Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Slaget ved Marathon og Slaget ved Plataiai
Slaget ved Marathon og Slaget ved Plataiai har 25 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Aleksander I av Makedonia, Aristeides, Athen, Boiotia, Eforos, Egeerhavet, Eretria, Helotene, Herodot, Hoplitt, Ktesias fra Knidos, Mardonius, Perserkrigene, Perserriket, Plataiai, Plutark, Slaget ved Mykale, Slaget ved Salamis, Sparabara, Sparta, Theben (Hellas), Våpen, Xerxes I av Persia, 4. århundre.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Slaget ved Marathon · Aleksander den store og Slaget ved Plataiai ·
Aleksander I av Makedonia
Aleksander I (gresk: Ἀλέξανδρος) var konge av kongeriket Makedonia fra ca 498 f.Kr. til 454 f.Kr. Hans far var Amyntas som han etterfulgte. Begge hans sønner ble konger, Alketas II og Perdikkas II. Navnet Aleksander, Αλέξανδρος, Aleksandros, er avledet fra αλέξις, aleksis; «beskyttelse, forsvar» og ανδρος, andros, «mann, menneske».
Aleksander I av Makedonia og Slaget ved Marathon · Aleksander I av Makedonia og Slaget ved Plataiai ·
Aristeides
Et ostrakon (keramikkskår) med navnet Aristeides, Det antikke agoramuseet i Athen. Ostrakon med Aristides' inskripsjon. Aristeides, (gresk: Ἀριστείδης) (født 530 f.Kr., død 468 f.Kr.) var en athensk statsmann som huskes som dyktig hærfører under perserkrigene.
Aristeides og Slaget ved Marathon · Aristeides og Slaget ved Plataiai ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athen og Slaget ved Marathon · Athen og Slaget ved Plataiai ·
Boiotia
Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.
Boiotia og Slaget ved Marathon · Boiotia og Slaget ved Plataiai ·
Eforos
Eforos av Kyme (gresk: Ἔφορος; født ca. 400, død 330 f.Kr.), tilknyttet sitt fødested, Kyme i Aeolis langs den nordvestlige delen av Anatolia (Izmir i dagens Tyrkia), var antikk gresk historiker.
Eforos og Slaget ved Marathon · Eforos og Slaget ved Plataiai ·
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Egeerhavet og Slaget ved Marathon · Egeerhavet og Slaget ved Plataiai ·
Eretria
Eretria (gresk: Ερέτρια, «rorernes by») var en by i antikkens Hellas på vestkysten av øya Evvia, sør for Khalkis, motstående av kysten til Attika på andre siden av et smalt sund.
Eretria og Slaget ved Marathon · Eretria og Slaget ved Plataiai ·
Helotene
Helotene var mennesker som levde under tvang av Sparta på øya Peloponnes i antikkens Hellas.
Helotene og Slaget ved Marathon · Helotene og Slaget ved Plataiai ·
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Herodot og Slaget ved Marathon · Herodot og Slaget ved Plataiai ·
Hoplitt
Hoplitter i kamp mot hverandre. En hoplitt var en infanterist som var det sentrale fokuset i antikkens greske hærer.
Hoplitt og Slaget ved Marathon · Hoplitt og Slaget ved Plataiai ·
Ktesias fra Knidos
Ktesias fra Knidos (gammelgresk: Κτησίας, Ktēsías) var en antikk gresk lege og historiker fra den anatoliske byen Knidos i Karia som levde på 400-tallet f.Kr.
Ktesias fra Knidos og Slaget ved Marathon · Ktesias fra Knidos og Slaget ved Plataiai ·
Mardonius
Mardonius kan være.
Mardonius og Slaget ved Marathon · Mardonius og Slaget ved Plataiai ·
Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Perserkrigene og Slaget ved Marathon · Perserkrigene og Slaget ved Plataiai ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Perserriket og Slaget ved Marathon · Perserriket og Slaget ved Plataiai ·
Plataiai
Plataiai (gresk: Πλαταιαί, Plataiai; latin: Plataæ) var en oldtidsby som lå i Antikkens Hellas i det sørøstlige Boiotia, sør for Theben.
Plataiai og Slaget ved Marathon · Plataiai og Slaget ved Plataiai ·
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Plutark og Slaget ved Marathon · Plutark og Slaget ved Plataiai ·
Slaget ved Mykale
Slaget ved Mykale var et av de to store slagene som avsluttet den persiske invasjonen av Hellas under perserkrigene.
Slaget ved Marathon og Slaget ved Mykale · Slaget ved Mykale og Slaget ved Plataiai ·
Slaget ved Salamis
Slaget ved Salamis (gresk: Ναυμαχία τῆς Σαλαμῖνος, Naumachia tēs Salaminos) ble utkjempet mellom en allianse av greske bystater og Perserriket i september 480 f.Kr. i stredet mellom det greske fastlandet og Salamis, en liten øy i Saroniabukta ved Pireus nær Athen.
Slaget ved Marathon og Slaget ved Salamis · Slaget ved Plataiai og Slaget ved Salamis ·
Sparabara
Sparabara (persisk: «skjoldbærer») var frontlinjeinfanteriet til akamenidenes rike.
Slaget ved Marathon og Sparabara · Slaget ved Plataiai og Sparabara ·
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Slaget ved Marathon og Sparta · Slaget ved Plataiai og Sparta ·
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Slaget ved Marathon og Theben (Hellas) · Slaget ved Plataiai og Theben (Hellas) ·
Våpen
Et våpen er et redskap som er konstruert med formål til å kunne drepe, skade eller fange personer, dyr, eller ødelegge fysiske mål.
Slaget ved Marathon og Våpen · Slaget ved Plataiai og Våpen ·
Xerxes I av Persia
Xerxes I av Persia (gammelpersisk: Khashâyârshâ i betydningen «hersker over helter»; nypersisk: خشایارشا; gresk: Ξέρξης, ksérksɛːs; hebraisk: אֲחַשְׁוֵרוֹשׁ), også omtalt med epitetet «den store» (født 519, død 465 f.Kr.), var den fjerde av kongenes konge i akamenidenes Perserriket.
Slaget ved Marathon og Xerxes I av Persia · Slaget ved Plataiai og Xerxes I av Persia ·
4. århundre
Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.
4. århundre og Slaget ved Marathon · 4. århundre og Slaget ved Plataiai ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Slaget ved Marathon og Slaget ved Plataiai
- Det de har til felles Slaget ved Marathon og Slaget ved Plataiai
- Likheter mellom Slaget ved Marathon og Slaget ved Plataiai
Sammenligning mellom Slaget ved Marathon og Slaget ved Plataiai
Slaget ved Marathon har 159 relasjoner, mens Slaget ved Plataiai har 64. Som de har til felles 25, er den Jaccard indeksen 11.21% = 25 / (159 + 64).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Slaget ved Marathon og Slaget ved Plataiai. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
