Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Solsystemet og Solsystemets opprinnelse og utvikling
Solsystemet og Solsystemets opprinnelse og utvikling har 98 ting til felles (i Unionpedia): Aksehelning, Aluminium, Aristarkhos, Asteroide, Asteroidebeltekomet, Asteroidebeltet, Astronomisk enhet, Atmosfære, Atom, Baneresonans, California Institute of Technology, Charon (måne), Deimos, Den spredte skiven, Drivmoment, E-SDO, Eksentrisitet, Eksoplanet, Ellipse, Europa (måne), Galakse, Galaktisk år, Galaktisk sentrum, Galaktiske tidevannskrefter, Ganymedes (måne), Gasskjempe, Gravitasjon, Gravitasjonskollaps, Heliosentrisme, Helium, ..., Hertzsprung-Russell-diagram, Hovedserien (astronomi), Hubble-teleskopet, Hvit dverg, Hydrogen, Hydrostatisk likevekt, Inklinasjon, Interstellar materie, Io (måne), Iskjempe, Isotop, Jern, Jorden, Jordmasse, Jupiter, Karbon, Karbondioksid, Kelvin, Kilometer, Kjernefysisk fusjon, Klimagass, Komet, Kuiperbeltet, Lagrange-punkt, Liv, Luminositet, Lysår, Mars (planet), Månen, Melkeveien, Merkur, Metallisitet, Metan, Michael E. Brown, Naturlig satellitt, Neptun (planet), Nikkel, Oksygen, Oorts sky, Oriontåken, Phobos (måne), Planet, Planetarisk ring, Planetarisk tåke, Planetesimal, Platetektonikk, Pluto, Protoplanetarisk skive, Protostjerne, Rød kjempe, Romsonde, Saturn, Saturns ringer, Silikat, Solen, Solvind, Supernova, T Tauri-stjerne, Terrestrisk planet, Tidekraft, Titan (måne), Transneptunsk objekt, Triton (måne), Tyngdekraft, Uranus, Venus, Voyager 2, Vulkan. Utvid indeks (68 mer) »
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Aksehelning og Solsystemet · Aksehelning og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Aluminium
Aluminium er et grunnstoff med atomnummer 13 og kjemisk symbol Al.
Aluminium og Solsystemet · Aluminium og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Aristarkhos
Aristarkhos fra Samos (født rundt 310 f.Kr., død rundt 230 f.Kr.) var en gresk astronom og matematiker fra antikken.
Aristarkhos og Solsystemet · Aristarkhos og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Asteroide og Solsystemet · Asteroide og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Asteroidebeltekomet
Asteroidebeltekometer er en relativt nyoppdaget kategori av kometer som har funnes i det indre av solsystemet siden dette ble skapt for 4,6 milliarder år siden.
Asteroidebeltekomet og Solsystemet · Asteroidebeltekomet og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Asteroidebeltet
Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.
Asteroidebeltet og Solsystemet · Asteroidebeltet og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Astronomisk enhet og Solsystemet · Astronomisk enhet og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Solsystemet · Atmosfære og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Atom og Solsystemet · Atom og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Baneresonans og Solsystemet · Baneresonans og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
California Institute of Technology
Millikan Library. California Institute of Technology (Caltech) er et privat forskningsuniversitet i Pasadena i delstaten California i USA.
California Institute of Technology og Solsystemet · California Institute of Technology og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Charon (måne)
Charon er en av de fem kjente månene til dvergplaneten Pluto.
Charon (måne) og Solsystemet · Charon (måne) og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Deimos
Deimos er den ytterste av de to månene som kretser rundt planeten Mars.
Deimos og Solsystemet · Deimos og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Den spredte skiven
baneresonante objekt og E-SDO Dysnomia kan sees til venstre. Den spredte skiven er en region i det ytre av solsystemet med en populasjon av isete småplaneter.
Den spredte skiven og Solsystemet · Den spredte skiven og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Drivmoment og Solsystemet · Drivmoment og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
E-SDO
Sedna. E-SDO (en forkortelse for Extended Scattered Disc Object) er en del av den samlede gruppen av transneptunske-objekt.
E-SDO og Solsystemet · E-SDO og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Eksentrisitet
Eksentrisiteten definerer hvor nær en ideell sirkel en bane er.
Eksentrisitet og Solsystemet · Eksentrisitet og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Eksoplanet
Oversikt over antallet eksoplaneter som oppdages Eksoplaneter, eller ekstrasolare planeter (fra gresk ekso, «ute», «utenfor»), er planeter som går i bane rundt andre stjerner enn solen.
Eksoplanet og Solsystemet · Eksoplanet og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ellipse og Solsystemet · Ellipse og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Europa (måne) og Solsystemet · Europa (måne) og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Galakse
NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.
Galakse og Solsystemet · Galakse og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Galaktisk år
Illustrasjon av Melkeveien fra NASA. Galaktisk år også kalt kosmisk år kalles den tiden det tar for solen å fullføre en runde rundt Melkeveiens sentrum, anslagsvis mellom 225 og 250 millioner år.
Galaktisk år og Solsystemet · Galaktisk år og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Galaktisk sentrum
infrarødt teleskop. Et galaktisk sentrum er rotasjonssenteret til en galakse.
Galaktisk sentrum og Solsystemet · Galaktisk sentrum og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Galaktiske tidevannskrefter
Musegalaksene NGC 4676 Galaktiske tidevannskrefter er tidevannskrefter som oppleves av objekter underlagt gravitasjonsfeltet til en galakse, som for eksempel Melkeveien.
Galaktiske tidevannskrefter og Solsystemet · Galaktiske tidevannskrefter og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Ganymedes (måne)
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.
Ganymedes (måne) og Solsystemet · Ganymedes (måne) og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Gasskjempe og Solsystemet · Gasskjempe og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Gravitasjon og Solsystemet · Gravitasjon og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Gravitasjonskollaps
Skisse av gravitasjonskollaps i en stjerne Med gravitasjonskollaps menes at en samling materie faller sammen mot et tyngdepunkt ved innflytelsen av de enkelte delenes innbyrdes gravitasjon.
Gravitasjonskollaps og Solsystemet · Gravitasjonskollaps og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Heliosentrisme
Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.
Heliosentrisme og Solsystemet · Heliosentrisme og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Helium og Solsystemet · Helium og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Hertzsprung-Russell-diagram
Hertzsprung-Russell-diagram Hertzsprung-Russel-diagrammet er et spredningsplott av stjernene som viser forholdet mellom stjernenes absolutte størrelsesklasse eller luminositet kontra deres spektralklasser eller klassifisering og effektive temperaturer.
Hertzsprung-Russell-diagram og Solsystemet · Hertzsprung-Russell-diagram og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Hovedserien (astronomi)
Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.
Hovedserien (astronomi) og Solsystemet · Hovedserien (astronomi) og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Hubble-teleskopet og Solsystemet · Hubble-teleskopet og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Hvit dverg
Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.
Hvit dverg og Solsystemet · Hvit dverg og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogen og Solsystemet · Hydrogen og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Hydrostatisk likevekt
Hydrostatisk likevekt oppstår når kompresjon på grunn av gravitasjon blir balansert av en trykkgradient som skaper en trykkgradientkraft i motsatt retning.
Hydrostatisk likevekt og Solsystemet · Hydrostatisk likevekt og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Inklinasjon og Solsystemet · Inklinasjon og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Interstellar materie
Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse.
Interstellar materie og Solsystemet · Interstellar materie og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
Io (måne) og Solsystemet · Io (måne) og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Iskjempe
En iskjempe er en stor planet som hovedsakelig består av is.
Iskjempe og Solsystemet · Iskjempe og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Isotop
Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.
Isotop og Solsystemet · Isotop og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Jern og Solsystemet · Jern og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Solsystemet · Jorden og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Jordmasse
Jordmasse (M🜨) er en måleenhet som tilsvarer jordens masse, 1 M🜨.
Jordmasse og Solsystemet · Jordmasse og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiter og Solsystemet · Jupiter og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Karbon og Solsystemet · Karbon og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Karbondioksid og Solsystemet · Karbondioksid og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Kelvin og Solsystemet · Kelvin og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Kilometer
Skilt ved motorvei i Kina, navnet på veien er oppgitt med kinesiske tegn, mens latinske bokstaver benyttes for kilometer Kilometer er en avledet SI-enhet for avstand.
Kilometer og Solsystemet · Kilometer og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Kjernefysisk fusjon og Solsystemet · Kjernefysisk fusjon og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Klimagass
En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.
Klimagass og Solsystemet · Klimagass og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Komet og Solsystemet · Komet og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Kuiperbeltet
astronomiske enheter. Gapet i bunnen kommer av vanskeligheter med oppdagelser mot bagrunnen av Melkeveiens plan. Kuiperbeltet eller Edgeworth-Kuiper-beltet er en region av solsystemet utenfor planetene, som strekker seg fra Neptuns bane (ca. ved 30 AE) til ca.
Kuiperbeltet og Solsystemet · Kuiperbeltet og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Lagrange-punkt
De fem lagrange-punktene i forhold til de to himmellegemene. Et Lagrange-punkt (også omtalt som L-punkt eller librasjonspunkt) er posisjoner i tilknytning til to himmellegemers omløpsbaner omkring hverandre, hvor et tredje legeme (som skal ha forsvinnende liten masse sammenlignet med de to øvrige legemene) kan forbli stabilt, uten at sentripetalkraften eller de andre legemenes tyngdekraft trekker det vekk fra denne posisjonen.
Lagrange-punkt og Solsystemet · Lagrange-punkt og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Liv
Liv er et fenomen som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.
Liv og Solsystemet · Liv og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Luminositet
Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.
Luminositet og Solsystemet · Luminositet og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Lysår
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.
Lysår og Solsystemet · Lysår og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Mars (planet) og Solsystemet · Mars (planet) og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Månen og Solsystemet · Månen og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Melkeveien og Solsystemet · Melkeveien og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Merkur og Solsystemet · Merkur og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Metallisitet
Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Metallisitet brukes innen astronomi og astrofysikk, for å beskrive den andel materie (for eksempel en stjerne) som består av andre grunnstoffer enn hydrogen og helium.
Metallisitet og Solsystemet · Metallisitet og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Metan og Solsystemet · Metan og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Michael E. Brown
Michael E. Brown (født 5. juni 1965 i Huntsville, Alabama) er en amerikansk professor i astronomi ved California Institute of Technology siden 2002.
Michael E. Brown og Solsystemet · Michael E. Brown og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Naturlig satellitt og Solsystemet · Naturlig satellitt og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Neptun (planet) og Solsystemet · Neptun (planet) og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Nikkel
Nikkel er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ni og atomnummer 28.
Nikkel og Solsystemet · Nikkel og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Oksygen og Solsystemet · Oksygen og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Oorts sky
En kunstners gjengivelse av Oorts sky og Kuiperbeltet (innfelt). De individuelle objektenes størrelse har blitt overdrevet for synlighet. Oorts sky (oppkalt etter Jan Oort), av og til kalt Öpik-Oorts sky, er en hypotetisk kuleskall-formet sky av primært isete planetesimaler.
Oorts sky og Solsystemet · Oorts sky og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Oriontåken
Oriontåken. Foto: NASA / ESA. Oriontåken (også kjent som M42 eller NGC 1976) er en stjernetåke sør for «Orions belte» i konstellasjonen Orion.
Oriontåken og Solsystemet · Oriontåken og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Phobos (måne)
Phobos er den ene av de to månene som kretser rundt planeten Mars.
Phobos (måne) og Solsystemet · Phobos (måne) og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Planet og Solsystemet · Planet og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Planetarisk ring
Saturns ringer En planetarisk ring er en ring av støv og andre små partikler som kretser rundt en planet i et tynt skiveformet område.
Planetarisk ring og Solsystemet · Planetarisk ring og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Planetarisk tåke
NGC 6543 Kattøyetåken En planetarisk tåke er et astronomisk objekt som oppstår i siste fase av levetiden til middels tunge stjerner.
Planetarisk tåke og Solsystemet · Planetarisk tåke og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Planetesimal
Planetesimal er et asteroidelignende himmellegeme.
Planetesimal og Solsystemet · Planetesimal og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Platetektonikk
Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.
Platetektonikk og Solsystemet · Platetektonikk og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Pluto og Solsystemet · Pluto og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Protoplanetarisk skive
En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.
Protoplanetarisk skive og Solsystemet · Protoplanetarisk skive og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Protostjerne
Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.
Protostjerne og Solsystemet · Protostjerne og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Rød kjempe
Om 5 milliarder år blir solen en rød kjempe og kommer til å svelle opp til ca. 250 ganger sin nåværende størrelse. De innerste planetene, Merkur, Venus og jorden, kommer til å slukes. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg eller en rød superkjempe.
Rød kjempe og Solsystemet · Rød kjempe og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Romsonde og Solsystemet · Romsonde og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Saturn og Solsystemet · Saturn og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Saturns ringer
fotografert av romsonden Cassini-Huygens. Saturns ringer er det største ringsystemet i Solsystemet.
Saturns ringer og Solsystemet · Saturns ringer og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Silikat
Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.
Silikat og Solsystemet · Silikat og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solen og Solsystemet · Solen og Solsystemets opprinnelse og utvikling ·
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Solsystemet og Solvind · Solsystemets opprinnelse og utvikling og Solvind ·
Supernova
synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.
Solsystemet og Supernova · Solsystemets opprinnelse og utvikling og Supernova ·
T Tauri-stjerne
Hubble-bilde satt sammen til en animasjon. De viser utviklingen til glødende gass som blir blåst vekk fra T Tauri-stjernesystemet XZ Tauri. T Tauri-stjerner er unge stjerner som på et Hertzsprung-Russell-diagram ligger til høyre for hovedserien.
Solsystemet og T Tauri-stjerne · Solsystemets opprinnelse og utvikling og T Tauri-stjerne ·
Terrestrisk planet
De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.
Solsystemet og Terrestrisk planet · Solsystemets opprinnelse og utvikling og Terrestrisk planet ·
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Solsystemet og Tidekraft · Solsystemets opprinnelse og utvikling og Tidekraft ·
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
Solsystemet og Titan (måne) · Solsystemets opprinnelse og utvikling og Titan (måne) ·
Transneptunsk objekt
Transneptunske-objekt (TNO) er alle objekter i solsystemet som går i bane rundt solen med en større snittavstand enn Neptuns.
Solsystemet og Transneptunsk objekt · Solsystemets opprinnelse og utvikling og Transneptunsk objekt ·
Triton (måne)
Triton er planeten Neptuns største måne, oppdaget 10.
Solsystemet og Triton (måne) · Solsystemets opprinnelse og utvikling og Triton (måne) ·
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Solsystemet og Tyngdekraft · Solsystemets opprinnelse og utvikling og Tyngdekraft ·
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Solsystemet og Uranus · Solsystemets opprinnelse og utvikling og Uranus ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Solsystemet og Venus · Solsystemets opprinnelse og utvikling og Venus ·
Voyager 2
Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).
Solsystemet og Voyager 2 · Solsystemets opprinnelse og utvikling og Voyager 2 ·
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Solsystemet og Vulkan · Solsystemets opprinnelse og utvikling og Vulkan ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Solsystemet og Solsystemets opprinnelse og utvikling
- Det de har til felles Solsystemet og Solsystemets opprinnelse og utvikling
- Likheter mellom Solsystemet og Solsystemets opprinnelse og utvikling
Sammenligning mellom Solsystemet og Solsystemets opprinnelse og utvikling
Solsystemet har 315 relasjoner, mens Solsystemets opprinnelse og utvikling har 176. Som de har til felles 98, er den Jaccard indeksen 19.96% = 98 / (315 + 176).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Solsystemet og Solsystemets opprinnelse og utvikling. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
