Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Sovjetunionen og Ukrainas historie
Sovjetunionen og Ukrainas historie har 44 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Armenia, Aserbajdsjan, Belarus, Bolsjevik, Den europeiske union, Den ortodokse kirke, Den polsk-sovjetiske krig, Den russiske revolusjon, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Den store terroren, Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Det kaspiske hav, Det kyrilliske alfabetet, Det russiske keiserdømmet, Europa, Første verdenskrig, Jøder, Josef Stalin, Kasakhstan, Kaukasus, Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991, Kyiv, Litauen, Livegenskap, Molotov–Ribbentrop-pakten, Moskva, Nikita Khrusjtsjov, Oppløsningen av Sovjetunionen, Perestrojka, ..., Polen, Romania, Russland, Samveldet av uavhengige stater, Tsjekkoslovakia, Tsjernobyl-ulykken, Tyskland, Ukraina, Ukrainsk, Ungarn, USA, Vesten, Volga, 30. desember. Utvid indeks (14 mer) »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Sovjetunionen · Adolf Hitler og Ukrainas historie ·
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Armenia og Sovjetunionen · Armenia og Ukrainas historie ·
Aserbajdsjan
Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan), offisielt Republikken Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan Respublikası), er en republikk i Kaukasus.
Aserbajdsjan og Sovjetunionen · Aserbajdsjan og Ukrainas historie ·
Belarus
Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.
Belarus og Sovjetunionen · Belarus og Ukrainas historie ·
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Bolsjevik og Sovjetunionen · Bolsjevik og Ukrainas historie ·
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Den europeiske union og Sovjetunionen · Den europeiske union og Ukrainas historie ·
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Den ortodokse kirke og Sovjetunionen · Den ortodokse kirke og Ukrainas historie ·
Den polsk-sovjetiske krig
Den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 til mars 1921) var en væpnet konflikt mellom Sovjet-Russland og Sovjet-Ukraina mot den andre polske republikken og Den ukrainske folkerepublikk, fire nye stater i Europa etter den første verdenskrigs avslutning.
Den polsk-sovjetiske krig og Sovjetunionen · Den polsk-sovjetiske krig og Ukrainas historie ·
Den russiske revolusjon
Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.
Den russiske revolusjon og Sovjetunionen · Den russiske revolusjon og Ukrainas historie ·
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Sovjetunionen · Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Ukrainas historie ·
Den store terroren
Mikojan. Den store terroren eller den store utrenskningen (russisk: Большая чистка) som varte fra 1937 til 1938 Orlando Figes (2007): The Whisperers: Private Life in Stalin's Russia, ISBN 0-8050-7461-9, pp.
Den store terroren og Sovjetunionen · Den store terroren og Ukrainas historie ·
Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk
Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk var en sosialistisk stat i Ukraina, og en av de 15 republikkene i Sovjetunionen.
Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk og Sovjetunionen · Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk og Ukrainas historie ·
Det kaspiske hav
Det kaspiske hav, eller Kaspihavet, er med et areal på jordens største innsjø, og ligger mellom Asia og Europa.
Det kaspiske hav og Sovjetunionen · Det kaspiske hav og Ukrainas historie ·
Det kyrilliske alfabetet
Det kyrilliske alfabetet består av skrifttegn som brukes i forskjellige utgaver i deler av Øst-Europa.
Det kyrilliske alfabetet og Sovjetunionen · Det kyrilliske alfabetet og Ukrainas historie ·
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Det russiske keiserdømmet og Sovjetunionen · Det russiske keiserdømmet og Ukrainas historie ·
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Europa og Sovjetunionen · Europa og Ukrainas historie ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Sovjetunionen · Første verdenskrig og Ukrainas historie ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Jøder og Sovjetunionen · Jøder og Ukrainas historie ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Josef Stalin og Sovjetunionen · Josef Stalin og Ukrainas historie ·
Kasakhstan
Kasakhstan, offisielt Republikken Kasakhstan, er et land i Sentral-Asia.
Kasakhstan og Sovjetunionen · Kasakhstan og Ukrainas historie ·
Kaukasus
Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.
Kaukasus og Sovjetunionen · Kaukasus og Ukrainas historie ·
Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991
Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991 (russisk: Августовский путч, Avgustovskij pottsj, «Augustkuppet») var et forsøk av medlemmer fra regjeringen i Sovjetunionen på å stoppe reformene til daværende leder Mikhail Gorbatsjov.
Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991 og Sovjetunionen · Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991 og Ukrainas historie ·
Kyiv
Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.
Kyiv og Sovjetunionen · Kyiv og Ukrainas historie ·
Litauen
Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.
Litauen og Sovjetunionen · Litauen og Ukrainas historie ·
Livegenskap
Markarbeid utført av livegne, England ca 1310. Livegenskap (fra tysk: leibeigen, noe «som tilhører noen med kroppen») var et system der en leilending eller jordbruksarbeider var bundet til et gods eller til en jordherre med sin person, i et slaverilignende system i de føydale økonomiene som rådet i store deler av middelalderens Europa.
Livegenskap og Sovjetunionen · Livegenskap og Ukrainas historie ·
Molotov–Ribbentrop-pakten
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Molotov–Ribbentrop-pakten og Sovjetunionen · Molotov–Ribbentrop-pakten og Ukrainas historie ·
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Moskva og Sovjetunionen · Moskva og Ukrainas historie ·
Nikita Khrusjtsjov
Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (1894–1971) var en sovjetisk politiker som ledet Sovjetunionen fra 1953 til 1964.
Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionen · Nikita Khrusjtsjov og Ukrainas historie ·
Oppløsningen av Sovjetunionen
Oppløsningen av Sovjetunionen var en prosess som begynte med Mikhail Gorbatsjovs maktovertagelse i 1985 og endte med landets sammenbrudd på tampen av 1991.
Oppløsningen av Sovjetunionen og Sovjetunionen · Oppløsningen av Sovjetunionen og Ukrainas historie ·
Perestrojka
''Perestrojka''-frimerke, 1988. Perestrojka (перестро́йка) er det russiske ordet for de økonomiske reformene som ble innført i juni 1987 av den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov.
Perestrojka og Sovjetunionen · Perestrojka og Ukrainas historie ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Polen og Sovjetunionen · Polen og Ukrainas historie ·
Romania
Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.
Romania og Sovjetunionen · Romania og Ukrainas historie ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Russland og Sovjetunionen · Russland og Ukrainas historie ·
Samveldet av uavhengige stater
SUS’ flagg SUS-statene Samveldet av uavhengige stater (SUS) (russisk: Содружество НезависимыхГосударств (СНГ), Sodruzjestvo Nezavisimykh Gosudarstv) er en internasjonal mellomstatlig organisasjon som består av ni av de 15 statene som tidligere utgjorde Sovjetunionen.
Samveldet av uavhengige stater og Sovjetunionen · Samveldet av uavhengige stater og Ukrainas historie ·
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia · Tsjekkoslovakia og Ukrainas historie ·
Tsjernobyl-ulykken
Jason Minshull, før 2005 Tsjernobyl-ulykken (ukrainsk Чорнобильська катастрофа) i 1986 er den hittil mest alvorlige kjernekraftulykken i verden.
Sovjetunionen og Tsjernobyl-ulykken · Tsjernobyl-ulykken og Ukrainas historie ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Sovjetunionen og Tyskland · Tyskland og Ukrainas historie ·
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Sovjetunionen og Ukraina · Ukraina og Ukrainas historie ·
Ukrainsk
Ukrainsk (українська мова ukrajinska mova) er et østslavisk språk i den indo-europeiske språkfamilien.
Sovjetunionen og Ukrainsk · Ukrainas historie og Ukrainsk ·
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Sovjetunionen og Ungarn · Ukrainas historie og Ungarn ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Sovjetunionen og USA · USA og Ukrainas historie ·
Vesten
Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.
Sovjetunionen og Vesten · Ukrainas historie og Vesten ·
Volga
Volga er den største elva i Europa når det gjelder lengde (med sine), middelvannføring, og nedbørfelt.
Sovjetunionen og Volga · Ukrainas historie og Volga ·
30. desember
30.
30. desember og Sovjetunionen · 30. desember og Ukrainas historie ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Sovjetunionen og Ukrainas historie
- Det de har til felles Sovjetunionen og Ukrainas historie
- Likheter mellom Sovjetunionen og Ukrainas historie
Sammenligning mellom Sovjetunionen og Ukrainas historie
Sovjetunionen har 444 relasjoner, mens Ukrainas historie har 253. Som de har til felles 44, er den Jaccard indeksen 6.31% = 44 / (444 + 253).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Sovjetunionen og Ukrainas historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
