Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Ruts bok og Septuaginta

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Ruts bok og Septuaginta

Ruts bok vs. Septuaginta

Rut, statue av Heinrich Maximilian Imhof, 1859. Innhøstingen på markene, illustrasjon av Gustave Doré. Rut (hebraisk: – Rûṯ; gresk: – Rhoúth) er en av bøkene i Den hebraiske Bibelen (i tredje del av Ketuvim, «Skriftene») og i Det gamle testamente. Side fra Codex Vaticanus, 300-tallet. Innledningen i Aristeasbrevet. Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.

Likheter mellom Ruts bok og Septuaginta

Ruts bok og Septuaginta har 12 ting til felles (i Unionpedia): Det gamle testamentet, Esras bok, Esters bok, Forkynneren, Gresk, Høysangen, Israelitter, Jødedom, Jøder, Jona, Nehemjas bok, Samuelsbøkene.

Det gamle testamentet

Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.

Det gamle testamentet og Ruts bok · Det gamle testamentet og Septuaginta · Se mer »

Esras bok

Esra framstilt i ''Promptuarii Iconum Insigniorum''. Esras grav i Basra, av Donald Maxwell omkring 1918. Esras bok (hebraisk og arameisk: – ʿÆzrâ) er en av bøkene i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet, og del av Det kronistiske historieverket.

Esras bok og Ruts bok · Esras bok og Septuaginta · Se mer »

Esters bok

''Ester foran den persiske kongen Ahasveros'', av Artemisia Gentileschi, ca. 1628–1635 ''Ahasveros og Haman ved gjestebud til Ester'', Rembrandt, 1660. Ester (hebraisk: – ʾÆstēr; gresk: – Esthēr) er en bok i den tredje seksjon (Ketuvim, «Skriftene») av den jødiske Tanakh (Den hebraiske Bibelen) og i en versjon med en del tillegg i det kristne Det gamle testamentet.

Esters bok og Ruts bok · Esters bok og Septuaginta · Se mer »

Forkynneren

Gravlunden Beth Jacob med et sitat fra ''Forkynneren''. Forkynneren (hebraisk: – qōhǽlæṯ eller – haqqôhǽlæṯ; i bibeloversettelsen fra 1930 predikeren) er en av 24 bøker i Den hebraiske Bibelen (Tanakh) hvor den er klassifisert som en av Ketuvim («Skriftene»).

Forkynneren og Ruts bok · Forkynneren og Septuaginta · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Gresk og Ruts bok · Gresk og Septuaginta · Se mer »

Høysangen

''Høysangen (Cantique des Cantiques)'' av Gustave Moreau, 1893 ''Høysangen'', tresnitt av Julius Schnorr von Carolsfeld for ''Die Bibel in Bildern'', 1860. Høysangen (hebraisk: – Šîr haššîrîm, «Sangenes sang»; gresk: ᾎσμα ᾈσμάτων, Âisma Āismátōn; latin: Canticum Canticorum) er en av de bibelske visdomsbøkene i Den hebraiske bibelen (også kalt ''Tanakh'') og Det gamle testamente.

Høysangen og Ruts bok · Høysangen og Septuaginta · Se mer »

Israelitter

Veggmosaikk i en synagoge i Jerusalem som viser til de tolv stammene til israelittene, et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten. Israelitter var et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten som var bosatt i Israels land i løpet av den monarkiske tid (1000-tallet f.Kr. til 600-tallet f.Kr.). Israelitter er bokstavelig en sønn eller etterkommer av patriarken Jakob, også kalt for «Israel» i Bibelen.

Israelitter og Ruts bok · Israelitter og Septuaginta · Se mer »

Jødedom

Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.

Jødedom og Ruts bok · Jødedom og Septuaginta · Se mer »

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Jøder og Ruts bok · Jøder og Septuaginta · Se mer »

Jona

Jona redder seg på land, akvarell av James Tissot, ca. 1896–1902 Jona (hebraisk: – Yônâ, «due»; gresk: – Iōnâs; i bibeloversettelsen fra 1930 Jonas; arabisk: يُونُس – Yūnus), en bibelsk figur i Jonas bok, er den femte av de såkalte små profeter både i Det gamle testamentet og i Tanakh.

Jona og Ruts bok · Jona og Septuaginta · Se mer »

Nehemjas bok

''Nehemjas bok'', illustrasjon fra kapittel 2:1. ''Nehemjas bok'', illustrasjon fra kapittel 2:3. ''Nehemjas bok'', illustrasjon fra kapittel 4:2. Nehemja (hebraisk: – Nĕḥæmyâ) er en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet i Bibelen.

Nehemjas bok og Ruts bok · Nehemjas bok og Septuaginta · Se mer »

Samuelsbøkene

Samuel salver David av Israel til konge. Fra ''Ingeborg-psalteret'', ca. 1200 Samuelsbøkene (hebraisk: – Šĕmûʾēl, «Samuel») er del av Den hebraiske Bibelen (den jødiske Tanakh) og det kristne Det gamle testamentet.

Ruts bok og Samuelsbøkene · Samuelsbøkene og Septuaginta · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Ruts bok og Septuaginta

Ruts bok har 43 relasjoner, mens Septuaginta har 87. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 9.23% = 12 / (43 + 87).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Ruts bok og Septuaginta. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »