230 relasjoner: Ab Urbe Condita (bok), Aineias, Akvedukt, Alba Longa, Alexandria, Anatolia, Andre punerkrig, Antikken, Antikkens Hellas, Appenninerhalvøya, Ares, Arkitektur, Assimilering, Atlanterhavet, Augustus, Østromerriket, Betong, Bibliotek, Bureau of the Census, Bystat, Caracalla, Cádiz, Censor, Christian Meier (historiker), Claudius, Colosseum, Dakia, De romersk-persiske kriger, Demokrati, Den arabiske halvøy, Den kapitolinske ulvinne, Den romerske republikk, Det greske alfabetet, Det latinske alfabetet, Det palmyrenske riket, Det romerske keiserriket, Det romerske kongedømme, Det severanske dynasti, Diktator (romersk), Diokletian, Drue, Edward Gibbon, Egypt, Ender, Etruria, Etruskere, Falanks, Fallos, Første punerkrig, Filosofi, ..., Folkevandringstiden, Forbundsfellekrigen, Forum Romanum, Fotball, Frankrike, Gaius Marius, Gaius Sallustius Crispus, Gallia, Gladiator, Gresk, Gresk arkitektur, Gresk kunst i antikken, Gresk mytologi, Hellas, Hispania, Hoplitt, Horats, India, Insula (bygning), Isis, Italia, Italikere, Johan Henrik Schreiner, Julius Cæsar, Julo-claudiske dynasti, Jupiter (gud), Justinian I den store, Kartago, Keiser, Klassisk tid, Kongeriket Makedonia, Konstantin, Konstantin den store, Konstantinopel, Kontakt mellom Kina og Romerriket, Krisen i det tredje århundret, Kuppel, Latin, Latinere, Latinsk litteratur, Liste over romerske keisere, Lucius Cornelius Sulla, Lucius Junius Brutus, Magistrat (romersk), Marcus Aemilius Lepidus, Marcus Antonius, Marcus Junius Brutus, Marcus Licinius Crassus, Marcus Tullius Cicero, Mars (gud), Middelalderen, Middelhavet, Midtøsten, Millennium, Mithra, Mosaikk, Neptun (gud), Nero, Nerva-antoninske dynasti, Nord-Afrika, Numitor, Odovakar, Oligarki, Opphavssagn, Ostekake, Pantheon (Roma), Partia, Patrisier, Paulus’ brev til romerne, Påfugler, Perserriket, Pistacia, Plebeier, Plebeierforsamlingen, Pompeii, Pompeius, Pont du Gard, Pontifex maximus, Poseidon, Pretor, Prostitusjon, Rea Silvia, Realisme (kunst), Republikk, Res publica, Rhinen, Roma, Romas syv høyder, Romersk arkitektur, Romersk handel med India, Romersk konsul, Romersk krigshistorie, Romersk legion, Romersk mytologi, Romersk vei, Romulus Augustus, Romulus og Remus, Sabinere, Sabinerinnerovet, Sasanideriket, Søyle, Selevkide-dynastiet, Senantikken, Servius Tullius, Sicilia, Sivilisasjon, Slaget ved Actium, Slaveri, Slettestruts, Soldat, Spania, Stenderkampene, Storfe, Syria, Tamhøns, Taranto, Theodosius den store, Tiber, Tiberius, Titus Livius, Titus Tatius, Trajan, Tria nomina, Triumvirat, Troja, Tunisia, Ulv, USA, Valnøtt, Vatikanstaten, Verdensarven, Vespasian, Vest-Europa, Vestromerriket, Vitruvius, Vulgærlatin, Zevs, 1. århundre f.Kr., 117, 153 f.Kr., 17, 18. århundre, 180, 19 f.Kr., 2. århundre f.Kr., 200 f.Kr., 21. april, 212, 235, 264 f.Kr., 27 f.Kr., 282 f.Kr., 293, 3. århundre, 3. århundre f.Kr., 31 f.Kr., 330, 392, 395, 4. århundre, 4. september, 410, 44 f.Kr., 476, 5. århundre, 510 f.Kr., 530, 549, 6. århundre f.Kr., 69, 7. århundre f.Kr., 72, 753 f.Kr., 79 f.Kr., 8. århundre f.Kr., 81 f.Kr., 88 f.Kr., 9. århundre f.Kr., 91 f.Kr., 96. Utvid indeks (180 mer) »
Ab Urbe Condita (bok)
Ab urbe condita (Fra byens grunnleggelse; bokstavelig «fra den grunnlagte byen») er et stort verk om Romas historie fra grunnleggelsen, som er satt til 753 f.Kr. (se Ab urbe condita), til augusteisk tid.
Ny!!: Romerriket og Ab Urbe Condita (bok) · Se mer »
Aineias
Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.
Ny!!: Romerriket og Aineias · Se mer »
Akvedukt
romerske Gallia (dagens sørlige Frankrike). Den øverste vangen lukker en akvedukt som frakter vann til Nîmes i romersk tid; dens nedre vange ble utvidet på 1740-tallet for å bære en bred vei tvers over elven. Aqua Alexandrina hvor den krysser Viale Palmiro Togliatti og hvor dens bueganger er på sitt høyeste. En moderne akvedukt ved Haverud på Dalslands kanal. Akvedukt (latin: aquaeductus, «befordring av vann», fra aquae, genitiv av aqua, «vann» + ductus, «ledning», perfektum partisipp av ducere, «å lede, å føre») er en kunstig kanal som fører vann fra et sted til et annet.
Ny!!: Romerriket og Akvedukt · Se mer »
Alba Longa
Castel Gandolfo på en lang solrik, fjellrygg med utsyn over Albanosjøen, kanskje det mest sannsynlige stedet for Alba Longa. Alba Longa (tidvis skrevet Albalonga i italienske kilder) var en oldtidsby i Latium i det sentrale Italia, i overkant 20 km sørøst for Roma i Albanerfjellene.
Ny!!: Romerriket og Alba Longa · Se mer »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Ny!!: Romerriket og Alexandria · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Romerriket og Anatolia · Se mer »
Andre punerkrig
Den andre punerkrigen ble utkjempet mellom Kartago og Roma fra 218 til 201 f.Kr. Den var den andre av tre betydelige kriger mellom den tidligere fønikiske kolonien Kartago og den romerske republikk som da fremdeles var begrenset til Den italienske halvøya.
Ny!!: Romerriket og Andre punerkrig · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Romerriket og Antikken · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Romerriket og Antikkens Hellas · Se mer »
Appenninerhalvøya
Satellittfoto, mars 2003 Appenninerhalvøya, eller Den italienske halvøy, er en støvelformet halvøy som ligger i Middelhavet og utgjør hoveddelen av Italia.
Ny!!: Romerriket og Appenninerhalvøya · Se mer »
Ares
Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.
Ny!!: Romerriket og Ares · Se mer »
Arkitektur
Operaen i Sydney et eksempel på moderne arkitektur Arkitektur er i utgangspunktet kunsten å planlegge, utforme og oppføre byggverk, og ordet kan betegne både prosessen fram til ferdig byggverk, det ferdige byggverket og kunnskapen om bygging.
Ny!!: Romerriket og Arkitektur · Se mer »
Assimilering
Assimilering defineres innenfor samfunnsvitenskapen som den prosess som gjør at en person eller en minoritet gir avkall på sin kultur og går over til å leve i henhold til majoritetskulturens dominerende verdier, normer og tradisjoner.
Ny!!: Romerriket og Assimilering · Se mer »
Atlanterhavet
Atlanterhavet sett fra vestkysten av Irland. Kart over Nord-Atlanteren Atlanterhavet, eller Atlanteren, er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst.
Ny!!: Romerriket og Atlanterhavet · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Romerriket og Augustus · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Romerriket og Østromerriket · Se mer »
Betong
Betong er et byggemateriale som lages ved å blande sement og vann med sand, stein og tilsetningsstoffer.
Ny!!: Romerriket og Betong · Se mer »
Bibliotek
Ski bibliotek i Akershus Biblioteket i den vesle, østerrikske klosterbyen Sankt Florian Bibliotek (av gresk: biblio.
Ny!!: Romerriket og Bibliotek · Se mer »
Bureau of the Census
Bureau of the Census (norsk Folketellingsbyrået) er et byrå innen Handelsdepartementet i USA som har til oppgave å holde en folketelling hvert tiende år ifølge grunnloven.
Ny!!: Romerriket og Bureau of the Census · Se mer »
Bystat
Bystaten Firenze. Tresnitt fra ''Weltchronik'' av Hartmann Schedel (Nürnberg 1493) En bystat er en by eller en noe større region som er kontrollert av en by, og som regel har suverenitet eller en suverenitetslignende stilling, slik det var tilfellet med riksumiddelbare stater i Det tysk-romerske rike.
Ny!!: Romerriket og Bystat · Se mer »
Caracalla
Caracalla (født 4. april 188, død 8. april 217) var keiser i Romerriket fra 211 til sin død.
Ny!!: Romerriket og Caracalla · Se mer »
Cádiz
Cádiz er hovedstad i provinsen Cádiz i regionen Andalucía i Spania.
Ny!!: Romerriket og Cádiz · Se mer »
Censor
Censorene førte liste over borgerne i antikkens Roma.
Ny!!: Romerriket og Censor · Se mer »
Christian Meier (historiker)
Christian Meier (født 16. februar 1929) er en tysk historiker med antikken som spesialitet.
Ny!!: Romerriket og Christian Meier (historiker) · Se mer »
Claudius
Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13.
Ny!!: Romerriket og Claudius · Se mer »
Colosseum
Colosseum ca. 1896 Panorama Colosseum 2014 (fra sør) Uten gulvet vises i dag detaljene i hypogeum godt Colosseum er et amfiteater i Roma i Italia.
Ny!!: Romerriket og Colosseum · Se mer »
Dakia
right Dakia (latin Dacia) var et oldtidsrike (eller sammenslutning av dakiske stammer) nord for Donau.
Ny!!: Romerriket og Dakia · Se mer »
De romersk-persiske kriger
Ydmykelsen av keiser Valerianus av persiske Sjafur. Penn og tusj, Hans Holbein den yngre, ca. 1521.Se http://www.wikiart.org/en/hans-holbein-the-younger/the-humiliation-of-the-emperor-valerian-by-the-persian-king-sapor-1521 «The Humiliation of the Emperor Valerian by the Persian King Sapor», ''WikiArt'' De romersk-persiske krigene var en serie med konflikter mellom den gresk-romerske verden og to påfølgende persiske riker: det partiske rike og Sasanideriket.
Ny!!: Romerriket og De romersk-persiske kriger · Se mer »
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Ny!!: Romerriket og Demokrati · Se mer »
Den arabiske halvøy
Satellittfoto av Den arabiske halvøy mellom Rødehavet i vest, Persiabukta i øst og Arabiahavet i sør Den arabiske halvøy, forenklet til Arabia, er en halvøy i Vest-Asia liggende nordøst av Afrika på Den arabiske platen; mellom Rødehavet i vest, Persiabukten og Omanbukten i øst og Adenbukten og Arabiahavet i sør.
Ny!!: Romerriket og Den arabiske halvøy · Se mer »
Den kapitolinske ulvinne
Den kapitolinske ulvinne Den kapitolinske ulvinne (italiensk: Lupa Capitolina) er en bronseskulptur av en hunnulv som to menneskebarn dier fra, inspirert av legenden om Romas grunnleggelse.
Ny!!: Romerriket og Den kapitolinske ulvinne · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Romerriket og Den romerske republikk · Se mer »
Det greske alfabetet
Det greske alfabetet er alfabetet som brukes til å skrive gresk.
Ny!!: Romerriket og Det greske alfabetet · Se mer »
Det latinske alfabetet
Det latinske alfabetet, også kalt romerske alfabet, er et alfabet som ble utviklet fra det greske alfabetet over en lengre periode fra etruskernes tid.
Ny!!: Romerriket og Det latinske alfabetet · Se mer »
Det palmyrenske riket
360px Det palmyrenske riket (260–273) var en utbryterstat fra Romerriket under krisen på 200-tallet.
Ny!!: Romerriket og Det palmyrenske riket · Se mer »
Det romerske keiserriket
Det romerske keiserriket (latin: Imperium Romanum, gresk: Βασιλεία Ῥωμαίων) var et av de største og viktigste av alle oldtidsriker.
Ny!!: Romerriket og Det romerske keiserriket · Se mer »
Det romerske kongedømme
Det romerske kongedømmet (latin Regnum Romanum) var det monarkiske styret av byen Roma og dets territorier.
Ny!!: Romerriket og Det romerske kongedømme · Se mer »
Det severanske dynasti
Det severanske dynasti var en rekke med romerske keisere.
Ny!!: Romerriket og Det severanske dynasti · Se mer »
Diktator (romersk)
Diktator (latin: «en som dikterer» (gir ordre); formen er en frekventativ av dicere, «å si» med et nomen agentis (et ord som er avledet av et annet som betegner en handling), det vil si «en som sier/befaler gjentatte ganger». I den romerske republikk var det en ekstraordinær magistratstilling. Andre magistrater ble underordnet vedkommende og retten til plebeiernes tribuner til å nedlegge veto mot hans beslutninger var meget begrenset. Diktatoren ble offisielt betegnet som Magister Populi, «herren over folket», Praetor Maximus, «den suverene pretor», og Magister Peditum, «herren over infanteriet». Diktatoren ble utnevnt i krisetider i stilling som gav ham absolutt makt i republikken, makt lik keiseren fikk i Romerriket. Forskjellen lå i at diktatoren kun hadde regjeringstid (imperium) i seks måneder. Diktatoren var unntaket av kollegialitetet (hver magistrat hadde en eller flere likestilte kollegaer med lik makt), som var en av grunnstenene i den romerske republikken. Det kunne aldri være mer enn én diktator utnevnt, og diktatoren kunne ikke bli stilt til rettslig ansvar for sine handlinger. Imidlertid, for å forhindre diktaturet fra å true selve staten ble det også pålagt klare begrensninger på diktatorens makt: en diktator kunne bare handle innenfor hans påtenkte sfære av autoritet, og han var forpliktet til å oppgi sin posisjon straks hans utnevnte oppgave hadde blitt oppnådd, eller at maktposisjonen uansett ble avsluttet innen seks måneder. Diktatorer ble jevnlig utnevnt fra republikkens eldste perioder og fram til andre punerkrig. Posisjonen gikk da inn i bero uten innehaver for mer enn et århundre fram til det ble gjenopptatt i en betydelig endret form, først ved Sulla og deretter av Julius Cæsar. Posisjonen som diktator ble formelt avskaffet ved Cæsars død og ikke gjenopptatt under det romerske keiserriket.
Ny!!: Romerriket og Diktator (romersk) · Se mer »
Diokletian
Gaius Aurelius Valerius Diocletianus (født 22. desember 236, død 3. desember 311), født Diocles, var romersk keiser som Diokletian fra november 284 til 1. mai 305.
Ny!!: Romerriket og Diokletian · Se mer »
Drue
Forskjellige druesorter Druer er frukter som kan være grønne, røde eller blå.
Ny!!: Romerriket og Drue · Se mer »
Edward Gibbon
Edward Gibbon (født, død 16. januar 1794) var en engelsk historiker og parlamentsmedlem.
Ny!!: Romerriket og Edward Gibbon · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: Romerriket og Egypt · Se mer »
Ender
* se inndeling Ender (Anatinae) er én av fire underfamilier i andefamilien (Anatidae).
Ny!!: Romerriket og Ender · Se mer »
Etruria
Området som var dekket av den etruskiske sivilisasjon. Etruria var en etruskisk region i antikken i sentrale Italia, et område som i dag er Toscana, Latium og Umbria.
Ny!!: Romerriket og Etruria · Se mer »
Etruskere
Etruskerne var et kulturfolk i antikkens Italia og Korsika fra 700-tallet f.Kr.
Ny!!: Romerriket og Etruskere · Se mer »
Falanks
Falanks - en militær formasjon. En falanks var en militær formasjon som oppstod i antikkens Hellas og i Makedonia.
Ny!!: Romerriket og Falanks · Se mer »
Fallos
Dønnafallosen, marmorskulptur fra folkevandringstida på Dønna i Nordland. Fallos (engelsk og latin phallus, gresk phallos) betyr penis, altså det mannlige kjønnsorgan.
Ny!!: Romerriket og Fallos · Se mer »
Første punerkrig
Den første punerkrigen ble utkjempet mellom Karthago og den romerske republikk fra 264 til 241 f.Kr. Den var den første av tre betydelige kriger mellom de to maktene om herredømmet i Middelhavet.
Ny!!: Romerriket og Første punerkrig · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Romerriket og Filosofi · Se mer »
Folkevandringstiden
Folkevandringene. renessanse-humanisten Francesco Petrarca Folkevandringstiden er en betegnelse skapt av moderne historikere for å beskrive et tidsforløp og en hendelse i Europas historie innenfor tidlig middelalder da det skjedde massive folkeforflytninger i Europa.
Ny!!: Romerriket og Folkevandringstiden · Se mer »
Forbundsfellekrigen
Mynt fra opprørernes stat Italia. Forbundsfellekrigen (latin: bellum sociale, fra socii som betyr «alliert», «forbundsfelle») var en krig mellom den romerske republikk og de allierte forbundsstatene (bystatene) i Italia.
Ny!!: Romerriket og Forbundsfellekrigen · Se mer »
Forum Romanum
Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.
Ny!!: Romerriket og Forum Romanum · Se mer »
Fotball
Rick Dikeman I fotball er fansens grunnleggende formål å oppmuntre laget sitt under kampen. Fotball er en ballidrett mellom to lag, hvert bestående av elleve spillere, hvor formålet er å få ballen flest ganger inn i motstanderlagets mål.
Ny!!: Romerriket og Fotball · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Romerriket og Frankrike · Se mer »
Gaius Marius
Gaius Marius (latin: C·MARIVS·C·F·C·N) (født 157 f.Kr., død 13. januar 86 f.Kr.) var en romersk general og politiker.
Ny!!: Romerriket og Gaius Marius · Se mer »
Gaius Sallustius Crispus
Gaius Sallustius Crispus, vanligvis kjent som kun Sallustius eller Sallust, (født 86 f.Kr. i Amiternum, Sabinium, død 34 f.Kr. i Roma) var en romersk historiker.
Ny!!: Romerriket og Gaius Sallustius Crispus · Se mer »
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Ny!!: Romerriket og Gallia · Se mer »
Gladiator
Mosaikk av gladiatorer, Libya på 100-tallet e.Kr. Gladiatorer (på latin gladiatores, av gladius, et sverd)) var menn som kjempet mot hverandre på åpne plasser og i senere tid på amfiteatre som underholdning rundt om i Romerriket. Noen gladiatorer var slaver og krigsfanger, andre var dømte forbrytere eller frie menn som deltok etter eget ønske. Det mest kjente sted for gladiatorkamper er Colosseum i Roma. Jean-Léon Gérômes maleri ''Pollice Verso'' fra 1872 viser et historisk korrekt bilde av en gladiatorkamp. Den gladiatoren som huskes best i dag, er Spartacus. I 73 f.Kr ledet han et slaveopprør som ble nedkjempet av Crassus.
Ny!!: Romerriket og Gladiator · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Romerriket og Gresk · Se mer »
Gresk arkitektur
Amfiteater i Delphi Klassisk gresk arkitektur er den arkitekturen som stod på det greske fastlandet i arkaisk tid ca.
Ny!!: Romerriket og Gresk arkitektur · Se mer »
Gresk kunst i antikken
Parthenon i Athen. Gresk vasemaleri eller svartfigurkeramikk, ca. 530–520 f.Kr. Gresk kunst i antikken betegner de kunstformer, hovedsakelig skulptur, vasemaleri og arkitektur, som ble skapt i Hellas i løpet av antikken.
Ny!!: Romerriket og Gresk kunst i antikken · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Romerriket og Gresk mytologi · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Romerriket og Hellas · Se mer »
Hispania
Den iberiske halvøy, dagens Portugal og Spania: erobringen av Hispania fra 220 f.Kr. til 19 f.Kr. og provinsgrensene. De territoriale framgangene og provinsgrensene er ikke nøyaktige, men illustrative. Hispania var det romerske navnet på Den iberiske halvøy det som er de moderne statene Portugal og Spania.
Ny!!: Romerriket og Hispania · Se mer »
Hoplitt
Hoplitter i kamp mot hverandre. En hoplitt var en infanterist som var det sentrale fokuset i antikkens greske hærer.
Ny!!: Romerriket og Hoplitt · Se mer »
Horats
Horatius, som Giacomo Di Chirico tenkte seg ham. Quintus Horatius Flaccus (født 65 f.Kr., død 8 f.Kr.), som regel bare kalt Horats, var blant de aller fremste romerske diktere og en betydelig litteraturteoretiker.
Ny!!: Romerriket og Horats · Se mer »
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Ny!!: Romerriket og India · Se mer »
Insula (bygning)
alt.
Ny!!: Romerriket og Insula (bygning) · Se mer »
Isis
Isis er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som symboliserte den kongelige makten, som hun hadde som Osiris’ gemalinne, og igjen hevdet som mor til Horus.
Ny!!: Romerriket og Isis · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Romerriket og Italia · Se mer »
Italikere
Italikere er et indoeuropeisk folkeslag og stammer som bosatte seg på Den italienske halvøya, inkludert Sicilia og Sardinia, i forhistorisk tid og før-romersk tid.
Ny!!: Romerriket og Italikere · Se mer »
Johan Henrik Schreiner
Johan Henrik Schreiner (født 16. november 1933, død 7. november 2022 i Oslo) var professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO), med spesialfelt innen antikken.
Ny!!: Romerriket og Johan Henrik Schreiner · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Romerriket og Julius Cæsar · Se mer »
Julo-claudiske dynasti
Det julo-claudiske dynasti henviser til de fem første keiserne i Romerriket: Augustus, Tiberius, Caligula, Claudius og Nero.
Ny!!: Romerriket og Julo-claudiske dynasti · Se mer »
Jupiter (gud)
Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.
Ny!!: Romerriket og Jupiter (gud) · Se mer »
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.
Ny!!: Romerriket og Justinian I den store · Se mer »
Kartago
Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.
Ny!!: Romerriket og Kartago · Se mer »
Keiser
Keiser Marcus Aurelius Keiser (latin Imperator) er i Europa det høyeste titulatur for en monark.
Ny!!: Romerriket og Keiser · Se mer »
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Ny!!: Romerriket og Klassisk tid · Se mer »
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Ny!!: Romerriket og Kongeriket Makedonia · Se mer »
Konstantin
Konstantin kan vise til.
Ny!!: Romerriket og Konstantin · Se mer »
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Ny!!: Romerriket og Konstantin den store · Se mer »
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Romerriket og Konstantinopel · Se mer »
Kontakt mellom Kina og Romerriket
Kontakt mellom Kina og Romerriket startet først indirekte i det andre århundret f.Kr., men kontakten vokste med Zhang Qians sendeferder på vegne av det kinesiske Han-dynastiet i Sentral-Asia og Partia, med kinesiske militære ekspedisjoner i Sentral-Asia, og til slutt med den kinesiske generalen Ban Chaos forsøk på å sende en utsending til Roma rundt år 100 e.Kr.
Ny!!: Romerriket og Kontakt mellom Kina og Romerriket · Se mer »
Krisen i det tredje århundret
gotisk invasjon på Balkan. Krisen i det tredje århundret eller soldatkeisernes epoke brukes i Romerrikets historie vanligvis om perioden 235–284, da riket var nær fullstendig oppløsning.
Ny!!: Romerriket og Krisen i det tredje århundret · Se mer »
Kuppel
Kuppel En kuppel (av latin cupa, «tønne») er et regelmessig krummet hvelv over et grunnplan som er sirkelformet, elliptisk eller polygonalt.
Ny!!: Romerriket og Kuppel · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Romerriket og Latin · Se mer »
Latinere
Latinus mottar Aineias, maleri av Ferdinand Bol, ca. 1661-1663. Latinere refererte opprinnelige til et italisk folk i området Latium i sentrale Italia i oldtiden og antikken.
Ny!!: Romerriket og Latinere · Se mer »
Latinsk litteratur
La Bocca della Verità - Sannhetens munn - i Roma. Latinsk litteratur er den litteratur som er skrevet på latin.
Ny!!: Romerriket og Latinsk litteratur · Se mer »
Liste over romerske keisere
Augustus (Gaius Octavius), den første keiser (i praksis om enn ikke i navnet) av det veldige Romerriket, og avsluttet perioden med den romerske republikk. Romerske keisere styrte og hersket over Romerriket og utøvde makt over rikets borgere og militærapparat.
Ny!!: Romerriket og Liste over romerske keisere · Se mer »
Lucius Cornelius Sulla
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.
Ny!!: Romerriket og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »
Lucius Junius Brutus
Lucius Junius Brutus var grunnleggeren av den romerske republikk og etter tradisjonen en av de første konsulene i 509 f.Kr. Ifølge Livius ble republikken grunnlagt da den siste kongen av Roma, Lucius Tarquinius Superbus, ble jaget fra byen.
Ny!!: Romerriket og Lucius Junius Brutus · Se mer »
Magistrat (romersk)
Magistrat var romerfolkets representant i antikkens Roma.
Ny!!: Romerriket og Magistrat (romersk) · Se mer »
Marcus Aemilius Lepidus
Marcus Aemilius Lepidus (latin: M·AEMILIVS·M·F·Q·N·LEPIDVS) var en romersk politiker i det 1. århundre f.Kr..
Ny!!: Romerriket og Marcus Aemilius Lepidus · Se mer »
Marcus Antonius
Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Ny!!: Romerriket og Marcus Antonius · Se mer »
Marcus Junius Brutus
Marcus Junius Brutus Marcus Junius Brutus Caepio (født i juni 85 f.Kr., død 23. oktober 42 f.Kr) eller kjent som kun Brutus, var en romersk senator og hærfører mot slutten av den romerske republikken.
Ny!!: Romerriket og Marcus Junius Brutus · Se mer »
Marcus Licinius Crassus
Marcus Licinius Crassus (latin M·LICINIVS·P·F·P·N·CRASSVS, født 115 f.Kr., død 53 f.Kr.) var en romersk general og politiker, mest kjent for å ha slått ned slaveopprøret til Spartacus og sin delaktighet i det første triumvirat sammen med Cæsar og Pompeius.
Ny!!: Romerriket og Marcus Licinius Crassus · Se mer »
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Ny!!: Romerriket og Marcus Tullius Cicero · Se mer »
Mars (gud)
Mars, romersk kopi av gresk originalstatue av Ares, og står i Villa Adriana. «Ludovisi Ares», romersk kopi av gresk original fra ca. 320 f.Kr. En del marmor-restaurering ble gjort av Gianlorenzo Bernini, 1622. Mars var krigsguden i romersk mytologi, sønn av Juno og Jupiter, gift med sin søster Bellona, og i deler av mytologien var han elskeren til Venus som han fikk sønnen Eros med.
Ny!!: Romerriket og Mars (gud) · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Romerriket og Middelalderen · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Romerriket og Middelhavet · Se mer »
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Ny!!: Romerriket og Midtøsten · Se mer »
Millennium
Et millennium er en periode på ett tusen år, også kalt årtusen.
Ny!!: Romerriket og Millennium · Se mer »
Mithra
Mithra var en gudeskikkelse i indisk og iransk religion.
Ny!!: Romerriket og Mithra · Se mer »
Mosaikk
''Pietro Cavallinis'' mosaikk i apsiden i ''Santa Maria I Tratevere'' i Roma Mosaikk er en flatedekorasjon som er satt sammen av små tesseraer (biter) av stein, glass eller lignende i forskjellige farger som til sammen danner bilder.
Ny!!: Romerriket og Mosaikk · Se mer »
Neptun (gud)
Neptun var havguden i romersk mytologi.
Ny!!: Romerriket og Neptun (gud) · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Romerriket og Nero · Se mer »
Nerva-antoninske dynasti
Nerva-antoninske dynasti var et dynasti på sju romerske keisere som over Romerriket fra 96 e.Kr.
Ny!!: Romerriket og Nerva-antoninske dynasti · Se mer »
Nord-Afrika
Nordlige Afrika i grønt FNs inndeling av verden i subregioner Regioner i Den afrikanske union. Her er Angola, Malawi, Mosambik, Zambia og Zimbabwe inkludert i Sørlige Afrika, mens Mauritania er inkludert i Nordlige Afrika og Sudan i Østlige Afrika. Nordlige Afrika er den nordligste subregionen på det afrikanske kontinentet, og separeres fra subsaharisk Afrika ved ørkenen Sahara.
Ny!!: Romerriket og Nord-Afrika · Se mer »
Numitor
Numitor av Alba Longa var ifølge romersk mytologi en konge som nedstammet fra den trojanske flyktningen Aineias, og far til Rea Silvia.
Ny!!: Romerriket og Numitor · Se mer »
Odovakar
Odovakar (latin: Flavius Odoacerus, italiensk: Odoacre; født ca. 433, død 15. mars 493) var en soldat som i 476 ble den første konge av Italia (476–493).
Ny!!: Romerriket og Odovakar · Se mer »
Oligarki
Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre»), NAOB er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker.
Ny!!: Romerriket og Oligarki · Se mer »
Opphavssagn
Opphavssagn eller etiologiske eventyr (av etiologi, fra gresk aitia, «årsak») er en kategori av tradisjonelle fortellinger, sagn og eventyr.
Ny!!: Romerriket og Opphavssagn · Se mer »
Ostekake
Et stykke ostekake laget med geitost. Ostekake er en kake som pleier å inneholde ingrediensene kesam (eller en annen usaltet kremost), egg, melk og sukker.
Ny!!: Romerriket og Ostekake · Se mer »
Pantheon (Roma)
Pantheon Interiør malt av Giovanni Paolo Panini Pantheon, Alle guders tempel, er en av de best bevarte bygninger og mest betydningsfulle monumenter fra den romerske keisertidsarkitektur.
Ny!!: Romerriket og Pantheon (Roma) · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Romerriket og Partia · Se mer »
Patrisier
Patrisier er et begrep med to betydninger, dels brukes det i sin opprinnelige betydning om medlemmene av det gamle romerske aristokrati, og dels brukes det om en samfunnsklasse i europeiske land fra høymiddelalderen til tidlig moderne tid, eventuelt som en bred betegnelse for adel og høyborgerskap i mange land.
Ny!!: Romerriket og Patrisier · Se mer »
Paulus’ brev til romerne
'''Rom.''' 7,4–7 fra Codex Claromontanus (ca. år 400 e.Kr.). Paulus’ brev til romerne, også kalt Romerbrevet, er et av brevene i Det nye testamente som bærer apostelen Paulus’ navn, og er i den kanoniske rekkefølge den sjette boken i Det nye testamente.
Ny!!: Romerriket og Paulus’ brev til romerne · Se mer »
Påfugler
* se inndeling Påfugler (Pavonini) er et tribus i underfamilien Phasianinae og inngår i fasanfamilien (Phasianidae).
Ny!!: Romerriket og Påfugler · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Romerriket og Perserriket · Se mer »
Pistacia
seksjon Pistacia.
Ny!!: Romerriket og Pistacia · Se mer »
Plebeier
Plebeier (fra latin av plebs «allmennhet», «folket») var i Romerriket betegnelsen på en borger som i svært begrenset grad hadde anledning til å delta i det politiske og militære samfunnsliv; i motsetning til patrisiere.
Ny!!: Romerriket og Plebeier · Se mer »
Plebeierforsamlingen
Plebeierforsamlingen (Concilium plebis, «folkets rådsforsamling») utgjorde Romas arbeiderklasse og fungerte på samme måte som comitia tributa, men med det unntak av at de øvre klassene, patrisierne, ikke kunne delta.
Ny!!: Romerriket og Plebeierforsamlingen · Se mer »
Pompeii
Pompeii (italiensk Pompei) er en romersk by i Italia som ligger 23 kilometer sør for Napoli i regionen Campania, ved utløpet til elven Sarno.
Ny!!: Romerriket og Pompeii · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Romerriket og Pompeius · Se mer »
Pont du Gard
Pont du Gard er en akvedukt og bro i den sørlige del av Frankrike.
Ny!!: Romerriket og Pont du Gard · Se mer »
Pontifex maximus
Keiser Augustus i embetsdrakten til ''Pontifex Maximus'' Pontifex Maximus (latin, bokstavelig «den største pontifex (brobygger)») var høyestepresten i Pontifikalkollegiet i Romerriket.
Ny!!: Romerriket og Pontifex maximus · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Romerriket og Poseidon · Se mer »
Pretor
Pretor (latin: Praetor, av praeire, «gå foran») var en tittel gitt i den romerske republikk i antikken til embetsmenn i en av to offisielle posisjoner: som kommandant av en hær (på slagmarken eller, mer ofte, før hæren ble mønstret); eller som en valgt ''magistratus'' (øvrighetsperson), utnevnt til ulike plikter (som varierte ved forskjellige perioder i Romas historie).
Ny!!: Romerriket og Pretor · Se mer »
Prostitusjon
Prostitusjon regulert etter lokale lover fetisjistisk mote hentet fra moderne pornografi Prostitusjon er et juridiske begrep for det å utføre seksuelle handlinger eller omgang i bytte mot penger eller andre goder.
Ny!!: Romerriket og Prostitusjon · Se mer »
Rea Silvia
Rhea Silvia var den mytiske moren til tvillingene Romulus og Remus, som grunnla byen Roma.
Ny!!: Romerriket og Rea Silvia · Se mer »
Realisme (kunst)
«Begravelse i Ornans» malt av Gustave Courbet 1849-50 «Akseplukkerne» malt av Jean-François Millet 1857 «Albertine i politilægens venteværelse» malt av Christian Krohg 1885–87 Realisme brukes i hverdagsspråket synonymt med «virkelighetssans».
Ny!!: Romerriket og Realisme (kunst) · Se mer »
Republikk
Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.
Ny!!: Romerriket og Republikk · Se mer »
Res publica
Res publica er latin for «ting» eller «sak» og «offentlig»/«felles»; på norsk kan det oversettes som «Offentlighetens sak», «folkets område», «folkets eiendom» eller «de felles ting».
Ny!!: Romerriket og Res publica · Se mer »
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Ny!!: Romerriket og Rhinen · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Romerriket og Roma · Se mer »
Romas syv høyder
Skjematisk kart over Roma som viser de syv høydene. Romas syv høyder, pluss Janiculum vest for Tiberen. Romas syv høyder refererer til de syv høydene øst for Tiberen i Romas kjerneområde.
Ny!!: Romerriket og Romas syv høyder · Se mer »
Romersk arkitektur
Colosseum, opplyst om kvelden. Utsnitt fra det indre av Pantheon, hvelvingen. Romersk arkitektur menes som oftest arkitekturen i Romerriket inntil ca.
Ny!!: Romerriket og Romersk arkitektur · Se mer »
Romersk handel med India
Den romerske handelen med India ifølge ''Periplus Maris Erythraei,'' 1. århundre. Romersk handel med India foregikk i begynnelsen med karavaner via Anatolia og Persia, men riktignok i svært liten skala i forhold til senere tider, og senere gjennom sørlige handelsruter via Rødehavet og Indiahavet fra Augustus' tid.
Ny!!: Romerriket og Romersk handel med India · Se mer »
Romersk konsul
Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.
Ny!!: Romerriket og Romersk konsul · Se mer »
Romersk krigshistorie
Dette er en kronologisk oppføring av hendelser relatert til Romersk krigshistorie.
Ny!!: Romerriket og Romersk krigshistorie · Se mer »
Romersk legion
En legion var basisenheten i det romerske militærvesenet.
Ny!!: Romerriket og Romersk legion · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Romerriket og Romersk mytologi · Se mer »
Romersk vei
En romersk veg med fast steindekke i Pompeii Romerveier er veier bygd av romerne av militære, handelsmessige og politiske årsaker.
Ny!!: Romerriket og Romersk vei · Se mer »
Romulus Augustus
Romulus Augustus (født ca. 460, død etter 476; tilsynelatende fortsatt i live så sent som 507), uformelt kjent som Romulus Augustulus («lille keiser»), var romersk keiser og påstått tronraner.
Ny!!: Romerriket og Romulus Augustus · Se mer »
Romulus og Remus
Rhea Silvia og elveguden Tiberinus. Maleri av Peter Paul Rubens, ca. 1616 (Kapitolmuseene i Roma). Romulus og Remus var sagnskikkelser, ifølge tradisjonen Romas grunnleggere, og etter sigende sønner av den romerske krigsguden Mars og vestalinnen Rhea Silvia, datter av Numitor, konge i Alba Longa.
Ny!!: Romerriket og Romulus og Remus · Se mer »
Sabinere
Topografisk kart som viser lokaliseringen av sabinerne. Grensen med Latium i sør var elven Aniene; imidlertid er det mulig at sabinernes område strakte seg til innsjøen Regillus noe sør av den i nærheten av oldtidsbyen Gabii (18 km øst for Roma). Sabinere (latin: Sabini; gresk: Σαβῖνοι; italiensk: Sabini) var et italisk folk i oldtiden som tilhørte den umbriske gren.
Ny!!: Romerriket og Sabinere · Se mer »
Sabinerinnerovet
''Sabinerinnerovet'' av Giambologna, ved ''Loggia del Lanzi'' i Firenze. Sabinerinnerovet var en fiktiv hendelse i Romas mytiske tidlige historie, for å bøte på kvinneunderskuddet i byen.
Ny!!: Romerriket og Sabinerinnerovet · Se mer »
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Ny!!: Romerriket og Sasanideriket · Se mer »
Søyle
Doriske søyler er brukt på tempelet i Segeste på Sicilia En søyle er et bygningselement som tjener til å overføre vekt fra en overliggende struktur mot bakken eller en underliggende struktur.
Ny!!: Romerriket og Søyle · Se mer »
Selevkide-dynastiet
Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..
Ny!!: Romerriket og Selevkide-dynastiet · Se mer »
Senantikken
En av de mest kjente bygninger fra senantikken: Hagia Sofia i det som er dagens Istanbul, påbegynt år 325. Minaretene ble først lagt til etter muslimenes erobring i 1453. Senantikken er et moderne begrep for å beskrive den historiske tidsepoken som dekker overgangen mellom antikken og middelalderen, både for Europa og for landene rundt Middelhavet.
Ny!!: Romerriket og Senantikken · Se mer »
Servius Tullius
''Servius Tullius'', kunstnerisk framstilling fra 1500-tallet utgitt av Guillaume Rouillé Servius Tullius var ifølge romersk tradisjon den sjette kongen av Roma, i den mytiske kongetiden.
Ny!!: Romerriket og Servius Tullius · Se mer »
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Ny!!: Romerriket og Sicilia · Se mer »
Sivilisasjon
Oldtidens Egypt er et vanlig eksempel på en av de tidlige sivilisasjoner, Sfinksen i Giza og pyramidekomplekset ved Giza En sivilisasjon er ethvert komplekst samfunn karakterisert av urban utvikling, sosial lagdeling innført av en kulturell elite, symbolbaserte kommunikasjonssystemer (for eksempel skriftsystemer) og en oppfattet adskillelse fra og dominans over naturmiljøet.
Ny!!: Romerriket og Sivilisasjon · Se mer »
Slaget ved Actium
Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.
Ny!!: Romerriket og Slaget ved Actium · Se mer »
Slaveri
Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.
Ny!!: Romerriket og Slaveri · Se mer »
Slettestruts
* se inndeling! Slettestruts eller struts (Struthio camelus) er verdens største nålevende fugl.
Ny!!: Romerriket og Slettestruts · Se mer »
Soldat
En soldat i den greske presidentgarden En soldat er en person som har fått militær grunnutdannelse, og som tilhører et lands væpnede styrker.
Ny!!: Romerriket og Soldat · Se mer »
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Ny!!: Romerriket og Spania · Se mer »
Stenderkampene
Stenderkampene var en politisk kamp mellom plebeierne («borgerne») og patrisierne («adelen») i den tidlige romerske republikk, der plebeierne prøvde å oppnå politisk likeverdig status, noe de til slutt klarte med Lex Hortensia i 287 f.Kr., etter 200 hundre år med konflikter.
Ny!!: Romerriket og Stenderkampene · Se mer »
Storfe
* Liste over storferaser Storfe (Bos taurus) kalles også tamkveg, kyr, fe og naut med mer.
Ny!!: Romerriket og Storfe · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Romerriket og Syria · Se mer »
Tamhøns
* se hønseraser! Tamhøns eller høns (Gallus domesticus eller Gallus gallus domesticus) er en domestisert form av bankivahane (Gallus gallus), en art i slekten jungelhøns (Gallus).
Ny!!: Romerriket og Tamhøns · Se mer »
Taranto
Taranto (latin Tarentum, lokal dialekt Tarde) er en by i sørlige Italia med 203 257 (2013) innbyggere.
Ny!!: Romerriket og Taranto · Se mer »
Theodosius den store
Theodosius I den store (født 11. januar 347 i Cauca i Hispania, død 17. januar 395 i Milano) var romersk keiser fra 379, først kun i øst, men etter Valentinian IIs død i 392 ble han enehersker over hele riket.
Ny!!: Romerriket og Theodosius den store · Se mer »
Tiber
Tiber (italiensk: Tevere, latin: Tiberis) er den tredje lengste elven i Italia på 406 km.
Ny!!: Romerriket og Tiber · Se mer »
Tiberius
Tiberius (latin: Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus; født 16. november 42 f.Kr., død 16. mars 37 e.Kr.) var en romersk keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr. Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten Claudia, som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.
Ny!!: Romerriket og Tiberius · Se mer »
Titus Livius
Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.
Ny!!: Romerriket og Titus Livius · Se mer »
Titus Tatius
''Innblandingen til de sabinske kvinnene'', maleri av Jacques-Louis David, Titus Tatius er framstilt til venstre. Titus Tatius var ifølge romersk tradisjon og legender en mektig konge over det italiske folket sabinerne, som etter sabinerinnerovet erklærte krig mot byen Roma.
Ny!!: Romerriket og Titus Tatius · Se mer »
Trajan
Marcus Ulpius Nerva Traianus eller Trajan (født 18. september 53 formodentlig i Italica i Hispania Baetica, død 9. august 117 i Selinus i Kilikia) var romersk keiser fra 27. januar 98 til 7. august 117.
Ny!!: Romerriket og Trajan · Se mer »
Tria nomina
Tria nomina (latin for «tre navn») er betegnelsen på navngivningen under Romerriket, f.eks.
Ny!!: Romerriket og Tria nomina · Se mer »
Triumvirat
Triumvirat (latin: triumvirātus, av tres, «tre» og vir, «mann», det vil si «tremannsråd») betegner et politisk regime dominert av tre mektige menn, hver av dem en triumvir (flertall triumvirs eller triumviri).
Ny!!: Romerriket og Triumvirat · Se mer »
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Ny!!: Romerriket og Troja · Se mer »
Tunisia
Tunisia, offisielt Den tunisiske republikk, er en arabisk stat, og Afrikas nordligste land.
Ny!!: Romerriket og Tunisia · Se mer »
Ulv
Eurasiske ulver.
Ny!!: Romerriket og Ulv · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Romerriket og USA · Se mer »
Valnøtt
Valnøtt eller ekte valnøtt (Juglans regia) er et løvfellende tre i valnøttfamilien.
Ny!!: Romerriket og Valnøtt · Se mer »
Vatikanstaten
Vatikanstaten er en innlandsstat i Sør-Europa som ligger i Roma og dermed grenser kun til Italia.
Ny!!: Romerriket og Vatikanstaten · Se mer »
Verdensarven
«Verdensarven» eller Verdens kultur- og naturarvsteder er et program i regi av UNESCO for bevaring av et utvalg natur- og kultursteder på jorden.
Ny!!: Romerriket og Verdensarven · Se mer »
Vespasian
Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (født 9, død 79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69–79 e.Kr.
Ny!!: Romerriket og Vespasian · Se mer »
Vest-Europa
Moderne geopolitisk definisjon av Vest-Europa Vest-Europa er en region som utgjør den vestlige delen av kontinentet Europa.
Ny!!: Romerriket og Vest-Europa · Se mer »
Vestromerriket
Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.
Ny!!: Romerriket og Vestromerriket · Se mer »
Vitruvius
Marcus Vitruvius Pollio, oftest bare kalt Vitruvius eller Vitruv (født ca 80–70 f.Kr. – død etter ca 15 f.Kr.) var en romersk forfatter, arkitekt og ingeniør som skrev det store verket De Architectura libri decem («Ti bøker om arkitektur»).
Ny!!: Romerriket og Vitruvius · Se mer »
Vulgærlatin
Vulgærlatin, her i form av politisk graffiti i Pompeii, var en folkelig talt form av latin. Vulgærlatin (fra latin sermo vulgaris, «alminnelig språk») eller lavlatin er en fellesbetegnelse for de dialekter av latin som ble talt først og fremst i de vestre provinsene av Romerriket inntil disse dialektene utviklet seg til de enkelte romanske språkene omkring 800-tallet.
Ny!!: Romerriket og Vulgærlatin · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Romerriket og Zevs · Se mer »
1. århundre f.Kr.
Statdannelser ved midten av 1. århundre f.Kr. 1.
Ny!!: Romerriket og 1. århundre f.Kr. · Se mer »
117
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 117 · Se mer »
153 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 153 f.Kr. · Se mer »
17
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 17 · Se mer »
18. århundre
Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.
Ny!!: Romerriket og 18. århundre · Se mer »
180
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 180 · Se mer »
19 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 19 f.Kr. · Se mer »
2. århundre f.Kr.
Den romerske republikkens utstrekning når omkring hele Middelhavet.
Ny!!: Romerriket og 2. århundre f.Kr. · Se mer »
200 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 200 f.Kr. · Se mer »
21. april
21.
Ny!!: Romerriket og 21. april · Se mer »
212
Kategori:212.
Ny!!: Romerriket og 212 · Se mer »
235
Kategori:235.
Ny!!: Romerriket og 235 · Se mer »
264 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 264 f.Kr. · Se mer »
27 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 27 f.Kr. · Se mer »
282 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Romerriket og 282 f.Kr. · Se mer »
293
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 293 · Se mer »
3. århundre
3.
Ny!!: Romerriket og 3. århundre · Se mer »
3. århundre f.Kr.
Kultursfærene i det vestlige Middelhavet 279 f.Kr. Den romerske republikk øker sin innflytelse gjennom hele hundreåret.
Ny!!: Romerriket og 3. århundre f.Kr. · Se mer »
31 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 31 f.Kr. · Se mer »
330
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 330 · Se mer »
392
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 392 · Se mer »
395
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 395 · Se mer »
4. århundre
Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.
Ny!!: Romerriket og 4. århundre · Se mer »
4. september
4.
Ny!!: Romerriket og 4. september · Se mer »
410
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 410 · Se mer »
44 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 44 f.Kr. · Se mer »
476
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 476 · Se mer »
5. århundre
5.
Ny!!: Romerriket og 5. århundre · Se mer »
510 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 510 f.Kr. · Se mer »
530
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 530 · Se mer »
549
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 549 · Se mer »
6. århundre f.Kr.
den greske innflytelsessfæren i 6. århundre f.Kr.
Ny!!: Romerriket og 6. århundre f.Kr. · Se mer »
69
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 69 · Se mer »
7. århundre f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 7. århundre f.Kr. · Se mer »
72
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 72 · Se mer »
753 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 753 f.Kr. · Se mer »
79 f.Kr.
079.
Ny!!: Romerriket og 79 f.Kr. · Se mer »
8. århundre f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 8. århundre f.Kr. · Se mer »
81 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 81 f.Kr. · Se mer »
88 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 88 f.Kr. · Se mer »
9. århundre f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 9. århundre f.Kr. · Se mer »
91 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 91 f.Kr. · Se mer »
96
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romerriket og 96 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Antikkens Roma, Antikkens roma, Det gamle Roma, Det romerske rike, Det romerske riket, Oldtidas Roma, Oldtidens Roma, Romere, Romerene, Romerne, Romerrikets kultur, Romersk, Romersk antikk, Romersk historie, Romersk kultur, Romerske.