Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Riksdagsbygningen i Berlin og Tysklands historie (1933–1945)
Riksdagsbygningen i Berlin og Tysklands historie (1933–1945) har 9 ting til felles (i Unionpedia): Berlin, Den røde armé, Det tyske keiserrike, Første verdenskrig, Josef Stalin, Nasjonalsosialistenes fullmaktslov, Riksdagen (Nasjonalsosialistisk), Totalitarisme, Tyskland.
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berlin og Riksdagsbygningen i Berlin · Berlin og Tysklands historie (1933–1945) ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Den røde armé og Riksdagsbygningen i Berlin · Den røde armé og Tysklands historie (1933–1945) ·
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Det tyske keiserrike og Riksdagsbygningen i Berlin · Det tyske keiserrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Riksdagsbygningen i Berlin · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Josef Stalin og Riksdagsbygningen i Berlin · Josef Stalin og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nasjonalsosialistenes fullmaktslov
Nasjonalsosialistenes fullmaktslov (ty.: Ermächtigungsgesetz) er en betegnelse på en lov i Tyskland fra 1933, kalt «Loven for å avhjelpe folkets og rikets nød» (tysk: «Gesetz zur Behebung der Not von Volk und Reich»), som ble vedtatt av Riksdagen i Weimarrepublikken 23. mars 1933 og signert av daværende president Paul von Hindenburg samme dag.
Nasjonalsosialistenes fullmaktslov og Riksdagsbygningen i Berlin · Nasjonalsosialistenes fullmaktslov og Tysklands historie (1933–1945) ·
Riksdagen (Nasjonalsosialistisk)
Georg Pahl, Aktuelle-Bilder-Centrale / Bundesarchiv Riksdagen i det nasjonalsosialistiske Tyskland vedtok 23. mars 1933 Nasjonalsosialistenes fullmaktslov som i realiteten overførte all makt til regjeringen anført av Adolf Hitler, lederen i nazistpartiet NSDAP, og la grunnlaget for diktaturet i Det tredje riket.
Riksdagen (Nasjonalsosialistisk) og Riksdagsbygningen i Berlin · Riksdagen (Nasjonalsosialistisk) og Tysklands historie (1933–1945) ·
Totalitarisme
Velkjent bilde av to totalitære ledere, Benito Mussolini og Adolf Hitler Representanter for to totalitære regimer møtes, Josef Stalin og Joachim von Ribbentrop, under undertegnelsen av Molotov-Ribbentrop-pakten, Kreml, 23. august 1939 Totalitarisme (eller totalitært styre) er et politisk system hvor staten ikke anerkjenner noen grenser for sin myndighet og forsøker å regulere alle aspekter av det offentlige og private liv hvor det er mulig.
Riksdagsbygningen i Berlin og Totalitarisme · Totalitarisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Riksdagsbygningen i Berlin og Tyskland · Tyskland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Riksdagsbygningen i Berlin og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Riksdagsbygningen i Berlin og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Riksdagsbygningen i Berlin og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Riksdagsbygningen i Berlin og Tysklands historie (1933–1945)
Riksdagsbygningen i Berlin har 37 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 9, er den Jaccard indeksen 2.56% = 9 / (37 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Riksdagsbygningen i Berlin og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
