Likheter mellom Romerriket og Romersk Italia
Romerriket og Romersk Italia har 26 ting til felles (i Unionpedia): Anatolia, Antikkens Hellas, Appenninerhalvøya, Augustus, Østromerriket, Caracalla, Den romerske republikk, Diokletian, Etruria, Folkevandringstiden, Forbundsfellekrigen, Italikere, Julius Cæsar, Justinian I den store, Konstantin den store, Konstantinopel, Latin, Odovakar, Perserriket, Roma, Romersk vei, Romulus Augustus, Theodosius den store, Vestromerriket, 3. århundre, 5. århundre.
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Romerriket · Anatolia og Romersk Italia ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Romerriket · Antikkens Hellas og Romersk Italia ·
Appenninerhalvøya
Satellittfoto, mars 2003 Appenninerhalvøya, eller Den italienske halvøy, er en støvelformet halvøy som ligger i Middelhavet og utgjør hoveddelen av Italia.
Appenninerhalvøya og Romerriket · Appenninerhalvøya og Romersk Italia ·
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Augustus og Romerriket · Augustus og Romersk Italia ·
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Østromerriket og Romerriket · Østromerriket og Romersk Italia ·
Caracalla
Caracalla (født 4. april 188, død 8. april 217) var keiser i Romerriket fra 211 til sin død.
Caracalla og Romerriket · Caracalla og Romersk Italia ·
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Den romerske republikk og Romerriket · Den romerske republikk og Romersk Italia ·
Diokletian
Gaius Aurelius Valerius Diocletianus (født 22. desember 236, død 3. desember 311), født Diocles, var romersk keiser som Diokletian fra november 284 til 1. mai 305.
Diokletian og Romerriket · Diokletian og Romersk Italia ·
Etruria
Området som var dekket av den etruskiske sivilisasjon. Etruria var en etruskisk region i antikken i sentrale Italia, et område som i dag er Toscana, Latium og Umbria.
Etruria og Romerriket · Etruria og Romersk Italia ·
Folkevandringstiden
Folkevandringene. renessanse-humanisten Francesco Petrarca Folkevandringstiden er en betegnelse skapt av moderne historikere for å beskrive et tidsforløp og en hendelse i Europas historie innenfor tidlig middelalder da det skjedde massive folkeforflytninger i Europa.
Folkevandringstiden og Romerriket · Folkevandringstiden og Romersk Italia ·
Forbundsfellekrigen
Mynt fra opprørernes stat Italia. Forbundsfellekrigen (latin: bellum sociale, fra socii som betyr «alliert», «forbundsfelle») var en krig mellom den romerske republikk og de allierte forbundsstatene (bystatene) i Italia.
Forbundsfellekrigen og Romerriket · Forbundsfellekrigen og Romersk Italia ·
Italikere
Italikere er et indoeuropeisk folkeslag og stammer som bosatte seg på Den italienske halvøya, inkludert Sicilia og Sardinia, i forhistorisk tid og før-romersk tid.
Italikere og Romerriket · Italikere og Romersk Italia ·
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Julius Cæsar og Romerriket · Julius Cæsar og Romersk Italia ·
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.
Justinian I den store og Romerriket · Justinian I den store og Romersk Italia ·
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Konstantin den store og Romerriket · Konstantin den store og Romersk Italia ·
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Konstantinopel og Romerriket · Konstantinopel og Romersk Italia ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Latin og Romerriket · Latin og Romersk Italia ·
Odovakar
Odovakar (latin: Flavius Odoacerus, italiensk: Odoacre; født ca. 433, død 15. mars 493) var en soldat som i 476 ble den første konge av Italia (476–493).
Odovakar og Romerriket · Odovakar og Romersk Italia ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Perserriket og Romerriket · Perserriket og Romersk Italia ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Roma og Romerriket · Roma og Romersk Italia ·
Romersk vei
En romersk veg med fast steindekke i Pompeii Romerveier er veier bygd av romerne av militære, handelsmessige og politiske årsaker.
Romerriket og Romersk vei · Romersk Italia og Romersk vei ·
Romulus Augustus
Romulus Augustus (født ca. 460, død etter 476; tilsynelatende fortsatt i live så sent som 507), uformelt kjent som Romulus Augustulus («lille keiser»), var romersk keiser og påstått tronraner.
Romerriket og Romulus Augustus · Romersk Italia og Romulus Augustus ·
Theodosius den store
Theodosius I den store (født 11. januar 347 i Cauca i Hispania, død 17. januar 395 i Milano) var romersk keiser fra 379, først kun i øst, men etter Valentinian IIs død i 392 ble han enehersker over hele riket.
Romerriket og Theodosius den store · Romersk Italia og Theodosius den store ·
Vestromerriket
Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.
Romerriket og Vestromerriket · Romersk Italia og Vestromerriket ·
3. århundre
3.
3. århundre og Romerriket · 3. århundre og Romersk Italia ·
5. århundre
5.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Romerriket og Romersk Italia
- Det de har til felles Romerriket og Romersk Italia
- Likheter mellom Romerriket og Romersk Italia
Sammenligning mellom Romerriket og Romersk Italia
Romerriket har 230 relasjoner, mens Romersk Italia har 100. Som de har til felles 26, er den Jaccard indeksen 7.88% = 26 / (230 + 100).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Romerriket og Romersk Italia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: