Likheter mellom Romersk mytologi og Vestalinnene
Romersk mytologi og Vestalinnene har 17 ting til felles (i Unionpedia): Alba Longa, Dionysios fra Halikarnassos, Fasti (Ovid), Forum Romanum, Julius Cæsar, Marcus Terentius Varro, Numa Pompilius, Palatinerhøyden, Pontifikalkollegiet, Rea Silvia, Roma, Romulus og Remus, Servius Tullius, Tarquinius Priscus, Tiber, Titus Livius, Vesta (gudinne).
Alba Longa
Castel Gandolfo på en lang solrik, fjellrygg med utsyn over Albanosjøen, kanskje det mest sannsynlige stedet for Alba Longa. Alba Longa (tidvis skrevet Albalonga i italienske kilder) var en oldtidsby i Latium i det sentrale Italia, i overkant 20 km sørøst for Roma i Albanerfjellene.
Alba Longa og Romersk mytologi · Alba Longa og Vestalinnene ·
Dionysios fra Halikarnassos
Dionysios fra Halikarnassos (gresk: Διονύσιος ἈλεξάνδρουἉλικαρνᾱσσεύς, Dionysios sønn av Aléxandros, av Halikarnassós) (født ca. 60 f.Kr., død etter 7 f.Kr.) var en gresk historiker og lærer i retorikk som levde og virket på den romerske herskeren Augustus' tid.
Dionysios fra Halikarnassos og Romersk mytologi · Dionysios fra Halikarnassos og Vestalinnene ·
Fasti (Ovid)
Floras triumf'' (ca. 1743) skildrer en scene fra bok 4 i ''Fasti'' Fasti er et dikt av den romerske skribenten Ovid som skildrer festdagene (fasti) i den romerske kalenderen.
Fasti (Ovid) og Romersk mytologi · Fasti (Ovid) og Vestalinnene ·
Forum Romanum
Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.
Forum Romanum og Romersk mytologi · Forum Romanum og Vestalinnene ·
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Julius Cæsar og Romersk mytologi · Julius Cæsar og Vestalinnene ·
Marcus Terentius Varro
Marcus Terentius Varro (født 116 f.Kr., død 27 f.Kr.), også kjent som Varro Reatinus for å skille ham fra hans samtidige, poeten Varro Atacinus, var en romersk forfatter og lærd som romerne kom til å kalle «den mest lærde av alle romere».
Marcus Terentius Varro og Romersk mytologi · Marcus Terentius Varro og Vestalinnene ·
Numa Pompilius
Numa Pompilius, slik han er forestilt på en romersk mynt preget av Gnaeus Calpurnius Piso i løpet av keiser Augustus' regime. Piso hevdet at han selv stammet fra kongen. Numa Pompilius (født ca. 700 f.Kr.) var i henhold til sagnene byen Romas andre konge etter Romulus, Romas legendariske grunnlegger.
Numa Pompilius og Romersk mytologi · Numa Pompilius og Vestalinnene ·
Palatinerhøyden
Palatinerhøyden (latin: Collis Palatium) er den sentrale av Romas sju høyder og den eldste delen av byen.
Palatinerhøyden og Romersk mytologi · Palatinerhøyden og Vestalinnene ·
Pontifikalkollegiet
Pontifikalkollegiet (latin: Collegium Pontificum) var en gammel romersk institusjon hvor den viktigste oppgaven var å sørge for opprettholdelsen av pax deorum («gudenes fred»), det vil si å sørge for at menneskenes forhold til gudene var tilfredsstillende.
Pontifikalkollegiet og Romersk mytologi · Pontifikalkollegiet og Vestalinnene ·
Rea Silvia
Rhea Silvia var den mytiske moren til tvillingene Romulus og Remus, som grunnla byen Roma.
Rea Silvia og Romersk mytologi · Rea Silvia og Vestalinnene ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Roma og Romersk mytologi · Roma og Vestalinnene ·
Romulus og Remus
Rhea Silvia og elveguden Tiberinus. Maleri av Peter Paul Rubens, ca. 1616 (Kapitolmuseene i Roma). Romulus og Remus var sagnskikkelser, ifølge tradisjonen Romas grunnleggere, og etter sigende sønner av den romerske krigsguden Mars og vestalinnen Rhea Silvia, datter av Numitor, konge i Alba Longa.
Romersk mytologi og Romulus og Remus · Romulus og Remus og Vestalinnene ·
Servius Tullius
''Servius Tullius'', kunstnerisk framstilling fra 1500-tallet utgitt av Guillaume Rouillé Servius Tullius var ifølge romersk tradisjon den sjette kongen av Roma, i den mytiske kongetiden.
Romersk mytologi og Servius Tullius · Servius Tullius og Vestalinnene ·
Tarquinius Priscus
''Lucius Tarquinius Priscus'', kunstnerisk avbildning fra 1500-tallet, utgitt av Guillaume Rouillé Tarquinius Priscus, eller Tarquinius den eldre, var ifølge romersk tradisjon den femte kongen av Roma, i den mytiske kongetiden.
Romersk mytologi og Tarquinius Priscus · Tarquinius Priscus og Vestalinnene ·
Tiber
Tiber (italiensk: Tevere, latin: Tiberis) er den tredje lengste elven i Italia på 406 km.
Romersk mytologi og Tiber · Tiber og Vestalinnene ·
Titus Livius
Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.
Romersk mytologi og Titus Livius · Titus Livius og Vestalinnene ·
Vesta (gudinne)
Tivoli, ca. 1600. Vesta er i romersk mytologi en jomfrugudinne som beskyttet arnen og ildstedet, hjemmet og familien.
Romersk mytologi og Vesta (gudinne) · Vesta (gudinne) og Vestalinnene ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Romersk mytologi og Vestalinnene
- Det de har til felles Romersk mytologi og Vestalinnene
- Likheter mellom Romersk mytologi og Vestalinnene
Sammenligning mellom Romersk mytologi og Vestalinnene
Romersk mytologi har 97 relasjoner, mens Vestalinnene har 46. Som de har til felles 17, er den Jaccard indeksen 11.89% = 17 / (97 + 46).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Romersk mytologi og Vestalinnene. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: