Likheter mellom Slaget ved Adrianopel (378) og Vestgotere
Slaget ved Adrianopel (378) og Vestgotere har 15 ting til felles (i Unionpedia): Alanere, Østromerriket, Donau, Foederati, Fritigern, Germanere, Gotere, Goterkrigen 377–382, Hunere, Italia, Romerriket, Romersk legion, Theodosius den store, Valens, 5. århundre.
Alanere
Alanernes område, markert med gult, rundt år 650 Alanere (latin: Alani; gresk: Ἀλανοί, Alanoi) var et iransk nomadisk gjeterfolk i antikken som opprinnelig levde i det nordlige Kaukasus og omkringliggende områder.
Alanere og Slaget ved Adrianopel (378) · Alanere og Vestgotere ·
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Østromerriket og Slaget ved Adrianopel (378) · Østromerriket og Vestgotere ·
Donau
Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.
Donau og Slaget ved Adrianopel (378) · Donau og Vestgotere ·
Foederati
Foederati (entall: Foederatus) er en latinsk betegnelse for enhver av flere ikke-romerske folk som antikkens Roma ga fordeler i bytte for militær assistanse.
Foederati og Slaget ved Adrianopel (378) · Foederati og Vestgotere ·
Fritigern
Fritigern (gotisk: Frithugairns, «ønsker fred», død 380), konge av vestgoterne (369-380), var en av de prominente germanske krigerkongene viss militære seire i goterkrigen 377–382 til slutt førte til fallet til den vestlige delen av Romerriket rundt 100 år senere.
Fritigern og Slaget ved Adrianopel (378) · Fritigern og Vestgotere ·
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Germanere og Slaget ved Adrianopel (378) · Germanere og Vestgotere ·
Gotere
Mausoleum til goterkongen Teoderik den store i Ravenna, Italia. Gotere (gotisk: *Gut-þiuda; norrønt: gutar/gotar; tysk: Goten; latin: gothi; gresk: Γότθοι, gótthoi) var et østgermansk folk, to av dens forgreninger eller stammer, vestgotere og østgotere, spilte en betydningsfull rolle i sammenbruddet til Romerriket og framveksten av middelalderens Europa.
Gotere og Slaget ved Adrianopel (378) · Gotere og Vestgotere ·
Goterkrigen 377–382
Goterkrigen 377–382 var en rekke gotiske slag og plyndringer av det østlige Romerriket på Balkan sent i det 4. århundre.
Goterkrigen 377–382 og Slaget ved Adrianopel (378) · Goterkrigen 377–382 og Vestgotere ·
Hunere
Hunere i kamp med alanere, fargelagt gravering fra 1870-tallet etter tegning av Johann Nepomuk Geiger (1805–1880). Dekorert hestutrustning av hunisk opprinnelse fra 300-tallet; skinn, remtøy og håndtak for pisk. Gjenstandene tilhører samlingen til The Walters Art Museum i Baltimore, USA. Hunernes utbredelse i Europa på 400-tallet. Hunerriket under Attila (406-453) omfattet Baltikum, deler av Tyskland, Ungarn, Balkan, store deler av Russland og Lilleasia. Hunere er en betegnelse for et sentralasiatisk folk med nomadisk og senere halvnomadisk levesett.
Hunere og Slaget ved Adrianopel (378) · Hunere og Vestgotere ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Italia og Slaget ved Adrianopel (378) · Italia og Vestgotere ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Romerriket og Slaget ved Adrianopel (378) · Romerriket og Vestgotere ·
Romersk legion
En legion var basisenheten i det romerske militærvesenet.
Romersk legion og Slaget ved Adrianopel (378) · Romersk legion og Vestgotere ·
Theodosius den store
Theodosius I den store (født 11. januar 347 i Cauca i Hispania, død 17. januar 395 i Milano) var romersk keiser fra 379, først kun i øst, men etter Valentinian IIs død i 392 ble han enehersker over hele riket.
Slaget ved Adrianopel (378) og Theodosius den store · Theodosius den store og Vestgotere ·
Valens
Flavius Julius Valens (født 328, død 9. august 378) var romersk keiser (364–378) etter at han fikk den østlige delen av Romerriket av sin bror Valentinian I. Valens var kjent som den siste virkelige romer.
Slaget ved Adrianopel (378) og Valens · Valens og Vestgotere ·
5. århundre
5.
5. århundre og Slaget ved Adrianopel (378) · 5. århundre og Vestgotere ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Slaget ved Adrianopel (378) og Vestgotere
- Det de har til felles Slaget ved Adrianopel (378) og Vestgotere
- Likheter mellom Slaget ved Adrianopel (378) og Vestgotere
Sammenligning mellom Slaget ved Adrianopel (378) og Vestgotere
Slaget ved Adrianopel (378) har 36 relasjoner, mens Vestgotere har 194. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 6.52% = 15 / (36 + 194).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Slaget ved Adrianopel (378) og Vestgotere. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: