Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Polen-Litauens tre delinger og Ukrainas historie

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Polen-Litauens tre delinger og Ukrainas historie

Polen-Litauens tre delinger vs. Ukrainas historie

Polens tre delinger; russiske deler i rødt, østerrikske deler i grønt, prøyssiske deler i blått Polen-Litauens tre delinger er hvordan monarki-republikken Polen-Litauen mot slutten av 1700-tallet ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike. Det har blitt hevdet at kosakkene var begynnelsen på Ukraina. Maleriet «Zaporozje-kosakkenes brev til den tyrkiske sultanen“ (1880–1891) av Ilja Repin framstiller de ukrainske Zaporizjzja-kosakkenes (zaporog-kosakkenes) ataman Ivan Sirko som i 1676 skrev et hånefullt brev som svar på Mehmed IV krav om at de skulle underkaste seg Det osmanske rike. Kosakkene, som var dyktige ryttere og krigere, bærer tradisjonell kledsel med kaftaner, skinn-luer, barter og khokhol-frisyre. Indoeuropeiske språk ca. 3500 f.Kr Ukrainas historie strekker seg tilbake minst 4500 år f.Kr.

Likheter mellom Polen-Litauens tre delinger og Ukrainas historie

Polen-Litauens tre delinger og Ukrainas historie har 9 ting til felles (i Unionpedia): Det russiske keiserdømmet, Første verdenskrig, Habsburgmonarkiet, Kongedømmet Galicia og Lodomeria, Lublinunionen, Molotov–Ribbentrop-pakten, Polen-Litauen, Sovjetunionen, Tyskland.

Det russiske keiserdømmet

Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.

Det russiske keiserdømmet og Polen-Litauens tre delinger · Det russiske keiserdømmet og Ukrainas historie · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Polen-Litauens tre delinger · Første verdenskrig og Ukrainas historie · Se mer »

Habsburgmonarkiet

riksvåpen 1806–1915. Habsburgmonarkiet var et uoffisielt navn på områdene som ble styrt av den østerrikske grenen av Huset Habsburg (1278-1780) og det etterfølgende huset Habsburg-Lothringen (fra 1780) mellom 1526 og 1867/1918.

Habsburgmonarkiet og Polen-Litauens tre delinger · Habsburgmonarkiet og Ukrainas historie · Se mer »

Kongedømmet Galicia og Lodomeria

Kongedømmet Galicia og Lodomeria, også kjent som Østerriksk Polen, var et kronland under det østerrikske Habsburgmonarkiet.

Kongedømmet Galicia og Lodomeria og Polen-Litauens tre delinger · Kongedømmet Galicia og Lodomeria og Ukrainas historie · Se mer »

Lublinunionen

Lublinunionen undertegnes. Maleri av Jan Matejko Lublinunionen ble undertegnet 1. juli 1569 i byen Lublin.

Lublinunionen og Polen-Litauens tre delinger · Lublinunionen og Ukrainas historie · Se mer »

Molotov–Ribbentrop-pakten

Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.

Molotov–Ribbentrop-pakten og Polen-Litauens tre delinger · Molotov–Ribbentrop-pakten og Ukrainas historie · Se mer »

Polen-Litauen

Polen-Litauen (egentlig Det polsk-litauiske samvelde, også kjent som «Tonasjonsrepublikken»: på polsk, Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita eller Abiejų tautų respublika; på latin, Regnum Serenissimum Poloniae; på belarusisk, Рэч Паспалі́тая eller Рэч Паспалітая АбодвухНародаў) var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen i 1569.

Polen-Litauen og Polen-Litauens tre delinger · Polen-Litauen og Ukrainas historie · Se mer »

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Polen-Litauens tre delinger og Sovjetunionen · Sovjetunionen og Ukrainas historie · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Polen-Litauens tre delinger og Tyskland · Tyskland og Ukrainas historie · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Polen-Litauens tre delinger og Ukrainas historie

Polen-Litauens tre delinger har 31 relasjoner, mens Ukrainas historie har 253. Som de har til felles 9, er den Jaccard indeksen 3.17% = 9 / (31 + 253).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Polen-Litauens tre delinger og Ukrainas historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »