Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Sovjetunionen og Vladimir Lenin
Sovjetunionen og Vladimir Lenin har 35 ting til felles (i Unionpedia): Aleksandr Kerenskij, Arbeiderråd, Bolsjevik, Den russiske borgerkrigen, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Det russiske keiserdømmet, Ettpartistat, Europa, Første verdenskrig, Februarrevolusjonen (Russland), Finland, Georgij Lvov, Gulag, Italia, Jøder, Josef Stalin, Kommunisme, Lena (elv i Russland), Lev Trotskij, Marxisme-leninisme, Moskva, NEP, Nikolaj II av Russland, Oktoberrevolusjonen, Pravda, Russisk, Russland, Sibir, Sovjetunionens statsminister, Sport, ..., St. Petersburg, Tyskland, Vladimir Lenin, Volga, 1905-revolusjonen. Utvid indeks (5 mer) »
Aleksandr Kerenskij
Aleksandr Fjodorovitsj Kerenskij (russisk Александр Фёдорович Керенский, født i Simbirsk, død 11. juni 1970 i New York) var en russisk politiker.
Aleksandr Kerenskij og Sovjetunionen · Aleksandr Kerenskij og Vladimir Lenin ·
Arbeiderråd
Petrograd i 1917 Arbeiderråd er organer som under en sosialistisk revolusjon blir valgt blant arbeiderne på en arbeidsplass til å fatte beslutninger om hvordan akutte situasjoner skal håndteres, gjerne fungere som streikekomiteer og sørge for nødvendigheter som matforsyning, transport og lignende i en situasjon hvor det offentlige systemet bryter sammen.
Arbeiderråd og Sovjetunionen · Arbeiderråd og Vladimir Lenin ·
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Bolsjevik og Sovjetunionen · Bolsjevik og Vladimir Lenin ·
Den russiske borgerkrigen
Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).
Den russiske borgerkrigen og Sovjetunionen · Den russiske borgerkrigen og Vladimir Lenin ·
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Sovjetunionen · Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Vladimir Lenin ·
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Det russiske keiserdømmet og Sovjetunionen · Det russiske keiserdømmet og Vladimir Lenin ·
Ettpartistat
Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med brun er ettpartistater. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene. En ettpartistat er en stat hvor det er ett parti som har makten og alle de politiske lederne tilhører dette partiet.
Ettpartistat og Sovjetunionen · Ettpartistat og Vladimir Lenin ·
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Europa og Sovjetunionen · Europa og Vladimir Lenin ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Sovjetunionen · Første verdenskrig og Vladimir Lenin ·
Februarrevolusjonen (Russland)
J. Steinberg Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon.
Februarrevolusjonen (Russland) og Sovjetunionen · Februarrevolusjonen (Russland) og Vladimir Lenin ·
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Finland og Sovjetunionen · Finland og Vladimir Lenin ·
Georgij Lvov
Georgij Jevgenjevitsj Lvov (russisk: Георгий Евгеньевич Львов, født i Dresden, død 7. mars 1925 i Paris) var en russisk fyrste og politiker.
Georgij Lvov og Sovjetunionen · Georgij Lvov og Vladimir Lenin ·
Gulag
Kartskisse over Gulag i Sovjetunionen GULag (fra russisk ГУЛаг: Главное управление лагерей – Glavnoje upravlenije lagerej, offisielt også Главное управление исправительно-трудовыхлагерей – Glavnoje upravlenije ispravitelno-trudovykh lagerej, «Hovedadministrasjon for (forbedringsarbeids)-leirene») er en akronymisk betegnelse på den del av Sovjetunionens maktapparat som foresto et etter hvert svært omfattende system av slavearbeids- og konsentrasjonsleirer.
Gulag og Sovjetunionen · Gulag og Vladimir Lenin ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Italia og Sovjetunionen · Italia og Vladimir Lenin ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Jøder og Sovjetunionen · Jøder og Vladimir Lenin ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Josef Stalin og Sovjetunionen · Josef Stalin og Vladimir Lenin ·
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Kommunisme og Sovjetunionen · Kommunisme og Vladimir Lenin ·
Lena (elv i Russland)
Lena (russisk: Лена) er en stor elv i Sibir i Russland.
Lena (elv i Russland) og Sovjetunionen · Lena (elv i Russland) og Vladimir Lenin ·
Lev Trotskij
Lev Davidovitsj Trotskij (russisk: Лев Давидович Троцкий, etternavnet blir også transkribert som Trotski, Trostskii eller Trotsky og fornavnet som Leo; født, død 21. august, 1940), født som Lev Davidovitsj Bronstein (Лев Давидович Бронштейн), var en revolusjonær bolsjevik og en marxistisk intellektuell.
Lev Trotskij og Sovjetunionen · Lev Trotskij og Vladimir Lenin ·
Marxisme-leninisme
Lenin, som videreutviklet Karl Marx' ideer. Marxisme-leninismen er en politisk ideologi som baserer seg på ideene til Karl Marx, Friedrich Engels og Vladimir Lenin.
Marxisme-leninisme og Sovjetunionen · Marxisme-leninisme og Vladimir Lenin ·
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Moskva og Sovjetunionen · Moskva og Vladimir Lenin ·
NEP
Novaja ekonomitsjeskaja politika, NEP (russisk: новая экономическая политика, НЭП; norsk: «Ny økonomisk politikk») betegner den økonomiske politikken i Sovjetunionen fra 1921 til 1928 som i stor grad var basert på kapitalisme.
NEP og Sovjetunionen · NEP og Vladimir Lenin ·
Nikolaj II av Russland
Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Holsten-Gottorp-Romanov var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.
Nikolaj II av Russland og Sovjetunionen · Nikolaj II av Russland og Vladimir Lenin ·
Oktoberrevolusjonen
Under Oktoberrevolusjonen i 1917 grep Vladimir Lenins bolsjevikparti makten i Russland. Oktoberrevolusjonen (russisk:, Oktjábrskaja revoljútsija) var bolsjevikenes maktovertagelse i Russland i november 1917.
Oktoberrevolusjonen og Sovjetunionen · Oktoberrevolusjonen og Vladimir Lenin ·
Pravda
Pravda (russisk: Пра́вда; «Sannhet») er en kjent avis fra Sovjetunionen, som fortsatt utgis i Moskva i Russland.
Pravda og Sovjetunionen · Pravda og Vladimir Lenin ·
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Russisk og Sovjetunionen · Russisk og Vladimir Lenin ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Russland og Sovjetunionen · Russland og Vladimir Lenin ·
Sibir
Kart over Sibir Tundra ved Dudinka i Krasnojarsk kraj nord i det midtre Sibir. Sibir (russisk: Сиби́рь) er et større geografisk område i det østlige Russland og deler av Kasakhstan.
Sibir og Sovjetunionen · Sibir og Vladimir Lenin ·
Sovjetunionens statsminister
Sovjetunionens statsminister er den informative betegnelsen på et embede i Sovjetunionen, som eksisterte i perioden 1923–1991 under forskjellige navn.
Sovjetunionen og Sovjetunionens statsminister · Sovjetunionens statsminister og Vladimir Lenin ·
Sport
En gresk statue av en diskoskaster fra 2. århundre e.Kr. Sport og idrett er nær synonyme begrep som brukes om alle former for fysisk aktivitet som gjennom uformell eller organisert deltakelse, tar sikte på å uttrykke eller bedre fysisk kondisjon og mental velvære, danner sosiale relasjoner eller oppnå resultater i konkurranse på alle nivåer.
Sovjetunionen og Sport · Sport og Vladimir Lenin ·
St. Petersburg
St.
Sovjetunionen og St. Petersburg · St. Petersburg og Vladimir Lenin ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Sovjetunionen og Tyskland · Tyskland og Vladimir Lenin ·
Vladimir Lenin
Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.
Sovjetunionen og Vladimir Lenin · Vladimir Lenin og Vladimir Lenin ·
Volga
Volga er den største elva i Europa når det gjelder lengde (med sine), middelvannføring, og nedbørfelt.
Sovjetunionen og Volga · Vladimir Lenin og Volga ·
1905-revolusjonen
1905-revolusjonen. Den russiske 1905-revolusjonen brøt ut i januar.
1905-revolusjonen og Sovjetunionen · 1905-revolusjonen og Vladimir Lenin ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Sovjetunionen og Vladimir Lenin
- Det de har til felles Sovjetunionen og Vladimir Lenin
- Likheter mellom Sovjetunionen og Vladimir Lenin
Sammenligning mellom Sovjetunionen og Vladimir Lenin
Sovjetunionen har 444 relasjoner, mens Vladimir Lenin har 116. Som de har til felles 35, er den Jaccard indeksen 6.25% = 35 / (444 + 116).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Sovjetunionen og Vladimir Lenin. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
