Likheter mellom Sirius og Stjerne
Sirius og Stjerne har 65 ting til felles (i Unionpedia): Absolutt størrelsesklasse, Aldebaran, Alfa Centauri, Antares, Antikkens Hellas, Arcturus, Astrologi, Astronomisk enhet, Bayer-betegnelse, Betelgeuse, Buesekund, Canopus, CNO-syklusen, Dobbeltstjerne, Egenbevegelse, Ejnar Hertzsprung, Eta Carinae, Gasskjempe, Helium, Hovedserien (astronomi), Hubble-teleskopet, Hvit dverg, Hydrogen, Interferometri, Jern, Johann Bayer, Jorden, Jupiter, Kelvin, Kinesisk astronomi, ..., Konveksjonssone, Latin, Luminositet, Lysår, Magnetfelt, Mars (planet), Månen, Merkur, Metallisitet, Molekylsky, Mytologi, NASA, Oldtidens Egypt, Parallakse, Parsec, Planet, Procyon, Radialhastighet, Rød kjempe, Rødforskyvning, Rigel, Saturn, Scintillasjon, Solen, Solmasse, Solsystemet, Spektralklasse, Spektrallinje, Stjernebilde, Store halvakse, Teleskop, Tilsynelatende størrelsesklasse, Uranus, Vega (stjerne), Venus. Utvid indeks (35 mer) »
Absolutt størrelsesklasse
Absolutt størrelsesklasse brukes i astronomien til å klassifisere stjernene efter lysstyrke.
Absolutt størrelsesklasse og Sirius · Absolutt størrelsesklasse og Stjerne ·
Aldebaran
Aldebaran er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, og ligger 65 lysår fra Jorden.
Aldebaran og Sirius · Aldebaran og Stjerne ·
Alfa Centauri
Alfa Centauri er et stjernesystem bestående av tre stjerner.
Alfa Centauri og Sirius · Alfa Centauri og Stjerne ·
Antares
Antares (α Scorpii / Alpha Scorpii) er en stjerne i stjernebildet Skorpionen.
Antares og Sirius · Antares og Stjerne ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Sirius · Antikkens Hellas og Stjerne ·
Arcturus
Arcturus er den klareste stjernen i stjernebildet bjørnevokteren.
Arcturus og Sirius · Arcturus og Stjerne ·
Astrologi
Fra ''Les Très riches heures du Duc de Berry'', ca 1410 Astrologi, av og til omtalt som stjernetydning er tradisjoner og tro bygd på forestillingen om at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.
Astrologi og Sirius · Astrologi og Stjerne ·
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Astronomisk enhet og Sirius · Astronomisk enhet og Stjerne ·
Bayer-betegnelse
En Bayerbetegnelse er en betegnelse på stjerner der hver spesifikk stjerne identifiseres av en gresk bokstav fulgt av den genitive formen av det latinske navnet på dets stjernebilde.
Bayer-betegnelse og Sirius · Bayer-betegnelse og Stjerne ·
Betelgeuse
Betelgeuse også kjent ved Bayer-betegnelsen Alfa Orionis (α Orionis, α Ori), er den niende mest lyssterke stjernen på nattehimmelen og den nest mest lyssterke i stjernebildet Orion.
Betelgeuse og Sirius · Betelgeuse og Stjerne ·
Buesekund
Et buesekund er et mål for vinkler tilsvarende av ett bueminutt, av én grad og av én full sirkel.
Buesekund og Sirius · Buesekund og Stjerne ·
Canopus
Canopus, eller Alfa Carinae, er en stjerne på den sydlige halvkule, beliggende i stjernebildet Kjølen.
Canopus og Sirius · Canopus og Stjerne ·
CNO-syklusen
Oversikt over CNO I-syklusen. CNO-syklusen (fra engelsk carbon-nitrogen-oxygen cycle; karbon-nitrogen-oksygensyklusen), iblant også kalt Bethe-Weizsäckersyklusen, er en av to primære fusjonsreaksjoner hvor stjerner konverterer hydrogen til helium.
CNO-syklusen og Sirius · CNO-syklusen og Stjerne ·
Dobbeltstjerne
En dobbeltstjerne er en gruppe av to stjerner, som av den innbyrdes tyngdekraften blir holdt fast i lukkede banekretsløp om hverandre, på samme måte som Jorden og de andre planetene er bundet i kretsløp rundt Solen.
Dobbeltstjerne og Sirius · Dobbeltstjerne og Stjerne ·
Egenbevegelse
Barnards stjerne har den største egenbevegelsen, over ti buesekunder per år Egenbevegelse er en stjernes (vinkel)bevegelse tangentielt mot synslinjen.
Egenbevegelse og Sirius · Egenbevegelse og Stjerne ·
Ejnar Hertzsprung
Gliesekatalogen over nærbeliggende stjerner. Ejnar Hertzsprung (født 8. oktober 1873, død 21. oktober 1967) var en dansk astronom.
Ejnar Hertzsprung og Sirius · Ejnar Hertzsprung og Stjerne ·
Eta Carinae
Bilde av Eta Carinae fra Hubble Space Telescope.http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/1991/10/text/ «NASA's Hubble Space Telescope Resolves Eruption of a Massive Star». Besøkt 29. november 2008. Eta Carinae er en av de lyssterkeste stjernene i Melkeveien.
Eta Carinae og Sirius · Eta Carinae og Stjerne ·
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Gasskjempe og Sirius · Gasskjempe og Stjerne ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Helium og Sirius · Helium og Stjerne ·
Hovedserien (astronomi)
Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.
Hovedserien (astronomi) og Sirius · Hovedserien (astronomi) og Stjerne ·
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Hubble-teleskopet og Sirius · Hubble-teleskopet og Stjerne ·
Hvit dverg
Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.
Hvit dverg og Sirius · Hvit dverg og Stjerne ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogen og Sirius · Hydrogen og Stjerne ·
Interferometri
Nøyaktigheten til ulike interferometre. Interferometri er teknikken for bestemme egenskapene til to eller flere bølger ved å studere mønsteret for interferens skapt av deres superposisjon.
Interferometri og Sirius · Interferometri og Stjerne ·
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Jern og Sirius · Jern og Stjerne ·
Johann Bayer
Orion i Bayers ''Uranometria'' Johann Bayer (født 1572 i Rain i Bayern, død 7. mars 1625 i Augsburg i Bayern) var en tysk jurist og astronom.
Johann Bayer og Sirius · Johann Bayer og Stjerne ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Sirius · Jorden og Stjerne ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiter og Sirius · Jupiter og Stjerne ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Kelvin og Sirius · Kelvin og Stjerne ·
Kinesisk astronomi
Keiser Zhongzong av Tangdynastiets regime (705-710). Det ble funnet i Dunhuang, Gansu. Den totale samlingen av kart inneholder formatnum:1300 stjerner. Kinesisk astronomi har en svært lang historie og regnes ofte som en av de store aktørene innen astronomiens utvikling.
Kinesisk astronomi og Sirius · Kinesisk astronomi og Stjerne ·
Konveksjonssone
En illustrasjon over solens struktur: 1. Kjerne 2. Strålingssone 3. Konveksjonssone 4. Fotosfære 5. Kromosfære 6. Korona 7.Solflekk 8. Granuler 9. Solfakkel En konveksjonssone for en stjerne er rekkevidden av radiusen hvor energien primært transporteres av konveksjon.
Konveksjonssone og Sirius · Konveksjonssone og Stjerne ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Latin og Sirius · Latin og Stjerne ·
Luminositet
Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.
Luminositet og Sirius · Luminositet og Stjerne ·
Lysår
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.
Lysår og Sirius · Lysår og Stjerne ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Magnetfelt og Sirius · Magnetfelt og Stjerne ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Mars (planet) og Sirius · Mars (planet) og Stjerne ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Månen og Sirius · Månen og Stjerne ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Merkur og Sirius · Merkur og Stjerne ·
Metallisitet
Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Metallisitet brukes innen astronomi og astrofysikk, for å beskrive den andel materie (for eksempel en stjerne) som består av andre grunnstoffer enn hydrogen og helium.
Metallisitet og Sirius · Metallisitet og Stjerne ·
Molekylsky
En molekylsky er innen astronomien en type av interstellare skyer hvis densitet og størrelse tillater dannelse av molekyler, hovedsakelig molekylært hydrogen (H2).
Molekylsky og Sirius · Molekylsky og Stjerne ·
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Mytologi og Sirius · Mytologi og Stjerne ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
NASA og Sirius · NASA og Stjerne ·
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Oldtidens Egypt og Sirius · Oldtidens Egypt og Stjerne ·
Parallakse
Parallakse (gresk: παράλλαξις, parállaxis) er endringen i posisjonen til to stasjonære punkter relativt til hverandre sett av en observatør, som følge av observatørens bevegelse.
Parallakse og Sirius · Parallakse og Stjerne ·
Parsec
Parsec (fra engelsk parallax second, forkortet «pc») er en astronomisk avstandsenhet, og er mer brukt blant astronomer enn det mer kjente lysår.
Parsec og Sirius · Parsec og Stjerne ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Planet og Sirius · Planet og Stjerne ·
Procyon
Procyon er den klareste stjernen i stjernebildet Lille hund (Canis Minor).
Procyon og Sirius · Procyon og Stjerne ·
Radialhastighet
bevegelse langs den røde linjen. Ved et visst tidspunkt ''t'' er dets hastighet ''v(t)''. Denne hastigheten kan sees som en vektorsum av en radiell hastighet (grønn) og en transversell hastighet (blå). Radialhastighet er den komponenten av et formåls hastighet som er rettet mot eller fra en observatør.
Radialhastighet og Sirius · Radialhastighet og Stjerne ·
Rød kjempe
Om 5 milliarder år blir solen en rød kjempe og kommer til å svelle opp til ca. 250 ganger sin nåværende størrelse. De innerste planetene, Merkur, Venus og jorden, kommer til å slukes. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg eller en rød superkjempe.
Rød kjempe og Sirius · Rød kjempe og Stjerne ·
Rødforskyvning
visuelle spekteret av en superhop av fjerne galakser (høyre) som sammenliknes med solens. Bølgelengdene stiger opp mot det røde og videre (frekvens minskes). Rødforskyvning skjer i fysikk og astronomi når synlig lys fra et objekt er forskjøvet mot den røde enden av det elektromagnetiske spekteret.
Rødforskyvning og Sirius · Rødforskyvning og Stjerne ·
Rigel
Rigels plassering i Orion. Rigel («kjempens bein») er en ung, blåhvit kjempestjerne med en masse som er 17 ganger solas.
Rigel og Sirius · Rigel og Stjerne ·
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Saturn og Sirius · Saturn og Stjerne ·
Scintillasjon
Innen astronomien er Scintillasjon stjernenes blinking (tindring) generiske betegnelser for raske variasjoner i tilsynelatende lysstyrke og farge for et fjernt lysende objekt sett gjennom et medium, oftest atmosfæren (atmosfærisk scintillasjon).
Scintillasjon og Sirius · Scintillasjon og Stjerne ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Sirius og Solen · Solen og Stjerne ·
Solmasse
En solmasse (symbol: M_\odot) er en måleenhet for masse.
Sirius og Solmasse · Solmasse og Stjerne ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Sirius og Solsystemet · Solsystemet og Stjerne ·
Spektralklasse
Spektralklasse er en klassifisering av fotosfærens temperatur og tilhørende luminositet og spektrum for en stjerne.
Sirius og Spektralklasse · Spektralklasse og Stjerne ·
Spektrallinje
Kontinuerlig spekter Emisjonslinjer Absorpsjonslinjer En spektrallinje er en mørk eller lys linje i et ellers uniformt og kontinuerlig spektrum, som følge av et over- eller underskudd av fotoner i et smalt frekvensområde, sammenlignet med nærliggende frekvenser.
Sirius og Spektrallinje · Spektrallinje og Stjerne ·
Stjernebilde
Orion er et enestående stjernebilde, synlig fra de fleste steder på jorden (men ikke nødvendigvis synlig hele året). Et stjernebilde er en gruppe stjerner visuelt forbundet til hverandre i en spesiell samling.
Sirius og Stjernebilde · Stjerne og Stjernebilde ·
Store halvakse
Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.
Sirius og Store halvakse · Stjerne og Store halvakse ·
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Sirius og Teleskop · Stjerne og Teleskop ·
Tilsynelatende størrelsesklasse
Tilsynelatende størrelsesklasse brukes i astronomien og gir et mål for hvor sterkt lyset som når oss fra en gitt stjerne er.
Sirius og Tilsynelatende størrelsesklasse · Stjerne og Tilsynelatende størrelsesklasse ·
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Sirius og Uranus · Stjerne og Uranus ·
Vega (stjerne)
Vega (Alpha Lyrae) er den sterkeste stjernen i stjernebildet Lyren (latin Lyra) og den femte sterkeste stjernen på stjernehimmelen, målt etter tilsynelatende lysstyrke.
Sirius og Vega (stjerne) · Stjerne og Vega (stjerne) ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Sirius og Stjerne
- Det de har til felles Sirius og Stjerne
- Likheter mellom Sirius og Stjerne
Sammenligning mellom Sirius og Stjerne
Sirius har 258 relasjoner, mens Stjerne har 316. Som de har til felles 65, er den Jaccard indeksen 11.32% = 65 / (258 + 316).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Sirius og Stjerne. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: