Sergej Jesenin og Sovjetunionens kommunistiske parti

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Sergej Jesenin og Sovjetunionens kommunistiske parti

Sergej Jesenin vs. Sovjetunionens kommunistiske parti

Sergej Aleksandrovitj Jesenin (født 3. oktober 1895 i Konstantinovo, Rjazan oblast, død 27. desember 1925 i Leningrad (selvmord eller mord) var en russisk lyriker. Jesenin var av bondeslekt fra Rjazan. Han studerte ved universitetet i Moskva der han utdannet seg til lærer. I 1915 flyttet han til St. Petersburg og debuterte samme år som lyriker med diktsamlinger om den russiske landsbygden. Etter revolusjonen, som Jesenin støttet, sluttet han seg først til de sosialrevolusjonære, men gikk hurtig over til kommunistpartiet. Jesenin ble snart en av de ledende innen imaginistenes litterære skole redigerte imaginistmanifestet i 1919. I 1919-21 besøkte Jesenin Tyskland og USA. Mellom 1922 og 1923 var han gift med Isadora Duncan. Blant hans mer kjente verk er det lyriske poemet med episk bakgrunn Pugatjov (1922), og Moskva kabakskaja ("Krogarnas Moskva"), en skildring av et grenseløst festing på kroene i Moskva. Jesenin vant stor popularitet med lyriske bilder fra det gamle bonde-russland, skrevet på et enkelt melodisk språk og fylt av mykt vemod. Jesenin hilste først revolusjonen med glede, men ga i bitre dikt uttrykk for sin voksende fremmedgjøring i det nye og ble en lyriske talsmann for sin splittede generasjon. Ifølge den offisielle undersøkelsen hengte han seg på et hotellrom. men mistanke om at han ble myrdet av KGB har blitt nevnt. Noen av hans dikt finnes i R. Lindqvist, Ur Rysslands sång (1939); dessutom i N.-Å. Nilsson, Rysk lyrik (1950) og J. Edfelt, En bukett rysk lyrik (1953). Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum. På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin. SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b). Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen) mot Kerenskijs regjering (tsarveldet hadde blitt styrtet i februar). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Et mindretall brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti. Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP); på norsk ble det gjerne kalt Det sovjetiske kommunistpartiet. Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall. SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.

Russisk

Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Russisk og Sergej Jesenin · Russisk og Sovjetunionens kommunistiske parti · Se mer »