Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Solen og Solsystemets opprinnelse og utvikling
Solen og Solsystemets opprinnelse og utvikling har 63 ting til felles (i Unionpedia): Albert Einstein, Aluminium, Aristarkhos, Arthur Eddington, Asteroide, Astronomi, Astronomisk enhet, Asymptotisk kjempegren, Baneeksentrisitet, Beboelig sone, California Institute of Technology, Drivmoment, Ellipse, Galaktisk år, Galaktisk sentrum, Grunnstoff, Heliosentrisme, Helium, Hovedserien (astronomi), Hvit dverg, Hydrogen, Interstellar materie, Jern, Jorden, Jupiter, Karbon, Karbondioksid, Kelvin, Kinetisk energi, Kjernefysisk fusjon, ..., Klimagass, Komet, Kosmisk nukleosyntese, Lagrange-punkt, Luminositet, Lysår, Mars (planet), Masseutryddelse, Månen, Melkeveien, Merkur, Metallisitet, Metan, Meteoritt, Molekylsky, Nukleosyntese, Oksygen, Planet, Planetarisk tåke, Pluto, Protostjerne, Radiometrisk datering, Rød kjempe, Samos, Shoemaker–Levy 9, Sjokkbølge, Solsystemet, Solvind, Stjerneutvikling, Supernova, Tidekraft, Vann, Venus. Utvid indeks (33 mer) »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Albert Einstein og Solen · Albert Einstein og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Aluminium
Aluminium er et grunnstoff med atomnummer 13 og kjemisk symbol Al.
Aluminium og Solen · Aluminium og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Aristarkhos
Aristarkhos fra Samos (født rundt 310 f.Kr., død rundt 230 f.Kr.) var en gresk astronom og matematiker fra antikken.
Aristarkhos og Solen · Aristarkhos og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Arthur Eddington
Arthur Eddington (født 28. desember 1882 i Kendal, død 22. november 1944 i Cambridge) var en britisk astrofysiker tidlig på 1900-tallet.
Arthur Eddington og Solen · Arthur Eddington og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Asteroide og Solen · Asteroide og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Astronomi og Solen · Astronomi og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Astronomisk enhet og Solen · Astronomisk enhet og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Asymptotisk kjempegren
Utviklingen etter «hovedserien» for fire stjerner med angitte ZAMS-masser innlagt i et Hertzsprung-Russell-diagram. Etappen med den asymptotiske kjempegrenen er markert som RAG for tilfellet med stjernen av størrelsen to solmasser. Den asymptotiske kjempegrenen er en del av Hertzsprung-Russell-diagrammet (HR), hvor man gjenfinner en stor gruppe stjerner som tidligere befant seg på den horisontale kjempegrenen, men der forbrenningen av helium i stjernens sentrale deler har opphørt og det i stedet forbrennes i et konsentrisk skall.
Asymptotisk kjempegren og Solen · Asymptotisk kjempegren og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Baneeksentrisitet og Solen · Baneeksentrisitet og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Beboelig sone
Beboelig sone (engelsk: habitable zone, HZ) er innen astronomien en region i det ytre rom hvor forholdene er fordelaktige for å opprettholde liv.
Beboelig sone og Solen · Beboelig sone og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
California Institute of Technology
Millikan Library. California Institute of Technology (Caltech) er et privat forskningsuniversitet i Pasadena i delstaten California i USA.
California Institute of Technology og Solen · California Institute of Technology og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Drivmoment og Solen · Drivmoment og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ellipse og Solen · Ellipse og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Galaktisk år
Illustrasjon av Melkeveien fra NASA. Galaktisk år også kalt kosmisk år kalles den tiden det tar for solen å fullføre en runde rundt Melkeveiens sentrum, anslagsvis mellom 225 og 250 millioner år.
Galaktisk år og Solen · Galaktisk år og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Galaktisk sentrum
infrarødt teleskop. Et galaktisk sentrum er rotasjonssenteret til en galakse.
Galaktisk sentrum og Solen · Galaktisk sentrum og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Grunnstoff og Solen · Grunnstoff og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Heliosentrisme
Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.
Heliosentrisme og Solen · Heliosentrisme og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Helium og Solen · Helium og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Hovedserien (astronomi)
Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.
Hovedserien (astronomi) og Solen · Hovedserien (astronomi) og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Hvit dverg
Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.
Hvit dverg og Solen · Hvit dverg og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogen og Solen · Hydrogen og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Interstellar materie
Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse.
Interstellar materie og Solen · Interstellar materie og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Jern og Solen · Jern og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Solen · Jorden og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiter og Solen · Jupiter og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Karbon og Solen · Karbon og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Karbondioksid og Solen · Karbondioksid og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Kelvin og Solen · Kelvin og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Kinetisk energi og Solen · Kinetisk energi og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Kjernefysisk fusjon og Solen · Kjernefysisk fusjon og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Klimagass
En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.
Klimagass og Solen · Klimagass og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Komet og Solen · Komet og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Kosmisk nukleosyntese
Kosmisk nukleosyntese (også kjent som Big Bang-nukleosyntese eller primordial nukleosyntese) er en prosess som i universets tidlige barndom produserte atomkjerner andre enn H-1 (det vil si den normale, lette isotopen av hydrogen).
Kosmisk nukleosyntese og Solen · Kosmisk nukleosyntese og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Lagrange-punkt
De fem lagrange-punktene i forhold til de to himmellegemene. Et Lagrange-punkt (også omtalt som L-punkt eller librasjonspunkt) er posisjoner i tilknytning til to himmellegemers omløpsbaner omkring hverandre, hvor et tredje legeme (som skal ha forsvinnende liten masse sammenlignet med de to øvrige legemene) kan forbli stabilt, uten at sentripetalkraften eller de andre legemenes tyngdekraft trekker det vekk fra denne posisjonen.
Lagrange-punkt og Solen · Lagrange-punkt og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Luminositet
Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.
Luminositet og Solen · Luminositet og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Lysår
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.
Lysår og Solen · Lysår og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Mars (planet) og Solen · Mars (planet) og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Masseutryddelse
Protester mot den pågående masseutryddelsen på kloden vår. Masseutryddelse er et begrep som refererer til tider og hendelser som har ført til at store deler av livet på kloden vår har blitt utryddet.
Masseutryddelse og Solen · Masseutryddelse og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Månen og Solen · Månen og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Melkeveien og Solen · Melkeveien og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Merkur og Solen · Merkur og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Metallisitet
Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Metallisitet brukes innen astronomi og astrofysikk, for å beskrive den andel materie (for eksempel en stjerne) som består av andre grunnstoffer enn hydrogen og helium.
Metallisitet og Solen · Metallisitet og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Metan og Solen · Metan og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Meteoritt
Månemeteoritten ALH81005 Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Ordinær kondritt ''NWA 869'' En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor.
Meteoritt og Solen · Meteoritt og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Molekylsky
En molekylsky er innen astronomien en type av interstellare skyer hvis densitet og størrelse tillater dannelse av molekyler, hovedsakelig molekylært hydrogen (H2).
Molekylsky og Solen · Molekylsky og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Nukleosyntese
Nukleosyntese er prosessen som skaper nye atomkjerner (atomer) av eksisterende atomkjerner og subatomære partikler.
Nukleosyntese og Solen · Nukleosyntese og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Oksygen og Solen · Oksygen og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Planet og Solen · Planet og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Planetarisk tåke
NGC 6543 Kattøyetåken En planetarisk tåke er et astronomisk objekt som oppstår i siste fase av levetiden til middels tunge stjerner.
Planetarisk tåke og Solen · Planetarisk tåke og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Pluto og Solen · Pluto og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Protostjerne
Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.
Protostjerne og Solen · Protostjerne og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Radiometrisk datering
Radiometrisk datering er dateringsmetoder for å bestemme alderen på bergarter, fossiler og annet gjennom å måle den radioaktive nedbrytingen hos ulike isotoper.
Radiometrisk datering og Solen · Radiometrisk datering og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Rød kjempe
Om 5 milliarder år blir solen en rød kjempe og kommer til å svelle opp til ca. 250 ganger sin nåværende størrelse. De innerste planetene, Merkur, Venus og jorden, kommer til å slukes. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg eller en rød superkjempe.
Rød kjempe og Solen · Rød kjempe og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Samos
Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.
Samos og Solen · Samos og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Shoemaker–Levy 9
Shoemaker–Levy 9, også kalt SL9 (formell betegnelse D/1993 F2), var en komet som gikk i oppløsning og kolliderte med planeten Jupiter i juli 1994, og ga de første direkte observasjonene av en utenomjordisk kollisjon mellom objekter i solsystemet.
Shoemaker–Levy 9 og Solen · Shoemaker–Levy 9 og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Sjokkbølge
Schlierenfotografi av en sjokkbølge ved et legeme i overlydsfart. En sjokkbølge er en slags forstyrrelse som forplanter seg.
Sjokkbølge og Solen · Sjokkbølge og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Solen og Solsystemet · Solsystemet og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Solen og Solvind · Solsystemets opprinnelse og utvikling og Solvind ·
Stjerneutvikling
Livssyklus for en sol-lignende stjernene Stjerneutvikling er en prosess hvor en stjerne gjennomgår en sekvens av radikale endringer i løpet av sin levetid.
Solen og Stjerneutvikling · Solsystemets opprinnelse og utvikling og Stjerneutvikling ·
Supernova
synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.
Solen og Supernova · Solsystemets opprinnelse og utvikling og Supernova ·
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Solen og Tidekraft · Solsystemets opprinnelse og utvikling og Tidekraft ·
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Solen og Vann · Solsystemets opprinnelse og utvikling og Vann ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Solen og Venus · Solsystemets opprinnelse og utvikling og Venus ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Solen og Solsystemets opprinnelse og utvikling
- Det de har til felles Solen og Solsystemets opprinnelse og utvikling
- Likheter mellom Solen og Solsystemets opprinnelse og utvikling
Sammenligning mellom Solen og Solsystemets opprinnelse og utvikling
Solen har 519 relasjoner, mens Solsystemets opprinnelse og utvikling har 176. Som de har til felles 63, er den Jaccard indeksen 9.06% = 63 / (519 + 176).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Solen og Solsystemets opprinnelse og utvikling. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
