Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Slaget om Cer og Slaget om Kolubara

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Slaget om Cer og Slaget om Kolubara

Slaget om Cer vs. Slaget om Kolubara

Slaget om Cer (serbisk: Церска битка, Cerska bitka; tysk: Schlacht von Cer; ungarsk: Ceri csata; Også kjent som slaget ved Jadar-elven (Јадарска битка, Jadarska bitka; Schlacht von Jadar; Jadar csata).) ble utkjempet mellom Østerrike-Ungarn og Serbia i august 1914 i den tidlige delen av Serbiafelttoget under første verdenskrig. Slaget om Kolubara (serbisk: Kolubarska bitka, Колубарска битка; tysk: Schlacht an der Kolubara) ble utkjempet mellom Østerrike-Ungard og Serbia i november og desember 1914, i løpet av Serbiafelttoget under første verdenskrig.

Likheter mellom Slaget om Cer og Slaget om Kolubara

Slaget om Cer og Slaget om Kolubara har 7 ting til felles (i Unionpedia): Avgjørende seier, Balkanfronten (første verdenskrig), Første verdenskrig, Oskar Potiorek, Radomir Putnik, Serbiafelttoget (første verdenskrig), Stepa Stepanović.

Avgjørende seier

En avgjørende seier er en udiskutabel militær seier i et slag som avgjør eller i vesentlig grad påvirker det endelige resultatet av en konflikt.

Avgjørende seier og Slaget om Cer · Avgjørende seier og Slaget om Kolubara · Se mer »

Balkanfronten (første verdenskrig)

Balkanfronten under første verdenskrig ble utkjempet mellom sentralmaktene Bulgaria, Østerrike-Ungarn og Keiserriket Tyskland på den ene siden og de allierte (ententemaktene) Serbia, Frankrike, Det russiske keiserdømmet, Storbritannia, Montenegro (og senere Romania og Hellas som allierte seg med de allierte) på den andre.

Balkanfronten (første verdenskrig) og Slaget om Cer · Balkanfronten (første verdenskrig) og Slaget om Kolubara · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Slaget om Cer · Første verdenskrig og Slaget om Kolubara · Se mer »

Oskar Potiorek

Oskar Potiorek (født 20. november 1853 i Bad Bleiberg i Kärnten i Østerrike, død 17. desember 1933 i Klagenfurt) var en østerriksk-ungarsk general som var guvernør i Bosnia-Hercegovina i perioden 1911–1914.

Oskar Potiorek og Slaget om Cer · Oskar Potiorek og Slaget om Kolubara · Se mer »

Radomir Putnik

Radomir Putnik, også kjent som Vojvoda Putnik (serbisk: Радомир Путник – Војвода Путник) (født 24. januar 1847 i Kragujevac, død 17. mai 1917) var en serbisk feltmarskalk militærleder under balkankrigene og Balkanfronten (første verdenskrig).

Radomir Putnik og Slaget om Cer · Radomir Putnik og Slaget om Kolubara · Se mer »

Serbiafelttoget (første verdenskrig)

Serbiafelttoget startet i slutten på juli 1914 med den østerriksk-ungarske krigserklæringen mot det serbiske kongedømmet, som deretter ble utsatt for invasjon.

Serbiafelttoget (første verdenskrig) og Slaget om Cer · Serbiafelttoget (første verdenskrig) og Slaget om Kolubara · Se mer »

Stepa Stepanović

Stepa Stepanović (serbisk: Степа Степановић) (født 12. mars 1856, død 29. april 1929) var en serbisk feltmarskalk som var med i Serbias kriger fra 1876 til 1918.

Slaget om Cer og Stepa Stepanović · Slaget om Kolubara og Stepa Stepanović · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Slaget om Cer og Slaget om Kolubara

Slaget om Cer har 16 relasjoner, mens Slaget om Kolubara har 11. Som de har til felles 7, er den Jaccard indeksen 25.93% = 7 / (16 + 11).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Slaget om Cer og Slaget om Kolubara. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »