Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Det internasjonale fonetiske alfabetet og Russisk

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Det internasjonale fonetiske alfabetet og Russisk

Det internasjonale fonetiske alfabetet vs. Russisk

Den offisielle IPA-tabellen (engelsk) Det internasjonale fonetiske alfabetet (IFA; engelsk: International Phonetic Alphabet, forkortes uoffisielt til IPA) er et fonetisk alfabet som lingvister bruker til å representere språklyder. Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Likheter mellom Det internasjonale fonetiske alfabetet og Russisk

Det internasjonale fonetiske alfabetet og Russisk har 16 ting til felles (i Unionpedia): Alveolarer, Approksimanter, Bilabialer, Dentaler, Flapp, Fonetikk, Fransk, Frikativer, Labiodentaler, Nasaler, Palataler, Palatalisering, Plosiver, Postalveolar konsonant, Tysk, Velarer.

Alveolarer

En alveolar konsonant uttales ved at tunga føres sammen med tannkjøttet, ved festet til fortennene.

Alveolarer og Det internasjonale fonetiske alfabetet · Alveolarer og Russisk · Se mer »

Approksimanter

En approksimant er en språklyd som kan anses som en mellomting mellom en vokal og en konsonant.

Approksimanter og Det internasjonale fonetiske alfabetet · Approksimanter og Russisk · Se mer »

Bilabialer

En bilabial er en konsonant som artikuleres med begge leppene.

Bilabialer og Det internasjonale fonetiske alfabetet · Bilabialer og Russisk · Se mer »

Dentaler

I fonetikk er dentaler konsonanter som uttales med tungen mot overtennene, som,, og.

Dentaler og Det internasjonale fonetiske alfabetet · Dentaler og Russisk · Se mer »

Flapp

Flapper er samlebegrepet på fonemer som produseres ved at den aktive artikulatoren sveper forbi eller berører artikulasjonsstedet uten å stenge passasjen.

Det internasjonale fonetiske alfabetet og Flapp · Flapp og Russisk · Se mer »

Fonetikk

Tverrsnitt av et menneskehode, som blant annet viser talekanalen. Fonetikk er læren om språklyder.

Det internasjonale fonetiske alfabetet og Fonetikk · Fonetikk og Russisk · Se mer »

Fransk

Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.

Det internasjonale fonetiske alfabetet og Fransk · Fransk og Russisk · Se mer »

Frikativer

Frikativer (fra latin fricare, «gni») eller spiranter er konsonanter som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales.

Det internasjonale fonetiske alfabetet og Frikativer · Frikativer og Russisk · Se mer »

Labiodentaler

I fonetikk er labiodentaler konsonanter som artikuleres med underleppen og overtennene.

Det internasjonale fonetiske alfabetet og Labiodentaler · Labiodentaler og Russisk · Se mer »

Nasaler

En nasal lukkelyd fremkommer når velum senkes, slik at luften kan strømme fritt ut gjennom nesen.

Det internasjonale fonetiske alfabetet og Nasaler · Nasaler og Russisk · Se mer »

Palataler

En palatal konsonant uttales ved at tunga trykkes mot ganen.

Det internasjonale fonetiske alfabetet og Palataler · Palataler og Russisk · Se mer »

Palatalisering

Kartet viser utbredelsen av palatalisering i norske dialekter. Det gule området har palatalisering bare i trykksterke stavelser, det oransje området både i trykksterke og trykksvake stavelser. Palatalisering (også kalt muljering) er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted).

Det internasjonale fonetiske alfabetet og Palatalisering · Palatalisering og Russisk · Se mer »

Plosiver

Skjematisk tegning av hvordan lukkelyden t̼ og d̼ blir laget ved at tunga stenger luftvegen med leppene. Plosiv (fra engelsk (ex)plosive) eller lukkelyd er i språkvitenskapen en betegnelse for en språklyd laget ved at luftveien gjennom strupehodet, svelget eller munnhulen blir helt blokkert.

Det internasjonale fonetiske alfabetet og Plosiver · Plosiver og Russisk · Se mer »

Postalveolar konsonant

Postalveolar frikativ Et postalveolar fonem uttales ved at tungen trykkes mot området mellom tannkjøttet og gommen.

Det internasjonale fonetiske alfabetet og Postalveolar konsonant · Postalveolar konsonant og Russisk · Se mer »

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.

Det internasjonale fonetiske alfabetet og Tysk · Russisk og Tysk · Se mer »

Velarer

En velar konsonant uttales ved at tungeryggen trykkes mot den myke ganen.

Det internasjonale fonetiske alfabetet og Velarer · Russisk og Velarer · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Det internasjonale fonetiske alfabetet og Russisk

Det internasjonale fonetiske alfabetet har 52 relasjoner, mens Russisk har 133. Som de har til felles 16, er den Jaccard indeksen 8.65% = 16 / (52 + 133).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Det internasjonale fonetiske alfabetet og Russisk. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »