Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Slaget ved Alesia og Slaget ved Gergovia

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Slaget ved Alesia og Slaget ved Gergovia

Slaget ved Alesia vs. Slaget ved Gergovia

Slaget ved Alesia eller Beleiringen av Alesia ble utkjempet i september 52 f.Kr. rundt det galliske oppidumet Alesia, et stort bysenter og fort tilhørende mandubi-stammen. Slaget ved Gergovia ble utkjempet i 52 f.Kr. ved Gergovia (dagens Gergovie, Frankrike).

Likheter mellom Slaget ved Alesia og Slaget ved Gergovia

Slaget ved Alesia og Slaget ved Gergovia har 8 ting til felles (i Unionpedia): Den romerske republikk, Frankrike, Gallerkrigen, Gallia, Julius Cæsar, Promagistrat, Vercingetorix, 52 f.Kr..

Den romerske republikk

Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.

Den romerske republikk og Slaget ved Alesia · Den romerske republikk og Slaget ved Gergovia · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Frankrike og Slaget ved Alesia · Frankrike og Slaget ved Gergovia · Se mer »

Gallerkrigen

Cæsars kampanje i Gallia Gallerkrigen var en serie med trefninger mellom Den romerske republikk og stammer i Gallia i det første århundre f.Kr.

Gallerkrigen og Slaget ved Alesia · Gallerkrigen og Slaget ved Gergovia · Se mer »

Gallia

Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.

Gallia og Slaget ved Alesia · Gallia og Slaget ved Gergovia · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Julius Cæsar og Slaget ved Alesia · Julius Cæsar og Slaget ved Gergovia · Se mer »

Promagistrat

En promagistrat var en person i antikkens Roma som hadde autoritet og kapasitet lik en magistrat, men som ikke hadde en magistratstilling.

Promagistrat og Slaget ved Alesia · Promagistrat og Slaget ved Gergovia · Se mer »

Vercingetorix

Statue av Vercingetorix i Alise-Sainte-Reine i Bourgogne. Vercingetorix (no. utt.; ca. 82 f.Kr. – 46 f.Kr.) var høvding for den galliske stammen arvernerne og var den som forente gallerne i et omfattende opprør mot Romerriket i de siste fasene av Julius Cæsars galliske kriger.

Slaget ved Alesia og Vercingetorix · Slaget ved Gergovia og Vercingetorix · Se mer »

52 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

52 f.Kr. og Slaget ved Alesia · 52 f.Kr. og Slaget ved Gergovia · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Slaget ved Alesia og Slaget ved Gergovia

Slaget ved Alesia har 49 relasjoner, mens Slaget ved Gergovia har 8. Som de har til felles 8, er den Jaccard indeksen 14.04% = 8 / (49 + 8).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Slaget ved Alesia og Slaget ved Gergovia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »