Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Solsystemet og Triton (måne)
Solsystemet og Triton (måne) har 59 ting til felles (i Unionpedia): Albedo, Ammoniakk, Ariel (måne), Astronom, Bane, Baneresonans, Bundet rotasjon, Charon (måne), Den internasjonale astronomiske union, Dvergplanet, Enceladus (måne), Eris (dvergplanet), Europa (måne), Gasskjempe, Geysir (geologi), Hydrokarbon, Inklinasjon, Io (måne), Isvulkan, Jorden, Jupiter, Karbondioksid, Karbonmonoksid, Komet, Kuiperbeltet, Magnetosfære, Mars (planet), Månen, Metan, Miranda (måne), ..., NASA, Nature, Naturlig satellitt, Nedslagskrater, Neptun (planet), Nitrogen, Oberon (måne), Perturbasjon, Planet, Planetarisk ring, Plutino, Pluto, Retrograd og prograd bevegelse, Riftdal, Saturn, Saturns måner, Saturns ringer, Solen, Stjerne, Stjernetåke, Titan (måne), Titania, Tyngdekraft, Umbriel (måne), Uranus, Uranus’ måner, Venus, Voyager 2, Vulkan. Utvid indeks (29 mer) »
Albedo
Ingen beskrivelse.
Albedo og Solsystemet · Albedo og Triton (måne) ·
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ammoniakk og Solsystemet · Ammoniakk og Triton (måne) ·
Ariel (måne)
Ariel, også benevnt Uranus I, er den fjerde største av de 27 kjente månene til planeten Uranus.
Ariel (måne) og Solsystemet · Ariel (måne) og Triton (måne) ·
Astronom
En astronom er en person som arbeider med astronomi.
Astronom og Solsystemet · Astronom og Triton (måne) ·
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bane og Solsystemet · Bane og Triton (måne) ·
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Baneresonans og Solsystemet · Baneresonans og Triton (måne) ·
Bundet rotasjon
Månen i venstre figur er rotasjonelt bundet og viser samme side mot planeten hele tiden. Månen i høyre figur roterer ikke i hele tatt, og viser dermed gradvis fram hele overflaten til planeten. Bundet rotasjon betegner innen astronomien det spesielle tilfelle at et himmellegeme under sitt omløp om et annet himmellegeme dreier seg nøyaktig en gang om sin egen akse.
Bundet rotasjon og Solsystemet · Bundet rotasjon og Triton (måne) ·
Charon (måne)
Charon er en av de fem kjente månene til dvergplaneten Pluto.
Charon (måne) og Solsystemet · Charon (måne) og Triton (måne) ·
Den internasjonale astronomiske union
Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.
Den internasjonale astronomiske union og Solsystemet · Den internasjonale astronomiske union og Triton (måne) ·
Dvergplanet
Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.
Dvergplanet og Solsystemet · Dvergplanet og Triton (måne) ·
Enceladus (måne)
Enceladus er en av planeten Saturns mange måner.
Enceladus (måne) og Solsystemet · Enceladus (måne) og Triton (måne) ·
Eris (dvergplanet)
Eris (småplanetnavn: 136199 Eris) er det største himmellegemet som til nå er oppdaget i bane rundt sola etter de åtte indre planetene.
Eris (dvergplanet) og Solsystemet · Eris (dvergplanet) og Triton (måne) ·
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Europa (måne) og Solsystemet · Europa (måne) og Triton (måne) ·
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Gasskjempe og Solsystemet · Gasskjempe og Triton (måne) ·
Geysir (geologi)
Distribusjonen av geysirer Clepsydra-gejsiren i Yellowstone nasjonalpark. Geysiren Strokkur på Island Geysir er en varm kilde som periodisk kommer i utbrudd og sender en søyle av vann og damp opp i luften.
Geysir (geologi) og Solsystemet · Geysir (geologi) og Triton (måne) ·
Hydrokarbon
Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer.
Hydrokarbon og Solsystemet · Hydrokarbon og Triton (måne) ·
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Inklinasjon og Solsystemet · Inklinasjon og Triton (måne) ·
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
Io (måne) og Solsystemet · Io (måne) og Triton (måne) ·
Isvulkan
Titan, kan være en isvulkan. En isvulkan (også kalt kryovulkan) er en vulkan som består av is.
Isvulkan og Solsystemet · Isvulkan og Triton (måne) ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Solsystemet · Jorden og Triton (måne) ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiter og Solsystemet · Jupiter og Triton (måne) ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Karbondioksid og Solsystemet · Karbondioksid og Triton (måne) ·
Karbonmonoksid
Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.
Karbonmonoksid og Solsystemet · Karbonmonoksid og Triton (måne) ·
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Komet og Solsystemet · Komet og Triton (måne) ·
Kuiperbeltet
astronomiske enheter. Gapet i bunnen kommer av vanskeligheter med oppdagelser mot bagrunnen av Melkeveiens plan. Kuiperbeltet eller Edgeworth-Kuiper-beltet er en region av solsystemet utenfor planetene, som strekker seg fra Neptuns bane (ca. ved 30 AE) til ca.
Kuiperbeltet og Solsystemet · Kuiperbeltet og Triton (måne) ·
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Magnetosfære og Solsystemet · Magnetosfære og Triton (måne) ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Mars (planet) og Solsystemet · Mars (planet) og Triton (måne) ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Månen og Solsystemet · Månen og Triton (måne) ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Metan og Solsystemet · Metan og Triton (måne) ·
Miranda (måne)
Miranda er Uranus' femte største måne.
Miranda (måne) og Solsystemet · Miranda (måne) og Triton (måne) ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
NASA og Solsystemet · NASA og Triton (måne) ·
Nature
Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.
Nature og Solsystemet · Nature og Triton (måne) ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Naturlig satellitt og Solsystemet · Naturlig satellitt og Triton (måne) ·
Nedslagskrater
NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.
Nedslagskrater og Solsystemet · Nedslagskrater og Triton (måne) ·
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Neptun (planet) og Solsystemet · Neptun (planet) og Triton (måne) ·
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Nitrogen og Solsystemet · Nitrogen og Triton (måne) ·
Oberon (måne)
Oberon (eller Uranus IV) er den ytterste av de store månene til planeten Uranus.
Oberon (måne) og Solsystemet · Oberon (måne) og Triton (måne) ·
Perturbasjon
De perturberende krefter til solen på månen. Pertubasjon er et begrep i fysikk som betyr forstyrrelse eller avvik.
Perturbasjon og Solsystemet · Perturbasjon og Triton (måne) ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Planet og Solsystemet · Planet og Triton (måne) ·
Planetarisk ring
Saturns ringer En planetarisk ring er en ring av støv og andre små partikler som kretser rundt en planet i et tynt skiveformet område.
Planetarisk ring og Solsystemet · Planetarisk ring og Triton (måne) ·
Plutino
Innen astronomi er en plutino et transneptunsk-objekt i en 2:3-baneresonans med Neptun.
Plutino og Solsystemet · Plutino og Triton (måne) ·
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Pluto og Solsystemet · Pluto og Triton (måne) ·
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Retrograd og prograd bevegelse og Solsystemet · Retrograd og prograd bevegelse og Triton (måne) ·
Riftdal
Den midtatlantiske ryggen består av den vulkanske midtsonen i en riftdal - mellom den afrikanske og den søramerikanske jordplaten. En riftdal er en dal som oppstår ved at jordskorpen på et kontinent eller mellom to latente kontinenter sprekker opp langs en forkastning, og danner to jordplater som sklir fra hverandre.
Riftdal og Solsystemet · Riftdal og Triton (måne) ·
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Saturn og Solsystemet · Saturn og Triton (måne) ·
Saturns måner
''Cassini''-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012 Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner som går i bane rundt planeten Saturn.
Saturns måner og Solsystemet · Saturns måner og Triton (måne) ·
Saturns ringer
fotografert av romsonden Cassini-Huygens. Saturns ringer er det største ringsystemet i Solsystemet.
Saturns ringer og Solsystemet · Saturns ringer og Triton (måne) ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solen og Solsystemet · Solen og Triton (måne) ·
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Solsystemet og Stjerne · Stjerne og Triton (måne) ·
Stjernetåke
Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.
Solsystemet og Stjernetåke · Stjernetåke og Triton (måne) ·
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
Solsystemet og Titan (måne) · Titan (måne) og Triton (måne) ·
Titania
Titania, også kalt Uranus III, er den største av Uranus' måner og den åttende største månen i solsystemet med en diameter på km.
Solsystemet og Titania · Titania og Triton (måne) ·
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Solsystemet og Tyngdekraft · Triton (måne) og Tyngdekraft ·
Umbriel (måne)
Umbriel (eller Uranus II) er en av Uranus' måner, oppdaget 24.
Solsystemet og Umbriel (måne) · Triton (måne) og Umbriel (måne) ·
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Solsystemet og Uranus · Triton (måne) og Uranus ·
Uranus’ måner
Oberon Uranus' måner er en gruppe på 27 kjente måner som kretser i bane rundt Uranus, den syvende planeten i solsystemet.
Solsystemet og Uranus’ måner · Triton (måne) og Uranus’ måner ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Solsystemet og Venus · Triton (måne) og Venus ·
Voyager 2
Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).
Solsystemet og Voyager 2 · Triton (måne) og Voyager 2 ·
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Solsystemet og Triton (måne)
- Det de har til felles Solsystemet og Triton (måne)
- Likheter mellom Solsystemet og Triton (måne)
Sammenligning mellom Solsystemet og Triton (måne)
Solsystemet har 315 relasjoner, mens Triton (måne) har 136. Som de har til felles 59, er den Jaccard indeksen 13.08% = 59 / (315 + 136).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Solsystemet og Triton (måne). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
