Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Hansaforbundet og Preussen

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Hansaforbundet og Preussen

Hansaforbundet vs. Preussen

Hansaens viktige handelsruter Hamburg, Baumwall omkring 1500 Hansaforbundet var et handelslaug som arbeidet for beskyttelser av handelsprivilegier, og som i en periode dominerte handelen i det nordlige Europa. Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.

Likheter mellom Hansaforbundet og Preussen

Hansaforbundet og Preussen har 30 ting til felles (i Unionpedia): Østersjøen, Baltikum, Bremen, Danmark, Det kongelige Preussen, Det tysk-romerske rike, Første verdenskrig, Gdańsk, Hamburg, Hansaforbundet, Hertugdømmet Preussen, Hvete, Kaliningrad, Königsberg, Klaipėda, Kongedømmet Polen (1385–1569), Lübeck, Livland, Magdeburg, Mecklenburg, Niedersachsen, Pommern, Rhinland, Riga, Sachsen, Szczecin, Thüringen, Tysk, Westfalen, 13. århundre.

Østersjøen

Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.

Østersjøen og Hansaforbundet · Østersjøen og Preussen · Se mer »

Baltikum

Baltikums plassering i Europa, fra nord er det Estland, Latvia og lengst sør Litauen Baltiske språk (Latvia, Litauen) Baltikum (muligens av baltisk baltai (baltere) «de hvite») er en fellesbetegnelse for en region og utgjøres av de tre nasjonene Estland (cirka 1,3 millioner innbyggere), Latvia (cirka 1,9 millioner innbyggere) og Litauen (cirka 2,8 millioner innbyggere).

Baltikum og Hansaforbundet · Baltikum og Preussen · Se mer »

Bremen

Adrian Pingstone Bremen (Freie Hansestadt Bremen) er en bystat i det nordlige Tyskland, lokalisert langs elven Weser.

Bremen og Hansaforbundet · Bremen og Preussen · Se mer »

Danmark

Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.

Danmark og Hansaforbundet · Danmark og Preussen · Se mer »

Det kongelige Preussen

Kart over de territorielle forholdene ved Østersjøen etter 1466 Det kongelige Preussen (tysk Königlich-Preußen, polsk Prusy Królewskie) var en provins bestående av områdene som tidligere hadde hørt under Den tyske orden, som fra 1466 etter den andre freden i Thorn var forbundet med den polske krone (Kasimir IV og Elisabeth av Habsburg) i personalunion.

Det kongelige Preussen og Hansaforbundet · Det kongelige Preussen og Preussen · Se mer »

Det tysk-romerske rike

Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.

Det tysk-romerske rike og Hansaforbundet · Det tysk-romerske rike og Preussen · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Hansaforbundet · Første verdenskrig og Preussen · Se mer »

Gdańsk

Gdańsk (også kjent under sitt tyske navn Danzig; kasjubisk Gduńsk) er Polens sjette største by.

Gdańsk og Hansaforbundet · Gdańsk og Preussen · Se mer »

Hamburg

Hamburg omkring 1900 Wolfgang Meinhart Magnus Manske Speicherstadt Dammtor stasjon rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude. Wolfgang Meinhart Hamburg 1800 Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg (dansk: Hamborg) er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater.

Hamburg og Hansaforbundet · Hamburg og Preussen · Se mer »

Hansaforbundet

Hansaens viktige handelsruter Hamburg, Baumwall omkring 1500 Hansaforbundet var et handelslaug som arbeidet for beskyttelser av handelsprivilegier, og som i en periode dominerte handelen i det nordlige Europa.

Hansaforbundet og Hansaforbundet · Hansaforbundet og Preussen · Se mer »

Hertugdømmet Preussen

Hertugdømmet Preussen var et sekulært hertugdømme som ble opprettet den 10.

Hansaforbundet og Hertugdømmet Preussen · Hertugdømmet Preussen og Preussen · Se mer »

Hvete

Hvete er verdens mest utbredde kulturplante, fra Trøndelag til Sørøya på New Zealand, og i Kina fra havnivå til over 4000 m i Tibet.

Hansaforbundet og Hvete · Hvete og Preussen · Se mer »

Kaliningrad

Kaliningradkatedralen fra 1300-tallet, tidligere Köningsbergerdomen. Kaliningrad (litauisk: Karaliaučius; tysk: Königsberg; polsk: Królewiec; russisk (siden 1946): Калининград, på folkemunne kalt Кениг – Kenig) er administrasjonssenter i Kaliningrad oblast i Russland.

Hansaforbundet og Kaliningrad · Kaliningrad og Preussen · Se mer »

Königsberg

Königsberg var en havneby ved Østersjøen og hovedstaden i den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, det tidligere hertugdømmet Preussen.

Hansaforbundet og Königsberg · Königsberg og Preussen · Se mer »

Klaipėda

Klaipėda (tysk Memel eller Memelburg, samogitisk Klaipieda) er Litauens eneste havneby, den ligger ved Østersjøen ved munningen av Nemunas-elven.

Hansaforbundet og Klaipėda · Klaipėda og Preussen · Se mer »

Kongedømmet Polen (1385–1569)

Kongedømmet Polen (polsk: Królestwo Polskie, latin: Regnum Poloniae) var en polsk stat som ble skapt i 1385 gjennom Krevounionen, hvor Polen og Storhertugdømmet Litauen fikk felles monark i personalunionen Polen-Litauen.

Hansaforbundet og Kongedømmet Polen (1385–1569) · Kongedømmet Polen (1385–1569) og Preussen · Se mer »

Lübeck

Lübeck på 1600-tallet. Hansestadt Lübeck (dansk: Lybæk) er en nordtysk havneby i delstaten Schleswig-Holstein, cirka 65 kilometer nordøst for Hamburg.

Hansaforbundet og Lübeck · Lübeck og Preussen · Se mer »

Livland

Historisk kart over Livland,fra 1500-tallet Livland er et historisk landskap i Baltikum.

Hansaforbundet og Livland · Livland og Preussen · Se mer »

Magdeburg

Magdeburg er hovedstad i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt.

Hansaforbundet og Magdeburg · Magdeburg og Preussen · Se mer »

Mecklenburg

Fyrsteslekten Mecklenburg kom til makten i 1132 og har ført et slektsvåpen som viser et svart oksehode med rød ring i nesen på gull bunn. Våpenet har med tiden også blitt landskapet Mecklensburgs symbol. verk.

Hansaforbundet og Mecklenburg · Mecklenburg og Preussen · Se mer »

Niedersachsen

Niedersachsen (Nedre Sachsen, Nedersachsen) er en delstat i det nordvestlige Tyskland.

Hansaforbundet og Niedersachsen · Niedersachsen og Preussen · Se mer »

Pommern

Pommerns våpen Pommern (kasjubisk Pòmòrze, Pòmòrskô, polsk Pomorze) er et historisk område ved utløpet av Oder langs Østersjøen.

Hansaforbundet og Pommern · Pommern og Preussen · Se mer »

Rhinland

Kart over Rhinland fra 1923 med administrasjons- og okkupasjonsområdene etter Versaillestraktaten Rhinland er en historisk region i det vestre Tyskland.

Hansaforbundet og Rhinland · Preussen og Rhinland · Se mer »

Riga

Riga (latvisk: Rīga; russisk: Рига; estisk: Riia; polsk, litauisk: Ryga) er hovedstad og største by i Latvia.

Hansaforbundet og Riga · Preussen og Riga · Se mer »

Sachsen

Fristaten Sachsen (tysk: Freistaat Sachsen, sorbisk: Swobodny Stata Sakska), forkortet Sachsen eller Saksen, er en delstat i det østlige Tyskland.

Hansaforbundet og Sachsen · Preussen og Sachsen · Se mer »

Szczecin

Szczecin ((tysk og norsk:: Szczecin by i Polen (tidligere Stettin som by i Tyskland) Stettin, kasjubisk: Sztetëno, latin: Stettinum) er den syvende største byen i Polen, og er hovedstaden i det vestpommerske voivodskap. Szczecin ligger på begge sider av elven Oder, og på en rekke store øyer mellom den vestlige og østlige gren av elven, sør for Szczecin-lagunen og Pommernbukten. Den er en av de eldste og største byer i Polen. Avstanden i en rett linje mellom byene Szczecin - Oslo er 764 km og til Warszawa 448 km.

Hansaforbundet og Szczecin · Preussen og Szczecin · Se mer »

Thüringen

Landkretsene i Thüringen Thüringen, offisielt Freistaat Thüringen (Fristaten Thüringen), er en av Tysklands seksten delstater.

Hansaforbundet og Thüringen · Preussen og Thüringen · Se mer »

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.

Hansaforbundet og Tysk · Preussen og Tysk · Se mer »

Westfalen

tyske grenser: ''Grønn'': Kongeriket Westfalen (1807–1813) ''Rød'': Den prøyssiske provinsen Westfalen (1815–1946) ''Mørk grå'': Nordrhein-Westfalen (1946–) Westfalen er en historisk region i Tyskland, sentrert rundt byene Dortmund, Münster, Bielefeld og Osnabrück.

Hansaforbundet og Westfalen · Preussen og Westfalen · Se mer »

13. århundre

Europa i 13. århundre.

13. århundre og Hansaforbundet · 13. århundre og Preussen · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Hansaforbundet og Preussen

Hansaforbundet har 315 relasjoner, mens Preussen har 176. Som de har til felles 30, er den Jaccard indeksen 6.11% = 30 / (315 + 176).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Hansaforbundet og Preussen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »