Innholdsfortegnelse
83 relasjoner: Adenosin, Alfaheliks, Aminosyre, Arginin, Bakterier, Betaflak, Bioinformatikk, Cellemembran, Christian Anfinsen, Diabetes, Diett, Dyr, Enzym, Ernæring, Evolusjon, Fenylalanin, Fett, Fettsyre, Fordøyelsessystem, Fosfor, Fotosyntese, Frederick Sanger, Gen, Globulære proteiner, Glukose, Glycin, Hem (biokjemi), Hemofili, Hemoglobin, Histidin, Huntingtons sykdom, Hydrofil, Hydrogen, Hydrogenbinding, Insulin, Isoleucin, Jöns Jakob Berzelius, Jern, John Kendrew, Karbohydrat, Karbon, Katalysator, Kjemisk reaksjon, Kofaktor, Legeme, Leucin, Ligand (biokjemi), Lipofile stoffer, Lysin, Magnesium, ... Utvid indeks (33 mer) »
- Proteiner
Adenosin
'''Figur 1:''' Adenosin Adenosin består av den nitrogenholdige basen adenin bundet til karbohydratet ribose (figur 1).
Alfaheliks
α-heliks. Atomene i ryggraden er tegnet inn med tynne streker. Den generelle formen er indikert med en tykk grønn strek. En α-heliks er en vanlig sekundærstruktur i proteiner.
Aminosyre
thumb En aminosyre er en organisk syre med kjemisk formel NH2-CHR-COOH, der sidegruppen R varierer.
Arginin
L-Arginin, ''Arg'', ''R'' Arginin (ofte benevnt som L-arginin) er en av de 20 aminosyrene som er byggestener i proteiner.
Bakterier
* Actinobacteria.
Betaflak
β-tråder (markert i gult) utgjør hoveddelen av dette proteinet. Et β-flak er en sekundærstruktur i proteiner som består av flere β-tråder.
Bioinformatikk
Bioinformatikk er en fagretning innen informatikk som tar for seg bruk av informasjonstekniske hjelpemidler i biologiske studier.
Cellemembran
Dyrecelle: Det mørkerøde området symboliserer cellemembranen Cellemembranen er et semipermeabelt dobbeltlag av fosfolipider som finnes i alle celler.
Christian Anfinsen
Dr.
Se Protein og Christian Anfinsen
Diabetes
Diabetes (tidligere kalt sukkersyke) er flere kronisk sykdommer med høyt blodsukker som skyldes absolutt eller relativ insulinmangel, eventuelt også insulinresistens.
Diett
Diett er et begrep i kosthold og ernæring.
Dyr
* bilaterier.
Enzym
Modell av Purine Nucleoside Phosphorylase Enzym (fra gr en zyme, i gjær) er en betegnelse på forskjellige biologiske katalysatorer som er virksomme i levende organismer.
Ernæring
Ernæring, eller ernæringsfysiologi, er læren om stoffskifte og fysiologiske virkning i menneskekroppen.
Evolusjon
stamtreet, med genomstørrelser Evolusjon (latin evolutio.
Fenylalanin
Fenylalanin (forkortelse: phe) er en aminosyre.
Fett
Fettmolekyl Margarin inneholder mye fett Fett er en spesiell type estere som er bygd opp av alkoholen glyserol og tre fettsyrer.
Fettsyre
Fettsyrer er en av bestanddelene til fett, og tilhører de organiske syrene (karboksylsyrer).
Fordøyelsessystem
Menneskets fordøyelsessystem Fordøyelsessystemet er en slangeformet kanal som fordøyer mat.
Se Protein og Fordøyelsessystem
Fosfor
Fosfor er et grunnstoff med kjemisk symbol P (av latin phosphorus) og atomnummer 15.
Fotosyntese
Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.
Frederick Sanger
Frederick Sanger (1918–2013) var en britisk biokjemiker.
Se Protein og Frederick Sanger
Gen
Gen og DNA Et gen er en funksjonell enhet av arvelighet bestående av en sekvens nukleinsyrer som okkuperer et spesielt locus på et kromosom.
Globulære proteiner
Globulære proteiner eller kuleproteiner er en av de to hovedklassene av proteiner.
Se Protein og Globulære proteiner
Glukose
Glukose Glukose, også kalt druesukker, er et karbohydrat med den kjemiske formelen C6H12O6.
Glycin
Glycin-molekyl Glycin (Gly eller G), HO2CCH2NH2, er en av de 20 aminosyrene som er byggesteiner i proteiner.
Hem (biokjemi)
Strukturen til Heme b Hem, eller heme, er en prostetisk gruppe som forekommer bundet til mange proteiner.
Hemofili
Hemofili, eller blødersykdom som det også kalles, er en kronisk, arvelig og medfødt sykdom, som skyldes en defekt i blodlevringsmekanismen som kan føre til blødninger i muskler og ledd.
Hemoglobin
hem) er farget grønne. Hemoglobin (Hb) er et protein som finnes i store mengder i blodet og er en essensiell del av mekanismene som frakter oksygen med blodstrømmen i mennesket og andre vertebrater.
Histidin
Histidin Histidin Histidin His, H, er en av de 20 aminosyrene som er byggestener i proteiner.
Huntingtons sykdom
Huntingtons sykdom, Huntingtons chorea, setesdalsrykkja eller arvelig sanktveitsdans er en arvelig sjelden sykdom som kjennetegnes av unormale kroppsbevegelser (chorea) og demens.
Se Protein og Huntingtons sykdom
Hydrofil
Hydrofil refererer til egenskapen noen molekyler har til å danne hydrogenbindinger med vann (H2O).
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogenbinding
Stillbilde fra en simulering av flytende vann. De blå linjene for det midterste molekylet forestiller hydrogenbindinger. En hydrogenbinding er en svak kjemisk binding mellom et hydrogenatom bundet i et molekyl sammen med et elektronegativt atom, og et annet elektronegativt atom i et annet molekyl.
Insulin
Insulin (fra latin: insula, dvs. øy) er et polypeptid-hormon som produseres av cellegrupper kalt langerhanske øyer i bukspyttkjertelen og utskilles til blodet avhengig av matinntak og blodsukkernivå.
Isoleucin
Strukturen til isoleucin Isoleucin (Ile, I) er en av de tyve aminosyrene (byggestener til proteinene).
Jöns Jakob Berzelius
Jöns Jacob Berzelius (født 20. august 1779, død 7. august 1848) var en svensk kjemiker.
Se Protein og Jöns Jakob Berzelius
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
John Kendrew
John Cowdery Kendrew (født 24. mars 1917, død 23. august 1997) var en britisk biokjemiker og krystallograf.
Karbohydrat
Karbohydrater er en samlebetegnelse på organiske forbindelser bygget opp av karbon, hydrogen og oksygen.
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Katalysator
Et diagram for reaksjonsforløp som viser effekten av en katalysator i en hypotetisk eksoterm kjemisk reaksjon X + Y → Z. Tilstedeværelsen av en katalysator åpner en annen reaksjonsvei (vist i rødt) med lavere aktiveringsenergi. Det endelige resultatet og den samlede termodynamikken er samme i de to tilfellene.
Kjemisk reaksjon
eksoterm syre/base-reaksjon. En kjemisk reaksjon er en prosess hvor ett eller flere stoff reagerer og danner en eller flere nye forbindelser.
Se Protein og Kjemisk reaksjon
Kofaktor
hem. En kofaktor er en ikke-protein kjemisk substans bundet til et protein og nødvendig for proteinets biologiske aktivitet, noe som må være tilgjengelig i tillegg til enzym for å katalysere en gitt reaksjon.
Legeme
Legeme (av norr. líkami), kropp og skrott er betegnelser som refererer til menneskets- og dyrs anatomi som et hele, med eller uten hode og lemmer, og både som levende eller død.
Leucin
Leucin Leucin Leucin (også Leu eller L) er en α-aminosyre, og den mest alminnelig forekommende aminosyre i proteiner.
Ligand (biokjemi)
Ligander (fra latinsk ligandum: binding) kalles de molekylene som er spesifisert for en reseptor, og ved å binde seg til reseptoren viderefører de signaler gjennom cellemembranen og inn i cellen.
Se Protein og Ligand (biokjemi)
Lipofile stoffer
Lipofile stoffer er kjemiske stoffer med upolar karakter.
Se Protein og Lipofile stoffer
Lysin
Lysin, ''Lys, K'' Lysinmolekylmodell Lysin (Lys, K) er en av de tyve aminosyrer som er byggestener i proteiner.
Magnesium
Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.
Mangelsykdom
En mangelsykdom er en sykdom som oppstår når kroppen ikke tar opp den nødvendige mengden av et næringsstoff.
Metionin
Metionin er en essensiell, hydrofob aminosyre.
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Muskel
Fremstilling av en skjelettmuskles oppbygning Muskel eller muskelvev er en av fire hovedtyper vev som finnes i kroppen.
Mutasjon
Fargemutasjoner hos halsbåndparakitter oppstår ved feil i kopieringen av arveanlegg i celledelingen. Individer med slike tilfeldige fargevariasjoner er siden avlet på for å lage burfugler i ulike farger. Mutasjon er en forandring i et gen eller kromosom.
Myoglobin
Myoglobin er et protein som binder jern og oksygen.
Næringsstoff
Næringsstoffer er bestanddeler i maten som tilfører kroppen elementer som bidrar til å opprettholde/påvirke kroppens biologiske funksjoner.
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Nobelprisen i kjemi
Nobelprisen i kjemi er en av de fem opprinnelige nobelprisene.
Se Protein og Nobelprisen i kjemi
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Organisme
rekken ''Mycetozoa'' En organisme er et levende vesen; et individ av eller en representant for en biologisk art, eksempelvis et dyr, en plante, en sopp eller mikroorganisme.
Peptid
Et peptid er en kjede av aminosyrer som er bundet sammen.
Peptidbinding
Peptidbinding er en kjemisk binding mellom to aminosyrer, mellom aminogruppen fra den ene aminosyren til karboksylgruppen i den andre aminosyren.
Planter
* Blåalger, Glaukofytter (Glaucocystophyta).
Polaritet
Polaritet.
Protease
En protease (eller peptidase) er et enzym som spalter proteiner/peptider i mindre proteiner/peptider (også kalt proteolytisk enzym).
Proteinsyntese
Proteinsyntesen foregår på ribosomene som hos eukaryoter ligger utenfor cellekjernen, i cytoplasmaet.
Røde blodceller
Røde blodceller fra et menneske Røde blodceller, røde blodlegemer eller erytrocytter er den vanligste blodcellen.
Røntgenkrystallografi
Røntgenkrystallografi er en fysikalsk metode som anvendes for å bestemme den tredimensjonelle strukturen til en krystall, for eksempel krystallisert protein og metallers krystallstruktur.
Se Protein og Røntgenkrystallografi
Ribosom
Ribosomer (av ribonukleinsyre, RNA og gr. soma – kropp) er små komplekser av protein og RNA som produserer proteiner i celler.
RNA
RNA, en forkortelse for engelsk ribonucleic acid, det vil si ribonukleinsyre på norsk, er molekyler satt sammen av de fire nukleotidene adenin (A), cytosin (C), guanin (G) og uracil (U).
Sikringskost
Sikringskost er mat som er spesielt rik på proteiner, vitaminer og mineraler, og ment å sikre mot mangelsykdommer.
Skjelett
Skjelett, eller beingrind, er en fellesbetegnelse på alle knoklene som utgjør «reisverket» i kroppen hos alle virveldyr, herunder også mennesket.
Strukturelt protein
Med strukturelle proteiner menes proteinmolekyler som brukes til å bygge vev eller celler i dyr.
Se Protein og Strukturelt protein
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Sykdom
To personer med byllepest, best kjent fra svartedauen. Den siste tiden av Henrik Wergelands korte liv var preget av sykdom. Sykdom er et felles navn på tilstander kjennetegnet av avvik i kroppens normale organiske eller mentale funksjoner, så de endres på skadelig vis.
Transkripsjon
Transkripsjon kan referere til.
Translasjon
Translasjon, fra latin: translatio, «overføre»; kan bety.
Tredimensjonal
En kube er en tredimensjonal, geometrisk form, altså en matematisk form med tre dimensjoner: høyde, dybde og bredde. Med tredimensjonal mener vi at et gjenstand eller matematisk figur har tre dimensjoner, det vil si en utstrekning både i høyden, bredden og dybden.
Tryptofan
Tryptofan er en essensiell aminosyre, som betyr at kroppen ikke produserer den selv.
Tubulin
Tubulin er det proteinet som bygger opp fibrene i cellenes indre skjellet (mikrotubuli).
Valin
Valin (forkortes Val eller V) er en av de 20 aminosyrene som er byggesteiner i proteiner.
Van der Waalske krefter
Van der waalske krefter er en samlebetegnelse på alle krefter som virker mellom elektrisk nøytrale molekyler.
Se Protein og Van der Waalske krefter
Se også
Proteiner
- Lektiner
- Ligand (biokjemi)
- Overflateforbedret laserdesorpsjon/ionisering
- Prioner
- Protein
- Proteinsyntese
- Ricin
Også kjent som Eggehvitestoff, Eggekvitestoff, Proteiner.