Raskere tilgang enn browser!
177 relasjoner: Afrodite, Agamede, Aineias, Aiolisk gresk, Akarnania, Akilles, Akropolis (Athen), Aleksander den store, Alfeios, Amfitrite, Anabasis, Anatolia, Antaios, Antikken, Antikkens Hellas, Apollon, Apollonios Rhodios, Argonautene, Arkadia, Arrianos, Asopos, Athen, Athene, Atlantis, Attikí, Æneiden, Baldakin, Bellerofon, Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus), De homeriske hymnene, De tolv olympiske guder, Demeter, Despoina, Det gylne skinn, Diodorus Siculus, Dionysos, Doris (mytologi), Dorisk gresk, Edelsten, Egeerhavet, Eleusis, Enos, Epilepsi, Eponym, Erekhtheion, Etruskisk mytologi, Etymologi, Evvia, Gaia, Gammelgresk, ..., Giganter, Gorgonene, Gresk, Gresk mytologi, Gulflankedelfin, Hades, Halirrhothios, Helle (mytologi), Helt, Hesiod, Hest, Hestia, Hingst, Hippokrates, Homer, Hoppe, Hyginus, Iliaden, Ithaka, Johannes Tzetzes, Jonisk gresk, Jorden, Jordskjelv, Juno, Kharybdis, Khíos, Kheiron, Klassiske delfiner, Knossos, Koksalt, Koralldyr, Korint, Korynetes, Kos, Kritias, Kronos, Kyklop, Laistrygonerne, Larisa, Lésvos, Libya (mytologi), Liguria, Linear B, Lykaon, Magna Graecia, Mænade, Medusa, Melanippe, Metafor, Midtøsten, Minoisk kultur, Minos, Musene, Mykene, Mykensk gresk, Mysia, Myte, Neptun (gud), Nereider, Nerevs, Nethuns, Nymfe (mytologi), Odysseen, Odyssevs, Oliven, Olympos, Oraklet i Delfi, Ovid, Paean, Parthenon, Pausanias (geograf), Pegasus (mytologi), Pelias, Persefone, Perserriket, Platon, Pleiadene (gresk mytologi), Polis, Polyfemos, Prokrustes, Proteus, Protevs, Publius Papinius Statius, Pylos, Rhea (mytologi), Rhodos, Rione Campo Marzio, Robert Graves, Roma, Romersk mytologi, Salamis, Sarpedon, Satyr, Sibylle, Sjøhest (fabelvesen), Skolia, Slaget ved Issos, Slaget ved Salamis, Sparta, Stefan fra Bysants, Suda, Sverige, Syria, Taranto, Theben (Hellas), Themisto, Theogonien, Theokrit fra Syrakus, Thesevs, Thessalia, Thetis, Thoosa, Timaios, Titaner, Trakia, Trefork, Triton (gresk mytologi), Troja, Urindoeuropeisk, Vergil, Vergina, Vievann, Walter Burkert, Xenofon, Zevs, 23. juli, 3. århundre. Utvid indeks (127 mer) »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Poseidon og Afrodite · Se mer »
Agamede
Agamede var et navn knyttet til to separate kvinner i klassisk gresk mytologi og legendarisk historie.
Ny!!: Poseidon og Agamede · Se mer »
Aineias
Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.
Ny!!: Poseidon og Aineias · Se mer »
Aiolisk gresk
Greske dialekter om lag 400 f. Kr. Aiolisk gresk er et lingvistisk begrep for å beskrive en rekke dialekter av gammelgresk som ble snakket hovedsakelig i Boiotia (en region i sentrale Hellas), Thessalia og på øya Lesbos nordøst i Egeerhavet og i en del av de greske koloniene i Lilleasia (Aeolis).
Ny!!: Poseidon og Aiolisk gresk · Se mer »
Akarnania
Det antikke landskapet Akarnania Akarnania (gresk: Ἀκαρνανία, latin: Acarnania) er en region i Hellas som ligger mellom Det joniske hav, vest for Aitolia med elven Akheloos som grense, og nord for bukten ved Kalydon som er innløpet til Korintbukta.
Ny!!: Poseidon og Akarnania · Se mer »
Akilles
Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden.
Ny!!: Poseidon og Akilles · Se mer »
Akropolis (Athen)
Akropolis i Athen er en antikk borg lokalisert på et lite fjell med en flat topp som rager 150 meter over sjøen, et berglendt frambrudd over den greske byen Athen.
Ny!!: Poseidon og Akropolis (Athen) · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Poseidon og Aleksander den store · Se mer »
Alfeios
Alfeios (gresk: Ἀλφειός, i betydningen «hvitlig/hvitaktig»), var i henhold til gresk mytologi en elvegud og en elv,Schmitz, Leonhard (1867): i: William Smith: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology.
Ny!!: Poseidon og Alfeios · Se mer »
Amfitrite
Jørleif Uthaugs skulptur ''Amfitrite, bølgen og havfuglene'' ble avduket i Porsgrunn i 1985. Amfitrite (gresk Ἀμφιτρίτη) er i antikk gresk mytologi en nereide, en sjøgudinne.
Ny!!: Poseidon og Amfitrite · Se mer »
Anabasis
Slaget ved Kunaksa, maleri av Adrien Guignet Slaget ved Kunaksa, engelsk illustrasjon fra 1800-tallet. Anabasis (gresk: Ἀνάβασις, «Oppstigning»), oversatt som «Marsjen oppover/innover i landet» eller «Marsjen til de titusener», er en fortelling av den antikke greske forfatteren og hærføreren Xenofon.
Ny!!: Poseidon og Anabasis · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Poseidon og Anatolia · Se mer »
Antaios
Antaios (gresk: Ἀνταῖος) var i henhold til gresk mytologi en kjempe i Libya, sønn av Poseidon og Gaia.
Ny!!: Poseidon og Antaios · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Poseidon og Antikken · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Poseidon og Antikkens Hellas · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Poseidon og Apollon · Se mer »
Apollonios Rhodios
Apollonios Rhodios (gresk Ἀπολλώνιος Ῥόδιος Apollṓnios Rhódios; latin Apollonius Rhodius, også kjent som Apollonios fra Rhodos) blomstret tidlig på 200-tallet f.Kr., død en gang etter 246 f.Kr., var en hellenistisk poet og bibliotekar ved Biblioteket i Alexandria.
Ny!!: Poseidon og Apollonios Rhodios · Se mer »
Argonautene
Attisk rødfigurkratér, 460–450 f.Kr., Louvre (G 341) ''Argo'', maleri av Lorenzo Costa, begynnelsen av 1500-tallet. Argonautene (gresk: Ἀργοναῦται, Argonautai) var en gruppe helter i gresk mytologi, som reiste med Jason til Kolchis i hans søken etter Det gylne skinn i årene før den trojanske krigen.
Ny!!: Poseidon og Argonautene · Se mer »
Arkadia
Arkadia (gresk: Αρκαδία) er et landskap i Hellas, midt på Peloponnes.
Ny!!: Poseidon og Arkadia · Se mer »
Arrianos
Begynnelsen på Arrianos' ''Periplous Euxeinou Pontou'', trykt utgave i Basel fra 1533 Arrianos (gresk: Ἀρριανός; latin: Lucius Flavius Arrianus; født ca 86-96, død 160 eller 175 e.Kr.) var gresk historiker og filosof i den romerske perioden og skrev hovedsakelig på gresk i attisk dialekt.
Ny!!: Poseidon og Arrianos · Se mer »
Asopos
Asopos (gresk: Ἀσωπός, Asôpos; latin: Asopus) er navnet på fire forskjellige elver i Hellas og en i Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Poseidon og Asopos · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Poseidon og Athen · Se mer »
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Ny!!: Poseidon og Athene · Se mer »
Atlantis
Athanasius Kirchers kart over Atlantis, ute i Atlanterhavet. Fra ''Mundus Subterraneus'' 1669, publisert i Amsterdam.Kartet er orientert med sør øverst. Atlantis er en mytisk øy beskrevet av Platon i dialogene Timaios og Kritias, angivelig basert på en 8.000 år gammel egyptisk tradisjon som Solon tok med seg til Athen.
Ny!!: Poseidon og Atlantis · Se mer »
Attikí
Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.
Ny!!: Poseidon og Attikí · Se mer »
Æneiden
«Aineias flykter fra Troja»Federico Barocci, 1598; Galleria Borghese, Roma. «Didos død»Heinrich Friedrich Füger, 1792. Æneiden, Eneiden, eller Aeneiden er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanske sagnkrets, skrevet av Vergil ca.
Ny!!: Poseidon og Æneiden · Se mer »
Baldakin
Baldakin over alteret i Peterskirken laget av Bernini En baldakin (italiensk baldacchino) er et pryd- og/eller beskyttelsestak av tøy, tre, stein eller annet materiale som er båret av søyler eller som er festet til en bakvegg.
Ny!!: Poseidon og Baldakin · Se mer »
Bellerofon
Bellerofon og Pegasus. Bellerofon dreper Kimæren på oppdrag fra Iobates. Bellerofon (gresk: Βελλεροφῶν) eller Bellerofontes (Βελλεροφόντης) var en av den greske mytologiens helter eller heroer.
Ny!!: Poseidon og Bellerofon · Se mer »
Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)
Bibliotheca (gresk: Βιβλιοθήκη, Bibliothēkē, «bibliotek»), i tre bøker, gir et omfattende sammendrag av tradisjonell gresk mytologi og heroiske legender, «det mest verdifulle mytologiske verk som har blitt bevart fra antikken», skrev forskeren Aubrey Diller, og hvis «lammende hensikt» var pent uttrykt i epigram bekjentgjort av patriark Fotios I av Konstantinopel: Den korte og enkelt uttrykte redegjørelser av greske myter i Bibliotheca har ført til at enkelte kommentatorer har foreslått at selv verkets komplette seksjoner er et sammendrag fra et tapt verk.
Ny!!: Poseidon og Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus) · Se mer »
De homeriske hymnene
De homeriske hymnene er en samling på 33 religiøse dikt fra gresk mytologi i den tidlige antikkens Hellas, skrevet mellom det sjette og det fjerde århundre før vår tid.
Ny!!: Poseidon og De homeriske hymnene · Se mer »
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
Ny!!: Poseidon og De tolv olympiske guder · Se mer »
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Ny!!: Poseidon og Demeter · Se mer »
Despoina
Despoina (gresk: Δέσποινα; «frue» eller «herskerinne»), også gjengitt som Despoena eller Despoine, var i henhold til gresk mytologi en fruktbarhetsgudinne som ble dyrket sammen med sin mor Demeter i en arkadisk mysteriekult.
Ny!!: Poseidon og Despoina · Se mer »
Det gylne skinn
calyx krater, ca. 340–330 f.Kr. Det gylne skinn (gresk: Χρυσόμαλλον Δέρας; georgisk: ოქროს საწმისი) er i gresk mytologi pelsen og skinnet til en gullhåret og bevinget bukk som befant seg i det antikke kongeriket Kolchis (i dagens Georgia).
Ny!!: Poseidon og Det gylne skinn · Se mer »
Diodorus Siculus
Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.
Ny!!: Poseidon og Diodorus Siculus · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Poseidon og Dionysos · Se mer »
Doris (mytologi)
Doris (gresk: Δωρίς, Dôris) er i henhold til gresk mytologi en av mange okeanider, vannymfer som var beskyttere av ulike elver, kilder, lunder og hav.
Ny!!: Poseidon og Doris (mytologi) · Se mer »
Dorisk gresk
Spredning av antikke dialekter. Dorisk gresk var en gresk dialekt i antikkens Hellas.
Ny!!: Poseidon og Dorisk gresk · Se mer »
Edelsten
Adrian Pingstone Edelstener (fra middelnedertysk edelsten) er sjeldne mineralkrystaller som kuttes og poleres som anvendt til smykker og pyntegjenstander.
Ny!!: Poseidon og Edelsten · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Poseidon og Egeerhavet · Se mer »
Eleusis
Eleusis (gammelgresk Ἐλευσίς, Eleusis) eller det moderne navnet Eleusina (gresk: Ελευσίνα, Elefsina) er en by og kommune i Vest-Attika i Hellas.
Ny!!: Poseidon og Eleusis · Se mer »
Enos
Enos eller Ainos (gresk Όρος Αίνος) er det høyeste fjellet på Kefallinia i Hellas med en høyde på 1 628 moh.
Ny!!: Poseidon og Enos · Se mer »
Epilepsi
Epilepsi er en nevrologisk tilstand som kjennetegnes av spontane epileptiske anfall grunnet en funksjonsforstyrrelse i hjernens nerveceller.
Ny!!: Poseidon og Epilepsi · Se mer »
Eponym
Eponym er et ord som er konstruert etter et personnavn.
Ny!!: Poseidon og Eponym · Se mer »
Erekhtheion
Erekhtheion sett fra sørvest. Erekththeion er et tempel på den nordre siden av Akropolis i Athen, som er spesielt kjent for sitt design som er både elegant og uvanlig.
Ny!!: Poseidon og Erekhtheion · Se mer »
Etruskisk mytologi
Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk veggmaleri. Etruskisk mytologi er trosforestillingene hos antikkens etruskere i det sentrale og nordlige Italia.
Ny!!: Poseidon og Etruskisk mytologi · Se mer »
Etymologi
''The story of a word'' fra den nederlandske-amerikanske forfatteren Hendrik Willem van Loons '' The Story of Mankind'' (1921) viser den antatte spredningen av ordet ''ma'', «mor», i ulike indoeuropeiske språk. navnene på delstatene i USA er hentet fra. Shuowen_jiezi er det første tegnleksikonet for kinesisk skrift. Boka viser og forklarer det «etymologiske» opphavet til 9353 skrifttegn. Etymologi (fra gresk ἔτυμος, étymos, «virkelig, sann» og -λογία, -logía, «lære») er ordhistorie, altså studiet av hvordan ord har kommet inn i språket eller utviklet seg fra tidligere språkstadier.
Ny!!: Poseidon og Etymologi · Se mer »
Evvia
Evvia (gresk: Εύβοια Évia, gammelgresk: Εὔβοια Eúboia), tidligere Euboia, er den nest største av de greske øyene i areal og befolkning etter Kreta.
Ny!!: Poseidon og Evvia · Se mer »
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Ny!!: Poseidon og Gaia · Se mer »
Gammelgresk
Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.
Ny!!: Poseidon og Gammelgresk · Se mer »
Giganter
Giganter (gresk: γίγαντες; «de jord-fødte») er et folk bestående av kjemper i gresk mytologi.
Ny!!: Poseidon og Giganter · Se mer »
Gorgonene
''Medusa,'' etter 1590, av Caravaggio Gorgonene var tre heslige kvinnevesener i gresk mytologi.
Ny!!: Poseidon og Gorgonene · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Poseidon og Gresk · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Poseidon og Gresk mytologi · Se mer »
Gulflankedelfin
Gulflankedelfin (Delphinus delphis) er et sjøpattedyr i slekten Delphinus, som er monotypisk.
Ny!!: Poseidon og Gulflankedelfin · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Poseidon og Hades · Se mer »
Halirrhothios
Halirrothios (gresk Ἁλιρρόθιος var Poseidon og nymfen Eurytes sønn, som prøvde å voldta Alkippe, Ares' datter. Hennes far drepte ham imidlertid, etter å ha tatt ham på fersk gjerning ved kilden ved Asklepios' tempel ved foten av Akropolis. Poseidon krevde at Ares måtte straffes og således opprettet de tolv olympiske guder den første domstolen for en mordsak på Areopagos. Ares ble frikjent. Epitetet halirrothios betyr «havherjet».
Ny!!: Poseidon og Halirrhothios · Se mer »
Helle (mytologi)
Helle drukner. Fresko fra Pompeii. Helle (gresk: Ἕλλη) (tidvis også kalt for Athamantis) var en figur i gresk mytologi som opptrer i fortellingen om Jason og Det gylne skinn.
Ny!!: Poseidon og Helle (mytologi) · Se mer »
Helt
Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.
Ny!!: Poseidon og Helt · Se mer »
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Ny!!: Poseidon og Hesiod · Se mer »
Hest
* Liste over hesteraser Hest eller tamhest (Equus ferus caballus) er en underart av villhest (Equus ferus), som er en art i hestefamilien (Equidae).
Ny!!: Poseidon og Hest · Se mer »
Hestia
Hestia, avbildning fra O. Seyffert, ''Dictionary of Classical Antiquities'', 1894. Hestia (gresk: Ἑστία) var i gresk mytologi ildstedets og familiens gudinne.
Ny!!: Poseidon og Hestia · Se mer »
Hingst
En hingst av rasen engelsk fullblods. En hingst er en hannhest som ikke har blitt kastrert.
Ny!!: Poseidon og Hingst · Se mer »
Hippokrates
Galen og Hippokrates avbildet i krypten i Domkirken i Anagni Hippokrates fra Kos (født 460 f.Kr., død 377 f.Kr.) var en gresk lege.
Ny!!: Poseidon og Hippokrates · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Poseidon og Homer · Se mer »
Hoppe
Finlandshest-hopper En avlshoppe og føll En hoppe eller (når den er voksen) merr (av norr. marr) er et hunndyr i hestefamilien.
Ny!!: Poseidon og Hoppe · Se mer »
Hyginus
Hyginus (ukjent fødselsdato i Hellas - muligens i Athen, død ca. 142) var pave fra ca.
Ny!!: Poseidon og Hyginus · Se mer »
Iliaden
Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.
Ny!!: Poseidon og Iliaden · Se mer »
Ithaka
Ithaka (gresk Ιθάκη, Itháki) er en gresk øy i Det joniske hav, med et flateareal på 120 km² stor og har litt mer enn tre tusen innbyggere ifølge folketelling av 2010.
Ny!!: Poseidon og Ithaka · Se mer »
Johannes Tzetzes
Johannes Tzetzes (gresk: Ἰωάννης Τζέτζης; født ca. 1110 i Konstantinopel, død ca. 1180 samme sted) var en bysantinsk lærd (poet og grammatiker), og gjennom hans omfangsrike kommentarverk til de klassiske forfattere har han videreformidlet mange informasjoner om den klassiske greske og hellenistiske litteraturen.
Ny!!: Poseidon og Johannes Tzetzes · Se mer »
Jonisk gresk
Spredning av antikke dialekter. Jonisk gresk var en gammelgresk dialekt som ble snakket særlig i Jonia på vestkysten av Anatolia og på de fleste øyene i Egeerhavet.
Ny!!: Poseidon og Jonisk gresk · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Poseidon og Jorden · Se mer »
Jordskjelv
FNs hovedkvarter slik det så ut etter jordskjelvet i Haiti 2010 jordskjelvet i Kashmir i oktober 2005. Dette jordskjelvet hadde magnitude 7,6 på Richters skala, og førte til at bygninger kollapset Skadene etter jordskjelvet i Kobe 1995 ble estimert til 10 billioner yen Jordskjelv er rystelser og bevegelser i bakken på grunn av plutselig utløste bevegelser i jordskorpen eller øvre del av mantelen, den såkalte litosfæren.
Ny!!: Poseidon og Jordskjelv · Se mer »
Juno
''Juno Sospita'', kopi ved Pushkinmuseet i Moskva, basert på en originalstatue ved Vatikanmuseene. Juno var den høyeste gudinne i romersk mytologi.
Ny!!: Poseidon og Juno · Se mer »
Kharybdis
Kharybdis (gresk: Χάρυβδις) er i gresk mytologi og diktning et farlig sjøuhyre som truet sjøfarende menn.
Ny!!: Poseidon og Kharybdis · Se mer »
Khíos
Khíos (gresk: Χίος, alternative staving Híos) er den femte største av de greske øyene i Egeerhavet, og ligger omtrent syv km fra kysten av Lilleasia.
Ny!!: Poseidon og Khíos · Se mer »
Kheiron
Kheiron (gresk: Χείρων; «hånd») var i henhold til gresk mytologi kentaurenes leder.
Ny!!: Poseidon og Kheiron · Se mer »
Klassiske delfiner
* Borneodelfiner.
Ny!!: Poseidon og Klassiske delfiner · Se mer »
Knossos
minoiske palasset ved Knossos. Dette er Bastion A ved den nordlige inngangen, kjent for sitt freskomaleri av oksen over den. «Liljenes prins» eller «prestekongerelieff» som er antatt av Evans å være en prestekonge som bærer en liljekrone med påfuglfjær og som leder et usett dyr til ofring. Knossos (gresk Κνωσός) er det største arkeologiske stedet på Kreta, antagelig det seremonielle og politiske senteret til minoisk kultur.
Ny!!: Poseidon og Knossos · Se mer »
Koksalt
Modell av ionegitteret i et krystall av natriumklorid. Kjemisk formel:NaCl Saltkrystall Saltkrystall Koksalt eller natriumklorid (NaCl) er et salt, og er en kombinasjon av grunnstoffene natrium (Na) og klor (Cl), og er kjent som vanlig bordsalt.
Ny!!: Poseidon og Koksalt · Se mer »
Koralldyr
* fjærkoraller.
Ny!!: Poseidon og Koralldyr · Se mer »
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Ny!!: Poseidon og Korint · Se mer »
Korynetes
Korynetes er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr.
Ny!!: Poseidon og Korynetes · Se mer »
Kos
Kos (gresk: Κως) er en gresk øy og den tredje største i øygruppa Dodekanesene, som ligger øst i Egeerhavet.
Ny!!: Poseidon og Kos · Se mer »
Kritias
Kritias (gammelgresk Κριτίας, Kritías; født rundt 460 f.Kr i Athen, død 403 f.Kr. ved Mounychia nær Pireus) var en athensk oligarkisk politiker, filosof, forfatter og dikter.
Ny!!: Poseidon og Kritias · Se mer »
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Ny!!: Poseidon og Kronos · Se mer »
Kyklop
''Polyfemos'', ved Johann Heinrich Wilhelm Tischbein, 1802 (Landesmuseum Oldenburg) Kykloper (jfr. gresk κύκλωψ, «rundøye»), er en art kjemper i gresk mytologi og diktning, kjennetegna ved at de bare har ett øye.
Ny!!: Poseidon og Kyklop · Se mer »
Laistrygonerne
Veggmaleri fra slutten av 100-tallet f.Kr. Laistrygonerne (gresk: Λαιστρυγόνες, «strandrøverne») er i gresk mytologi en stamme med menneskeetende kjemper.
Ny!!: Poseidon og Laistrygonerne · Se mer »
Larisa
Kommunen Larisa. Larisa, også skrevet Larissa (gresk: Λάρισα, Lárisa) er hovedstaden Larissa prefektur og den største byen i Thessalia periferi i Hellas.
Ny!!: Poseidon og Larisa · Se mer »
Lésvos
Lésvos (eller Lesbos, gresk: Λέσβος, tidvis også kalt Mytilini etter øyas største by Mytilene, slik som på tyrkisk: Midilli) er en gresk øy nordøst i Egeerhavet.
Ny!!: Poseidon og Lésvos · Se mer »
Libya (mytologi)
Kart fra oldtiden etter Herodot som viser området Libya i nordlige Afrika, ca. 450 f.Kr. Libya (gresk Λιβύη) er navnet som ble gitt til både en region i Nord-Afrika, Oldtidens Libya, dagens moderne Libya, og til en mytologisk figur, en datter av Epaphos, konge av Egypt, i både gresk og romersk mytologi.
Ny!!: Poseidon og Libya (mytologi) · Se mer »
Liguria
Liguria er en kystregion i nordvest-Italia, og landets tredje minste.
Ny!!: Poseidon og Liguria · Se mer »
Linear B
Linear B er en stavelsesskrift som ble benyttet for å skrive mykensk gresk, den eldste dokumenterte formen for gresk.
Ny!!: Poseidon og Linear B · Se mer »
Lykaon
Zevs forvandler Lykaon til ulv.Gravering av Hendrick Goltzius Lykaon var ifølge gresk mytologi en konge i Arkadia.
Ny!!: Poseidon og Lykaon · Se mer »
Magna Graecia
Magna Graecia (latin: Stor-Hellas, gresk: Megalê Hellas/Μεγάλη Ἑλλάς) betegner et av områdene som ble kolonisert av greske bosettere fra 800-tallet f.Kr.
Ny!!: Poseidon og Magna Graecia · Se mer »
Mænade
Tondo av en antikk gresk hvitbunn kylix (drikkeskål) fra 490-480 f.Kr. (Staatliche Antikensammlungen, München). Mænade. Fragment av en attisk rødfigur kopp, cirka 480 f.Kr. Mænader (gresk μαινάδες, mainádes) eller meanader var de kvinnelige tilhengerne av guden Dionysos (Bacchus i romersk mytologi), gud for mystikk, vin og berusning.
Ny!!: Poseidon og Mænade · Se mer »
Medusa
Medusa (gresk: Μέδουσα, Médousa; «vokter, beskytter») var i henhold til gresk mytologi et monster, en av gorgonene, generelt beskrevet som å ha ansiktet til et fryktelig kvinnemenneske med levende, giftige slanger som hår.
Ny!!: Poseidon og Medusa · Se mer »
Melanippe
Melanippe (gresk: Μελανίππη, «svart hest») kan i gresk mytologi refererer til følgende figurer.
Ny!!: Poseidon og Melanippe · Se mer »
Metafor
Synne A. Salvesen, 2014 Metaforer er ord, språklige uttrykk eller ulike former for billedspråk som brukes med overført betydning.
Ny!!: Poseidon og Metafor · Se mer »
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Ny!!: Poseidon og Midtøsten · Se mer »
Minoisk kultur
Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.
Ny!!: Poseidon og Minoisk kultur · Se mer »
Minos
Michelangelos framstilling av Minos med eselører som blir slått med en slange, Det sixtinske kapell. Minos (gresk: Μίνως, Minōs) er i gresk mytologi en konge av Kreta, sønn av Zevs og Europa.
Ny!!: Poseidon og Minos · Se mer »
Musene
Musene (gammelgresk: αἱ μοῦσαι, hai moũsai; moderne gresk: οι μούσες, i moúses; kanskje fra avlyd i det urindoeuropeiske rotordet *men-, «tenke») er i henhold til gresk mytologi gudinner som inspirerer skapelsen av de skjønne kunstarter, sangen og dansen, litteraturen og visuelle kunstarter.
Ny!!: Poseidon og Musene · Se mer »
Mykene
Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.
Ny!!: Poseidon og Mykene · Se mer »
Mykensk gresk
En inskripsjon av mykensk skrevet med Linear B. Mykensk gresk er det eldste dokumenterte formen for gresk språk, og det ble brukt på det greske fastlandet, så vel som på Kreta og Kypros av mykenske grekere (anslagsvis fra 1500- til 1100-tallet f.Kr.) og før den hypotetiske doriske invasjonen, ofte sitert som terminus post quem før gresk kom til Hellas.
Ny!!: Poseidon og Mykensk gresk · Se mer »
Mysia
Mysia (gresk: Μυσία, tyrkisk: Misya) var en region i nordvestlige delen av oldtidens Lilleasia eller Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Poseidon og Mysia · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Poseidon og Myte · Se mer »
Neptun (gud)
Neptun var havguden i romersk mytologi.
Ny!!: Poseidon og Neptun (gud) · Se mer »
Nereider
Romersk mosaikk fra 100-tallet e.Kr. Nereide med et sjøuhyre som minner om en tiger. Nereider er i gresk mytologi de 50 havnymfene som er døtrene til Nerevs og Doris.
Ny!!: Poseidon og Nereider · Se mer »
Nerevs
Nerevs (gresk: Νηρεύς; «den våte») er i henhold til gresk mytologi en havgud og gud for havets rike fiskefangster, betraktet som «den gamle mannen i havet».
Ny!!: Poseidon og Nerevs · Se mer »
Nethuns
Nethuns er i etruskisk mytologi guden for brønner, senere utvidet til å omfatte alt som har med vann å gjøre, også havet.
Ny!!: Poseidon og Nethuns · Se mer »
Nymfe (mytologi)
Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).
Ny!!: Poseidon og Nymfe (mytologi) · Se mer »
Odysseen
Odysseen (gresk: Ὀδύσσεια, Odysseja) er det antatt yngste av de to bevarte episke dikt/epos som tilskrives den greske dikterskikkelsen Homer (det andre er Iliaden).
Ny!!: Poseidon og Odysseen · Se mer »
Odyssevs
Hodet til Odyssevs, fra en marmorgruppe som viste Odyssevs som blinder kyklopen Polyfemos, fra 100-tallet f.Kr. og funnet i Tiberius' villa ved Sperlonga. Odyssevs (gresk: Ὀδυσσεύς), også kjent under det latinske navnet Ulysses (latin: Ulyssēs), var den antikke greske kongen av Ithaka (øyene vest for det greske fastland), og en av heltene i Homers episke dikt Odysseen.
Ny!!: Poseidon og Odyssevs · Se mer »
Oliven
Oliventre (Olea europaea) er en art med små trær i oljetrefamilien, som har sin opprinnelse fra kyststrøkene i de østlige deler av Middelhavet, fra Libanon til kysten av Lilleasia og de nordlige deler av Iran.
Ny!!: Poseidon og Oliven · Se mer »
Olympos
Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2917.727 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.
Ny!!: Poseidon og Olympos · Se mer »
Oraklet i Delfi
300px Oraklet i Delfi var Apollons orakel, som fantes i Delfi i antikkens Hellas.
Ny!!: Poseidon og Oraklet i Delfi · Se mer »
Ovid
Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.
Ny!!: Poseidon og Ovid · Se mer »
Paean
Paean eller paian er et gresk begrep som benyttes for å beskrive en form for sang som uttrykker triumf eller takknemlighet, vanligvis utført i kor, men også sunget enkeltvis.
Ny!!: Poseidon og Paean · Se mer »
Parthenon
Parthenon (gammelgresk: Παρθενών; gresk: Παρθενώνας, Parthenónas) er et tidligere gresk tempel på akropolis i Athen, og var viet til Pallas Athene, byens skytsgudinne.
Ny!!: Poseidon og Parthenon · Se mer »
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Poseidon og Pausanias (geograf) · Se mer »
Pegasus (mytologi)
Pegasus-statue på taket av operabygningen i Poznań Pegasus (gresk: Πήγασος, Pegasos) er en bevinget hest i gresk mytologi.
Ny!!: Poseidon og Pegasus (mytologi) · Se mer »
Pelias
Jason bringer det gylne skinn til Pelias Pelias (gresk: Πελίας) var en gresk mytologisk konge av Iolkos i Thessalia.
Ny!!: Poseidon og Pelias · Se mer »
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Ny!!: Poseidon og Persefone · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Poseidon og Perserriket · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Poseidon og Platon · Se mer »
Pleiadene (gresk mytologi)
symbolistiske maleren Elihu Vedder. Pleiadene (gresk: Πλειάδες /pleiˈades/, moderne /pliˈaðes/), følgesvenner til Artemis, var ifølge gresk mytologi de syv døtrene av titanen Atlas og havnymfen Pleione, som ble født på fjellet Kyllene i Arkadia på den greske halvøya Peloponnes.
Ny!!: Poseidon og Pleiadene (gresk mytologi) · Se mer »
Polis
For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.
Ny!!: Poseidon og Polis · Se mer »
Polyfemos
Odyssevs i hulen til Polyfemos, maleri av Jacob Jordaens fra 1600-tallet Odysseus og hans menn gjør kyklopen Polyfemos blind Polyfemos (gresk: Πολύφημος) var i den greske mytologien en kyklop.
Ny!!: Poseidon og Polyfemos · Se mer »
Prokrustes
«Slik jeg ser det, er friheten litt for stor - så vi ønsker den samme endringen til deres tilfredshet.» (Han hugger beina av). Illustrasjon i det tyske satiremagasinet ''Berliner Wespen'' 30. august 1878. Prokrustes (gr. Προκρούστης), også kalt Damastes (gr. Δαμαστής), var i gresk mytologi en kjempe som drev et herberge i Attika, hvor han på bestialsk vis torturerte sine gjester.
Ny!!: Poseidon og Prokrustes · Se mer »
Proteus
Proteus kan referere til.
Ny!!: Poseidon og Proteus · Se mer »
Protevs
Protevs (gresk: Πρωτεύς) er i henhold til gresk mytologi en tidlig havgud, en av flere guddommer som Homer kaller for «den gamle mannen i havet».
Ny!!: Poseidon og Protevs · Se mer »
Publius Papinius Statius
Publius Papinius Statius (født ca. 40–45 e.Kr., død 96 e.Kr.) var en romersk poet i den latinske litteraturens sølvalder.
Ny!!: Poseidon og Publius Papinius Statius · Se mer »
Pylos
Pylos (gresk: Πύλος), tidligere kjent under sitt italienske navn Navarino, er en havn, en by og en tidligere kommune på vestkysten av Peloponnes i prefektureret Messenia i sørlige Hellas.
Ny!!: Poseidon og Pylos · Se mer »
Rhea (mytologi)
Rhea (gresk: Ῥέα) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Ny!!: Poseidon og Rhea (mytologi) · Se mer »
Rhodos
Rhodos eller Rodos (gresk: Ρόδος, Rodos) er en gresk øy som ligger 18 kilometer sørvest for Tyrkia, i det østlige Egeerhavet.
Ny!!: Poseidon og Rhodos · Se mer »
Rione Campo Marzio
200px Campo Marzio, fra latin Campus Martius («Marsmarken») er et område i Romas historiske sentrum og navnet på en av Romas ''rioni''.
Ny!!: Poseidon og Rione Campo Marzio · Se mer »
Robert Graves
Robert von Ranke Graves (født 24. juli 1895 i Wimbledon i London, død 7. desember 1985 i Deyá på Balearene) var en britisk dikter, oversetter og romanforfatter.
Ny!!: Poseidon og Robert Graves · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Poseidon og Roma · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Poseidon og Romersk mytologi · Se mer »
Salamis
Salamis (gresk: Σαλαμίνα, Salamína, gammelgresk/katharevousa: Σαλαμίς Salamís) er en gresk øy i Saroniabukta, rundt 2 km utenfor kysten av Pireus og rundt 16 km vest for Athen.
Ny!!: Poseidon og Salamis · Se mer »
Sarpedon
Sarpedon var i henhold til gresk mytologi en sønn av Zevs og Europa.
Ny!!: Poseidon og Sarpedon · Se mer »
Satyr
Satyr med fløyte på keramikk fra rundt 520–500 f.Kr. Krukke med satyrmotiv En satyr er sammen med silénen det mannlige motstykket til nymfen i gresk mytologi.
Ny!!: Poseidon og Satyr · Se mer »
Sibylle
''Sibylle'', maleri av Francesco Ubertini, ca. 1525. Michelangelos libyske sibylle i taket i det sixtinske kapell. Michelangelos delfiske sibylle i taket i det sixtinske kapell. Sibylle (fra gresk Σίβυλλα, sibylla) betyr «profetinne» eller «spåkvinne».
Ny!!: Poseidon og Sibylle · Se mer »
Sjøhest (fabelvesen)
Neptun framstilt på en romersk mosaikk fra omkring 250 e.Kr. Neptun har trefork og kappe i bueformet velificatio (romersk innramming av guddom ved hjelp av draperi) og kommer i en triumfvogn trukket av mytologiske sjøhester. Triton. Kobberstikk av Wenzel Hollar (1607–1677). «Arion sur un cheval marin» viser den legendariske greske dikteren Arion med lyre sittende på en mytologisk sjøhest. Maleri av den franske klassisisten William Bouguereau fra 1855. Sjøhest, havhest eller hippokamp (gresk: ἱππόκαμπος, hippokampos) er et fabelvesen kjent fra fønikisk, gresk og seinere også etruskisk mytologi, særlig som allegorisk figur i kunstverk.
Ny!!: Poseidon og Sjøhest (fabelvesen) · Se mer »
Skolia
Skolia (gresk: σχόλιον, scholion, «kommentar», «fortolkning», latin: scholium) er randbemerkninger, det vil si grammatiske, kritiske eller forklarende kommentarer, enten originale eller tatt fra allerede eksisterende kommentarer, som er skrevet i marginen på et manuskript av en antikk forfatter eller som glosser (ordliste).
Ny!!: Poseidon og Skolia · Se mer »
Slaget ved Issos
Slaget ved Issos i 333 f.Kr. var et avgjørende og berømt slag i antikken hvor utfordreren Aleksander III av Makedonia nedkjempet Dareios III av Persia.
Ny!!: Poseidon og Slaget ved Issos · Se mer »
Slaget ved Salamis
Slaget ved Salamis (gresk: Ναυμαχία τῆς Σαλαμῖνος, Naumachia tēs Salaminos) ble utkjempet mellom en allianse av greske bystater og Perserriket i september 480 f.Kr. i stredet mellom det greske fastlandet og Salamis, en liten øy i Saroniabukta ved Pireus nær Athen.
Ny!!: Poseidon og Slaget ved Salamis · Se mer »
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Ny!!: Poseidon og Sparta · Se mer »
Stefan fra Bysants
Stefan fra Bysants (gresk: Στέφανος Βυζάντιος; i virksomhet på 500-tallet e.Kr.), også kjent som Stephanus Byzantinus på latin, var forfatter av en viktig geografisk leksikalsk verk kalt Ethnika (Ἐθνικά).
Ny!!: Poseidon og Stefan fra Bysants · Se mer »
Suda
thumb Suda (gresk Σοῦδα, også Σουΐδας, Suidas) er en stor og omfattende bysantinsk–gresk historisk encyklopedi om antikkens Middelhavsverden fra 900-tallet e.Kr.
Ny!!: Poseidon og Suda · Se mer »
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Poseidon og Sverige · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Poseidon og Syria · Se mer »
Taranto
Taranto (latin Tarentum, lokal dialekt Tarde) er en by i sørlige Italia med 203 257 (2013) innbyggere.
Ny!!: Poseidon og Taranto · Se mer »
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Ny!!: Poseidon og Theben (Hellas) · Se mer »
Themisto
* Themisto abyssorum.
Ny!!: Poseidon og Themisto · Se mer »
Theogonien
Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.
Ny!!: Poseidon og Theogonien · Se mer »
Theokrit fra Syrakus
Pompeius' søyle i Alexandria.Theokrit fra Syrakus (født ca. 305 f.Kr., død 250 f.Kr.), gresk Θεόκριτος, Theokritos; latin Theocritus, var den som skapte hyrdediktningen som sjanger og som ble populær på 200-tallet f.Kr. og fikk en ny blomstring under renessansen.
Ny!!: Poseidon og Theokrit fra Syrakus · Se mer »
Thesevs
Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas.
Ny!!: Poseidon og Thesevs · Se mer »
Thessalia
Thessalia (gresk Θεσσαλία) er en av tretten periferier (distrikter) i Hellas.
Ny!!: Poseidon og Thessalia · Se mer »
Thetis
Thetis (gresk: Θέτις) er i henhold til gresk mytologi en havnymfe eller som en gudinne av vann, en av femti nereider, døtre av den eldgamle havguden Nerevs.
Ny!!: Poseidon og Thetis · Se mer »
Thoosa
Thoosa (gresk: Θόωσα, Thoōsa) var i henhold til gresk mytologi en havnymfe som var datter av Forkys.
Ny!!: Poseidon og Thoosa · Se mer »
Timaios
Bibliothèque Nationale, Gr. 1807 (9. århundre) Timaios (gresk: Τίμαιος) er en dialog av Platon.
Ny!!: Poseidon og Timaios · Se mer »
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Ny!!: Poseidon og Titaner · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Poseidon og Trakia · Se mer »
Trefork
Skulptur av Poseidon som holder en trefork Dekorert trefork fra Burma, 18. århundre, med dekorerte slirer for de tre spissene. Treforkhode («the broken trident») i flagget til Barbados En trefork (latin: trident, av «tre tenner») er en lystregaffel med tre spisser.
Ny!!: Poseidon og Trefork · Se mer »
Triton (gresk mytologi)
Triton (gresk: Τρίτων) var i henhold til gresk mytologi sønn av havguden Poseidon og havgudinna Amfitrite.
Ny!!: Poseidon og Triton (gresk mytologi) · Se mer »
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Ny!!: Poseidon og Troja · Se mer »
Urindoeuropeisk
Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Poseidon og Urindoeuropeisk · Se mer »
Vergil
Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.
Ny!!: Poseidon og Vergil · Se mer »
Vergina
Vergina (gammelgresk: Βεργίνα, Bergína; moderne gresk: Βεργίνα, Vergína) er en liten by nordlige Hellas, en del av kommunen Veria lokalisert i prefekturet Imathia i Sentral-Makedonia.
Ny!!: Poseidon og Vergina · Se mer »
Vievann
Vievann er vann som har blitt velsignet av en prest eller biskop, eller i noen tilfeller av en diakon.
Ny!!: Poseidon og Vievann · Se mer »
Walter Burkert
Walter Burkert (født 2. februar 1931 i Neuendettelsau i Bayern i Tyskland, død 11. mars 2015 i Uster i kanton Zürich i SveitsChristoph Riedweg: Antike und Anthropologie. Zum Tod des Altphilologen Walter Burkert. I: Neue Zürcher Zeitung, 13. März 2015, internationale Ausgabe, s. 46..) var en av verdens ledende eksperter på gammel gresk religion og kult.
Ny!!: Poseidon og Walter Burkert · Se mer »
Xenofon
Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.
Ny!!: Poseidon og Xenofon · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Poseidon og Zevs · Se mer »
23. juli
23.
Ny!!: Poseidon og 23. juli · Se mer »
3. århundre
3.
Ny!!: Poseidon og 3. århundre · Se mer »
