Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Solen

Index Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Innholdsfortegnelse

  1. 517 relasjoner: Absolutt størrelsesklasse, Adiabatisk temperaturendring, Aditya (romsonde), Adjektiv, Advanced Composition Explorer, Afrikaans, Al-Battani, Albansk, Albert Einstein, Alemannisk, Alfapartikkel, Alfvénbølger, Allende-meteoritten, Aluminium, Ammoniakk, Anaxagoras, Antikkens Hellas, Antiseptisk, Aphelium, Apollo Telescope Mount, Apsis (astronomi), Aristarkhos, Arkeikum, Arkimedisk spiral, Arthur Eddington, Asteroide, Astrolabium, Astronom, Astronomi, Astronomisk enhet, Astronomisk spektroskopi, Astronomiske symboler, Asymptotisk kjempegren, Atomkjerne, Aurora polaris, Avempace, Averroës, Avestisk, Avicenna, Axel Springer (selskap), Aztekere, Babylon, Bane, Baneeksentrisitet, Barysentriske koordinater, Baskisk, Bølge, Bølgelengde, BBC, Beboelig sone, ... Utvid indeks (467 mer) »

  2. Hovedseriestjerner klasse G
  3. Lyskilder

Absolutt størrelsesklasse

Absolutt størrelsesklasse brukes i astronomien til å klassifisere stjernene efter lysstyrke.

Se Solen og Absolutt størrelsesklasse

Adiabatisk temperaturendring

Adiabatisk temperaturendring angir hvor mye temperaturen i atmosfæren endrer seg med høyden når vi antar at luften er adiabatisk.

Se Solen og Adiabatisk temperaturendring

Aditya (romsonde)

Aditya, (lenke, sol) eller Aditya-1 er en romsonde hvis oppdrag er å studere solen.

Se Solen og Aditya (romsonde)

Adjektiv

Adjektiv er ord som beskriver hvordan ting er, for eksempel form, farge, vekt og andre egenskaper.

Se Solen og Adjektiv

Advanced Composition Explorer

Advanced Composition Explorer ble skutt opp 25. august 1997 fra startplate 17A. Advanced Composition Explorer Advanced Composition Explorer (ACE) er en satellitt skutt opp av NASA i 1997 med formål å gi uavhengige målinger av solvinden.

Se Solen og Advanced Composition Explorer

Afrikaans

En mann snakker afrikaans. Afrikaans er et vestgermansk språk som tales i Sør-Afrika og Namibia, og som er utviklet fra, og svært likt, nederlandsk.

Se Solen og Afrikaans

Al-Battani

Muhammad ibn Jābir al-Battānī eller Abū Abd Allāh Muḥammad ibn Jābir ibn Sinān al-Raqqī al-Ḥarrānī al–Ṣābiʾ al-Battānī også latinisert som Albategnius og Albatanius (født 850 i Harran i Mesopotamia, død 929 i Qasr al-Jiss) var en arabisk astronom og anses som en av arabernes største astronomer.

Se Solen og Al-Battani

Albansk

Albansk er en egen gren av det indoeuropeiske språkfamilien og det offisielle språket i Albania, samt ett av de offisielle språkene i Kosovo og Nord-Makedonia.

Se Solen og Albansk

Albert Einstein

Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.

Se Solen og Albert Einstein

Alemannisk

Alemannisk er en dialektgruppe av høytysk som tales lengst sydvest i høytyskens utbredelsesområde.

Se Solen og Alemannisk

Alfapartikkel

En alfapartikkel (α-partikkel) er en atomkjerne bestående av 2 protoner og 2 nøytroner, som kjernen i heliumatomet.

Se Solen og Alfapartikkel

Alfvénbølger

plasmaet; '''k''' er bølgevektoren som angir bølgens utbredningsretning; '''B'''1, '''E'''1, '''v'''1 og '''j'''1 er forstyrrelsene som forårsakes av bølgenes elektriske strøm i henholdsvis magnetiske felt, elektriske felt og plasmaets hastighet.

Se Solen og Alfvénbølger

Allende-meteoritten

Fragment av Allende-meteoritten Allende-meteoritten er den største karbonholdige kondritten som er funnet på jorden.

Se Solen og Allende-meteoritten

Aluminium

Aluminium er et grunnstoff med atomnummer 13 og kjemisk symbol Al.

Se Solen og Aluminium

Ammoniakk

Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.

Se Solen og Ammoniakk

Anaxagoras

Fantasifullt tresnitt fra en krønike fra Nürnberg, 1493 Anaxagoras (gresk: Ἀναξαγόρας; født 499 f.Kr., død 428 f.Kr.) var en filosof i det antikke Hellas.

Se Solen og Anaxagoras

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Se Solen og Antikkens Hellas

Antiseptisk

Septisk, aseptisk og antiseptisk er ord som beskriver sider omkring bakteriell forurensning i kroppen, eller spesielt i blodet.

Se Solen og Antiseptisk

Aphelium

Jordens bane rundt solen. Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios).

Se Solen og Aphelium

Apollo Telescope Mount

ATM sett fra enden av Skylab 4 ATMs beliggenhet Apollo Telescope Mount, eller ATM, er navnet på et solobservatorium som ble festet til Skylab, den første amerikanske romstasjonen.

Se Solen og Apollo Telescope Mount

Apsis (astronomi)

I astronomi er en apsis det punktet med største eller minst avstand i en elliptisk bane til et himmellegeme fra midtpunkt av tiltrekningen, noe som generelt er massesentrum i systemet.

Se Solen og Apsis (astronomi)

Aristarkhos

Aristarkhos fra Samos (født rundt 310 f.Kr., død rundt 230 f.Kr.) var en gresk astronom og matematiker fra antikken.

Se Solen og Aristarkhos

Arkeikum

Tidsur hvor arkeikum (grått) opptar nesten halve jordas historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Arkeikum (gresk αρχαίος.

Se Solen og Arkeikum

Arkimedisk spiral

Arkimedisk spiral En arkimedisk spiral er i matematikk en plan kurve, en spiral hvor økningen i radien er like stor for hver omdreining.

Se Solen og Arkimedisk spiral

Arthur Eddington

Arthur Eddington (født 28. desember 1882 i Kendal, død 22. november 1944 i Cambridge) var en britisk astrofysiker tidlig på 1900-tallet.

Se Solen og Arthur Eddington

Asteroide

NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.

Se Solen og Asteroide

Astrolabium

Persisk astrolabium fra 1800-tallet (Whipple Museum of the History of Science, Cambridge). Astrolabium (av astro-, stjerne, og labe, å ta) er et astronomisk instrument som før ble brukt for å bestemme himmellegemers plassering og dermed beregne tid på døgnet, eller - dersom tiden er kjent - bestemme breddegraden.

Se Solen og Astrolabium

Astronom

En astronom er en person som arbeider med astronomi.

Se Solen og Astronom

Astronomi

Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).

Se Solen og Astronomi

Astronomisk enhet

En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.

Se Solen og Astronomisk enhet

Astronomisk spektroskopi

Astronomisk spektroskopi er den teknikken for spektroskopi som brukes innen astronomi.

Se Solen og Astronomisk spektroskopi

Astronomiske symboler

Kinesiske stjernesymbol på et antikk bronsespeil. Astronomiske symboler er symboler som blir brukt til å representere ulike himmellegemer, teoretiske utledninger og observerende hendelser innen astronomi.

Se Solen og Astronomiske symboler

Asymptotisk kjempegren

Utviklingen etter «hovedserien» for fire stjerner med angitte ZAMS-masser innlagt i et Hertzsprung-Russell-diagram. Etappen med den asymptotiske kjempegrenen er markert som RAG for tilfellet med stjernen av størrelsen to solmasser. Den asymptotiske kjempegrenen er en del av Hertzsprung-Russell-diagrammet (HR), hvor man gjenfinner en stor gruppe stjerner som tidligere befant seg på den horisontale kjempegrenen, men der forbrenningen av helium i stjernens sentrale deler har opphørt og det i stedet forbrennes i et konsentrisk skall.

Se Solen og Asymptotisk kjempegren

Atomkjerne

En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.

Se Solen og Atomkjerne

Aurora polaris

den internasjonale romstasjonen ISS. Joshua Strang, US Air Force Chris Danals, National Science Foundation Aurora polaris (norsk: polarlys), ofte omtalt som nordlys, er et fysisk fenomen som forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektriske ladete partikler mot Jorden.

Se Solen og Aurora polaris

Avempace

Abū-Bakr Muhammad ibn Yahya ibn al-Sāyigh (arabisk), kjent som Ibn Bājjah var en andalusisk polyhistor; en astronom, filosof, lege, fysiker, poet og vitenskapsmann.

Se Solen og Avempace

Averroës

Averroës (Utsnitt av et maleri av Andrea Bonaiuto; 14. århundre) Averroës (arabisk: ابوالوليد محمد بن احمد بن محمد بن رشد, Abū l-Walīd Muhammad ibn Ahmad ibn Muhammad ibn Rushd; også Averroes eller Averrhoës eller ganske enkelt Ibn Rushd; født 1126 i Córdoba, død 11.

Se Solen og Averroës

Avestisk

Avestisk er et østiransk språk som døde ut om lag 800 år f.Kr.

Se Solen og Avestisk

Avicenna

Avicenna framstilt i et håndskrift fra 1271. Avicenna (latin) (persisk: Abu Ali Husain ebn Abdallah Ebn-e Sina eller Ibn Sina, født ca 980 i Afshāna ved Bukhara, død juni 1037 i Hamadan) var en persisk astronom, filosof og poet.

Se Solen og Avicenna

Axel Springer (selskap)

Axel Springer SE er et tysk mediekonsern (europeisk selskap) med konservativ politisk profil.

Se Solen og Axel Springer (selskap)

Aztekere

Den aztekiske kalender på den såkalte Piedra del Sol, «Solsteinen» Aztekerne var et mesoamerikansk folk som dominerte det sentrale Mexico i århundrene før den spanske okkupasjonen i 1521.

Se Solen og Aztekere

Babylon

Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.

Se Solen og Babylon

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

Se Solen og Bane

Baneeksentrisitet

Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.

Se Solen og Baneeksentrisitet

Barysentriske koordinater

Et punkt ''S'' i planet har barysentriske koordinater (''m''1, ''m''2, ''m''3) når det er tyngdepunktet for disse massene plassert i hjørnene til trekanten. Barysentriske koordinater benyttes til å angi posisjonen av et punkt i planet relativt til de tre hjørnene i en trekant som ligger i det samme planet.

Se Solen og Barysentriske koordinater

Baskisk

Baskisk (baskisk: euskera / euskara / eskuara) er et isolert språk som snakkes av rundt 690 000 personer i Baskerland, en spansk-fransk grenseregion ved altanterhavskysten.

Se Solen og Baskisk

Bølge

Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.

Se Solen og Bølge

Bølgelengde

Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.

Se Solen og Bølgelengde

BBC

British Broadcasting Corporation, mest kjent under forkortelsen BBC (norsk: Det britiske kringkastingsselskapet), er en britisk radio- og TV-kringkaster.

Se Solen og BBC

Beboelig sone

Beboelig sone (engelsk: habitable zone, HZ) er innen astronomien en region i det ytre rom hvor forholdene er fordelaktige for å opprettholde liv.

Se Solen og Beboelig sone

Bengali

Bengali (বাংলা) er et indoarisk språk som blir talt i Bangladesh, hvor det også er offisielt, og i de indiske delstatene Vest-Bengal og Tripura.

Se Solen og Bengali

Beowulf

Den første siden av det eldste manuskriptet med det gammelengelske kvadet ''Beowulf''. Beowulf (uttales ˈbeːo̯wulf) er et gammelengelsk heltedikt skrevet av en ukjent skald omkring 750.

Se Solen og Beowulf

Blaise Pascal

Blaise Pascal (født 19. juni 1623 i Clermont-Ferrand i Frankrike, død 19. august 1662 i Paris) var en fransk matematiker, fysiker, oppfinner, filosof og religiøs forfatter.

Se Solen og Blaise Pascal

Breddegrad

Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0'''°''' N, 0'''°''' Ø. Breddegrad, eller polhøyde, er den ene av to akser i jordens koordinatsystem, der linjer med breddegrad holdt konstant går parallelt med ekvator.

Se Solen og Breddegrad

Bretonsk

Bretonsk (eller brezhoneg, som språket heter på bretonsk) er et keltisk språk, som tales av et mindretall i Bretagne – som ligger i Nordvest-Frankrike mellom Den engelske kanal og Biskaya.

Se Solen og Bretonsk

Bronsealderen i Norge

Bronsealderen i Norge er perioden fra ca.

Se Solen og Bronsealderen i Norge

California

Staten California (engelsk: State of California, foreldet norsk: Kalifornien) er en delstat på vestkysten i USA.

Se Solen og California

California Institute of Technology

Millikan Library. California Institute of Technology (Caltech) er et privat forskningsuniversitet i Pasadena i delstaten California i USA.

Se Solen og California Institute of Technology

Cambridge University Press

Cambridge University Press er et engelsk universitetsforlag.

Se Solen og Cambridge University Press

Cape Canaveral

Cape Canaveral er en landremse i Brevard County langs Floridas atlanterhavskyst.

Se Solen og Cape Canaveral

Cecilia Payne-Gaposchkin

Cecilia Payne-Gaposchkin (født 10. mai 1900 i Wendover i Buckinghamshire, død 7. desember 1979) var en britisk-amerikansk astronom som i 1925 ble den første til å vise at solen hovedsakelig er sammensatt av hydrogen, og motsa etablert vitenskap på den tiden.

Se Solen og Cecilia Payne-Gaposchkin

Centre national d’études spatiales

Centre national d'études spatiales (CNES) er den franske statlige romfartsorganisasjonen (administrativ, en "offentlig administrasjon for industrielle og kommersielle formål").

Se Solen og Centre national d’études spatiales

Challenger (romferge)

Minnestein for de døde i ''Challenger''-ulykken. Challenger (fartøybetegnelse: OV-099) var den andre romfergen (etter Columbia) som ble tatt i bruk av NASA.

Se Solen og Challenger (romferge)

Chichen Itza

Kart over Chicen Itza Chichen Itza (IPA) er en ruinby i kommunen Tinum i delstaten Yucatán i Mexico.

Se Solen og Chichen Itza

CNO-syklusen

Oversikt over CNO I-syklusen. CNO-syklusen (fra engelsk carbon-nitrogen-oxygen cycle; karbon-nitrogen-oksygensyklusen), iblant også kalt Bethe-Weizsäckersyklusen, er en av to primære fusjonsreaksjoner hvor stjerner konverterer hydrogen til helium.

Se Solen og CNO-syklusen

Coulombs lov

Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.

Se Solen og Coulombs lov

Dansk

Dansk er et østnordisk språk av den østskandinaviske (kontinentale) gruppe som tales av rundt 6 millioner mennesker, fortrinnsvis i Danmark, i Sydslesvig, på Færøyene, Grønland og på Island.

Se Solen og Dansk

Datamodellering

Illustrasjon av hvordan datamodeller kan gi verdi Datamodellering er beskrivelse av datastrukturer uten å bruke begreper som forutsetter datatekniske løsninger.

Se Solen og Datamodellering

Datasimulering

Datasimulering er en beregning eller måling som gjøres på en datamaskin.

Se Solen og Datasimulering

Dødsstraff

Verdenskart over land med dødsstraff pr 2012 – blått: avskaffet; grønt: avskaffet i fredstid; oransje: ikke avskaffet, men ikke i bruk; rødt: i bruk. Dødsstraff er en straffemetode som innebærer at man tar livet av en person som straff for en eller flere forbrytelser etter en dødsdom.

Se Solen og Dødsstraff

Den europeiske romfartsorganisasjon

Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.

Se Solen og Den europeiske romfartsorganisasjon

Den internasjonale romstasjonen

Den internasjonale romstasjonen (International Space Station, ISS, Междунаро́дная косми́ческая ста́нция, МКС) er en romstasjon som per 2022 går i kretsløp rundt Jorden (i lav jordbane).

Se Solen og Den internasjonale romstasjonen

Den lille istid

Figuren trenger kilde og forklaring av hva linjene betyr Den lille istiden er betegnelsen på en periode i Europa og Nord-Amerika som var preget av kjøligere og mer ekstremt klima i forhold til den forutgående varme perioden i middelalderen.

Se Solen og Den lille istid

Den lokale boblen

En tegners tolkning av den lokale boblen (med solen og Beta Canis Majoris) og Loop I-boblen (med Antares). Den lokale boblen er et tomt område i det interstellare medium i Melkeveiens Orion-arm.

Se Solen og Den lokale boblen

Den lokale interstellare skyen

Diagram over de lokale materieskyene som solsystemet beveger seg gjennom, med piler som indikerer skybevegelse. Den lokale interstellare skyen (forkortet LIC) er den interstellare skyen omtrent 30 lysår (9,2 pc) i diameter som jordens solsystem for tiden beveger seg gjennom.

Se Solen og Den lokale interstellare skyen

Dendrokronologi

Dendrokronologi (fra engelsk dendrochronology),, NAOB, (opprinnelig fra latin: dendro.

Se Solen og Dendrokronologi

Det britiske imperiet

Det britiske imperiet anno 1897 er angitt i rødt på kartet. Rød var den tradisjonelle fargen som ble benyttet for å vise imperiet på kart. Det britiske imperiet var det største imperiet i verdenshistorien og verdens mektigste stormakt på 1700- og 1800-tallet.

Se Solen og Det britiske imperiet

Det spanske imperiet

Det militære flagget til det spanske imperiet fra det 16. århundre til 1843. Det spanske imperiet var det første virkelig globale imperiet.

Se Solen og Det spanske imperiet

Dobbeltstjerne

En dobbeltstjerne er en gruppe av to stjerner, som av den innbyrdes tyngdekraften blir holdt fast i lukkede banekretsløp om hverandre, på samme måte som Jorden og de andre planetene er bundet i kretsløp rundt Solen.

Se Solen og Dobbeltstjerne

Drivmoment

Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.

Se Solen og Drivmoment

Dyrekretsen

Zodiakmannen fra middelaldershymanuskriptet ''Les Très riches heures du Duc de Berry''. Dyrekretsen, stjernetegnene eller zodiaken er et begrep innen astrologi og refererer til et imaginært (tenkt) belte rundt jorden som heller 23,5 grader i forhold til ekvator.

Se Solen og Dyrekretsen

Edelgass

En edelgass er et grunnstoff hvor alle elektronskallene er fylt opp, noe som gjør gassen inert.

Se Solen og Edelgass

Effektiv temperatur

K) er temperaturen som tilsvares av den temperaturen et sort legeme av samme størrelse må ha for å generere samme energiutstrømning Den effektive temperaturen hos en stjerne er den temperaturen hos et sort legeme med samme luminositet per overflate (\mathcal_) som stjernen og defineres av Stefan-Boltzmanns lov \mathcal_.

Se Solen og Effektiv temperatur

Egypt

Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.

Se Solen og Egypt

Ekliptikken

Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.

Se Solen og Ekliptikken

Ekvator

Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.

Se Solen og Ekvator

Elektromagnetisk spekter

Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.

Se Solen og Elektromagnetisk spekter

Elektromagnetisk stråling

type.

Se Solen og Elektromagnetisk stråling

Elektronnøytrino

Elektronnøytrino (Ve) er en subatomær lepton-elementærpartikkel som ikke har noen netto elektrisk ledning.

Se Solen og Elektronnøytrino

Ellipse

thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.

Se Solen og Ellipse

Endergon reaksjon

En endergon reaksjon er en ikke-spontan kjemisk reaksjon som krever et arbeid for å gå.

Se Solen og Endergon reaksjon

Energi

akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.

Se Solen og Energi

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Se Solen og Engelsk

England

England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.

Se Solen og England

Eratosthenes

Eratosthenes (gresk Ἐρατοσθένης; født ca. 276 f.Kr. i Kyrene, død ca. 194 f.Kr.) regnes som en av de klassiske greske geografer, matematikere og astronomer.

Se Solen og Eratosthenes

Ernest Rutherford

Ernest Rutherford (født 30. august 1871 i Brightwater i New Zealand, død 19. oktober 1937 i Cambridge i England) var en newzealandsk fysiker.

Se Solen og Ernest Rutherford

Estisk

Estisk er et østersjøfinsk språk som tales av ca.

Se Solen og Estisk

Etymologi

''The story of a word'' fra den nederlandske-amerikanske forfatteren Hendrik Willem van Loons '' The Story of Mankind'' (1921) viser den antatte spredningen av ordet ''ma'', «mor», i ulike indoeuropeiske språk. navnene på delstatene i USA er hentet fra.

Se Solen og Etymologi

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Se Solen og Europa

Fakkel (astronomi)

Fakkel, også kalt fotosfærisk fakkel, er et område på soloverflaten som er lysere enn fotosfæren.

Se Solen og Fakkel (astronomi)

Fallskjerm

Mer en 270 amerikanske fallskjermsoldater hopper fra fire Lockheed C-141 Starlifter-fly under en øvelse i Australia. En fallskjerm er en sammenleggbar ikke-avstivet innretning av duk og liner, som kan foldes ut under fritt fall, og som bremser en persons eller gjenstands frie fall i en atmosfære ved å øke luftmotstanden (runde skjermer) eller skape aerodynamisk løft (vingeskjermer).

Se Solen og Fallskjerm

Færøysk

Færøysk språk har en rik folkevisetradisjon. Frimerke 1982 med vers fra visa ''Harra Pætur og Elinborg'' Færøysk (føroyskt, uttales eller) er en del av den vestnordiske språkfamilien, som omfatter færøysk, islandsk, det utdødde språket norn og til dels vestnorske dialekter.

Se Solen og Færøysk

Femininum

Femininum (hunkjønn) er et grammatisk kjønn som finnes på mange språk, deriblant tysk, romanske språk og nynorsk samt bokmål.

Se Solen og Femininum

Fiberoptikk

Fiberoptiske kabler Fiberlinje i lysmast. Overfører internettrafikk fra Telefonsentralene i området. Fiberoptikk er et optisk system der lys (ofte fra en laser) ledes igjennom en fiberoptisk kabel.

Se Solen og Fiberoptikk

Fiksstjerne

En fiksstjerne er nesten det samme som en stjerne.

Se Solen og Fiksstjerne

Filosofi

«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.

Se Solen og Filosofi

Finsk

Finsk tilhører den finsk-ugriske grenen av den uralske språkgruppen, og er det største av de østersjøfinske språkene rundt Østersjøen, foran estisk, karelsk og kvensk.

Se Solen og Finsk

Flattrykning

En sirkel med radius ''a'' kan ta formen av en ellipse med mindre halvakse ''b'' når den trykkes sammen i denne retningen. Flattrykning eller elliptisitet er et mål på hvor flattrykt en sirkel er langs en diameter slik at den tar formen til en ellipse.

Se Solen og Flattrykning

Fosfen

Fosfen kalles de signaler fra netthinnens nerveceller til synssentrum i hjernebarken som tolkes av hjernen som synsopplevelser i form av mønstre og punkter av lys, men som ikke forårsakes av visuelt lys.

Se Solen og Fosfen

Foton

Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.

Se Solen og Foton

Fotosfære

Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Fotosfæren er den synlige overflaten på en stjerne, som solen.

Se Solen og Fotosfære

Fotosyntese

Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.

Se Solen og Fotosyntese

Fransk

Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.

Se Solen og Fransk

Fraunhofer-linje

Fraunhofer-linjer. Dubbletten i det gule ved D kommer av natrium. Skalaen er i ångstrøm. Fraunhofer-linjer er de mørke absorpsjonslinjene i sollysets spektrum.

Se Solen og Fraunhofer-linje

Galaktisk år

Illustrasjon av Melkeveien fra NASA. Galaktisk år også kalt kosmisk år kalles den tiden det tar for solen å fullføre en runde rundt Melkeveiens sentrum, anslagsvis mellom 225 og 250 millioner år.

Se Solen og Galaktisk år

Galaktisk sentrum

infrarødt teleskop. Et galaktisk sentrum er rotasjonssenteret til en galakse.

Se Solen og Galaktisk sentrum

Galileo Galilei

Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.

Se Solen og Galileo Galilei

Gallisk

Gallisk er et eldre keltisk språk som ble snakket i deler av Europa så sent som i Romerrikets tid.

Se Solen og Gallisk

Gammastråling

alt.

Se Solen og Gammastråling

Gammelengelsk

Gammelengelsk eller helst angelsaksisk (Ænglisc, Anglisc, Englisc) er den eldste historiske formen for engelsk språk, snakket i England og i sørlige og østlige Skottland i tidlig middelalder.

Se Solen og Gammelengelsk

Gammelfrisisk

Gammelfrisisk og frisk språkområde. Gammelfrisisk er et vestgermansk språk som ble snakket fra i alle fall 700-tallet og fram til 1500-tallet i området mellom Rhinen og Weser langs den europeiske nordsjøkysten.

Se Solen og Gammelfrisisk

Gammelhøytysk

det tysk-romerske keiserrike på 950-tallet. Gammelhøytysk (tysk: Althochdeutsch, forkortelse Ahd.) i er betegnelsen på den eldste skriftlig kjente form for høytysk, og ble brukt mellom 750 og 1050 e.Kr.

Se Solen og Gammelhøytysk

Gammelirsk

Gammelirsk eller gammelgælisk er det navn som er gitt den eldste form av det irske språket, eller heller de goidelske språk, hvor det finnes omfattende skriftlige tekster.

Se Solen og Gammelirsk

Gammelkirkeslavisk

Gammelkirkeslavisk, også kjent som gammelbulgarsk, var det første litterære slaviske språket.

Se Solen og Gammelkirkeslavisk

Gammelsaksisk

Gammelsaksisk, også kalt gammelnedertysk, er et germansk språk.

Se Solen og Gammelsaksisk

Gass

Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.

Se Solen og Gass

Geminga

Geminga er en nøytronstjerne omtrent 250 parsec unna solen i stjernebildet Tvillingene.

Se Solen og Geminga

Genesis (romsonde)

Genesis var en romsonde som ble sendt opp av NASA den 3. august 2001.

Se Solen og Genesis (romsonde)

Germansk religion

Nøkken som en blakk hest i sommernatta tegnet av Theodor Kittelsen 1909. Gamle historier om vannvetter som skaper seg om til en hest finnes i flere land. Romerske Tacitus vitnet om at germanerne holdt hvite hester som hellige dyr i hellige lunder. Frøya i dvergenes hule, illustrasjon fra 1800-tallet.

Se Solen og Germansk religion

Giovanni Cassini

Giovanni Domenico Cassini (født 8. juni 1625 i Liguria, død 14. september 1712 i Paris) var en italiensk astronom og ingeniør.

Se Solen og Giovanni Cassini

Gotisk (språk)

Gotisk (*, *) er et utdødd germansk språk som ble brukt av goterne.

Se Solen og Gotisk (språk)

Gould-beltet

Gould-beltet er en delvis ring av stjerner i Melkeveien, ca.

Se Solen og Gould-beltet

Granulasjon

Granuler på soloverflaten. Hver delstrekning på skalaen er formatnum:1000 km. Granulasjon er små lysere områder på soloverflaten som forårsaker av konveksjoner, det vil si varme som stiger opp fra solens indre.

Se Solen og Granulasjon

Grønt glimt

Et uvanlig stort grønt glimt sett i San Francisco, California Grønt glimt er et sjeldent optisk fenomen som oppstår like etter at sola har gått ned eller like før sola står opp.

Se Solen og Grønt glimt

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Se Solen og Gresk

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Se Solen og Gresk mytologi

Grunnstoff

Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.

Se Solen og Grunnstoff

Gujarati

Gujarati (ગુજરાતી) er et språk som stammer fra staten Gujarat vest i India.

Se Solen og Gujarati

Gull

Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.

Se Solen og Gull

Gustav Kirchhoff

Gustav Robert Kirchhoff (født 12. mars 1824 i Königsberg, død 17. oktober 1887 i Berlin) var en tysk fysiker.

Se Solen og Gustav Kirchhoff

Halo (optisk fenomen)

En mann med en halo rundt seg. miniatyr En halo (fra også kjent som nimbus, solring eller månering) er et optisk fenomen skapt av iskrystaller som fører til fargede eller hvite buer og flekker på himmelen.

Se Solen og Halo (optisk fenomen)

Halobane

En halobane er en periodisk, tredimensjonal bane nær Lagrange-punktene L1, L2 eller L3 i et 3-legeme problem innenfor rotasjonsmekanikk.

Se Solen og Halobane

Han-dynastiet

Han-dynastiet (forenklet kinesisk: 汉朝; tradisjonell kinesisk: 漢朝; pinyin: Hàn Cháo; Wade–Giles: Han Ch'ao; 202 f.Kr.­­–220 e.Kr.) etterfulgte Qin-dynastiet og ble fulgt av de tre kongedømmers epoke i Kina.

Se Solen og Han-dynastiet

Hangul

Hangul (한&#44544) er et fonetisk koreansk alfabet.

Se Solen og Hangul

Hans Bethe

Hans Albrecht Bethe (født 2. juli 1906 i Strassburg i keiserdømmet Tyskland, død 6. mars 2005 i Ithaca i delstaten New York i USA) var en tysk-amerikansk fysiker som fikk nobelprisen i fysikk i 1967.

Se Solen og Hans Bethe

Harstad

Harstad (på nordsamisk Hárstták. Besøkt 3. mai 2023.) er nest største kommune i Troms og Finnmark, etter folketall.

Se Solen og Harstad

Høytysk

Høytysk (Hochdeutsch) brukes i lingvistikken som betegnelse på en gruppe tyske dialekter i de høyereliggende tyske områdene, dvs.

Se Solen og Høytysk

Helios

Helios (gresk: Ἥλιος, Hēlios «sol»; latinisert som Helius; Ἠέλιος på homerisk gresk) er solguden og personifiseringen av solen i gresk mytologi.

Se Solen og Helios

Helios (romsonder)

En prototype av romsonden Helios Helios I er nyttelast på en Titan IIIE, 1974) Romsondene Helios ble sendt opp på midten av 1970-tallet som en del av et samarbeid mellom Vest-Tyskland og NASA, med hjelp av United States Air Forces raketter.

Se Solen og Helios (romsonder)

Helioseismologi

Et datagenerert bilde av profilen til P-bølgelignende akustiske svingninger i det indre og på overflaten av solen Helioseismologi er studien av spredningen av bølgesvingninger, spesielt akustiske trykkbølger, på solen.

Se Solen og Helioseismologi

Heliosentrisme

Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.

Se Solen og Heliosentrisme

Heliosfæren

Diagram over egenskaper ved heliosfæren. Heliosfæren er en slags boble i det ytre rommet som solvinden danner i det interstellare materie (den hydrogen- og heliumgassen som befinner seg i Melkeveien).

Se Solen og Heliosfæren

Heliosfærisk strømningssjikt

Det heliosfæriske strømningssjiktet Det heliosfæriske strømningssjiktet (HCS) er overflaten i solsystemet hvor polariteten til solens magnetfelt endres fra nord til sør.

Se Solen og Heliosfærisk strømningssjikt

Helium

Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.

Se Solen og Helium

Heresi

Galileo Galilei ble i 1633 dømt til husarrest for å støtte det heliosentriske verdensbilde som fra 1616 var ansett som kjettersk. Henrettelse av den engelske erkebiskop Thomas Cranmer som ble fordømt som kjetter i 1554. Heresi (fra gresk αἵρεσις, hairesis, «valg», «sekt»), Bokmåls- og Nynorskordboka eller kjetteri er en betegnelse på tro eller meninger som avviker fra etablerte dogmer.

Se Solen og Heresi

Hermann von Helmholtz

Heimholtz, 1848 Helmholtz-resonator (''i'') og instrumentering. Hermann Ludwig Ferdinand von Helmholtz (født 31. august 1821 i Potsdam, død 8. september 1894 i Berlin-Charlottenburg) var en tysk lege og fysiker.

Se Solen og Hermann von Helmholtz

Himmelhvelving

Himmelhvelvingen er delt av himmelekvator. Jorden og himmelhvelvingen med himmelekvatoren og ekliptikken (rød). I astrologi, astronomi og navigasjon er himmelhvelvingen eller himmelkulen eller himmelglobusen en tenkt roterende sfære med en enorm radius som er konsentrisk og koaksial med jorden som sentrum.

Se Solen og Himmelhvelving

Hinode (romsonde)

En kunstners fremstilling av Hinode i bane Hinode (Sunrise, tidligere Solar-B) er et Japan Aerospace Exploration Agency-sondeoppdrag til solen i samarbeid med USA og Storbritannia.

Se Solen og Hinode (romsonde)

Hiragana

er en japansk stavelsesskrift, som sammen med katakana og kanji utgjør det japanske skriftspråket.

Se Solen og Hiragana

Horisont

Horisont. Horisonten (fra gresk orizein, å begrense) linjen som skiller jorden fra himmelen.

Se Solen og Horisont

Hovedserien (astronomi)

Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.

Se Solen og Hovedserien (astronomi)

Hvilemasse

Hvilemasse er et legemes masse når det befinner seg i hvile i forhold til sitt eget referansesystem.

Se Solen og Hvilemasse

Hvit dverg

Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.

Se Solen og Hvit dverg

Hydridion

E hydridion er et negativt ladd hydrogenion (H-). Et hydridion har to elektroner i skallet, noe som kan sammenlignes med hydrogenatomer som har ett elektron, og protonet som mangler elektroner.

Se Solen og Hydridion

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Se Solen og Hydrogen

Hydrotermisk skorstein

White smokers ved Champagne Vent på Dominica. En hydrotermisk skorstein eller undervannsventil er en naturlig struktur som blir til ved hydrotermisk aktivitet på havbunnen.

Se Solen og Hydrotermisk skorstein

Hyperfinstruktur

Hyperfinstruktur er et begrep innenfor atomfysikken.

Se Solen og Hyperfinstruktur

Ibn Yunus

Abu al-Hasan 'Ali ibn 'Abd al-Rahman ibn Ahmad ibn Yunus al-Sadafi al-Misri (født ca. 950 i Fustat, død 31. mai 1009) var en viktig egyptisk muslimsk astronom og matematiker, hvis verk er kjent for å være forut for sin tid, for å være basert på grundige beregninger og for å hensynta detaljer.

Se Solen og Ibn Yunus

Idiom

Idiom, eller fast ordforbindelse, er et uttrykk eller en vending som ofte er særegen for et språk.

Se Solen og Idiom

Indian Space Research Organisation

Indian Space Research Organisation (ISRO, hindi: भारतीय अंतरिक्ष अनुसंधान संगठन, Bhāratīya Antarikṣa Anusandhāna Saṅgaṭhana) er den indiske romfartsorganisasjonen.

Se Solen og Indian Space Research Organisation

Indoeuropeiske språk

1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.

Se Solen og Indoeuropeiske språk

Infralyd

Infralyd er lyd med en frekvens lavere enn 20 Hz (Hertz).

Se Solen og Infralyd

Infrarød stråling

Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.

Se Solen og Infrarød stråling

Inkariket

Machu Picchu, også kjent som «Inkaenes tapte by» Inkarikets utstrekning En del av muren i Cuzco Terrasser hvor det ble dyrket grønnsaker Inkariket (quechua: Tawantin Suyu (tidligere Tahuantinsuyo med spansk staving), «de fire hjørners rike»), var et indiansk samfunn som eksisterte i Sør-Amerika mellom 1100 og 1533.

Se Solen og Inkariket

Interface Region Imaging Spectrograph

IRIS (Interface Region Imaging Spectrograph) Interface Region Imaging Spectrograph (IRIS, også Explorer 94 og SMEX-12) er en romsonde utviklet av NASA som har til formål å observere Solen, spesielt kromosfæren og transisjonssonen.

Se Solen og Interface Region Imaging Spectrograph

International Cometary Explorer

ISEE 3 International Cometary Explorer (ICE), opprinnelig kjent som International Sun/Earth Explorer 3 (ISEE-3), var en romsonde som ble skutt opp 12.

Se Solen og International Cometary Explorer

Interplanetarisk magnetfelt

interplanetariske materiet.http://wso.stanford.edu/gifs/helio.gif Det interplanetariske magnetfeltet (IMF) er begrepet for solens magnetfelt som fraktes ut blant planetene i solsystemet av solvinden.

Se Solen og Interplanetarisk magnetfelt

Interplanetarisk materie

Interplanetarisk materie er det plasmaet og de små, faste støvpartikler som finnes i rommet mellom våre planeter i solsystemet eller andre planetsystem.

Se Solen og Interplanetarisk materie

Interpretatio graeca

Akeloos i Hellas), 1. hundreåret e.Kr. Interpretatio graeca er et latinsk begrep for en felles tendens hos antikkens greske forfattere til å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden.

Se Solen og Interpretatio graeca

Interstellar materie

Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse.

Se Solen og Interstellar materie

Ionisering

Ionisering eller ionisasjon er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.

Se Solen og Ionisering

Ionosfæren

Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.

Se Solen og Ionosfæren

Irland

Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.

Se Solen og Irland

Irradians

Irradians, eller innstrålingstetthet, er et begrep som brukes om styrken på elektromagnetisk stråling på ei overflate.

Se Solen og Irradians

Isaac Newton

Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.

Se Solen og Isaac Newton

Islamsk astronomi

Islamsk astronomi, eller arabisk astronomi, er en del av astronomiens historie og viser til utviklingen innen astronomien som ble gjort av den muslimske verden, spesielt i den islamske gullalderen (700-tallet til 1400-tallet).

Se Solen og Islamsk astronomi

Islandsk

Islandsk (íslenska) er et vestnordisk språk som snakkes av omtrent 300 000 personer, hovedsakelig på Island hvor det har vært et offisielt språk siden 2011.

Se Solen og Islandsk

Istid

Isdekket på Antarktis forteller at vi lever i en istid i glasiologisk forstand. Grafer som viser temperaturer, CO2-nivå og støvmengde på målestasjonen Vostok i Antarktis de siste 400 000 år, basert på boreprøver fra innlandsisen. Istid er et begrep innen geovitenskap og klimatologi som betegner en tidsperiode med lavere temperaturer, hvor større områder enn ellers er dekket av is.

Se Solen og Istid

Italiensk

Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.

Se Solen og Italiensk

Japansk

Japansk (日本語, nihongo) er et språk som først og fremst tales i Japan.

Se Solen og Japansk

JAXA

JAXA (av det engelske navnet Japan Aerospace Exploration Agency som brukes internasjonalt, på japansk 宇宙航空研究開発機構) er Japans nasjonale romforskningsorganisasjon.

Se Solen og JAXA

Jèrriais

Jèrriais er et normannisk språk eller dialekt som snakkes på Jersey, en av Kanaløyene vest for Frankrike.

Se Solen og Jèrriais

Jean Richer

Jean Richer (født 1630, død 1696 i Paris) var en fransk astronom og assistent (élève astronome) for Giovanni Cassini.

Se Solen og Jean Richer

Jern

Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.

Se Solen og Jern

Jevndøgn

Solhøyder ved sommersolverv (rød), jevndøgn (sort) og vintersolverv (blå).Vist ved rundt 49° N, dvs. omtrent Paris' breddegrad. Jevndøgn eller jamdøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik» og nox «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, det vil si tolv timer hver.

Se Solen og Jevndøgn

Jiddisch

En side av ei jødetysk–hebraisk–latinsk–tysk polyglottordbok av Elijah Levita tryket på 1400- eller 1500-tallet. Jiddisch eller jiddisk er et germansk språk som tales av over tre millioner mennesker, hovedsakelig askenasiske jøder, over hele verden.

Se Solen og Jiddisch

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Se Solen og Jorden

Jordens atmosfære

haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius.

Se Solen og Jordens atmosfære

Joseph von Fraunhofer

Joseph von Fraunhofer (født 6. mars 1787 i Straubing i Bayern, død 7. juni 1826 i München) var en tysk instrumentmaker og vitenskapsmann.

Se Solen og Joseph von Fraunhofer

Jul

Jesu Kristi fødsel. Bildet viser Albrecht Dürers maleri «Jesu fødsel» fra 1503. Julenissen har blitt det fremste folkereligiøse og ikke-religiøse symbolet på – og personifikasjonen av – vestlig julefeiring. Tegningen er fra 1800-tallet og viser en gammeldags ''Father Christmas'' med granbar eller kristtorn i håret, julemat og et barn i armene, ridende på en julebukk i et vinterlandskap.

Se Solen og Jul

Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.

Se Solen og Jupiter

Kamioka-observatoriet

Kamioka-observatoriet er et nøytrinofysikk-laboratorium beliggende under jorden i Mozumi-gruven nær Kamioka-delen av byen Hida i Gifu-perfekturet i Japan.

Se Solen og Kamioka-observatoriet

Kanji

Kanji er ett av de tre japanske skriftspråkene, sammen med hiragana og katakana.

Se Solen og Kanji

Kantformørkelse

Kantformørkelse er navnet på den effekten som gjør at en stjerne ser ut til å være mørkere langs kanten enn i midten.

Se Solen og Kantformørkelse

Kantonesisk

Det kantonesiske språkområde Kantonesisk eller Yue (tradisjonell kinesisk: 粵語; forenklet kinesisk: 粤语, kantonesisk: Yuet'yue; Mandarin pinyin: Yueyu, lit. «Yụe-(Guangdong)-språk») er et sinotibetansk språk som snakkes i Sør-Kina med Hongkong-området som kjerneområde.

Se Solen og Kantonesisk

Karbon

Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.

Se Solen og Karbon

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse.

Se Solen og Karbondioksid

Karbonmonoksid

Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.

Se Solen og Karbonmonoksid

Katalansk

Katalansk (katalansk) er et romansk språk som snakkes av over ni millioner mennesker.

Se Solen og Katalansk

Katarakt (medisin)

Katarakt (av latin cataracta), eller grå stær, er en øyesykdom som rammer øyets linse, som fordunkles med påfølgende synstap.

Se Solen og Katarakt (medisin)

Kölsch (språk)

Kölsch er en gruppe nært beslektede dialekter av ripuriske språk, som igjen er en gruppe innenfor de sentraltyske språk.

Se Solen og Kölsch (språk)

Kelvin

Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.

Se Solen og Kelvin

Kelvin-Helmholtz-mekanismen

Kelvin-Helmholtz-mekanismen er en astronomisk prosess som oppstår når overflaten til en stjerne eller en planet avkjøles.

Se Solen og Kelvin-Helmholtz-mekanismen

Khalkisk

Khalkisk (mongolsk skrift:, Qalq-a ayalγu, mongolsk-kyrillisk: Халхаялгуу Khalkh ayalguu) er et mongolsk språk som er utbredt i Mongolia.

Se Solen og Khalkisk

Kikkert

En kikkert montert på stativ. En kikkert, som regel en håndkikkert, er et optisk instrument for å vise fjerne objekter med forstørret synsvinkel, slik at de opptrer som om de er nærmere.

Se Solen og Kikkert

Kina

Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.

Se Solen og Kina

Kinesisk

Kinesisk, eller han-kinesisk, er et språk eller en språkgruppe som hører til den sinotibetanske språkfamilien.

Se Solen og Kinesisk

Kinesisk astronomi

Keiser Zhongzong av Tangdynastiets regime (705-710). Det ble funnet i Dunhuang, Gansu. Den totale samlingen av kart inneholder formatnum:1300 stjerner. Kinesisk astronomi har en svært lang historie og regnes ofte som en av de store aktørene innen astronomiens utvikling.

Se Solen og Kinesisk astronomi

Kinetisk energi

patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.

Se Solen og Kinetisk energi

Kjernefysisk fusjon

fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.

Se Solen og Kjernefysisk fusjon

Klaudios Ptolemaios

Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.

Se Solen og Klaudios Ptolemaios

Klima

Erlend Bjørtvedt Klima er typisk værmønster på et sted, basert på statistikk over været, vanligvis over et 30-års intervall.

Se Solen og Klima

Klimagass

En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.

Se Solen og Klimagass

Kobolt

Kobolt er et grunnstoff med kjemisk symbol Co (av latin: cobaltum) og atomnummer 27.

Se Solen og Kobolt

Komet

Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.

Se Solen og Komet

Kompostering

Kompost Kompostering beskriver nedbrytningsprosessen som organisk avfall gjennomgår for å bli til ny jord.

Se Solen og Kompostering

Konveksjon

mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.

Se Solen og Konveksjon

Konveksjonssone

En illustrasjon over solens struktur: 1. Kjerne 2. Strålingssone 3. Konveksjonssone 4. Fotosfære 5. Kromosfære 6. Korona 7.Solflekk 8. Granuler 9. Solfakkel En konveksjonssone for en stjerne er rekkevidden av radiusen hvor energien primært transporteres av konveksjon.

Se Solen og Konveksjonssone

Korea

Korea (grønt) Korea er betegnelsen på et østasiatisk land og nasjon, og er fra gammelt av kjent som Morgenstillhetens land.

Se Solen og Korea

Kornisk

Kornisk (eget navn Kernowek, Kernewek) er et av de brittonske keltiske språk, det vil si samme gruppe som walisisk, bretonsk og cumbrisk.

Se Solen og Kornisk

Korona

Total solformørkelse i Frankrike i 1999, der koronaen, det ytterste området rundt solen, er synlig. Solens atmosfære kan deles inn i den synlige overflaten, fotosfæren, deretter den noe varmere kromosfæren og helt ytterst den svært varme, tynt utstrakte koronaen. Korona (fra latin corona, 'krans, krone') er i astronomien det ytterste lag i atmosfæren til solen og andre stjerner.

Se Solen og Korona

Koronahull

alt.

Se Solen og Koronahull

Koronaløkke

Typisk koronaløkke observert av romteleskopet TRACE. Koronaløkker danner grunnstrukturen i den nedre koronaen og overgangsregionen til solen.

Se Solen og Koronaløkke

Koronamasseutbrudd

Koronamasse-utbrudd 31. august 2012 Koronamasse-utbrudd (engelsk: coronal mass ejection, CME) er ofte tilknyttet solstormer på Solen.

Se Solen og Koronamasseutbrudd

Koronas-Foton

Koronas-Foton (russisk: Коронас-Фотон), også kjent som CORONAS-Photon (Complex Orbital Observations Near-Earth of Activity of the Sun-Photon) var en russisk romsonde beregnet på solforskning.

Se Solen og Koronas-Foton

Kosmisk nedslag

Dramatisk fotomontasje av et kosmisk nedslag, bearbeidet bilde fra NASA Kosmisk nedslag er en kollisjon mellom en stor meteor, asteroide, komet eller annet objekt fra rommet med Jorden eller en annen planet.

Se Solen og Kosmisk nedslag

Kosmisk nukleosyntese

Kosmisk nukleosyntese (også kjent som Big Bang-nukleosyntese eller primordial nukleosyntese) er en prosess som i universets tidlige barndom produserte atomkjerner andre enn H-1 (det vil si den normale, lette isotopen av hydrogen).

Se Solen og Kosmisk nukleosyntese

Kosmisk stråling

Energispektrum for kosmisk stråling Kosmisk stråling betegner innenfor astrofysikk partikler som stammer fra en kilde utenfor jorden og som treffer jordens atmosfære med høy hastighet, gjerne nær lysets hastighet, men den kinetiske energien til partiklene varierer mye.

Se Solen og Kosmisk stråling

Kristi fødsel

Dionysius Exiguus utarbeidet tidsregningen basert på Kristi fødsel for å beregne tidspunktet for påske Kristi fødsel er utgangspunktet for den tidsregningen som brukes i det meste av verden, og har sitt utspring i kristendommen.

Se Solen og Kristi fødsel

Kromosfæren

Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Kromosfæren utgjør sammen med koronaen solens atmosfære.

Se Solen og Kromosfæren

Kukulkanpyramiden

Kukulkanpyramiden, også kjent som Kukulkantempelet og «El Castillo», er et pyramideforma byggverk i den mayiske ruinbyen Chichen Itza i Yucatán i Mexico.

Se Solen og Kukulkanpyramiden

Kule

Illustrasjon av en sfære (kuleoverflate) i tre dimensjoner. En kule (eller en ball) er et perfekt symmetrisk objekt der alle punktene på objektets overflate har en fast (lik) avstand (radius) til ett bestemt punkt.

Se Solen og Kule

Kvadratmeter

Kvadratmeter er en SI-enhet for måling av areal.

Se Solen og Kvadratmeter

Lagrange-punkt

De fem lagrange-punktene i forhold til de to himmellegemene. Et Lagrange-punkt (også omtalt som L-punkt eller librasjonspunkt) er posisjoner i tilknytning til to himmellegemers omløpsbaner omkring hverandre, hvor et tredje legeme (som skal ha forsvinnende liten masse sammenlignet med de to øvrige legemene) kan forbli stabilt, uten at sentripetalkraften eller de andre legemenes tyngdekraft trekker det vekk fra denne posisjonen.

Se Solen og Lagrange-punkt

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Se Solen og Latin

Ligurisk

Ligurisk kan peke til.

Se Solen og Ligurisk

Limburgsk

Limburgsk (limburgs, uttales) er en samling dialekter på tvers av nasjonalgrensene mellom Nederland, Belgia og Tyskland.

Se Solen og Limburgsk

Litauisk

Litauisk er et indoeuropeisk språk av den østbaltiske språkgruppe.

Se Solen og Litauisk

Luminositet

Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.

Se Solen og Luminositet

Luxembourgsk

Luxembourgsk, eller luxemburgsk (Lëtzebuergesch), er et vestgermansk språk som er nasjonalspråk i Luxembourg.

Se Solen og Luxembourgsk

Lyren

Lyren (fra latin Lyra) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.

Se Solen og Lyren

Lys

Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.

Se Solen og Lys

Lysår

Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.

Se Solen og Lysår

Lysbrytning

En lystråle fra Solen brytes mot innfallsloddet når den går fra luft til vann. Lysbrytning eller refraksjon er et optisk fenomen der en lysstråle skifter retning i grenseovergangen mellom to stoffer med ulik optisk tetthet.

Se Solen og Lysbrytning

Magnesium

Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.

Se Solen og Magnesium

Magnetfelt

Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.

Se Solen og Magnetfelt

Magnetisk omkobling

Magnetisk omkobling (engelsk magnetic reconnection) er i plasmafysikken en prosess hvor energi bundet i et magnetfelt frigjøres og omvandles til bevegelsesenergi og varme.

Se Solen og Magnetisk omkobling

Malta

Malta er en republikk i Middelhavet sør for Sicilia.

Se Solen og Malta

Mangan

Mangan er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Mn og atomnummer 25.

Se Solen og Mangan

Margaret Burbidge

Eleanor Margaret Burbidge (født Peachey; 1919–2020) var en britisk astrofysiker, kjent for sin forskning og innehav av mange administrative poster, blant annet som direktør for Greenwich-observatoriet.

Se Solen og Margaret Burbidge

Mars (planet)

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Se Solen og Mars (planet)

Maskulinum

Maskulinum (hankjønn) er et grammatisk kjønn som finnes på mange språk, deriblant tysk, romanske språk og nynorsk samt bokmål.

Se Solen og Maskulinum

Masse

Masse er en av fysikkens grunnenheter.

Se Solen og Masse

Masseenergiloven

Albert Einstein med sin formel på et tysk frimerke utgitt i Einstein-året 2005. Masseenergiloven relaterer energien E til et legeme eller et system av partikler til en ekvivalent masse m. Omvendt kan man for en gitt masse regne ut en ekvivalent mengde energi.

Se Solen og Masseenergiloven

Masseutryddelse

Protester mot den pågående masseutryddelsen på kloden vår. Masseutryddelse er et begrep som refererer til tider og hendelser som har ført til at store deler av livet på kloden vår har blitt utryddet.

Se Solen og Masseutryddelse

Matematisk modell

En matematisk modell er en vitenskapelig modell uttrykt i et formelt matematisk språk.

Se Solen og Matematisk modell

Maunder minimum

Maunder Minimum i en 400-årsperiode med tall for solflekker Maunder minimum (også prolonged sunspot minimum) er en periode med sterkt redusert solflekkaktivitet som inntraff i årene 1645–1715.

Se Solen og Maunder minimum

Mayakulturen

Mayakulturen var en mesoamerikansk sivilisasjon, kjent for å være den eneste som hadde et fullt utviklet skriftspråk i det førkolumbiske Amerika, foruten også kjent for sin kunst, arkitektur, og matematiske og astronomiske systemer.

Se Solen og Mayakulturen

Månen

Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Se Solen og Månen

Megalittiske monument

Megalittgrav i Mane Braz i Bretagne Stonehenge i Wiltshire i Storbritannia, en av verdens mest kjente megalittiske monument. Megalittiske monument er steinsettinger fra steinalderen og den eldre vesteuropeiske bronsealderen, vanligvis oppført av en eller flere store megalitter.

Se Solen og Megalittiske monument

Megatonn

Megatonn er et mål på masse, og tilsvarer en million metriske tonn.

Se Solen og Megatonn

Melkeveien

Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.

Se Solen og Melkeveien

Merkur

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.

Se Solen og Merkur

Merkurpassasje

Merkurpassasje er når man fra jorden kan se planeten Merkur bevege seg over solskiven som et lite svart punkt.

Se Solen og Merkurpassasje

Metallisitet

Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Metallisitet brukes innen astronomi og astrofysikk, for å beskrive den andel materie (for eksempel en stjerne) som består av andre grunnstoffer enn hydrogen og helium.

Se Solen og Metallisitet

Metan

Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

Se Solen og Metan

Meteoritt

Månemeteoritten ALH81005 Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Ordinær kondritt ''NWA 869'' En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor.

Se Solen og Meteoritt

Meteoroide

En meteoroide går inn i atmosfæren, blir synlig som en meteor og treffer jordoverflaten som en meteoritt. En meteoroide inn i jordens amosfære. En meteoroide er et relativt lite objekt i solsystemet.

Se Solen og Meteoroide

Mexico

Mexico, offisielt De forente meksikanske stater, er en nordamerikansk republikk som grenser mot USA i nord og Guatemala og Belize i sørøst.

Se Solen og Mexico

Middelnedertysk

Middelnedertysk er et moderne begrep som brukes med varierende inklusivitet om et utviklingsstadium i nedertysk og eventuelt nederlandsk.

Se Solen og Middelnedertysk

Mie-teorien

Mie-teorien, Lorenz–Mie-teorien eller Lorenz–Mie–Debye-teorien, oppkalt etter den danske fysikeren Ludvig Lorenz, den tyske fysikeren Gustav Mie og den nederlandske fysikeren Peter Debye, beskriver lysspredningen fra en sfærisk partikkel i en plan bølge.

Se Solen og Mie-teorien

Mikheyev–Smirnov–Wolfenstein-effekten

Mikhejev-Smirnov-Wolfenstein-effekten (ofte referert til som materieeffekten) er en partikkelfysisk prosess som kan få nøytrinooscillasjonen i materie til å endres.

Se Solen og Mikheyev–Smirnov–Wolfenstein-effekten

Milanković-syklusene

Milanković-syklusene er de forandringene i Jordens strålingsbalanse som skyldes at relativt små endringer i Jordens bevegelse omkring Solen forandrer innstrålingen av sollys.

Se Solen og Milanković-syklusene

Mnajdra

Mnajdra (maltesisk: L-Imnajdra) er et megalittisk tempelkompleks funnet på den sørlige kysten av middelhavsøya Malta.

Se Solen og Mnajdra

Molekylsky

En molekylsky er innen astronomien en type av interstellare skyer hvis densitet og størrelse tillater dannelse av molekyler, hovedsakelig molekylært hydrogen (H2).

Se Solen og Molekylsky

Mongolia

Mongolia, tidligere også omtalt som Ytre Mongolia, er en selvstendig stat beliggende i Øst- og Sentral-Asia.

Se Solen og Mongolia

Mongolsk

Mongolsk er et språk i den mongolske språkfamilien.

Se Solen og Mongolsk

Mongolske språk

Mongolske språk er en språkgruppe som tales i Mongolia, i Indre Mongolia, Xinjiang og Qinghai i det østlige Sentral-Asia, Gansu, Ningxia og Heilongjiang i Folkerepublikken Kina, Burjatia i russisk Sibir, provinsen Herat i Afghanistan og i den russiske republikken Kalmykia, nordvest for Det kaspiske hav.

Se Solen og Mongolske språk

Myonnøytrino

Myonnøytrino er en subatomær leptonpartikkel med symbol νμ og ingen netto elektrisk ladning.

Se Solen og Myonnøytrino

Myriade

Myriade (fra gresk μυριάς, gen. μυριάδος, egentlig «10 000», av μυρίος «tallrik») er et begrep som brukes når man mener å si at her er en variasjon av mange ting på et sted.

Se Solen og Myriade

Nabta Playa

Nabta Playa, tilnærmet lokalisering nær bunnen av kartet. Nabta Playa-kalender i Aswan Nubia museum Nabta Playa er et arkeologisk funnsted og tidligere bosetting sørvest i dagens Egypt, i den nubiske ørken, nordvest for Aswandammen og Nassersjøen, og lokalisert rundt 800 km sør for Kairo Slayman, Andrew L.

Se Solen og Nabta Playa

Nanostorm

En nanostorm er en svært liten solstorm som oppstår i koronaen, den ytre atmosfæren på solen.

Se Solen og Nanostorm

NASA

National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.

Se Solen og NASA

Nationalmuseet

Nationalmuseet er Danmarks statlige, kulturhistoriske hovedmuseum og omfatter så vel dansk som utenlandsk kulturhistorie.

Se Solen og Nationalmuseet

Nature

Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.

Se Solen og Nature

Nøytrino

Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931.

Se Solen og Nøytrino

Nøytrinooscillasjon

Nøytrinooscillasjon er et fenomen innen elementærpartikkelfysikken som innebærer at nøytrinoer, som dannes og oppdages i tre veldefinerte forskjellige slag (aromer), kan endre karakter på veg fra kilden til detektorer.

Se Solen og Nøytrinooscillasjon

Nøytroninnfanging

Nøytroninnfanging er en kjernereaksjon hvor en atomkjerne kolliderer med et nøytron og disse smelter sammen til en tyngre atomkjerne.

Se Solen og Nøytroninnfanging

Nederlandsk

Nederlandsk er språket som snakkes i nåværende Nederland, Belgia og i områder som historisk har vært påvirket av Nederland.

Se Solen og Nederlandsk

Nedertysk

Nedertysk, lavtysk eller plattysk (Platt(düütsch) eller Nedderdüütsch) er en fellesbetegnelse for det vestgermanske språket som hovedsakelig tales i Nord-Tyskland og Nederland, og som i motsetning til det høytyske språket i Syd- og Midt-Tyskland ikke har gjennomgått en historisk konsonantforskyvning på 700- og 800-tallet.

Se Solen og Nedertysk

Neon

Neon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ne og atomnummer 10.

Se Solen og Neon

Netthinne

Tverrsnitt av det menneskelige øye. Godkjent for gjengivelse av National Eye Institute. Mange dyr har øyne som avviker fra det menneskelige øyet. katt. Netthinnen, retina, er en del av øyet bestående av celler som fanger opp synsinntrykk; tapper (gir fargesyn og skarpt syn), og staver (gir svart-hvitt-syn og syn i mørke).

Se Solen og Netthinne

Newgrange

Newgrange (irsk: Dún Fhearghusa) er en av ganggravene i steinalderkomplekset Brú na Bóinne («Gravene i Boynedalen») i grevskapet Meath i Irland.

Se Solen og Newgrange

Nikolaus Kopernikus

Portrett av Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstedømmet Ermland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.

Se Solen og Nikolaus Kopernikus

Norman Lockyer

Joseph Norman Lockyer (født 17. mai 1836 i Rugby i Warwickshire, død 16. august 1920 i Salcombe Regisi Devon) startet sin karriere som embedsmann i det britiske forsvardepartementet, med astronomi kun som hobby.

Se Solen og Norman Lockyer

Norrøn

Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.

Se Solen og Norrøn

Norsk

Norsk er et nordisk språk som, sammen med samisk, er et av Norges offisielle språk og morsmål til rundt 90 prosent av befolkningen i Norge.

Se Solen og Norsk

Nukleokosmokronologi

Nukleokosmokronologi eller bare kosmokronologi er en relativt ny teknikk for å estimere tidsskalaer for astrofysiske objekter og begivenheter.

Se Solen og Nukleokosmokronologi

Nukleosyntese

Nukleosyntese er prosessen som skaper nye atomkjerner (atomer) av eksisterende atomkjerner og subatomære partikler.

Se Solen og Nukleosyntese

Observatorium

Store øy, 4 204 meter over havet. Zeppelinobservatoriet, 474 meter over havet, på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Sphinxobservatoriet på Jungfraujoch i sveitsiske Alpene; observatorier høyt over havet er mindre påvirket av atmosfæren. Et observatorium er en institusjon eller bygning som benyttes for å utføre astronomiske eller geofysiske observasjoner fra.

Se Solen og Observatorium

Oghuztyrkisk

300px Oghuzspråk, også kalt sørvestlig tyrkiske språk, er en undergren av allminnelige tyrkiske språk innenfor den tyrkiske språkfamilien.

Se Solen og Oghuztyrkisk

Ohio State University

University Hall ved Ohio State University Ohio State University (forkortet OSU) er et universitet i den amerikanske delstaten Ohio.

Se Solen og Ohio State University

Oksygen

Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Se Solen og Oksygen

Omløpshastighet

Omløpshastighet hos et objekt, generelt sett en planet, måne, satellitt eller dobbelstjerne, er den hastighet hvis objektet ferdes rundt et felles tyngdepunkt (massesentrum) hos to eller flere objekt.

Se Solen og Omløpshastighet

Opasitet

Sammenligninger av 1. opasitet, 2. translucens og 3. transparens; bak hvert panel er det en stjerne. Opasitet (fra middelalderlatin opacitas (genitiv opacitatis) «ugjennomsiktighet», til latin opacus, som har gitt norske opak), NAOB, Online Etymology Dictionary er et mål på «ugjennomsiktighet» for elektromagnetisk stråling, f.

Se Solen og Opasitet

Optiker

Optikere er autoriserte helsepersonell som undersøker øyne og syn.

Se Solen og Optiker

Optikk

Optikk, eller lyslære, er den grenen av fysikken som beskriver oppførselen og egenskapene til lys, herunder lysets interaksjon med materie og bygging av optiske instrumenter som bruker lys eller detekterer lys, samt menneskets syn.

Se Solen og Optikk

Optisk fenomen

Grønne flekker oppstår over solen for en kort periode Et optisk fenomen er en observerbar hendelse som kommer av vekselvirkning mellom lys og materie.

Se Solen og Optisk fenomen

Orbiting Solar Observatory

OSO 4 Orbiting Solar Observatory diagram Deltarakett skyter ut OSO 8 den 21. juni 1975, ved Cape Canaveral, Florida Orbiting Solar Observatory, forkortet OSO, var navnet på en serie på ni amerikanske romsonder som primært utforsket Solen, men som også hadde en rekke viktige ikke-solare oppdrag.

Se Solen og Orbiting Solar Observatory

Orion-armen

'''Melkeveiens struktur''' - I diagrammet er Orion- Armen kalt "Local Spur". Solsystemet er markert med en gul flekk. Orion-armen er en mindre spiralarm av Melkeveigalaksen.

Se Solen og Orion-armen

Oscillator

Krysskoblet oscillator med spole og kondensatorsvingekrets. Oscillator er et mekanisk, akustisk el.

Se Solen og Oscillator

Overnaturlig

Det overnaturlige eller paranormale blir tradisjonelt definert som «det som ligger hinsides (utenfor) naturen».

Se Solen og Overnaturlig

Ozonlaget

Ozonlaget er den del av stratosfæren, i ca.

Se Solen og Ozonlaget

Parker Solar Probe

En kunstners fremstilling av NASAs Solar Probe Plus Parker Solar Probe, tidligere Solar Probe Plus eller Solar Probe+ eller NASA Solar Probe, er en robotsonde for å sondere solens ytre korona.

Se Solen og Parker Solar Probe

Parkerspiral

Mars og Jupiter) rundt Parker-spiralen.http://wso.stanford.edu/gifs/helio.gif Parkerspiral er formen til solens magnetfelt som strekker seg gjennom solsystemet I motsetning til feltets kjente form fra en magnet, blir solens utvidede felt vridd inn i en arkimedisk spiral av magnetohydrodynamisk påvirkning av solvinden.

Se Solen og Parkerspiral

Parsec

Parsec (fra engelsk parallax second, forkortet «pc») er en astronomisk avstandsenhet, og er mer brukt blant astronomer enn det mer kjente lysår.

Se Solen og Parsec

Partikkelakselerator

En enkelttrinns 2 MeV linear Van de Graaff-akselerator fra 1960, her åpnet for vedlikehold En partikkelakselerator er en innretning som benytter elektrisk kraft for å drive frem elektrisk ladede partikler til høye hastigheter.

Se Solen og Partikkelakselerator

Peloponnes

Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.

Se Solen og Peloponnes

Perihelium

Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).

Se Solen og Perihelium

Perikles

Perikles (født cirka 495 f.Kr., død i september 429 f.Kr., gresk: Περικλῆς, «omgitt av ære») var en fremtredende og innflytelsesrik statsmann, taler og general i Athens gullalder (mellom perserkrigene og Peloponneskrigen).

Se Solen og Perikles

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Se Solen og Perserriket

Persevs-armen

Observert struktur over Melkeveiens spiralarmer. Persevs-armen er en av to store spiralarmer i Melkeveien.

Se Solen og Persevs-armen

Perturbasjon

De perturberende krefter til solen på månen. Pertubasjon er et begrep i fysikk som betyr forstyrrelse eller avvik.

Se Solen og Perturbasjon

Petroleum

Ukontrollerte utslipp av petroleum kan føre til skade på plante- og dyreliv og er vanskelig å fjerne fra strandsonen. Petroleum (fra lat. petra, stein, berg, og oleum, olje), er en samlebetegnelse som brukes om råolje ofte med naturgass, eller om mineralolje.

Se Solen og Petroleum

PICARD

PICARD er en satellitt dedikert til samtidige målinger av den absolutt totale og den spektrale irradiansen på, diameteren og formen på solen og å sondere solens indre ved helioseismologiske metoder.

Se Solen og PICARD

Pinyin

Pinyin (Hanzi: 拼音; pīnyīn) er den offisielle metode i Kina for å transkribere mandarin, og har siden 1950-årene i Folkerepublikken Kina, og siden senest 1980-årene i resten av verden, vært den mest brukte metode for å skrive kinesisk som lydskrift.

Se Solen og Pinyin

Pioneer-programmet

det ytre solsystemet, og de første som gikk utenfor Plutos bane. Pioneer-programmet er en serie amerikanske ubemannede romsonder som var beregnet og bygget med henblikk på utforsking av planeter.

Se Solen og Pioneer-programmet

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

Se Solen og Planet

Planetarisk tåke

NGC 6543 Kattøyetåken En planetarisk tåke er et astronomisk objekt som oppstår i siste fase av levetiden til middels tunge stjerner.

Se Solen og Planetarisk tåke

Plasma (fysikk)

Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.

Se Solen og Plasma (fysikk)

Plesetsk kosmodrom

Plesetsk, 2016 Plesetsk kosmodrom (russisk: Плесецк космодром) er en russisk rakettoppskytingsbase.

Se Solen og Plesetsk kosmodrom

Pluto

Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.

Se Solen og Pluto

Portable Document Format

Portable Document Format (PDF) er et digitalt dokumentformat som er utviklet av Adobe Systems og introdusert i 1993.

Se Solen og Portable Document Format

Portugisisk

Portugisisk (eller på portugisisk) er et iberoromansk språk i den indoeuropeiske språkfamilien.

Se Solen og Portugisisk

Princeton University Press

Princeton University Press er et uavhengig amerikansk forlag med tette forbindelser til Princeton University.

Se Solen og Princeton University Press

Prisme (optikk)

Et trekantprisme splitter hvitt lys opp i ulike farger. Et prisme i optikken er et transparent materiale med flate sider.

Se Solen og Prisme (optikk)

Pronomen

Pronomen (fra pro, «i stedet for» og nomen, «substantiv») er en ordklasse som består av ord som enten viser til noe i selve talesituasjonen (jeg, dere), eller står istedenfor eller peker tilbake på et substantiv.

Se Solen og Pronomen

Proton

Et proton er en partikkel i en atomkjerne.

Se Solen og Proton

Proton-protonkjeden

Proton-protonkjeden dominerer stjerner av solens størrelse eller mindre. Proton-protonkjeden er en av flere fusjonsreaksjoner hvor stjerner omdanner hydrogen til helium, det fremste alternativet er CNO-syklusen.

Se Solen og Proton-protonkjeden

Protostjerne

Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.

Se Solen og Protostjerne

Provençalsk

Provençalsk er en av flere dialekter av oksitansk, og brukes av en minoritet i sørlige Frankrike (i regionen Provence) samt Italia og Monaco.

Se Solen og Provençalsk

Pupill

transparente området i midten som normalt ser svart ut utenfra. Pupillen er en åpning i midten av øyets regnbuehinne (iris).

Se Solen og Pupill

Pyramide

Pyramide med kvadratisk grunnflate. En pyramide er et legeme som består av en grunnflate (base), med et gitt antall sider (n-sider, hvor n≥3).

Se Solen og Pyramide

Radio

Eldre radiomottaker av Truetone-model Radio er en teknologi som tillater sending av signaler ved å modulere elektromagnetiske bølger som ikke trenger et medium å forplante seg i, og brer seg derfor lett gjennom luft og vakuum.

Se Solen og Radio

Radioaktivitet

Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.

Se Solen og Radioaktivitet

Radiometrisk datering

Radiometrisk datering er dateringsmetoder for å bestemme alderen på bergarter, fossiler og annet gjennom å måle den radioaktive nedbrytingen hos ulike isotoper.

Se Solen og Radiometrisk datering

Rayleigh-spredning

Rayleigh-spredning fører til at himmelen er blå om dagen og rød ved solnedgang Rayleigh-spredning er betegnelsen for spredningen av blått lys i atmosfæren.

Se Solen og Rayleigh-spredning

Rayleigh–Bénard-konveksjon

Bénard-celler. Rayleigh–Bénard-konveksjon er konveksjon som skjer ved oppvarming av et tynt væskelag fra undersiden hvor det blir dannet et strømningsmønster med sekskantede «celler» kalt Bénardceller, etter den franske fysikeren Henri Bénard, som påviste dem i 1900.

Se Solen og Rayleigh–Bénard-konveksjon

Rød kjempe

Om 5 milliarder år blir solen en rød kjempe og kommer til å svelle opp til ca. 250 ganger sin nåværende størrelse. De innerste planetene, Merkur, Venus og jorden, kommer til å slukes. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg eller en rød superkjempe.

Se Solen og Rød kjempe

Røntgenstråling

Røntgens eget røntgenbilde av sin kones hånd med ring fra desember 1895. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys.

Se Solen og Røntgenstråling

Retrograd og prograd bevegelse

Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.

Se Solen og Retrograd og prograd bevegelse

Reuven Ramaty High Energy Solar Spectroscopic Imager

En kunstners fremstilling av RHESSI som observerer solen Reuven Ramaty High Energy Solar Spectroscopic Imager (RHESSI), også kalt Explorer 81 og High Energy Solar Spectroscopic Imager (HESSI) var det sjette oppdraget i rekken av NASAs Small Explorer-oppdrag (også kjent som SMEX).

Se Solen og Reuven Ramaty High Energy Solar Spectroscopic Imager

Revidert romanisering av koreansk

Revidert romanisering av koreansk er det offisielle systemet for romanisering av koreansk i Sør-Korea.

Se Solen og Revidert romanisering av koreansk

Robert Wilhelm Bunsen

Robert Wilhelm Bunsen (født 31. mars 1811 i Göttingen i Westfalen i Rhinforbundet, død 16. august 1899 i Heidelberg i storhertugdømmet Baden i Det tyske keiserrike) var en tysk kjemiker og professor.

Se Solen og Robert Wilhelm Bunsen

Romfarer

Michael Collins og Buzz Aldrin. En romfarer (også kalt for astronaut fra amerikansk-engelsk og kosmonaut fra russisk) er betegnelsen på en person som reiser utenfor jordas atmosfære (foretar romferd).

Se Solen og Romfarer

Romvær

NASA Romvær er en fellesbetegnelse på de stadig skiftende forholdene i romplasmaet rundt jorden.

Se Solen og Romvær

Rumensk

Rumensk språk (rumensk: limba română; i Moldova kalt moldovsk) er det femte største romanske språket i antall brukere.

Se Solen og Rumensk

Rumpetroll

10 dager gamle rumpetroll. Rumpetroll, eller amfibielarver, er overgangsformen, eller stadiet mellom egg og voksen, hos amfibier.

Se Solen og Rumpetroll

Samos

Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.

Se Solen og Samos

Sanskrit

Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.

Se Solen og Sanskrit

Saulė

Saulė (litauisk: Saulė, latvisk: Saule) er en solgud i baltisk mytologi, som opptrer som en gudinne i litauisk mytologi og latvisk mytologi.

Se Solen og Saulė

Søndag

Søndag er siden 1973 blitt regnet som den siste dagen i uken ifølge standarden ISO 8601, som også Norge har gjort til formell norm.

Se Solen og Søndag

Sør

Kompassrose: S markerer sør Sør (av norrønt suð, med vokal fra komparativ syðri, «søndre»), eller syd (gjennom dansk syd fra lavtysk sǖt), er en av de fire himmelretningene.

Se Solen og Sør

Sør-Amerika

Sør-Amerika Kart over det Søramerikanske kontinentet Sør-Amerika er en verdensdel som for det meste ligger på den sørlige halvkule.

Se Solen og Sør-Amerika

Science

Science (engelsk vitenskap) er tidsskriftet til American Association for the Advancement of Science (AAAS).

Se Solen og Science

Seismologi

Seismologi er læren om jordskjelv og beslektede fenomener, som for eksempel radiologiske eller sonariske bølgebevegelser (som forårsaker tsunamier).

Se Solen og Seismologi

Selevkos av Seleukia

Selevkos av Seleukia (født c. 190 f.Kr., fl. 150-tallet f.Kr.) var en hellenistisk astronom og filosof fra Seleukia ved Tigris, hovedstaden i Selevkide-riket, eller alternativt Seleukia ved Rødehavet.

Se Solen og Selevkos av Seleukia

Senit

Zenit og nadir Senit (Zenit) er det punktet på himmelen som er loddrett over observatøren (elevasjon 90°); det vil si en loddrett linje trukket gjennom observatøren og videre ut i verdensrommet treffer himmelhvelvningen.

Se Solen og Senit

Shoemaker–Levy 9

Shoemaker–Levy 9, også kalt SL9 (formell betegnelse D/1993 F2), var en komet som gikk i oppløsning og kolliderte med planeten Jupiter i juli 1994, og ga de første direkte observasjonene av en utenomjordisk kollisjon mellom objekter i solsystemet.

Se Solen og Shoemaker–Levy 9

Simon & Schuster

Utsyn over 58th Street mot Broadway i New York, tidligere US Rubber Building, senere Simon & Schusters hovedkvarter før forlaget flyttet til Rockefeller Center. Simon & Schuster, Inc., en divisjon under CBS Corporation, er et amerikansk forlag som ble grunnlagt i New York i 1924 av Richard L.

Se Solen og Simon & Schuster

Sjokkbølge

Schlierenfotografi av en sjokkbølge ved et legeme i overlydsfart. En sjokkbølge er en slags forstyrrelse som forplanter seg.

Se Solen og Sjokkbølge

Skylab

Skylab var den første amerikanske romstasjonen.

Se Solen og Skylab

Slaviske språk

Land hvor et sørslavisk språk er nasjonalspråket Slaviske språk tilhører satemspråkene, en av to hovedgrener innen den indoeuropeiske språkfamilien.

Se Solen og Slaviske språk

Smak (partikkelfysikk)

Smak (engelsk flavour eller flavor) eller arom er et kvantetall innen partikkelfysikken, som gjelder en elementærpartikkels svake vekselvirkning.

Se Solen og Smak (partikkelfysikk)

Sol (gudinne)

Måne og Sol, (1895) av Lorenz Frølich. Sol (norrønt Sól) eller germanske Sunna er en gudinne, åsynje, i norrøn mytologi.

Se Solen og Sol (gudinne)

Sol Invictus

Mynt med keiser Probus' bilde, fra ca. 280, med ''Sol Invictus'' ridende på en quadriga, ned påskrift SOLI INVICTO, «til den ubeseirede sol». Keiseren (til venstre) bære en strålende solkronen, og likeså gjør guden (til høyre).

Se Solen og Sol Invictus

Solapex

Solapex, eller apex av solens retning, refererer til den retningen som solen ferdes med hensyn til det lokale Ruhesystemet.

Se Solen og Solapex

Solar and Heliospheric Observatory

Illustrasjon av SOHO Solar and Heliospheric Observatory (SOHO) er et romfartøy som ble skutt opp med en Atlas II-rakett 2. desember 1995 for å studere Solen, og begynte normal drift i mai 1996.

Se Solen og Solar and Heliospheric Observatory

Solar Dynamics Observatory

Solar Dynamics Observatory (SDO) er et NASA-oppdrag for å observere solen over en periode på fem år.

Se Solen og Solar Dynamics Observatory

Solar Maximum Mission

Solar Maximum Mission (eller SolarMax) var en satellitt designet for å undersøke fenomener på solen, spesielt solstormer.

Se Solen og Solar Maximum Mission

Solar Monitoring Observatory

Columbus-modulen Solar Monitoring Observatory (SOLAR / SMO) er et vitenskapelig observatorium fra ESA og er en del av Columbus-modulen, som igjen er en del av Den internasjonale romstasjonen.

Se Solen og Solar Monitoring Observatory

Solar Orbiter

Solar Orbiter er en ubemannet europeisk romsonde for undersøkelser av solen og solvinden som ble skutt opp 10.

Se Solen og Solar Orbiter

Solar Sentinels

Solar Sentinels er et romfartsoppdrag for å studere solen under solmaksimum, det siste før begynnelsen av Orion-programmet.

Se Solen og Solar Sentinels

Solbading

bikini. Solbading er betegnelsen for å ligge utendørs i solen og varme seg med det formål å gjøre huden brun.

Se Solen og Solbading

Solbrenthet

Solbrenthet gir typisk rød hud. Flassing av hud som følge av solbrenthet. Solbrenthet er en tilstand av brent hud som følge av ultrafiolett stråling (UV-stråling) fra sollys eller lampene fra et solarium.

Se Solen og Solbrenthet

Solcelle

En solcelle En solcelle omdanner solenergi direkte til elektrisk energi ved hjelp av fotovoltaisk effekt.

Se Solen og Solcelle

Solenergi

Flyttbart panel for solenergi, India Solenergi er betegnelsen på den energien som solen produserer og avgir gjennom stråling.

Se Solen og Solenergi

Solens dannelse og utvikling

hovedserien (3). Når brinten i kjernen er oppbrukt, utvider den seg til en rød kjempe (4) og avstøter endelig sine ytre lag, mens kjernen faller sammen som en hvit dverg (5). Solens dannelse og utvikling henger nøye sammen med solsystemets dannelse og utvikling, fordi de har felles opprinnelse, og fordi det er solens utvikling i tidens strøm som blir avgjørende for solsystemets skjebne.

Se Solen og Solens dannelse og utvikling

Solens overgangssone

TRACE-bilde på 19,5 nm bølgelengde av solens korona med en mørk fremtreding nede i midten. Overgangsregionen er synlig som en lav, lys tåke rundt selve fremtredingen. De store lyse strykturene er magnetiske looper i solens korona. Solens overgangssone eller transisjonssone er et grensesjikt i solens atmosfære mellom kromosfæren og koronaen.

Se Solen og Solens overgangssone

Solens rotasjon

Solens rotasjon kan variere med breddegrader på grunn av at solen er sammensatt av gassformig plasma.

Se Solen og Solens rotasjon

Solflekk

Solflekker i juni 2004 En solflekk er et temporært fenomen på solens synlige overflate (fotosfæren) som innenfor det synlige spektrum opptrer som mørkere enn områdene omkring.

Se Solen og Solflekk

Solflekksyklusen

Solflekksyklus over de siste 400 år Solflekksyklusen er perioden fra antallet solflekker når sitt maksimum og til det inntreffer igjen.

Se Solen og Solflekksyklusen

Solformørkelse

Foto tatt fra Frankrike under den totale solformørkelsen i 1999 Animasjon av solformørkelsen 29. mars 2006 En solformørkelse forekommer når månen passerer mellom solen og jorden slik at solen dekkes helt (total formørkelse) eller delvis.

Se Solen og Solformørkelse

Solgud

Solgud eller solguddom er en helligdom som representerte solen, eller aspekter av solen, vanligvis ved solens symbol, makt eller styrke.

Se Solen og Solgud

Solkonstanten

Solkonstanten er et mål på flukstettheten til solas elektromagnetiske stråling ved en avstand på én astronomisk enhet (AU) – den gjennomsnittlige avstanden til jorda.

Se Solen og Solkonstanten

Solkraft

Et tårn i Daggett, California, USA står i fokuset for mange speil som reflekterer sollyset De spanske kraftverkene PS10 og PS20, sett fra luften. Solkraft betegner energi og produksjon av elektrisitet som framkommer ved at solenergien fanges og anvendes til fotovoltaisk produksjon eller som varmeenergikilde for et termisk solkraftverk.

Se Solen og Solkraft

Sollys

Solskinn i en skog Sollys er hele spekteret av elektromagnetisk stråling gitt fra solen.

Se Solen og Sollys

Solmaksimum

Solflekksyklusene fra 1975 til 2005 En prediksjon for solflekksyklus 24 (2008-2020) gir et utjevnet solflekk-tall på maksimalt ca. 66 sommeren 2013. Gjeldende observasjoner gjør dette til den laveste solflekksyklusen siden registreringer startet på 1750-tallet. Solmaksimum eller solmaks er en normalperiode med største aktivitet i den 11-årige syklusen til solen.

Se Solen og Solmaksimum

Solnedgang

Solnedgang, også kalt solefall og soleglad, er den tiden på døgnet da solen om kvelden går ned under horisonten i vest.

Se Solen og Solnedgang

Soloppgang

Soloppgang på New Zealand. Soloppgang i Florida. En GIF-animasjon av solens gang. Soloppgang ved Stearns Wharf, Santa Barbara, California. Soloppgang er det tidspunktet solen dukker opp i horisonten i øst.

Se Solen og Soloppgang

Solradius

Solradius benyttes innen astronomien for å beskrive stjerners og galaksers størrelser.

Se Solen og Solradius

Solstorm

Solstorm i 2012, bilde tatt av Solar Dynamics Observatory, NASA, Goddard Space Flight Center En solstorm er et voldsomt utbrudd i solas eller andre stjerners fotosfære.

Se Solen og Solstorm

Solstråling

atmosfæren. Solstråling er strålingsenergi sendt ut fra solen, og da særlig elektromagnetisk energi.

Se Solen og Solstråling

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.

Se Solen og Solsystemet

Solsystemets opprinnelse og utvikling

En kunstners konsept av en protoplanetarisk skive Solsystemets opprinnelse og utvikling er estimert til å ha begynt for 4,568 milliarder år siden med gravitasjonskollapsen av en liten del av en stor molekylsky.

Se Solen og Solsystemets opprinnelse og utvikling

Soltid

solen og en gitt fjern stjerne begge på maks høyde. Ved tid 2 har planeten rotert 360° og den fjerne stjerna er igjen på maks høyde (1→2.

Se Solen og Soltid

Solverv

Diagram over jordens årstider sett fra nord. Lengst til venstre: sommersolverv på den nordlige halvkule. Foran til høyre: vintersolverv på den nordlige halvkule. thumb Jordens stilling ved sommersolverv på nordlige halvkule Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule Solverv er de to tidspunktene på året når sola har størst deklinasjon, nordlig i juni og sørlig i desember.

Se Solen og Solverv

Solvind

Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.

Se Solen og Solvind

Solwind

P78-1, eller Solwind, var en amerikansk romsonde som ble skutt opp ombord på en Atlas F rakett fra Vandenberg Air Force Base i California den 24.

Se Solen og Solwind

Space Weather Prediction Center

Space Weather Prediction Center (SWPC), tidligere Space Environment Center (SEC), er et laboratorium og servicesenter for National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) beliggende i Boulder i Colorado.

Se Solen og Space Weather Prediction Center

Spansk

Spansk (español) eller kastiljansk (castellano) er et romansk språk i den iberoromanske språkgruppe.

Se Solen og Spansk

Spörers lov

Spörers lov forutsier variasjoner i solflekkenes breddegraden under en solflekksyklus.

Se Solen og Spörers lov

Spektrallinje

Kontinuerlig spekter Emisjonslinjer Absorpsjonslinjer En spektrallinje er en mørk eller lys linje i et ellers uniformt og kontinuerlig spektrum, som følge av et over- eller underskudd av fotoner i et smalt frekvensområde, sammenlignet med nærliggende frekvenser.

Se Solen og Spektrallinje

Spektroskop

Et spektroskop er et apparat som brukes for å analysere egenskapene til elektromagnetisk stråling over en del av spekteret.

Se Solen og Spektroskop

Spikul

Spikuler, synlige som mørke kanaler, juni 2004 En spikul er innen solfysikken en dynamisk jetstrøm med en diameter på rundt 500 km på solen.

Se Solen og Spikul

Springer Science+Business Media

Springer Science+Business Media S.A. er et internasjonalt akademisk forlag registrert i Luxembourg og med hovedkontor i Berlin.

Se Solen og Springer Science+Business Media

Standard solmodell

Standard solmodell (SSM) refererer til en matematisk behandling av solen som en sfærisk kule av gass (i varierende faser av ionisering, hvor hydrogen i det dype indre blir en fullstendig ionisert plasma).

Se Solen og Standard solmodell

Støv

Hybelkaniner Støv (eller dust) er det alminnelige navnet på meget små faste partikler med diameter på mindre enn 500 mikrometer (se ellers sand eller granulat), og, mer generelt, for findelt materie.

Se Solen og Støv

Stephen Hawking

Stephen William Hawking (født 8. januar 1942 i Oxford i Storbritannia, død 14. mars 2018 i Cambridge) var en britisk teoretisk fysiker, kosmolog og forfatter.

Se Solen og Stephen Hawking

Stereo (romsonde)

Utskytingen av STEREO klokken 00:52 GMT 26.oktober 2006 Stereo består av to amerikanske ubemannede romsonder som sammen skal observere solen og solvinden på to ulike posisjoner i rommet.

Se Solen og Stereo (romsonde)

Stjerne

En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.

Se Solen og Stjerne

Stjernebilde

Orion er et enestående stjernebilde, synlig fra de fleste steder på jorden (men ikke nødvendigvis synlig hele året). Et stjernebilde er en gruppe stjerner visuelt forbundet til hverandre i en spesiell samling.

Se Solen og Stjernebilde

Stjernemagnetfelt

NOAA Et stjernemagnetfelt er et magnetfelt generert av bevegelsen av konduktiv plasma inne i en stjerne.

Se Solen og Stjernemagnetfelt

Stjernenukleosyntese

Tverrsnitt av en rød kjempestjerne som viser nukleosyntese og dannede grunnstoffer Stjernenukleosyntese er en fellesbetegnelse for de nukleære reaksjonene som finner sted i en stjerne og som bygger opp de tyngre grunnstoffenes atomkjerner.

Se Solen og Stjernenukleosyntese

Stjerneutvikling

Livssyklus for en sol-lignende stjernene Stjerneutvikling er en prosess hvor en stjerne gjennomgår en sekvens av radikale endringer i løpet av sin levetid.

Se Solen og Stjerneutvikling

Stonehenge

Stonehenge. Stonehenge er et forhistorisk monument i Amesbury rundt 13 km nordvest for Salisbury i Wiltshire i England.

Se Solen og Stonehenge

Strålingssone

En illustrasjon over solens struktur: 1. Kjerne 2. Strålingssone 3. Konveksjonssone 4. Fotosfære 5. Kromosfære 6. Korona 7.Solflekk 8. Granuler 9. Solfakkel En strålingssone for en stjerne er det midterste laget av stjernens indre.

Se Solen og Strålingssone

Subatomær partikkel

En subatomær partikkel er en partikkel som er mindre enn et atom; det kan dreie seg om en elementærpartikkel eller en sammensatt partikkel.

Se Solen og Subatomær partikkel

Subramanyan Chandrasekhar

Subramanyan Chandrasekhar (født 19. oktober 1910, død 21. august 1995) var en indisk astrofysiker.

Se Solen og Subramanyan Chandrasekhar

Sudbury Neutrino Observatory

Sudbury Neutrino Observatory (SNO) er et nøytrinoobservatorium beliggende ca.

Se Solen og Sudbury Neutrino Observatory

Suffiks

Suffiks eller endelse er en uselvstendig orddel som etterstilles et helt ord.

Se Solen og Suffiks

Sulis (gudinne)

Forgylt bronsehode av ''Sulis Minerva'' fra tempelet ved Bath, funnet i Stall Street i 1727. Sulis var en gudinne i den keltiske religionen som ble praktisert i Britannia.

Se Solen og Sulis (gudinne)

Supergranulasjon

Supergranulasjon er et spesielt mønster av konveksjonsceller på solens overflate.

Se Solen og Supergranulasjon

Supernova

synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.

Se Solen og Supernova

Supernovarest

Spitzer. Supernovarester (på engelsk forkortet SNR) er ekspanderende diffuse tåker som blir dannet av supernovaer.

Se Solen og Supernovarest

Surya

Surya (sanskrit: सूर्य; sūrya) var solens gud i indisk mytologi, sønn av Dyaus og bror til Indra og Agni.

Se Solen og Surya

Svalbard satellittstasjon

Svalsat på Platåberget, over Longyearbyen Svalbard satellittstasjon (SvalSat) er en satellittstasjon 459 moh.

Se Solen og Svalbard satellittstasjon

Svart legeme

Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.

Se Solen og Svart legeme

Svensk

Svensk er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 10 000 000 mennesker.

Se Solen og Svensk

Svingning

Svingninger (også oscillasjoner eller vibrasjoner) er periodiske forandringer i en tilstand.

Se Solen og Svingning

Tachocline

Indre rotasjon i solen som viser differensiell rotasjon i den ytre konvektive regionen og nesten jevn rotasjon i strålingsregionen i midten. Overgangen mellom disse regionene kalles tachocline. Tachocline er overgangsregionen mellom strålingsregionen i det indre av solen og den differensielt roterende ytre konveksjonssonen.

Se Solen og Tachocline

Tanker (Pascal)

Tanker (fransk Pensées), egentlig Tanker om kristendommens sannhet (Pensées sur la religion et sur quelques autres sujets), er en bok av den franske filosofen Blaise Pascal (1623–62), først utgitt i 1669, etter hans død.

Se Solen og Tanker (Pascal)

Taunøytrino

Taunøytrino eller tauonnøytrino er en subatomær elementærpartikkel med symbolet ντ og ingen netto elektrisk ladning.

Se Solen og Taunøytrino

Teleskop

Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.

Se Solen og Teleskop

Temperaturgradient

Temperaturgradient er et mål for romlig variasjon i temperaturen.

Se Solen og Temperaturgradient

Temperaturinversjon

Røyk stiger i Lochcarron i Skottland, og blir stoppet av et lag med varmere luft i høyden. En temperaturinversjon er et meteorologisk fenomen i atmosfæren der temperaturen øker med høyden og ikke lenger minker med høyden som den vanligvis gjør.

Se Solen og Temperaturinversjon

Teori

Teori er i vitenskapen en testet antagelse om virkeligheten, en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen.

Se Solen og Teori

Termikk

Luftens bevegelse i en termikk Termikk er en oppadgående luftstrøm som skyldes at varm luft stiger i forhold til kald luft omkring.

Se Solen og Termikk

Termisk ekspansjon

Termisk ekspansjon er tendensen materie har til å endre volum ved endring i temperatur.

Se Solen og Termisk ekspansjon

Termisk solkraft

Termisk solkraft (engelsk: Concentrated solar power, CSP) er ett solenergisystem som bruker linser eller speil for å konsentrere sollyset på ett stort område, eller termisk solenergi på en liten overflate.

Se Solen og Termisk solkraft

Tesla

Tesla er en avledet SI-enhet for måling av magnetisk flukstetthet, oppkalt etter Nikola Tesla.

Se Solen og Tesla

Thames and Hudson

Thames & Hudson (også Thames and Hudson og forkortet T&H) er et anglo-amerikansk forlagshus som har spesialisert seg på kunstbøker og illustrerte verker.

Se Solen og Thames and Hudson

The Boston Globe

The Boston Globe er en liberal dagsavis fra Boston i Massachusetts i USA.

Se Solen og The Boston Globe

The Times of India

The Times of India, ofte forkortet som TOI er Indias største, engelskspråklige dagsavis, eid og administrert av Bennett, Coleman & Co. Ltd..

Se Solen og The Times of India

Thomas Harriot

Thomas Harriot (også skrevet Harriott, Hariot eller Heriot, født ca. 1560 i Oxford, død 2. juli 1621 i London) var en engelsk astronom, matematiker, etnograf og oversetter.

Se Solen og Thomas Harriot

Tibetansk

Tibetansk er et språk som hovedsakelig blir snakket av det tibetanske folket som lever spredt over et stort område av østre Sentral-Asia og Sør-Asia, i tillegg til et høyt antall utvandrede tibetanere over hele verden.

Se Solen og Tibetansk

Tidekraft

Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.

Se Solen og Tidekraft

Tilsynelatende størrelsesklasse

Tilsynelatende størrelsesklasse brukes i astronomien og gir et mål for hvor sterkt lyset som når oss fra en gitt stjerne er.

Se Solen og Tilsynelatende størrelsesklasse

Tonn

Et tonn (symbol: t) er det samme som 1000 kilogram (kg).

Se Solen og Tonn

TRACE

TRACE (Transition Region and Coronal Explorer) er et av NASAs romteleskop designet for å undersøke forbindelser mellom finskala magnetfelt og tilhørende plasmastruktur på solen ved å levere bilder med høy oppløsning og observasjon av solens fotosfære og overgangsregion til koronaen.

Se Solen og TRACE

Trinitrotoluen

Trinitrotoluen (TNT eller Trotyl) er gulaktige, faste, organiske krystaller som er høyeksplosive og giftige, og nært uoppløselig i vann, med 0,13g/l i 20°C.

Se Solen og Trinitrotoluen

Trojansk objekt

L4 og L5 (rødt) som deler bane med et større objekt (blått) rundt et hovedobjekt (gult). Et trojansk objekt er en asteroide eller naturlig satellitt (måne) som deler bane med en større planet eller måne, men som ikke vil kollidere med det større objektet fordi den ligger i et av de to stabile Lagrange-punktene, L4 og L5, som ligger henholdsvis omtrent 60° foran og bak det større objektet.

Se Solen og Trojansk objekt

Tungmetall

Betegnelsen tungmetaller brukes om metalliske grunnstoffer med en tetthet som er høyere enn 5 g/cm³, det vil si minst 5 ganger større tetthet enn vann.

Se Solen og Tungmetall

Tyrkia

Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.

Se Solen og Tyrkia

Tyrkisk

Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.

Se Solen og Tyrkisk

Tyrkiske språk

Tyrkiske språk eller turkotatariske språk er en språkgruppe bestående av minst 35 språk, som til sammen utgjør en språkfamilie.

Se Solen og Tyrkiske språk

Ultrafiolett stråling

Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).

Se Solen og Ultrafiolett stråling

Ulysses (romsonde)

Ulysses på toppen av PAM-S og IUS kombinasjon Ulysses RTG Illustrasjon av Ulysses etter avgang Ulysses etter frikobling fra STS-41 Ulysses andre sirkel Ulysses var en romsonde som ble sendt av sted fra romferjen Discovery i oktober 1990.

Se Solen og Ulysses (romsonde)

Ungarsk

Ungarsk (ungarsk: magyar nyelv) er et finsk-ugrisk språk som tales av omkring 14,5 millioner mennesker, hvorav 10 millioner i Ungarn, hvor det er offisielt språk.

Se Solen og Ungarsk

Universalgeni

Maleren, billedhoggeren, arkitekten, oppfinneren og vitenskapsmann Leonardo da Vinci (1452–1519) blir ansett som kroneksempelet på et mangesidig universalgeni (en polyhistor) såvel som et «renessansemenneske». Universalgeni (fra latin genius universalis), universalist (Homo universalis), generalist, polyhistor (gresk for «megetviter»), polymath («meget lærd») eller allviter er en lærd person med usedvanlig brede kunnskaper innen de forskjelligste områder innen vitenskapene og ofte også kunstene.

Se Solen og Universalgeni

Universet

Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.

Se Solen og Universet

Universitetet i Kairo

Universitetet i Kairo (arabisk) er et institutt for høyere utdannelse i Giza, Egypt.

Se Solen og Universitetet i Kairo

University of St Andrews

University of St.

Se Solen og University of St Andrews

Uralske språk

Den uralske språkfamilien er en språkfamilie som består av ni ulike språkfamilier: samojediske, hantisk, mansisk, ungarsk, permisk, marisk, mordvinsk, østersjøfinsk og samisk.

Se Solen og Uralske språk

Uran

Uran er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 92 og atomsymbol U.

Se Solen og Uran

Urbaltisk

Urbaltisk er det rekonstruerte urspråket til alle baltiske språk.

Se Solen og Urbaltisk

Urgermansk

skandinaviske bronsealderkulturens utbredelse, lilla områder sør for Danmark viser Jastorfkulturen på den nordtyske sletten. Urgermansk (forkortet urgerm.) er et rekonstruert urspråk i den germanske greina av det indoeuropeiske språktreet.

Se Solen og Urgermansk

Urindoeuropeere

Skjema for den indoeuropeiske folkevandringen fra rundt 4000 f.Kr. til 1000 f.Kr. i henhold til Kurgan-hypotesen. Det purpurfargede området tilsvarer det antatte urhjemmet og det røde området til området som kan ha blitt bosatt av indoeuropeisketalende folkeslag fram til rundt 2500 f.Kr.

Se Solen og Urindoeuropeere

Urindoeuropeisk

Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.

Se Solen og Urindoeuropeisk

Vallonsk

Vallonsk (vallonsk: walon eller fransk: wallon) eller wallonsk er et språk som tales fortrinnsvis i det sydlige Belgia (Vallonia og Brussel).

Se Solen og Vallonsk

Vandenberg Space Force Base

Titan 23G skytes opp fra Vandenberg Vandenberg Space Force Base er det amerikanske militæres romhavn på vestkysten.

Se Solen og Vandenberg Space Force Base

Vann

En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Se Solen og Vann

Variabel stjerne

Variable stjerner eller variabler er stjerner hvis lysstyrke varierer over tid.

Se Solen og Variabel stjerne

Variasjoner i solaktiviteten

Målinger av solstrålingen de siste 30 årene. Variasjoner i solaktiviteten viser til endringer i mengden energi som solen sender ut i form av stråling.

Se Solen og Variasjoner i solaktiviteten

Varmeledning

Lineær varmestrøm i ''x''-retning. Varmeledning (også kjent som termisk konduksjon) er overføring av varme ved kollisjoner mellom termisk agiterte molekyler.

Se Solen og Varmeledning

Varmestråling

Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se.

Se Solen og Varmestråling

Vær

Vær kan referere til.

Se Solen og Vær

Vega

Vega er ei øy og en øykommune på Helgeland i Nordland.

Se Solen og Vega

Vekt

Johannes Vermeer En vekt er i allmennhet et måleinstrument som skal kunne måle et legemes masse (SI-enhet: kilogram, kg) indirekte via måling av tyngde (SI-enhet: newton, N).

Se Solen og Vekt

Venetiansk

Et skilt som forteller at «Her snakker vi også venetiansk» Venetiansk (vèneto på venetiansk og veneto på italiensk), ikke til å forveksle med venetisk, er et romansk språk som snakkes som morsmål av over to millioner mennesker, hovedsakelig i regionen Veneto i nordlige Italia, hvor fem millioner innbyggere bortimot kan forstå det.

Se Solen og Venetiansk

Venus

Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.

Se Solen og Venus

Venuspassasje

Venuspassasjen i 2012 fotografert fra Minneapolis. nl En venuspassasje oppstår når planeten Venus passerer mellom solen og jorden slik at Venus fra jorden fremstår som en liten svart flekk som beveger seg over solskiven.

Se Solen og Venuspassasje

Verdensrommet

Hubble-Telescope som viser et av de tommeste regionene av himmelen sett fra jorden. Alle lyskildene er egne galakser. Verdensrommet, også kalt det ytre rom eller bare rommet, er astronomiske begreper på det som er utenfor jordatmosfæren.

Se Solen og Verdensrommet

Vestfrisisk

Vestfrisisk ((Westerlauwersk) Frysk) er det frisiske språket som snakkes i de nederlandske provinsene Friesland.

Se Solen og Vestfrisisk

Vitamin D

Cholecalciferol (D3) Ergocalciferol (D2) Vitamin D (kolekalsiferol) er et fettløselig vitamin.

Se Solen og Vitamin D

Voyager 1

Voyager-romsondene Voyager 1 er en 721,9 kg tung, ubemannet, amerikansk romsonde i Voyagerprogrammet som ble skutt opp 5. september 1977 sendt for å utforske de ytre delene av solsystemet og videre.

Se Solen og Voyager 1

Walisisk

Walisisk, kymrisk eller velsk (walisisk: Cymraeg) er et brittonsk språk i den keltiske språkfamilie.

Se Solen og Walisisk

Watt

Wattmeter. Watt er en avledet SI-enhet for effekt med symbolet W. Enheten er definert som 1 joule per sekund (1 J/s), og er altså et mål på hastigheten energi omformes med fra en form til en annen.

Se Solen og Watt

Wiktionary

Wiktionary (sammensatt av wiki og dictionary; eng. «ordbok») er en wikiordbok og et søsterprosjekt til Wikipedia.

Se Solen og Wiktionary

William Herschel

William Herschel (født 15. november 1738, død 25. august 1822) var en tysk-britisk astronom og komponist.

Se Solen og William Herschel

William Thomson, Lord Kelvin

William Thomson Kelvin, lord Kelvin, (født 26. juni 1824 i Belfast i Irland, død 17. desember 1907 i Largs i Skottland) var en britisk matematisk fysiker som gjorde viktige arbeider innen termodynamikk.

Se Solen og William Thomson, Lord Kelvin

WIND

Den første av NASAs Global Geospace Science-program Wind er en satellitt skutt opp av NASA 1.

Se Solen og WIND

Wylietranslitterasjon

Wylie-translittasjon er en metode for å transkribere tibetansk skrift med bokstavene i det latinske skriftsystemet (a-z).

Se Solen og Wylietranslitterasjon

Xenon

Xenon er et ikke-metallisk grunnstoff med atomnummer 54 og kjemisk symbol Xe.

Se Solen og Xenon

Yohkoh

Yohkoh (solstråle), tidligere kjent som Solar-A, var et romsonde sendt opp av Japan Aerospace Exploration Agency i samarbeid med USA og Storbritannia for å observere solen.

Se Solen og Yohkoh

Yotta

Yotta (symbol Y) er et SI-prefiks i SI-systemet som representerer 1024 eller 1 000 000 000 000 000 000 000 000.

Se Solen og Yotta

21P/Giacobini–Zinner

Kometen nær 2018 perihelion Kometen Giacobini-Zinner 21P/Giacobini–Zinner, også kalt kometen Giacobini–Zinner, er en periodisk komet i vårt solsystem.

Se Solen og 21P/Giacobini–Zinner

Se også

Hovedseriestjerner klasse G

Lyskilder

Også kjent som Sola (astronomi), Sola (stjerne), .

, Bengali, Beowulf, Blaise Pascal, Breddegrad, Bretonsk, Bronsealderen i Norge, California, California Institute of Technology, Cambridge University Press, Cape Canaveral, Cecilia Payne-Gaposchkin, Centre national d’études spatiales, Challenger (romferge), Chichen Itza, CNO-syklusen, Coulombs lov, Dansk, Datamodellering, Datasimulering, Dødsstraff, Den europeiske romfartsorganisasjon, Den internasjonale romstasjonen, Den lille istid, Den lokale boblen, Den lokale interstellare skyen, Dendrokronologi, Det britiske imperiet, Det spanske imperiet, Dobbeltstjerne, Drivmoment, Dyrekretsen, Edelgass, Effektiv temperatur, Egypt, Ekliptikken, Ekvator, Elektromagnetisk spekter, Elektromagnetisk stråling, Elektronnøytrino, Ellipse, Endergon reaksjon, Energi, Engelsk, England, Eratosthenes, Ernest Rutherford, Estisk, Etymologi, Europa, Fakkel (astronomi), Fallskjerm, Færøysk, Femininum, Fiberoptikk, Fiksstjerne, Filosofi, Finsk, Flattrykning, Fosfen, Foton, Fotosfære, Fotosyntese, Fransk, Fraunhofer-linje, Galaktisk år, Galaktisk sentrum, Galileo Galilei, Gallisk, Gammastråling, Gammelengelsk, Gammelfrisisk, Gammelhøytysk, Gammelirsk, Gammelkirkeslavisk, Gammelsaksisk, Gass, Geminga, Genesis (romsonde), Germansk religion, Giovanni Cassini, Gotisk (språk), Gould-beltet, Granulasjon, Grønt glimt, Gresk, Gresk mytologi, Grunnstoff, Gujarati, Gull, Gustav Kirchhoff, Halo (optisk fenomen), Halobane, Han-dynastiet, Hangul, Hans Bethe, Harstad, Høytysk, Helios, Helios (romsonder), Helioseismologi, Heliosentrisme, Heliosfæren, Heliosfærisk strømningssjikt, Helium, Heresi, Hermann von Helmholtz, Himmelhvelving, Hinode (romsonde), Hiragana, Horisont, Hovedserien (astronomi), Hvilemasse, Hvit dverg, Hydridion, Hydrogen, Hydrotermisk skorstein, Hyperfinstruktur, Ibn Yunus, Idiom, Indian Space Research Organisation, Indoeuropeiske språk, Infralyd, Infrarød stråling, Inkariket, Interface Region Imaging Spectrograph, International Cometary Explorer, Interplanetarisk magnetfelt, Interplanetarisk materie, Interpretatio graeca, Interstellar materie, Ionisering, Ionosfæren, Irland, Irradians, Isaac Newton, Islamsk astronomi, Islandsk, Istid, Italiensk, Japansk, JAXA, Jèrriais, Jean Richer, Jern, Jevndøgn, Jiddisch, Jorden, Jordens atmosfære, Joseph von Fraunhofer, Jul, Jupiter, Kamioka-observatoriet, Kanji, Kantformørkelse, Kantonesisk, Karbon, Karbondioksid, Karbonmonoksid, Katalansk, Katarakt (medisin), Kölsch (språk), Kelvin, Kelvin-Helmholtz-mekanismen, Khalkisk, Kikkert, Kina, Kinesisk, Kinesisk astronomi, Kinetisk energi, Kjernefysisk fusjon, Klaudios Ptolemaios, Klima, Klimagass, Kobolt, Komet, Kompostering, Konveksjon, Konveksjonssone, Korea, Kornisk, Korona, Koronahull, Koronaløkke, Koronamasseutbrudd, Koronas-Foton, Kosmisk nedslag, Kosmisk nukleosyntese, Kosmisk stråling, Kristi fødsel, Kromosfæren, Kukulkanpyramiden, Kule, Kvadratmeter, Lagrange-punkt, Latin, Ligurisk, Limburgsk, Litauisk, Luminositet, Luxembourgsk, Lyren, Lys, Lysår, Lysbrytning, Magnesium, Magnetfelt, Magnetisk omkobling, Malta, Mangan, Margaret Burbidge, Mars (planet), Maskulinum, Masse, Masseenergiloven, Masseutryddelse, Matematisk modell, Maunder minimum, Mayakulturen, Månen, Megalittiske monument, Megatonn, Melkeveien, Merkur, Merkurpassasje, Metallisitet, Metan, Meteoritt, Meteoroide, Mexico, Middelnedertysk, Mie-teorien, Mikheyev–Smirnov–Wolfenstein-effekten, Milanković-syklusene, Mnajdra, Molekylsky, Mongolia, Mongolsk, Mongolske språk, Myonnøytrino, Myriade, Nabta Playa, Nanostorm, NASA, Nationalmuseet, Nature, Nøytrino, Nøytrinooscillasjon, Nøytroninnfanging, Nederlandsk, Nedertysk, Neon, Netthinne, Newgrange, Nikolaus Kopernikus, Norman Lockyer, Norrøn, Norsk, Nukleokosmokronologi, Nukleosyntese, Observatorium, Oghuztyrkisk, Ohio State University, Oksygen, Omløpshastighet, Opasitet, Optiker, Optikk, Optisk fenomen, Orbiting Solar Observatory, Orion-armen, Oscillator, Overnaturlig, Ozonlaget, Parker Solar Probe, Parkerspiral, Parsec, Partikkelakselerator, Peloponnes, Perihelium, Perikles, Perserriket, Persevs-armen, Perturbasjon, Petroleum, PICARD, Pinyin, Pioneer-programmet, Planet, Planetarisk tåke, Plasma (fysikk), Plesetsk kosmodrom, Pluto, Portable Document Format, Portugisisk, Princeton University Press, Prisme (optikk), Pronomen, Proton, Proton-protonkjeden, Protostjerne, Provençalsk, Pupill, Pyramide, Radio, Radioaktivitet, Radiometrisk datering, Rayleigh-spredning, Rayleigh–Bénard-konveksjon, Rød kjempe, Røntgenstråling, Retrograd og prograd bevegelse, Reuven Ramaty High Energy Solar Spectroscopic Imager, Revidert romanisering av koreansk, Robert Wilhelm Bunsen, Romfarer, Romvær, Rumensk, Rumpetroll, Samos, Sanskrit, Saulė, Søndag, Sør, Sør-Amerika, Science, Seismologi, Selevkos av Seleukia, Senit, Shoemaker–Levy 9, Simon & Schuster, Sjokkbølge, Skylab, Slaviske språk, Smak (partikkelfysikk), Sol (gudinne), Sol Invictus, Solapex, Solar and Heliospheric Observatory, Solar Dynamics Observatory, Solar Maximum Mission, Solar Monitoring Observatory, Solar Orbiter, Solar Sentinels, Solbading, Solbrenthet, Solcelle, Solenergi, Solens dannelse og utvikling, Solens overgangssone, Solens rotasjon, Solflekk, Solflekksyklusen, Solformørkelse, Solgud, Solkonstanten, Solkraft, Sollys, Solmaksimum, Solnedgang, Soloppgang, Solradius, Solstorm, Solstråling, Solsystemet, Solsystemets opprinnelse og utvikling, Soltid, Solverv, Solvind, Solwind, Space Weather Prediction Center, Spansk, Spörers lov, Spektrallinje, Spektroskop, Spikul, Springer Science+Business Media, Standard solmodell, Støv, Stephen Hawking, Stereo (romsonde), Stjerne, Stjernebilde, Stjernemagnetfelt, Stjernenukleosyntese, Stjerneutvikling, Stonehenge, Strålingssone, Subatomær partikkel, Subramanyan Chandrasekhar, Sudbury Neutrino Observatory, Suffiks, Sulis (gudinne), Supergranulasjon, Supernova, Supernovarest, Surya, Svalbard satellittstasjon, Svart legeme, Svensk, Svingning, Tachocline, Tanker (Pascal), Taunøytrino, Teleskop, Temperaturgradient, Temperaturinversjon, Teori, Termikk, Termisk ekspansjon, Termisk solkraft, Tesla, Thames and Hudson, The Boston Globe, The Times of India, Thomas Harriot, Tibetansk, Tidekraft, Tilsynelatende størrelsesklasse, Tonn, TRACE, Trinitrotoluen, Trojansk objekt, Tungmetall, Tyrkia, Tyrkisk, Tyrkiske språk, Ultrafiolett stråling, Ulysses (romsonde), Ungarsk, Universalgeni, Universet, Universitetet i Kairo, University of St Andrews, Uralske språk, Uran, Urbaltisk, Urgermansk, Urindoeuropeere, Urindoeuropeisk, Vallonsk, Vandenberg Space Force Base, Vann, Variabel stjerne, Variasjoner i solaktiviteten, Varmeledning, Varmestråling, Vær, Vega, Vekt, Venetiansk, Venus, Venuspassasje, Verdensrommet, Vestfrisisk, Vitamin D, Voyager 1, Walisisk, Watt, Wiktionary, William Herschel, William Thomson, Lord Kelvin, WIND, Wylietranslitterasjon, Xenon, Yohkoh, Yotta, 21P/Giacobini–Zinner.