Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Polen-Litauens tre delinger og Polens historie

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Polen-Litauens tre delinger og Polens historie

Polen-Litauens tre delinger vs. Polens historie

Polens tre delinger; russiske deler i rødt, østerrikske deler i grønt, prøyssiske deler i blått Polen-Litauens tre delinger er hvordan monarki-republikken Polen-Litauen mot slutten av 1700-tallet ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike. Blant de mer kjente polakker i nyere tid er Karol Wojtyła (1920-2005), pave Johannes Paul II siden 1978. Paven var et viktig samlingspunkt for polakkene i kampen mot kommunistregimet. Polens historie er en fortelling om et land i stadige forandringer.

Likheter mellom Polen-Litauens tre delinger og Polens historie

Polen-Litauens tre delinger og Polens historie har 10 ting til felles (i Unionpedia): Første verdenskrig, Hertugdømmet Warszawa, Kongress-Polen, Lublinunionen, Napoléon Bonaparte, Napoleonskrigene, Polen-Litauen, Sovjetunionen, Storhertugdømmet Posen, Wienerkongressen.

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Polen-Litauens tre delinger · Første verdenskrig og Polens historie · Se mer »

Hertugdømmet Warszawa

Hertugdømmet Warszawa (noen ganger også omtalt som Storhertugdømmet Warszawa) var en polsk stat som eksisterte mellom 1807 og 1813.

Hertugdømmet Warszawa og Polen-Litauens tre delinger · Hertugdømmet Warszawa og Polens historie · Se mer »

Kongress-Polen

Kongress-Polen (polsk Kongresówka) eller Kongedømmet Polen (polsk Królestwo Polskie, russisk Царство Польское) var en russisk satellittstat (og deretter en del av Russland) og omfattet sentrale og østlige deler av Polen (bortsett fra Białystok-regionen), som kom under Det russiske keiserdømmet etter Wienerkongressen 1815.

Kongress-Polen og Polen-Litauens tre delinger · Kongress-Polen og Polens historie · Se mer »

Lublinunionen

Lublinunionen undertegnes. Maleri av Jan Matejko Lublinunionen ble undertegnet 1. juli 1569 i byen Lublin.

Lublinunionen og Polen-Litauens tre delinger · Lublinunionen og Polens historie · Se mer »

Napoléon Bonaparte

Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.

Napoléon Bonaparte og Polen-Litauens tre delinger · Napoléon Bonaparte og Polens historie · Se mer »

Napoleonskrigene

Napoleonskrigene (1803–1815) er betegnelsen på en serie store globale konflikter i kjølvannet av den franske revolusjon som satte det franske imperiet og dets allierte, ledet av Napoléon Bonaparte, opp mot en varierende rekke europeiske stater dannet i forskjellige koalisjoner.

Napoleonskrigene og Polen-Litauens tre delinger · Napoleonskrigene og Polens historie · Se mer »

Polen-Litauen

Polen-Litauen (egentlig Det polsk-litauiske samvelde, også kjent som «Tonasjonsrepublikken»: på polsk, Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita eller Abiejų tautų respublika; på latin, Regnum Serenissimum Poloniae; på belarusisk, Рэч Паспалі́тая eller Рэч Паспалітая АбодвухНародаў) var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen i 1569.

Polen-Litauen og Polen-Litauens tre delinger · Polen-Litauen og Polens historie · Se mer »

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Polen-Litauens tre delinger og Sovjetunionen · Polens historie og Sovjetunionen · Se mer »

Storhertugdømmet Posen

Storhertugdømmet Posen (tysk Großherzogtum Posen; polsk Wielkie Księstwo Poznańskie) var en selvstyrt provins innen Kongedømmet Preussen, beliggende i det polske landskapet som vanligvis blir kalt Stor-Polen mellom 1815 og 1848.

Polen-Litauens tre delinger og Storhertugdømmet Posen · Polens historie og Storhertugdømmet Posen · Se mer »

Wienerkongressen

Representantene til Wienkongressen i 1814-1815 Wienerkongressen fant sted i Wien i Østerrike fra oktober 1814 til juni 1815 for å regulere og restaurere (gjenopprette) Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene.

Polen-Litauens tre delinger og Wienerkongressen · Polens historie og Wienerkongressen · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Polen-Litauens tre delinger og Polens historie

Polen-Litauens tre delinger har 31 relasjoner, mens Polens historie har 141. Som de har til felles 10, er den Jaccard indeksen 5.81% = 10 / (31 + 141).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Polen-Litauens tre delinger og Polens historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »