Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Romerriket

Index Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.

Innholdsfortegnelse

  1. 201 relasjoner: Ab Urbe Condita (bok), Aineias, Akvedukt, Alba Longa, Alexandria, Anatolia, Andre punerkrig, Antikken, Antikkens Hellas, Appenninerhalvøya, Ares, Arkitektur, Assimilering, Atlanterhavet, Augustus, Østromerriket, Betong, Bibliotek, Bureau of the Census, Bystat, Caracalla, Cádiz, Censor, Christian Meier (historiker), Claudius, Colosseum, Dakia, De romersk-persiske kriger, Demokrati, Den arabiske halvøy, Den kapitolinske ulvinne, Den romerske republikk, Det greske alfabetet, Det latinske alfabetet, Det palmyrenske riket, Det romerske keiserriket, Det romerske kongedømme, Det severanske dynasti, Diktator (romersk), Diokletian, Drue, Edward Gibbon, Egypt, Ender, Etruria, Etruskere, Falanks, Fallos, Første punerkrig, Filosofi, ... Utvid indeks (151 mer) »

  2. Antikkens Roma
  3. Oldtiden
  4. Stater og territorier opphørt på 400-tallet

Ab Urbe Condita (bok)

Ab urbe condita (Fra byens grunnleggelse; bokstavelig «fra den grunnlagte byen») er et stort verk om Romas historie fra grunnleggelsen, som er satt til 753 f.Kr. (se Ab urbe condita), til augusteisk tid.

Se Romerriket og Ab Urbe Condita (bok)

Aineias

Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.

Se Romerriket og Aineias

Akvedukt

romerske Gallia (dagens sørlige Frankrike). Den øverste vangen lukker en akvedukt som frakter vann til Nîmes i romersk tid; dens nedre vange ble utvidet på 1740-tallet for å bære en bred vei tvers over elven. Aqua Alexandrina hvor den krysser Viale Palmiro Togliatti og hvor dens bueganger er på sitt høyeste.

Se Romerriket og Akvedukt

Alba Longa

Castel Gandolfo på en lang solrik, fjellrygg med utsyn over Albanosjøen, kanskje det mest sannsynlige stedet for Alba Longa. Alba Longa (tidvis skrevet Albalonga i italienske kilder) var en oldtidsby i Latium i det sentrale Italia, i overkant 20 km sørøst for Roma i Albanerfjellene.

Se Romerriket og Alba Longa

Alexandria

Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.

Se Romerriket og Alexandria

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Se Romerriket og Anatolia

Andre punerkrig

Den andre punerkrigen ble utkjempet mellom Kartago og Roma fra 218 til 201 f.Kr. Den var den andre av tre betydelige kriger mellom den tidligere fønikiske kolonien Kartago og den romerske republikk som da fremdeles var begrenset til Den italienske halvøya.

Se Romerriket og Andre punerkrig

Antikken

Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.

Se Romerriket og Antikken

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Se Romerriket og Antikkens Hellas

Appenninerhalvøya

Satellittfoto, mars 2003 Appenninerhalvøya, eller Den italienske halvøy, er en støvelformet halvøy som ligger i Middelhavet og utgjør hoveddelen av Italia.

Se Romerriket og Appenninerhalvøya

Ares

Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.

Se Romerriket og Ares

Arkitektur

Operaen i Sydney et eksempel på moderne arkitektur Arkitektur er i utgangspunktet kunsten å planlegge, utforme og oppføre byggverk, og ordet kan betegne både prosessen fram til ferdig byggverk, det ferdige byggverket og kunnskapen om bygging.

Se Romerriket og Arkitektur

Assimilering

Assimilering defineres innenfor samfunnsvitenskapen som den prosess som gjør at en person eller en minoritet gir avkall på sin kultur og går over til å leve i henhold til majoritetskulturens dominerende verdier, normer og tradisjoner.

Se Romerriket og Assimilering

Atlanterhavet

Atlanterhavet sett fra vestkysten av Irland. Kart over Nord-Atlanteren Atlanterhavet, eller Atlanteren, er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst.

Se Romerriket og Atlanterhavet

Augustus

Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.

Se Romerriket og Augustus

Østromerriket

Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.

Se Romerriket og Østromerriket

Betong

Betong er et byggemateriale som lages ved å blande sement og vann med sand, stein og tilsetningsstoffer.

Se Romerriket og Betong

Bibliotek

Ski bibliotek i Akershus Biblioteket i den vesle, østerrikske klosterbyen Sankt Florian Bibliotek (av gresk: biblio.

Se Romerriket og Bibliotek

Bureau of the Census

Bureau of the Census (norsk Folketellingsbyrået) er et byrå innen Handelsdepartementet i USA som har til oppgave å holde en folketelling hvert tiende år ifølge grunnloven.

Se Romerriket og Bureau of the Census

Bystat

Bystaten Firenze. Tresnitt fra ''Weltchronik'' av Hartmann Schedel (Nürnberg 1493) En bystat er en by eller en noe større region som er kontrollert av en by, og som regel har suverenitet eller en suverenitetslignende stilling, slik det var tilfellet med riksumiddelbare stater i Det tysk-romerske rike.

Se Romerriket og Bystat

Caracalla

Caracalla (født 4. april 188, død 8. april 217) var keiser i Romerriket fra 211 til sin død.

Se Romerriket og Caracalla

Cádiz

Cádiz er hovedstad i provinsen Cádiz i regionen Andalucía i Spania.

Se Romerriket og Cádiz

Censor

Censorene førte liste over borgerne i antikkens Roma.

Se Romerriket og Censor

Christian Meier (historiker)

Christian Meier (født 16. februar 1929) er en tysk historiker med antikken som spesialitet.

Se Romerriket og Christian Meier (historiker)

Claudius

Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13.

Se Romerriket og Claudius

Colosseum

Colosseum ca. 1896 Panorama Colosseum 2014 (fra sør) Uten gulvet vises i dag detaljene i hypogeum godt Colosseum er et amfiteater i Roma i Italia.

Se Romerriket og Colosseum

Dakia

right Dakia (latin Dacia) var et oldtidsrike (eller sammenslutning av dakiske stammer) nord for Donau.

Se Romerriket og Dakia

De romersk-persiske kriger

Ydmykelsen av keiser Valerianus av persiske Sjafur. Penn og tusj, Hans Holbein den yngre, ca. 1521.Se http://www.wikiart.org/en/hans-holbein-the-younger/the-humiliation-of-the-emperor-valerian-by-the-persian-king-sapor-1521 «The Humiliation of the Emperor Valerian by the Persian King Sapor», ''WikiArt'' De romersk-persiske krigene var en serie med konflikter mellom den gresk-romerske verden og to påfølgende persiske riker: det partiske rike og Sasanideriket.

Se Romerriket og De romersk-persiske kriger

Demokrati

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.

Se Romerriket og Demokrati

Den arabiske halvøy

Satellittfoto av Den arabiske halvøy mellom Rødehavet i vest, Persiabukta i øst og Arabiahavet i sør Den arabiske halvøy, forenklet til Arabia, er en halvøy i Vest-Asia liggende nordøst av Afrika på Den arabiske platen; mellom Rødehavet i vest, Persiabukten og Omanbukten i øst og Adenbukten og Arabiahavet i sør.

Se Romerriket og Den arabiske halvøy

Den kapitolinske ulvinne

Den kapitolinske ulvinne Den kapitolinske ulvinne (italiensk: Lupa Capitolina) er en bronseskulptur av en hunnulv som to menneskebarn dier fra, inspirert av legenden om Romas grunnleggelse.

Se Romerriket og Den kapitolinske ulvinne

Den romerske republikk

Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.

Se Romerriket og Den romerske republikk

Det greske alfabetet

Det greske alfabetet er alfabetet som brukes til å skrive gresk.

Se Romerriket og Det greske alfabetet

Det latinske alfabetet

Det latinske alfabetet, også kalt romerske alfabet, er et alfabet som ble utviklet fra det greske alfabetet over en lengre periode fra etruskernes tid.

Se Romerriket og Det latinske alfabetet

Det palmyrenske riket

360px Det palmyrenske riket (260–273) var en utbryterstat fra Romerriket under krisen på 200-tallet.

Se Romerriket og Det palmyrenske riket

Det romerske keiserriket

Det romerske keiserriket (latin: Imperium Romanum, gresk: Βασιλεία Ῥωμαίων) var et av de største og viktigste av alle oldtidsriker.

Se Romerriket og Det romerske keiserriket

Det romerske kongedømme

Det romerske kongedømmet (latin Regnum Romanum) var det monarkiske styret av byen Roma og dets territorier.

Se Romerriket og Det romerske kongedømme

Det severanske dynasti

Det severanske dynasti var en rekke med romerske keisere.

Se Romerriket og Det severanske dynasti

Diktator (romersk)

Diktator (latin: «en som dikterer» (gir ordre); formen er en frekventativ av dicere, «å si» med et nomen agentis (et ord som er avledet av et annet som betegner en handling), det vil si «en som sier/befaler gjentatte ganger». I den romerske republikk var det en ekstraordinær magistratstilling.

Se Romerriket og Diktator (romersk)

Diokletian

Gaius Aurelius Valerius Diocletianus (født 22. desember 236, død 3. desember 311), født Diocles, var romersk keiser som Diokletian fra november 284 til 1. mai 305.

Se Romerriket og Diokletian

Drue

Forskjellige druesorter Druer er frukter som kan være grønne, røde eller blå.

Se Romerriket og Drue

Edward Gibbon

Edward Gibbon (født, død 16. januar 1794) var en engelsk historiker og parlamentsmedlem.

Se Romerriket og Edward Gibbon

Egypt

Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.

Se Romerriket og Egypt

Ender

* se inndeling Ender (Anatinae) er én av fire underfamilier i andefamilien (Anatidae).

Se Romerriket og Ender

Etruria

Området som var dekket av den etruskiske sivilisasjon. Etruria var en etruskisk region i antikken i sentrale Italia, et område som i dag er Toscana, Latium og Umbria.

Se Romerriket og Etruria

Etruskere

Etruskerne var et kulturfolk i antikkens Italia og Korsika fra 700-tallet f.Kr.

Se Romerriket og Etruskere

Falanks

Falanks - en militær formasjon. En falanks var en militær formasjon som oppstod i antikkens Hellas og i Makedonia.

Se Romerriket og Falanks

Fallos

Dønnafallosen, marmorskulptur fra folkevandringstida på Dønna i Nordland. Fallos (engelsk og latin phallus, gresk phallos) betyr penis, altså det mannlige kjønnsorgan.

Se Romerriket og Fallos

Første punerkrig

Den første punerkrigen ble utkjempet mellom Karthago og den romerske republikk fra 264 til 241 f.Kr. Den var den første av tre betydelige kriger mellom de to maktene om herredømmet i Middelhavet.

Se Romerriket og Første punerkrig

Filosofi

«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.

Se Romerriket og Filosofi

Folkevandringstiden

Folkevandringene. renessanse-humanisten Francesco Petrarca Folkevandringstiden er en betegnelse skapt av moderne historikere for å beskrive et tidsforløp og en hendelse i Europas historie innenfor tidlig middelalder da det skjedde massive folkeforflytninger i Europa.

Se Romerriket og Folkevandringstiden

Forbundsfellekrigen

Mynt fra opprørernes stat Italia. Forbundsfellekrigen (latin: bellum sociale, fra socii som betyr «alliert», «forbundsfelle») var en krig mellom den romerske republikk og de allierte forbundsstatene (bystatene) i Italia.

Se Romerriket og Forbundsfellekrigen

Forum Romanum

Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.

Se Romerriket og Forum Romanum

Fotball

Rick Dikeman I fotball er fansens grunnleggende formål å oppmuntre laget sitt under kampen. Fotball er en ballidrett mellom to lag, hvert bestående av elleve spillere, hvor formålet er å få ballen flest ganger inn i motstanderlagets mål.

Se Romerriket og Fotball

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Se Romerriket og Frankrike

Gaius Marius

Gaius Marius (latin: C·MARIVS·C·F·C·N) (født 157 f.Kr., død 13. januar 86 f.Kr.) var en romersk general og politiker.

Se Romerriket og Gaius Marius

Gaius Sallustius Crispus

Gaius Sallustius Crispus, vanligvis kjent som kun Sallustius eller Sallust, (født 86 f.Kr. i Amiternum, Sabinium, død 34 f.Kr. i Roma) var en romersk historiker.

Se Romerriket og Gaius Sallustius Crispus

Gallia

Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.

Se Romerriket og Gallia

Gladiator

Mosaikk av gladiatorer, Libya på 100-tallet e.Kr. Gladiatorer (på latin gladiatores, av gladius, et sverd)) var menn som kjempet mot hverandre på åpne plasser og i senere tid på amfiteatre som underholdning rundt om i Romerriket. Noen gladiatorer var slaver og krigsfanger, andre var dømte forbrytere eller frie menn som deltok etter eget ønske.

Se Romerriket og Gladiator

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Se Romerriket og Gresk

Gresk arkitektur

Amfiteater i Delphi Klassisk gresk arkitektur er den arkitekturen som stod på det greske fastlandet i arkaisk tid ca.

Se Romerriket og Gresk arkitektur

Gresk kunst i antikken

Parthenon i Athen. Gresk vasemaleri eller svartfigurkeramikk, ca. 530–520 f.Kr. Gresk kunst i antikken betegner de kunstformer, hovedsakelig skulptur, vasemaleri og arkitektur, som ble skapt i Hellas i løpet av antikken.

Se Romerriket og Gresk kunst i antikken

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Se Romerriket og Gresk mytologi

Hellas

Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.

Se Romerriket og Hellas

Hispania

Den iberiske halvøy, dagens Portugal og Spania: erobringen av Hispania fra 220 f.Kr. til 19 f.Kr. og provinsgrensene. De territoriale framgangene og provinsgrensene er ikke nøyaktige, men illustrative. Hispania var det romerske navnet på Den iberiske halvøy det som er de moderne statene Portugal og Spania.

Se Romerriket og Hispania

Hoplitt

Hoplitter i kamp mot hverandre. En hoplitt var en infanterist som var det sentrale fokuset i antikkens greske hærer.

Se Romerriket og Hoplitt

Horats

Horatius, som Giacomo Di Chirico tenkte seg ham. Quintus Horatius Flaccus (født 65 f.Kr., død 8 f.Kr.), som regel bare kalt Horats, var blant de aller fremste romerske diktere og en betydelig litteraturteoretiker.

Se Romerriket og Horats

India

India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.

Se Romerriket og India

Insula (bygning)

alt.

Se Romerriket og Insula (bygning)

Isis

Isis er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som symboliserte den kongelige makten, som hun hadde som Osiris’ gemalinne, og igjen hevdet som mor til Horus.

Se Romerriket og Isis

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Se Romerriket og Italia

Italikere

Italikere er et indoeuropeisk folkeslag og stammer som bosatte seg på Den italienske halvøya, inkludert Sicilia og Sardinia, i forhistorisk tid og før-romersk tid.

Se Romerriket og Italikere

Johan Henrik Schreiner

Johan Henrik Schreiner (født 16. november 1933, død 7. november 2022 i Oslo) var professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO), med spesialfelt innen antikken.

Se Romerriket og Johan Henrik Schreiner

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet.

Se Romerriket og Julius Cæsar

Julo-claudiske dynasti

Det julo-claudiske dynasti henviser til de fem første keiserne i Romerriket: Augustus, Tiberius, Caligula, Claudius og Nero.

Se Romerriket og Julo-claudiske dynasti

Jupiter (gud)

Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.

Se Romerriket og Jupiter (gud)

Justinian I den store

Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13.

Se Romerriket og Justinian I den store

Kartago

Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.

Se Romerriket og Kartago

Keiser

Keiser Marcus Aurelius Keiser (latin Imperator) er i Europa det høyeste titulatur for en monark.

Se Romerriket og Keiser

Klassisk tid

Klassisk tid er perioden fra ca.

Se Romerriket og Klassisk tid

Kongeriket Makedonia

Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.

Se Romerriket og Kongeriket Makedonia

Konstantin

Konstantin kan vise til.

Se Romerriket og Konstantin

Konstantin den store

Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.

Se Romerriket og Konstantin den store

Konstantinopel

Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.

Se Romerriket og Konstantinopel

Kontakt mellom Kina og Romerriket

Kontakt mellom Kina og Romerriket startet først indirekte i det andre århundret f.Kr., men kontakten vokste med Zhang Qians sendeferder på vegne av det kinesiske Han-dynastiet i Sentral-Asia og Partia, med kinesiske militære ekspedisjoner i Sentral-Asia, og til slutt med den kinesiske generalen Ban Chaos forsøk på å sende en utsending til Roma rundt år 100 e.Kr.

Se Romerriket og Kontakt mellom Kina og Romerriket

Krisen i det tredje århundret

gotisk invasjon på Balkan. Krisen i det tredje århundret eller soldatkeisernes epoke brukes i Romerrikets historie vanligvis om perioden 235–284, da riket var nær fullstendig oppløsning.

Se Romerriket og Krisen i det tredje århundret

Kuppel

Kuppel En kuppel (av latin cupa, «tønne») er et regelmessig krummet hvelv over et grunnplan som er sirkelformet, elliptisk eller polygonalt.

Se Romerriket og Kuppel

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Se Romerriket og Latin

Latinere

Latinus mottar Aineias, maleri av Ferdinand Bol, ca. 1661-1663. Latinere refererte opprinnelige til et italisk folk i området Latium i sentrale Italia i oldtiden og antikken.

Se Romerriket og Latinere

Latinsk litteratur

La Bocca della Verità - Sannhetens munn - i Roma. Latinsk litteratur er den litteratur som er skrevet på latin.

Se Romerriket og Latinsk litteratur

Liste over romerske keisere

Augustus (Gaius Octavius), den første keiser (i praksis om enn ikke i navnet) av det veldige Romerriket, og avsluttet perioden med den romerske republikk. Romerske keisere styrte og hersket over Romerriket og utøvde makt over rikets borgere og militærapparat.

Se Romerriket og Liste over romerske keisere

Lucius Cornelius Sulla

Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general.

Se Romerriket og Lucius Cornelius Sulla

Lucius Junius Brutus

Lucius Junius Brutus var grunnleggeren av den romerske republikk og etter tradisjonen en av de første konsulene i 509 f.Kr. Ifølge Livius ble republikken grunnlagt da den siste kongen av Roma, Lucius Tarquinius Superbus, ble jaget fra byen.

Se Romerriket og Lucius Junius Brutus

Magistrat (romersk)

Magistrat var romerfolkets representant i antikkens Roma.

Se Romerriket og Magistrat (romersk)

Marcus Aemilius Lepidus

Marcus Aemilius Lepidus (latin: M·AEMILIVS·M·F·Q·N·LEPIDVS) var en romersk politiker i det 1. århundre f.Kr..

Se Romerriket og Marcus Aemilius Lepidus

Marcus Antonius

Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.

Se Romerriket og Marcus Antonius

Marcus Junius Brutus

Marcus Junius Brutus Marcus Junius Brutus Caepio (født i juni 85 f.Kr., død 23. oktober 42 f.Kr) eller kjent som kun Brutus, var en romersk senator og hærfører mot slutten av den romerske republikken.

Se Romerriket og Marcus Junius Brutus

Marcus Licinius Crassus

Marcus Licinius Crassus (latin M·LICINIVS·P·F·P·N·CRASSVS, født 115 f.Kr., død 53 f.Kr.) var en romersk general og politiker, mest kjent for å ha slått ned slaveopprøret til Spartacus og sin delaktighet i det første triumvirat sammen med Cæsar og Pompeius.

Se Romerriket og Marcus Licinius Crassus

Marcus Tullius Cicero

Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.

Se Romerriket og Marcus Tullius Cicero

Mars (gud)

Mars, romersk kopi av gresk originalstatue av Ares, og står i Villa Adriana. «Ludovisi Ares», romersk kopi av gresk original fra ca. 320 f.Kr. En del marmor-restaurering ble gjort av Gianlorenzo Bernini, 1622. Mars var krigsguden i romersk mytologi, sønn av Juno og Jupiter, gift med sin søster Bellona, og i deler av mytologien var han elskeren til Venus som han fikk sønnen Eros med.

Se Romerriket og Mars (gud)

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Se Romerriket og Middelalderen

Middelhavet

Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.

Se Romerriket og Middelhavet

Midtøsten

miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.

Se Romerriket og Midtøsten

Millennium

Et millennium er en periode på ett tusen år, også kalt årtusen.

Se Romerriket og Millennium

Mithra

Mithra var en gudeskikkelse i indisk og iransk religion.

Se Romerriket og Mithra

Mosaikk

''Pietro Cavallinis'' mosaikk i apsiden i ''Santa Maria I Tratevere'' i Roma Mosaikk er en flatedekorasjon som er satt sammen av små tesseraer (biter) av stein, glass eller lignende i forskjellige farger som til sammen danner bilder.

Se Romerriket og Mosaikk

Neptun (gud)

Neptun var havguden i romersk mytologi.

Se Romerriket og Neptun (gud)

Nero

Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11.

Se Romerriket og Nero

Nerva-antoninske dynasti

Nerva-antoninske dynasti var et dynasti på sju romerske keisere som over Romerriket fra 96 e.Kr.

Se Romerriket og Nerva-antoninske dynasti

Nord-Afrika

Nordlige Afrika i grønt FNs inndeling av verden i subregioner Regioner i Den afrikanske union. Her er Angola, Malawi, Mosambik, Zambia og Zimbabwe inkludert i Sørlige Afrika, mens Mauritania er inkludert i Nordlige Afrika og Sudan i Østlige Afrika. Nordlige Afrika er den nordligste subregionen på det afrikanske kontinentet, og separeres fra subsaharisk Afrika ved ørkenen Sahara.

Se Romerriket og Nord-Afrika

Numitor

Numitor av Alba Longa var ifølge romersk mytologi en konge som nedstammet fra den trojanske flyktningen Aineias, og far til Rea Silvia.

Se Romerriket og Numitor

Odovakar

Odovakar (latin: Flavius Odoacerus, italiensk: Odoacre; født ca. 433, død 15. mars 493) var en soldat som i 476 ble den første konge av Italia (476–493).

Se Romerriket og Odovakar

Oligarki

Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre»), NAOB er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker.

Se Romerriket og Oligarki

Opphavssagn

Opphavssagn eller etiologiske eventyr (av etiologi, fra gresk aitia, «årsak») er en kategori av tradisjonelle fortellinger, sagn og eventyr.

Se Romerriket og Opphavssagn

Ostekake

Et stykke ostekake laget med geitost. Ostekake er en kake som pleier å inneholde ingrediensene kesam (eller en annen usaltet kremost), egg, melk og sukker.

Se Romerriket og Ostekake

Pantheon (Roma)

Pantheon Interiør malt av Giovanni Paolo Panini Pantheon, Alle guders tempel, er en av de best bevarte bygninger og mest betydningsfulle monumenter fra den romerske keisertidsarkitektur.

Se Romerriket og Pantheon (Roma)

Partia

Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥‎, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.

Se Romerriket og Partia

Patrisier

Patrisier er et begrep med to betydninger, dels brukes det i sin opprinnelige betydning om medlemmene av det gamle romerske aristokrati, og dels brukes det om en samfunnsklasse i europeiske land fra høymiddelalderen til tidlig moderne tid, eventuelt som en bred betegnelse for adel og høyborgerskap i mange land.

Se Romerriket og Patrisier

Paulus’ brev til romerne

'''Rom.''' 7,4–7 fra Codex Claromontanus (ca. år 400 e.Kr.). Paulus’ brev til romerne, også kalt Romerbrevet, er et av brevene i Det nye testamente som bærer apostelen Paulus’ navn, og er i den kanoniske rekkefølge den sjette boken i Det nye testamente.

Se Romerriket og Paulus’ brev til romerne

Påfugler

* se inndeling Påfugler (Pavonini) er et tribus i underfamilien Phasianinae og inngår i fasanfamilien (Phasianidae).

Se Romerriket og Påfugler

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Se Romerriket og Perserriket

Pistacia

seksjon Pistacia.

Se Romerriket og Pistacia

Plebeier

Plebeier (fra latin av plebs «allmennhet», «folket») var i Romerriket betegnelsen på en borger som i svært begrenset grad hadde anledning til å delta i det politiske og militære samfunnsliv; i motsetning til patrisiere.

Se Romerriket og Plebeier

Plebeierforsamlingen

Plebeierforsamlingen (Concilium plebis, «folkets rådsforsamling») utgjorde Romas arbeiderklasse og fungerte på samme måte som comitia tributa, men med det unntak av at de øvre klassene, patrisierne, ikke kunne delta.

Se Romerriket og Plebeierforsamlingen

Pompeii

Pompeii (italiensk Pompei) er en romersk by i Italia som ligger 23 kilometer sør for Napoli i regionen Campania, ved utløpet til elven Sarno.

Se Romerriket og Pompeii

Pompeius

Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen.

Se Romerriket og Pompeius

Pont du Gard

Pont du Gard er en akvedukt og bro i den sørlige del av Frankrike.

Se Romerriket og Pont du Gard

Pontifex maximus

Keiser Augustus i embetsdrakten til ''Pontifex Maximus'' Pontifex Maximus (latin, bokstavelig «den største pontifex (brobygger)») var høyestepresten i Pontifikalkollegiet i Romerriket.

Se Romerriket og Pontifex maximus

Poseidon

Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.

Se Romerriket og Poseidon

Pretor

Pretor (latin: Praetor, av praeire, «gå foran») var en tittel gitt i den romerske republikk i antikken til embetsmenn i en av to offisielle posisjoner: som kommandant av en hær (på slagmarken eller, mer ofte, før hæren ble mønstret); eller som en valgt ''magistratus'' (øvrighetsperson), utnevnt til ulike plikter (som varierte ved forskjellige perioder i Romas historie).

Se Romerriket og Pretor

Prostitusjon

Prostitusjon regulert etter lokale lover fetisjistisk mote hentet fra moderne pornografi Prostitusjon er et juridiske begrep for det å utføre seksuelle handlinger eller omgang i bytte mot penger eller andre goder.

Se Romerriket og Prostitusjon

Rea Silvia

Rhea Silvia var den mytiske moren til tvillingene Romulus og Remus, som grunnla byen Roma.

Se Romerriket og Rea Silvia

Realisme (kunst)

«Begravelse i Ornans» malt av Gustave Courbet 1849-50 «Akseplukkerne» malt av Jean-François Millet 1857 «Albertine i politilægens venteværelse» malt av Christian Krohg 1885–87 Realisme brukes i hverdagsspråket synonymt med «virkelighetssans».

Se Romerriket og Realisme (kunst)

Republikk

Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.

Se Romerriket og Republikk

Res publica

Res publica er latin for «ting» eller «sak» og «offentlig»/«felles»; på norsk kan det oversettes som «Offentlighetens sak», «folkets område», «folkets eiendom» eller «de felles ting».

Se Romerriket og Res publica

Rhinen

Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.

Se Romerriket og Rhinen

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Se Romerriket og Roma

Romas syv høyder

Skjematisk kart over Roma som viser de syv høydene. Romas syv høyder, pluss Janiculum vest for Tiberen. Romas syv høyder refererer til de syv høydene øst for Tiberen i Romas kjerneområde.

Se Romerriket og Romas syv høyder

Romersk arkitektur

Colosseum, opplyst om kvelden. Utsnitt fra det indre av Pantheon, hvelvingen. Romersk arkitektur menes som oftest arkitekturen i Romerriket inntil ca.

Se Romerriket og Romersk arkitektur

Romersk handel med India

Den romerske handelen med India ifølge ''Periplus Maris Erythraei,'' 1. århundre. Romersk handel med India foregikk i begynnelsen med karavaner via Anatolia og Persia, men riktignok i svært liten skala i forhold til senere tider, og senere gjennom sørlige handelsruter via Rødehavet og Indiahavet fra Augustus' tid.

Se Romerriket og Romersk handel med India

Romersk konsul

Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.

Se Romerriket og Romersk konsul

Romersk krigshistorie

Dette er en kronologisk oppføring av hendelser relatert til Romersk krigshistorie.

Se Romerriket og Romersk krigshistorie

Romersk legion

En legion var basisenheten i det romerske militærvesenet.

Se Romerriket og Romersk legion

Romersk mytologi

Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.

Se Romerriket og Romersk mytologi

Romersk vei

En romersk veg med fast steindekke i Pompeii Romerveier er veier bygd av romerne av militære, handelsmessige og politiske årsaker.

Se Romerriket og Romersk vei

Romulus Augustus

Romulus Augustus (født ca. 460, død etter 476; tilsynelatende fortsatt i live så sent som 507), uformelt kjent som Romulus Augustulus («lille keiser»), var romersk keiser og påstått tronraner.

Se Romerriket og Romulus Augustus

Romulus og Remus

Rhea Silvia og elveguden Tiberinus. Maleri av Peter Paul Rubens, ca. 1616 (Kapitolmuseene i Roma). Romulus og Remus var sagnskikkelser, ifølge tradisjonen Romas grunnleggere, og etter sigende sønner av den romerske krigsguden Mars og vestalinnen Rhea Silvia, datter av Numitor, konge i Alba Longa.

Se Romerriket og Romulus og Remus

Sabinere

Topografisk kart som viser lokaliseringen av sabinerne. Grensen med Latium i sør var elven Aniene; imidlertid er det mulig at sabinernes område strakte seg til innsjøen Regillus noe sør av den i nærheten av oldtidsbyen Gabii (18 km øst for Roma). Sabinere (latin: Sabini; gresk: Σαβῖνοι; italiensk: Sabini) var et italisk folk i oldtiden som tilhørte den umbriske gren.

Se Romerriket og Sabinere

Sabinerinnerovet

''Sabinerinnerovet'' av Giambologna, ved ''Loggia del Lanzi'' i Firenze. Sabinerinnerovet var en fiktiv hendelse i Romas mytiske tidlige historie, for å bøte på kvinneunderskuddet i byen.

Se Romerriket og Sabinerinnerovet

Sasanideriket

Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.

Se Romerriket og Sasanideriket

Søyle

Doriske søyler er brukt på tempelet i Segeste på Sicilia En søyle er et bygningselement som tjener til å overføre vekt fra en overliggende struktur mot bakken eller en underliggende struktur.

Se Romerriket og Søyle

Selevkide-dynastiet

Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..

Se Romerriket og Selevkide-dynastiet

Senantikken

En av de mest kjente bygninger fra senantikken: Hagia Sofia i det som er dagens Istanbul, påbegynt år 325. Minaretene ble først lagt til etter muslimenes erobring i 1453. Senantikken er et moderne begrep for å beskrive den historiske tidsepoken som dekker overgangen mellom antikken og middelalderen, både for Europa og for landene rundt Middelhavet.

Se Romerriket og Senantikken

Servius Tullius

''Servius Tullius'', kunstnerisk framstilling fra 1500-tallet utgitt av Guillaume Rouillé Servius Tullius var ifølge romersk tradisjon den sjette kongen av Roma, i den mytiske kongetiden.

Se Romerriket og Servius Tullius

Sicilia

Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.

Se Romerriket og Sicilia

Sivilisasjon

Oldtidens Egypt er et vanlig eksempel på en av de tidlige sivilisasjoner, Sfinksen i Giza og pyramidekomplekset ved Giza En sivilisasjon er ethvert komplekst samfunn karakterisert av urban utvikling, sosial lagdeling innført av en kulturell elite, symbolbaserte kommunikasjonssystemer (for eksempel skriftsystemer) og en oppfattet adskillelse fra og dominans over naturmiljøet.

Se Romerriket og Sivilisasjon

Slaget ved Actium

Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.

Se Romerriket og Slaget ved Actium

Slaveri

Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.

Se Romerriket og Slaveri

Slettestruts

* se inndeling! Slettestruts eller struts (Struthio camelus) er verdens største nålevende fugl.

Se Romerriket og Slettestruts

Soldat

En soldat i den greske presidentgarden En soldat er en person som har fått militær grunnutdannelse, og som tilhører et lands væpnede styrker.

Se Romerriket og Soldat

Spania

Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.

Se Romerriket og Spania

Stenderkampene

Stenderkampene var en politisk kamp mellom plebeierne («borgerne») og patrisierne («adelen») i den tidlige romerske republikk, der plebeierne prøvde å oppnå politisk likeverdig status, noe de til slutt klarte med Lex Hortensia i 287 f.Kr., etter 200 hundre år med konflikter.

Se Romerriket og Stenderkampene

Storfe

* Liste over storferaser Storfe (Bos taurus) kalles også tamkveg, kyr, fe og naut med mer.

Se Romerriket og Storfe

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Se Romerriket og Syria

Tamhøns

* se hønseraser! Tamhøns eller høns (Gallus domesticus eller Gallus gallus domesticus) er en domestisert form av bankivahane (Gallus gallus), en art i slekten jungelhøns (Gallus).

Se Romerriket og Tamhøns

Taranto

Taranto (latin Tarentum, lokal dialekt Tarde) er en by i sørlige Italia med 203 257 (2013) innbyggere.

Se Romerriket og Taranto

Theodosius den store

Theodosius I den store (født 11. januar 347 i Cauca i Hispania, død 17. januar 395 i Milano) var romersk keiser fra 379, først kun i øst, men etter Valentinian IIs død i 392 ble han enehersker over hele riket.

Se Romerriket og Theodosius den store

Tiber

Tiber (italiensk: Tevere, latin: Tiberis) er den tredje lengste elven i Italia på 406 km.

Se Romerriket og Tiber

Tiberius

Tiberius (latin: Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus; født 16. november 42 f.Kr., død 16. mars 37 e.Kr.) var en romersk keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr. Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten Claudia, som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.

Se Romerriket og Tiberius

Titus Livius

Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.

Se Romerriket og Titus Livius

Titus Tatius

''Innblandingen til de sabinske kvinnene'', maleri av Jacques-Louis David, Titus Tatius er framstilt til venstre. Titus Tatius var ifølge romersk tradisjon og legender en mektig konge over det italiske folket sabinerne, som etter sabinerinnerovet erklærte krig mot byen Roma.

Se Romerriket og Titus Tatius

Trajan

Marcus Ulpius Nerva Traianus eller Trajan (født 18. september 53 formodentlig i Italica i Hispania Baetica, død 9. august 117 i Selinus i Kilikia) var romersk keiser fra 27. januar 98 til 7. august 117.

Se Romerriket og Trajan

Tria nomina

Tria nomina (latin for «tre navn») er betegnelsen på navngivningen under Romerriket, f.eks.

Se Romerriket og Tria nomina

Triumvirat

Triumvirat (latin: triumvirātus, av tres, «tre» og vir, «mann», det vil si «tremannsråd») betegner et politisk regime dominert av tre mektige menn, hver av dem en triumvir (flertall triumvirs eller triumviri).

Se Romerriket og Triumvirat

Troja

Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.

Se Romerriket og Troja

Tunisia

Tunisia, offisielt Den tunisiske republikk, er en arabisk stat, og Afrikas nordligste land.

Se Romerriket og Tunisia

Ulv

Eurasiske ulver.

Se Romerriket og Ulv

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Se Romerriket og USA

Valnøtt

Valnøtt eller ekte valnøtt (Juglans regia) er et løvfellende tre i valnøttfamilien.

Se Romerriket og Valnøtt

Vatikanstaten

Vatikanstaten er en innlandsstat i Sør-Europa som ligger i Roma og dermed grenser kun til Italia.

Se Romerriket og Vatikanstaten

Verdensarven

«Verdensarven» eller Verdens kultur- og naturarvsteder er et program i regi av UNESCO for bevaring av et utvalg natur- og kultursteder på jorden.

Se Romerriket og Verdensarven

Vespasian

Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (født 9, død 79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69–79 e.Kr.

Se Romerriket og Vespasian

Vest-Europa

Moderne geopolitisk definisjon av Vest-Europa Vest-Europa er en region som utgjør den vestlige delen av kontinentet Europa.

Se Romerriket og Vest-Europa

Vestromerriket

Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.

Se Romerriket og Vestromerriket

Vitruvius

Marcus Vitruvius Pollio, oftest bare kalt Vitruvius eller Vitruv (født ca 80–70 f.Kr. – død etter ca 15 f.Kr.) var en romersk forfatter, arkitekt og ingeniør som skrev det store verket De Architectura libri decem («Ti bøker om arkitektur»).

Se Romerriket og Vitruvius

Vulgærlatin

Vulgærlatin, her i form av politisk graffiti i Pompeii, var en folkelig talt form av latin. Vulgærlatin (fra latin sermo vulgaris, «alminnelig språk») eller lavlatin er en fellesbetegnelse for de dialekter av latin som ble talt først og fremst i de vestre provinsene av Romerriket inntil disse dialektene utviklet seg til de enkelte romanske språkene omkring 800-tallet.

Se Romerriket og Vulgærlatin

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Se Romerriket og Zevs

1. århundre f.Kr.

Statdannelser ved midten av 1. århundre f.Kr. 1.

Se Romerriket og 1. århundre f.Kr.

18. århundre

Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.

Se Romerriket og 18. århundre

2. århundre f.Kr.

Den romerske republikkens utstrekning når omkring hele Middelhavet.

Se Romerriket og 2. århundre f.Kr.

21. april

21.

Se Romerriket og 21. april

212

Kategori:212.

Se Romerriket og 212

235

Kategori:235.

Se Romerriket og 235

282 f.Kr.

Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.

Se Romerriket og 282 f.Kr.

3. århundre

3.

Se Romerriket og 3. århundre

3. århundre f.Kr.

Kultursfærene i det vestlige Middelhavet 279 f.Kr. Den romerske republikk øker sin innflytelse gjennom hele hundreåret.

Se Romerriket og 3. århundre f.Kr.

4. århundre

Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.

Se Romerriket og 4. århundre

4. september

4.

Se Romerriket og 4. september

5. århundre

5.

Se Romerriket og 5. århundre

6. århundre f.Kr.

den greske innflytelsessfæren i 6. århundre f.Kr.

Se Romerriket og 6. århundre f.Kr.

79 f.Kr.

079.

Se Romerriket og 79 f.Kr.

Se også

Antikkens Roma

Oldtiden

Stater og territorier opphørt på 400-tallet

Også kjent som Antikkens Roma, Det gamle Roma, Det romerske rike, Det romerske riket, Oldtidas Roma, Oldtidens Roma, Romere, Romerene, Romerne, Romerrikets kultur, Romersk, Romersk antikk, Romersk historie, Romersk kultur, Romerske.

, Folkevandringstiden, Forbundsfellekrigen, Forum Romanum, Fotball, Frankrike, Gaius Marius, Gaius Sallustius Crispus, Gallia, Gladiator, Gresk, Gresk arkitektur, Gresk kunst i antikken, Gresk mytologi, Hellas, Hispania, Hoplitt, Horats, India, Insula (bygning), Isis, Italia, Italikere, Johan Henrik Schreiner, Julius Cæsar, Julo-claudiske dynasti, Jupiter (gud), Justinian I den store, Kartago, Keiser, Klassisk tid, Kongeriket Makedonia, Konstantin, Konstantin den store, Konstantinopel, Kontakt mellom Kina og Romerriket, Krisen i det tredje århundret, Kuppel, Latin, Latinere, Latinsk litteratur, Liste over romerske keisere, Lucius Cornelius Sulla, Lucius Junius Brutus, Magistrat (romersk), Marcus Aemilius Lepidus, Marcus Antonius, Marcus Junius Brutus, Marcus Licinius Crassus, Marcus Tullius Cicero, Mars (gud), Middelalderen, Middelhavet, Midtøsten, Millennium, Mithra, Mosaikk, Neptun (gud), Nero, Nerva-antoninske dynasti, Nord-Afrika, Numitor, Odovakar, Oligarki, Opphavssagn, Ostekake, Pantheon (Roma), Partia, Patrisier, Paulus’ brev til romerne, Påfugler, Perserriket, Pistacia, Plebeier, Plebeierforsamlingen, Pompeii, Pompeius, Pont du Gard, Pontifex maximus, Poseidon, Pretor, Prostitusjon, Rea Silvia, Realisme (kunst), Republikk, Res publica, Rhinen, Roma, Romas syv høyder, Romersk arkitektur, Romersk handel med India, Romersk konsul, Romersk krigshistorie, Romersk legion, Romersk mytologi, Romersk vei, Romulus Augustus, Romulus og Remus, Sabinere, Sabinerinnerovet, Sasanideriket, Søyle, Selevkide-dynastiet, Senantikken, Servius Tullius, Sicilia, Sivilisasjon, Slaget ved Actium, Slaveri, Slettestruts, Soldat, Spania, Stenderkampene, Storfe, Syria, Tamhøns, Taranto, Theodosius den store, Tiber, Tiberius, Titus Livius, Titus Tatius, Trajan, Tria nomina, Triumvirat, Troja, Tunisia, Ulv, USA, Valnøtt, Vatikanstaten, Verdensarven, Vespasian, Vest-Europa, Vestromerriket, Vitruvius, Vulgærlatin, Zevs, 1. århundre f.Kr., 18. århundre, 2. århundre f.Kr., 21. april, 212, 235, 282 f.Kr., 3. århundre, 3. århundre f.Kr., 4. århundre, 4. september, 5. århundre, 6. århundre f.Kr., 79 f.Kr..