Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Polen og Slaget ved Warszawa
Polen og Slaget ved Warszawa har 25 ting til felles (i Unionpedia): Andre polske republikk, Belarus, Białystok, Bug (elv), Curzonlinjen, Den polsk-sovjetiske krig, Den røde armé, Første verdenskrig, Gdańsk, Józef Piłsudski, Latin, Litauen, Lublin voivodskap, Lviv, Novemberoppstanden, Polen-Litauens tre delinger, Polsk, Riga-freden, Russland, Storbritannia, Toruń, Tyskland, Warszawa, Wisła, 11. november.
Andre polske republikk
Den andre polske republikk ble opprettet 6. november 1918.
Andre polske republikk og Polen · Andre polske republikk og Slaget ved Warszawa ·
Belarus
Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.
Belarus og Polen · Belarus og Slaget ved Warszawa ·
Białystok
Białystok er den største byen i det nordøstre Polen, og er hovedstad i Podlasie voivodskap.
Białystok og Polen · Białystok og Slaget ved Warszawa ·
Bug (elv)
Bug (polsk), Vestre Buh (ukrainsk: За́хідний Буг – Zakhidnyj Buh; belarusisk: Захо́дні Буг – Zakhodni Buh) eller Vestre Bug (russisk: За́падный Буг – Zapadnyj Bug) er ei elv i Ukraina, Belarus og Polen.
Bug (elv) og Polen · Bug (elv) og Slaget ved Warszawa ·
Curzonlinjen
Polen og Curzonlinjen i 1945, de mørke områdene til høyre (øst) er tidligere polsk, annektert av Sovjetunionen, mens de rosa områdene til venstre (vest) er tidligere tyske områder, annektert av Polen Curzonlinjen var den grensedragning som den britiske utenriksminister lord Curzon i 1919 forslo som den nyopprettede republikk Polens østgrense mot Litauen, Russland og Ukraina.
Curzonlinjen og Polen · Curzonlinjen og Slaget ved Warszawa ·
Den polsk-sovjetiske krig
Den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 til mars 1921) var en væpnet konflikt mellom Sovjet-Russland og Sovjet-Ukraina mot den andre polske republikken og Den ukrainske folkerepublikk, fire nye stater i Europa etter den første verdenskrigs avslutning.
Den polsk-sovjetiske krig og Polen · Den polsk-sovjetiske krig og Slaget ved Warszawa ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Den røde armé og Polen · Den røde armé og Slaget ved Warszawa ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Polen · Første verdenskrig og Slaget ved Warszawa ·
Gdańsk
Gdańsk (også kjent under sitt tyske navn Danzig; kasjubisk Gduńsk) er Polens sjette største by.
Gdańsk og Polen · Gdańsk og Slaget ved Warszawa ·
Józef Piłsudski
Józef Klemens Piłsudski (født 5. desember 1867 i Zułów (nå Zalavas) ved Vilnius, død 12. mai 1935 i Warszawa) var en polsk offiser og politiker som spilte en viktig rolle i grunnleggelsen av Andre polske republikk.
Józef Piłsudski og Polen · Józef Piłsudski og Slaget ved Warszawa ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Latin og Polen · Latin og Slaget ved Warszawa ·
Litauen
Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.
Litauen og Polen · Litauen og Slaget ved Warszawa ·
Lublin voivodskap
Lublin voivodskap, eller Voivodskapet Lublin, (polsk Województwo lubelskie eller bare Lubelskie) er et voivodskap i østlige del av Polen med et areal på 25 122 km² og 2 156 150 innbyggere (01.01.14).
Lublin voivodskap og Polen · Lublin voivodskap og Slaget ved Warszawa ·
Lviv
Lviv er en by med ca.
Lviv og Polen · Lviv og Slaget ved Warszawa ·
Novemberoppstanden
Slaget ved Ostrołęka 26. mai 1831, gravering av Georg Benedikt Wunder. Novemberoppstanden (polsk Powstanie listopadowe) eller den polsk-russiske krig 1830–31, også kjent som kadettrevolusjonen, var et væpnet opprør i Kongress-Polen mot russisk overherredømme.
Novemberoppstanden og Polen · Novemberoppstanden og Slaget ved Warszawa ·
Polen-Litauens tre delinger
Polens tre delinger; russiske deler i rødt, østerrikske deler i grønt, prøyssiske deler i blått Polen-Litauens tre delinger er hvordan monarki-republikken Polen-Litauen mot slutten av 1700-tallet ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike.
Polen og Polen-Litauens tre delinger · Polen-Litauens tre delinger og Slaget ved Warszawa ·
Polsk
Polsk (język polski, polszczyzna) er det offisielle språket i Polen.
Polen og Polsk · Polsk og Slaget ved Warszawa ·
Riga-freden
Polens grenser etter Riga-freden Tyske områder som etter 2. verdenskrig ble overført til Polen.'''Grått område''': Tidligere russiske områder, øst for Curzonlinjen, inntart av Polen i 1920. Ved fredsslutningen erter 2. verdenskrig overdratt til Sovjetunionen. Senere deler ar Litauen, Belarus og Ukraina. Riga-freden, også kjent som avtalen i Riga, var en fredsavtale som avsluttet den polsk-russiske krig.
Polen og Riga-freden · Riga-freden og Slaget ved Warszawa ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Polen og Russland · Russland og Slaget ved Warszawa ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Polen og Storbritannia · Slaget ved Warszawa og Storbritannia ·
Toruń
Toruń (kasjubisk Torń, tysk og historisk norsk Thorn) er en by i det nordlige Polen med distriktsnivåstatus.
Polen og Toruń · Slaget ved Warszawa og Toruń ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Polen og Tyskland · Slaget ved Warszawa og Tyskland ·
Warszawa
Warszawa (historisk norsk Varsjava og Warschau) er hovedstad og største by i Polen.
Polen og Warszawa · Slaget ved Warszawa og Warszawa ·
Wisła
Wisła i Toruń Wisła, (tysk: Weichsel) er en 1 022 kilometer lang elv i Polen.
Polen og Wisła · Slaget ved Warszawa og Wisła ·
11. november
11.
11. november og Polen · 11. november og Slaget ved Warszawa ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Polen og Slaget ved Warszawa
- Det de har til felles Polen og Slaget ved Warszawa
- Likheter mellom Polen og Slaget ved Warszawa
Sammenligning mellom Polen og Slaget ved Warszawa
Polen har 584 relasjoner, mens Slaget ved Warszawa har 78. Som de har til felles 25, er den Jaccard indeksen 3.78% = 25 / (584 + 78).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Polen og Slaget ved Warszawa. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
