Raskere tilgang enn browser!
316 relasjoner: AB Doradus, Absolutt størrelsesklasse, Abu Rayhan Biruni, Achernar, Aldebaran, Alfa Camelopardalis, Alfa Centauri, Alfapartikkel, Algol (stjerne), Alkaid, Altair, Annie Jump Cannon, Antares, Antikkens Hellas, Arabisk, Archeshopen, Arcturus, Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, Asterisme, Astrologi, Astronom, Astronomisk enhet, Astronomisk navigasjon, Astronomisk spektroskopi, Atomkjerne, Babylon, Babylonia, Bane, Barnards stjerne, Bayer-betegnelse, Bølgelengde, Bellatrix, Beryllium, Betahenfall, Betelgeuse, Big Bang, Bindingsenergi, Blå etterslenger, Bok-kule, Brun dverg, Buesekund, Canopus, Capella, Castor, CGS-systemet, CNO-syklusen, Degenerert materie, Den internasjonale astronomiske union, Den lille magellanske skyen, Den store magellanske skyen, ..., Deneb, Det observerbare universet, Deuterium, Dobbeltstjerne, Dopplereffekt, Drivmoment, Drivstoff, Dubhe, Dvergstjerne, Dynamoteori, Dyrekretsen, Eddington-luminositet, Effektiv temperatur, Egenbevegelse, Egypt, Eirik Newth, Ejnar Hertzsprung, Ekliptikken, Eksoplanet, Eksoterm reaksjon, Elektromagnetisk absorpsjon, Elektromagnetisk spekter, Elektromagnetisk stråling, Elektron, Elektronvolt, Endoterm reaksjon, Energi, Engelsk, Erg, Eta Carinae, Fargeindeks, Fiksstjerne, Flamsteedbetegnelse, Fomalhaut, Forbrenning, Fotografi, Foton, Fotosfære, Galakse, Galaktisk halo, Gammastråling, Gasskjempe, Giordano Bruno, Gliese 892, Gravitasjonell mikrolinsing, Gravitasjonskollaps, Gresk mytologi, Grunnstoff, H II-region, Hadar, HE 1523–0901, HE0107–5240, Heliosfæren, Helium, Helium-3, Heliumfusjon, Henry Norris Russell, Herbig-Ae/Be-stjerne, Herbig-Haro-objekt, Hertzsprung-Russell-diagram, Himmellegeme, Hipparkhos (astronom), Hovedserien (astronomi), Hubble-teleskopet, Hvit dverg, Hydrogen, Hydrogenforbrenning, Hydrostatisk likevekt, Hyperkjempe, Interferometri, International Star Registry, Interstellar materie, Ion, Ionisering, IR, Isaac Newton, Isotop, Jeans-ustabilitet, Jern, Johann Bayer, Johannes Hevelius, John Flamsteed, Jomfruen, Jorden, Jordens atmosfære, Joseph von Fraunhofer, Jupiter, Jupitermasse, Karbon, Karl Schwarzschild, Katalysator, Kefeide, Kelvin, Kilogram, Kinesisk astronomi, Kinetisk energi, Kinetisk teori, Kjemi, Kjempestjerne, Kjernefysikk, Kjernefysisk fusjon, Knut Jørgen Røed Ødegaard, Kompakt objekt, Konsentrasjon (kjemi), Konveksjon, Konveksjonssone, Korona, Koronaløkke, Koronamasseutbrudd, Krabbetåken, Krom, Kromosfæren, Kulehop, Kvadratrot, Kvantemekanikk, Latin, LBV 1806-20, Litium, Liv, Logaritmisk skala, Luminositet, Luxor, Luyten 726-8, Lys, Lysår, Lysforurensning, Magnetfelt, Mars (planet), Masse, Masseenergiloven, Maunder minimum, Månen, Melkeveien, Merkur, Metall, Metallisitet, Meter, Miravariabel, Mizar, Molekyl, Molekylsky, My Leonis, Mytologi, NASA, Nature, Nøytrino, Nøytron, Nøytronstjerne, Neon, Neonforbrenning, Neptun (planet), NGC 602, Nordstjernen, Nova (stjerne), Okkultasjon, Oksygen, Oksygenforbrenning, Oldtidens Egypt, Olympos, Opasitet, Orion (stjernebilde), Oriontåken, Parallakse, Parsec, Partikkelstråling, Pål Brekke, Pietro Angelo Secchi, Planet, Planetarisk tåke, Planetesimal, Planetsystem, Plasma (fysikk), Populasjon (astronomi), Positron, Procyon, Promille, Proton, Proton-protonkjeden, Protoplanet, Protoplanetarisk skive, Protostjerne, Proxima Centauri, PSR B1257+12, Pulsar, R Doradus, Radialhastighet, Rød dverg, Rød kjempe, Rødforskyvning, Regulus, Rektascensjon, Religion, Rigel, Romerriket, Romersk mytologi, Ruben Eliassen, Rune R. Moen, Saturn, Scintillasjon, SI-systemet, Silisium, Silisiumforbrenning, Sirius, Sjeldne jordarter, Skytten, Solen, Solfakkel, Solflekk, Solformørkelse, Solluminositet, Solmasse, Solradius, Solstorm, Solsystemet, Solvind, Sort dverg, Sort hull, Spektralklasse, Spektrallinje, Spektroskopi, Spica, Spikul, Starburstgalakse, Stjerneatmosfære, Stjernebetegnelse, Stjernebilde, Stjernehop, Stjernekart, Stjernekinematikk, Stjernenukleosyntese, Stjernetåke, Stjernevind, Store halvakse, Stråling, Strålingssone, Subatomær partikkel, Supernova, Supernovanukleosyntese, Svart legeme, Svovel, T Tauri-stjerne, Teleskop, Tetthet, Tid, Tilsynelatende størrelsesklasse, Trilliard, Trippel-alfaprosess, Turbulens, Tyngdekraft, Tyren, Universet, Uranus, UV, UY Scuti, Vakuumkammer, Vega (stjerne), Venus, Verdensrommet, Vinkeldiameter, VY Canis Majoris, Watt, William Herschel, Wolf-Rayet-stjerne, Zeeman-Doppler-metoden, 14 Herculis, 51 Pegasi. Utvid indeks (266 mer) »
AB Doradus
AB Doradus er et trinært stjernesystem i stjernebildet Gullfisken som befinner seg i et stadie før hovedserien.
Ny!!: Stjerne og AB Doradus · Se mer »
Absolutt størrelsesklasse
Absolutt størrelsesklasse brukes i astronomien til å klassifisere stjernene efter lysstyrke.
Ny!!: Stjerne og Absolutt størrelsesklasse · Se mer »
Abu Rayhan Biruni
Birunis tegning av månefasene Abu Rayhan Biruni (født 4. september 973 i Kath i Khwarazm (eller Chorasmia) nordøst i dagens Khiva i Usbekistan, død 13. desember 1048 i Ghazna) var en forfatter, matematiker, dikter og geolog fra Persia (dagens Iran).
Ny!!: Stjerne og Abu Rayhan Biruni · Se mer »
Achernar
Achernar, også kalt Achenar, er den klareste stjernen i stjernebildet Floden (Eridanus på latin) på den sørlige himmelhvelvingen.
Ny!!: Stjerne og Achernar · Se mer »
Aldebaran
Aldebaran er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, og ligger 65 lysår fra Jorden.
Ny!!: Stjerne og Aldebaran · Se mer »
Alfa Camelopardalis
Alfa Camelopardalis (α Cam / α Camelopardalis) er en blå superkjempe i stjernebildet Sjiraffen.
Ny!!: Stjerne og Alfa Camelopardalis · Se mer »
Alfa Centauri
Alfa Centauri er et stjernesystem bestående av tre stjerner.
Ny!!: Stjerne og Alfa Centauri · Se mer »
Alfapartikkel
En alfapartikkel (α-partikkel) er en atomkjerne bestående av 2 protoner og 2 nøytroner, som kjernen i heliumatomet.
Ny!!: Stjerne og Alfapartikkel · Se mer »
Algol (stjerne)
Algol (β Persei / β Per) er en dobbeltstjerne i stjernebildet Persevs.
Ny!!: Stjerne og Algol (stjerne) · Se mer »
Alkaid
Alkaid (η UMa / η Ursae Majoris / Eta Ursae Majoris) er en stjerne i stjernebildet Store bjørn.
Ny!!: Stjerne og Alkaid · Se mer »
Altair
Altair (eller Atair) er den lyseste stjernen i stjernebildet Ørnen.
Ny!!: Stjerne og Altair · Se mer »
Annie Jump Cannon
Annie Jump Cannon (født 11. desember 1863 i Dover, Delaware, død 13. april 1941 i Cambridge, Massachusetts) var en amerikansk astronom som arbeidet med å klassifisere stjernenes spektrum.
Ny!!: Stjerne og Annie Jump Cannon · Se mer »
Antares
Antares (α Scorpii / Alpha Scorpii) er en stjerne i stjernebildet Skorpionen.
Ny!!: Stjerne og Antares · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Stjerne og Antikkens Hellas · Se mer »
Arabisk
Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.
Ny!!: Stjerne og Arabisk · Se mer »
Archeshopen
Archeshopen er den tetteste kjente stjernehopen i Melkeveien og ligger rundt 100 lysår unna sentrum av vår galakse i stjernebildet Skytten.
Ny!!: Stjerne og Archeshopen · Se mer »
Arcturus
Arcturus er den klareste stjernen i stjernebildet bjørnevokteren.
Ny!!: Stjerne og Arcturus · Se mer »
Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon
Aschehougs konversasjonsleksikon var det viktigste grunnlaget da Store norske leksikon kom ut første gang i 1978. Gyldendals konversasjonsleksikon var det mer folkelige alternativet til Aschehougs leksikon, og inngikk også i fusjonen i 1978 Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon (kort Store norske leksikon, forkortet SNL) var en generell encyklopedi som oppstod i 1978, da forlagene Aschehoug og Gyldendal slo sin leksikonvirksomhet sammen som Kunnskapsforlaget.
Ny!!: Stjerne og Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon · Se mer »
Asterisme
Brocchis stjernehop, også kjent som Kapphengeren, er en iøynefallende asterisme som enkelt kan ses i en kikkert i stjernebildet Reven. En asterisme er innen astronomien et mønster av stjerner sett på stjernehimmelen, men som ikke er en del av et offisielt stjernebilde.
Ny!!: Stjerne og Asterisme · Se mer »
Astrologi
Fra ''Les Très riches heures du Duc de Berry'', ca 1410 Astrologi, av og til omtalt som stjernetydning er tradisjoner og tro bygd på forestillingen om at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.
Ny!!: Stjerne og Astrologi · Se mer »
Astronom
En astronom er en person som arbeider med astronomi.
Ny!!: Stjerne og Astronom · Se mer »
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Ny!!: Stjerne og Astronomisk enhet · Se mer »
Astronomisk navigasjon
Oktant (forløper for sekstanten) og loggbok fra fregatten Grand Turk Skjematisk fremstilling av en astronomisk observasjon Astronomisk navigasjon eller stjernenavigasjon, er en teknikk der en benytter solen, månen, planetene eller de 57 stjernene som er oppgitt i en astronomisk almanakk til å bestemme sin posisjon på havet, i ørkenen, på Grønlandsisen eller andre steder uten egnede landemerker til hjelp ved navigasjonen.
Ny!!: Stjerne og Astronomisk navigasjon · Se mer »
Astronomisk spektroskopi
Astronomisk spektroskopi er den teknikken for spektroskopi som brukes innen astronomi.
Ny!!: Stjerne og Astronomisk spektroskopi · Se mer »
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Ny!!: Stjerne og Atomkjerne · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Stjerne og Babylon · Se mer »
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Ny!!: Stjerne og Babylonia · Se mer »
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Ny!!: Stjerne og Bane · Se mer »
Barnards stjerne
Barnards stjerne Barnards stjerne er en liten rød stjerne som er Solens nest nærmeste nabo etter Alfa Centauri-systemet.
Ny!!: Stjerne og Barnards stjerne · Se mer »
Bayer-betegnelse
En Bayerbetegnelse er en betegnelse på stjerner der hver spesifikk stjerne identifiseres av en gresk bokstav fulgt av den genitive formen av det latinske navnet på dets stjernebilde.
Ny!!: Stjerne og Bayer-betegnelse · Se mer »
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Ny!!: Stjerne og Bølgelengde · Se mer »
Bellatrix
Bellatrix er den tredje skarpeste stjernen i stjernebildet Orion, og den 27.
Ny!!: Stjerne og Bellatrix · Se mer »
Beryllium
Beryllium er et grunnstoff med atomnummer 4 og kjemisk symbol Be.
Ny!!: Stjerne og Beryllium · Se mer »
Betahenfall
Et Feynman-diagram av et negativt betahenfall. Betahenfall eller betastråling (β-stråling) er en type partikkelstråling fra nedbrytning av radioaktive stoffer eller av radioaktiv nedbrytning av atomkjerner.
Ny!!: Stjerne og Betahenfall · Se mer »
Betelgeuse
Betelgeuse også kjent ved Bayer-betegnelsen Alfa Orionis (α Orionis, α Ori), er den niende mest lyssterke stjernen på nattehimmelen og den nest mest lyssterke i stjernebildet Orion.
Ny!!: Stjerne og Betelgeuse · Se mer »
Big Bang
Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type teoretiske modeller innen kosmologien som beskriver universets begynnelse og utvikling.
Ny!!: Stjerne og Big Bang · Se mer »
Bindingsenergi
Med bindingsenergi for en substans eller et stoff mener man den energien man må tilføre det for at det skal gå fra hverandre i sin enkelte bestanddeler.
Ny!!: Stjerne og Bindingsenergi · Se mer »
Blå etterslenger
Hubble Space Telescope Blå etterslengere er stjerner i kulehoper eller åpne stjernehoper som ser ut til å være yngre enn resten av stjernene i hopen fordi de fremdeles ligger i hovedserien, mens flertallet av stjernene i hopen har utviklet seg forbi denne.
Ny!!: Stjerne og Blå etterslenger · Se mer »
Bok-kule
Hubble-teleskopet. Det sorte området til høyre for stjernen er en bok-kule. Bildet er tatt av Hubble-teleskopet og viser stjerna V380 Orionis med den tilhørende refleksjonståken NGC 1999. Bok-kuler er mørke og kalde skyer av støv og gass så tette at de stengerfor alt lys som kommer bakfra.
Ny!!: Stjerne og Bok-kule · Se mer »
Brun dverg
Den brune dvergen (til høyre) går i omløp rundt stjernen Gliese 229. Systemet ligger i stjernebildet Haren omtrent 19 lysår fra jorden. Den brune dvergen, kalt Gliese 229B, er rundt 20 til 50 ganger mer massiv enn Jupiter. En brun dverg er en stjerne som aldri har fått nok masse til å starte fusjonsprosessen i kjernen.
Ny!!: Stjerne og Brun dverg · Se mer »
Buesekund
Et buesekund er et mål for vinkler tilsvarende av ett bueminutt, av én grad og av én full sirkel.
Ny!!: Stjerne og Buesekund · Se mer »
Canopus
Canopus, eller Alfa Carinae, er en stjerne på den sydlige halvkule, beliggende i stjernebildet Kjølen.
Ny!!: Stjerne og Canopus · Se mer »
Capella
Capella er den klareste stjernen i stjernebildet Auriga, på norsk Kusken, den sjette klareste stjernen på himmelen og den fjerde klareste på den nordlige halvkule, etter Arcturus, Vega og Sirius.
Ny!!: Stjerne og Capella · Se mer »
Castor
Castor er den nest lyssterkeste stjernen i stjernebildet Tvillingene.
Ny!!: Stjerne og Castor · Se mer »
CGS-systemet
CGS-systemet er et enhetssystem for fastsettelse av fysiske størrelser basert på målenhetene centimeter (cm) for lengde, gram (g) for masse og sekund (s) for tid.
Ny!!: Stjerne og CGS-systemet · Se mer »
CNO-syklusen
Oversikt over CNO I-syklusen. CNO-syklusen (fra engelsk carbon-nitrogen-oxygen cycle; karbon-nitrogen-oksygensyklusen), iblant også kalt Bethe-Weizsäckersyklusen, er en av to primære fusjonsreaksjoner hvor stjerner konverterer hydrogen til helium.
Ny!!: Stjerne og CNO-syklusen · Se mer »
Degenerert materie
Degenerert materie er materie i form av fermioner som befinner seg under tilstrekkelig høy tetthet at Paulis eksklusjonsprinsipp er det dominerende bidraget til det indre trykket.
Ny!!: Stjerne og Degenerert materie · Se mer »
Den internasjonale astronomiske union
Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.
Ny!!: Stjerne og Den internasjonale astronomiske union · Se mer »
Den lille magellanske skyen
Den lille magellanske skyen er en liten irregulær galakse og den nest nærmeste eksterne galaksen til Melkeveien.
Ny!!: Stjerne og Den lille magellanske skyen · Se mer »
Den store magellanske skyen
Den store magellanske skyen. Den store magellanske skyen er en liten galakse og den nærmeste eksterne galaksen til Melkeveien.
Ny!!: Stjerne og Den store magellanske skyen · Se mer »
Deneb
Deneb er den klareste stjernen i stjernebildet Svanen.
Ny!!: Stjerne og Deneb · Se mer »
Det observerbare universet
Det observerbare universet er en betegnelse på den delen av universet som er nær nok til at en observatør kan observere, måle og formulere teorier om dets oppbygning.
Ny!!: Stjerne og Det observerbare universet · Se mer »
Deuterium
Deuterium Historisk prøve med deuteriumoksid (tungtvann, Norsk Hydro Deuterium, også kalt tungt hydrogen, er en stabil isotop av hydrogen.
Ny!!: Stjerne og Deuterium · Se mer »
Dobbeltstjerne
En dobbeltstjerne er en gruppe av to stjerner, som av den innbyrdes tyngdekraften blir holdt fast i lukkede banekretsløp om hverandre, på samme måte som Jorden og de andre planetene er bundet i kretsløp rundt Solen.
Ny!!: Stjerne og Dobbeltstjerne · Se mer »
Dopplereffekt
Et objekt beveger seg fra høyre til venstre mens det sender ut bølger. Bølgelengden blir kortere til venstre og lengre til høyre. Dopplereffekten er den tilsynelatende endringen i frekvens eller bølgelengde av en bølge som registreres av en observatør som beveger seg relativt til bølgens kilde.
Ny!!: Stjerne og Dopplereffekt · Se mer »
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Ny!!: Stjerne og Drivmoment · Se mer »
Drivstoff
Drivstoff er en samlebetegnelse på energibærende brennstoffer i flytende form eller som gass, det vil si stoffer som frigjør energi i en forbrenningsprosess, og som derfor kan brukes til å drive maskiner.
Ny!!: Stjerne og Drivstoff · Se mer »
Dubhe
Dubhe (også kjent som Alpha Ursae Majoris) er den største stjernen i stjernebildet Store bjørn.
Ny!!: Stjerne og Dubhe · Se mer »
Dvergstjerne
Dvergstjerne eller dverg kalles ulike typer mindre stjerner, som ikke nødvendigvis har noe med hverandre å gjøre.
Ny!!: Stjerne og Dvergstjerne · Se mer »
Dynamoteori
Innen geofysikken er dynamoteorien en teori om en mekanisme som genererer et magnetfelt i et himmellegeme som jorden eller en stjerne.
Ny!!: Stjerne og Dynamoteori · Se mer »
Dyrekretsen
Zodiakmannen fra middelaldershymanuskriptet ''Les Très riches heures du Duc de Berry''. Dyrekretsen, stjernetegnene eller zodiaken er et begrep innen astrologi og refererer til et imaginært (tenkt) belte rundt jorden som heller 23,5 grader i forhold til ekvator.
Ny!!: Stjerne og Dyrekretsen · Se mer »
Eddington-luminositet
η Carinae forårsaket muligvis av at Eddingtongrensen ble overskredet Eddington-luminositet (også Eddingtongrensen) er den høyeste luminositet som kan passere gjennom et lag av gass i hydrostatisk likevekt.
Ny!!: Stjerne og Eddington-luminositet · Se mer »
Effektiv temperatur
K) er temperaturen som tilsvares av den temperaturen et sort legeme av samme størrelse må ha for å generere samme energiutstrømning Den effektive temperaturen hos en stjerne er den temperaturen hos et sort legeme med samme luminositet per overflate (\mathcal_) som stjernen og defineres av Stefan-Boltzmanns lov \mathcal_.
Ny!!: Stjerne og Effektiv temperatur · Se mer »
Egenbevegelse
Barnards stjerne har den største egenbevegelsen, over ti buesekunder per år Egenbevegelse er en stjernes (vinkel)bevegelse tangentielt mot synslinjen.
Ny!!: Stjerne og Egenbevegelse · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: Stjerne og Egypt · Se mer »
Eirik Newth
Eirik Magnus Newth (født 17. august 1964) er en norsk forfatter, astrofysiker, blogger og mediepersonlighet som har skrevet en rekke populærvitenskapelige bøker, særlig for barn.
Ny!!: Stjerne og Eirik Newth · Se mer »
Ejnar Hertzsprung
Gliesekatalogen over nærbeliggende stjerner. Ejnar Hertzsprung (født 8. oktober 1873, død 21. oktober 1967) var en dansk astronom.
Ny!!: Stjerne og Ejnar Hertzsprung · Se mer »
Ekliptikken
Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.
Ny!!: Stjerne og Ekliptikken · Se mer »
Eksoplanet
Oversikt over antallet eksoplaneter som oppdages Eksoplaneter, eller ekstrasolare planeter (fra gresk ekso, «ute», «utenfor»), er planeter som går i bane rundt andre stjerner enn solen.
Ny!!: Stjerne og Eksoplanet · Se mer »
Eksoterm reaksjon
Eksoterm reaksjon er en kjemisk reaksjon som «frigir» energi ved å omgjøre potensiell energi til kinetisk energi.
Ny!!: Stjerne og Eksoterm reaksjon · Se mer »
Elektromagnetisk absorpsjon
lysspektrumet) kjennetegnes ved at det er sort av farge. Energien i lyset fører til at legmet varmes opp. bibcode.
Ny!!: Stjerne og Elektromagnetisk absorpsjon · Se mer »
Elektromagnetisk spekter
Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Stjerne og Elektromagnetisk spekter · Se mer »
Elektromagnetisk stråling
type.
Ny!!: Stjerne og Elektromagnetisk stråling · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Stjerne og Elektron · Se mer »
Elektronvolt
En elektronvolt (symbol: eV) er en måleenhet for energimengde.
Ny!!: Stjerne og Elektronvolt · Se mer »
Endoterm reaksjon
En endoterm reaksjon (av gresk endon, «inn» og thermos, «varme») er en kjemisk reaksjon som absorberer energi fra omgivelsene.
Ny!!: Stjerne og Endoterm reaksjon · Se mer »
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Ny!!: Stjerne og Energi · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Stjerne og Engelsk · Se mer »
Erg
Erg er den grunnleggende energienheten i cgs-systemet.
Ny!!: Stjerne og Erg · Se mer »
Eta Carinae
Bilde av Eta Carinae fra Hubble Space Telescope.http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/1991/10/text/ «NASA's Hubble Space Telescope Resolves Eruption of a Massive Star». Besøkt 29. november 2008. Eta Carinae er en av de lyssterkeste stjernene i Melkeveien.
Ny!!: Stjerne og Eta Carinae · Se mer »
Fargeindeks
Fargeindeks er innen astronomien et enkelt numerisk uttrykk som bestemmer fargen på et objekt, som i tilfellet for stjerner angir temperaturen.
Ny!!: Stjerne og Fargeindeks · Se mer »
Fiksstjerne
En fiksstjerne er nesten det samme som en stjerne.
Ny!!: Stjerne og Fiksstjerne · Se mer »
Flamsteedbetegnelse
En Flamsteedbetegnelse er en betegnelse for stjerner som minner mye om Bayerbetegnelse, bortsett fra at den benytter siffer i stedet for greske bokstaver.
Ny!!: Stjerne og Flamsteedbetegnelse · Se mer »
Fomalhaut
Fomalhautsystemet med eksoplaneten Fomalhaut b sammenlignet med Solsystemet. Materie rundt Fomalhaut, nede i høyre hjørne Fomalhaut bs plassering i 2004 og 2006. Fomalhaut (α PsA / α Piscis Austrini / Alpha Piscis Austrini) er den klareste stjernen i stjernebildet Den sørlige fisken.
Ny!!: Stjerne og Fomalhaut · Se mer »
Forbrenning
Gass forbrenner i en gassovn Forbrenning er en form for eksoterm kjemisk reaksjon mellom et drivstoff og et oksidasjonsmiddel, som blir satt i gang med varme eller lys i form av en stråle eller flamme.
Ny!!: Stjerne og Forbrenning · Se mer »
Fotografi
Gordon Leggett Fotografi er en permanent gjengivelse av et bilde ved hjelp av lys, optikk og lysfølsomme materiale som kan lagre bildeinformasjonen.
Ny!!: Stjerne og Fotografi · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Stjerne og Foton · Se mer »
Fotosfære
Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Fotosfæren er den synlige overflaten på en stjerne, som solen.
Ny!!: Stjerne og Fotosfære · Se mer »
Galakse
NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.
Ny!!: Stjerne og Galakse · Se mer »
Galaktisk halo
Galaktisk Halo En galaktisk halo er området i en galakse utenfor en galakseskive der stjernehoper og ulike objekter roterer rundt galaksens sentrum.
Ny!!: Stjerne og Galaktisk halo · Se mer »
Gammastråling
alt.
Ny!!: Stjerne og Gammastråling · Se mer »
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Ny!!: Stjerne og Gasskjempe · Se mer »
Giordano Bruno
Giordano Bruno (født Filippo Bruno; januar 1548 i Nola i Italia, henrettet 17. februar 1600 i Roma) var en religiøs og naturfilosofisk tenker i renessansen som ble dømt og henrettet for vranglære.
Ny!!: Stjerne og Giordano Bruno · Se mer »
Gliese 892
Gliese 892 er en stjerne i stjernebildet Kassiopeia.
Ny!!: Stjerne og Gliese 892 · Se mer »
Gravitasjonell mikrolinsing
Gravitasjonell mikrolinsing er et astronomisk fenomen på grunn av gravitasjonslinsens effekt.
Ny!!: Stjerne og Gravitasjonell mikrolinsing · Se mer »
Gravitasjonskollaps
Skisse av gravitasjonskollaps i en stjerne Med gravitasjonskollaps menes at en samling materie faller sammen mot et tyngdepunkt ved innflytelsen av de enkelte delenes innbyrdes gravitasjon.
Ny!!: Stjerne og Gravitasjonskollaps · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Stjerne og Gresk mytologi · Se mer »
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Ny!!: Stjerne og Grunnstoff · Se mer »
H II-region
NGC 604, en gigantisk H II-region i Triangelgalaksen. En H II-region er en stor sky med lav tetthet, delvis bestående av ionisert gass, hvor stjernedannelse nylig har funnet sted.
Ny!!: Stjerne og H II-region · Se mer »
Hadar
Hadar - eller Beta Centauri - er den nest klareste stjernen i stjernebildet Kentauren og den tiende klareste stjernen på himmelhvelvingen.
Ny!!: Stjerne og Hadar · Se mer »
HE 1523–0901
HE 1523-0901 er en rød kjempestjerne som ligger i Melkeveien.
Ny!!: Stjerne og HE 1523–0901 · Se mer »
HE0107–5240
HE0107-5240 er en stjerne i Melkeveien.
Ny!!: Stjerne og HE0107–5240 · Se mer »
Heliosfæren
Diagram over egenskaper ved heliosfæren. Heliosfæren er en slags boble i det ytre rommet som solvinden danner i det interstellare materie (den hydrogen- og heliumgassen som befinner seg i Melkeveien).
Ny!!: Stjerne og Heliosfæren · Se mer »
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Ny!!: Stjerne og Helium · Se mer »
Helium-3
Helium-3 er en forekommende notasjon for den stabile isotopen av helium, hvor kjernen består av to protoner og et nøytron En egenskap med denne isotopen av helium er at det er mulig å få den til å reagere med tungt hydrogen (deuterium) og danne «vanlig» hydrogen og helium, med stor energiproduksjon som følge.
Ny!!: Stjerne og Helium-3 · Se mer »
Heliumfusjon
Heliumfusjon er en form for kjernefysisk fusjon som involverer heliumatomer, og finner sted i eldre stjerner.
Ny!!: Stjerne og Heliumfusjon · Se mer »
Henry Norris Russell
Henry Norris Russell (født 25. oktober 1877, død 18. februar 1957) var en amerikansk astrofysiker og professor ved Princeton University (1912–1947).
Ny!!: Stjerne og Henry Norris Russell · Se mer »
Herbig-Ae/Be-stjerne
Herbig-Ae/Be-stjerne er unge stjerner i spektralklasse A og B som ennå ikke har nådd hovedserien.
Ny!!: Stjerne og Herbig-Ae/Be-stjerne · Se mer »
Herbig-Haro-objekt
solsystem. Herbig-Haro-objekt (HH-objekt) er en spesiell kategori små stjernetåker som sees i sammenheng med nyfødte stjerner.
Ny!!: Stjerne og Herbig-Haro-objekt · Se mer »
Hertzsprung-Russell-diagram
Hertzsprung-Russell-diagram Hertzsprung-Russel-diagrammet er et spredningsplott av stjernene som viser forholdet mellom stjernenes absolutte størrelsesklasse eller luminositet kontra deres spektralklasser eller klassifisering og effektive temperaturer.
Ny!!: Stjerne og Hertzsprung-Russell-diagram · Se mer »
Himmellegeme
NASA Himmellegeme eller himmelobjekt er et legeme i verdensrommet.
Ny!!: Stjerne og Himmellegeme · Se mer »
Hipparkhos (astronom)
Hipparkhos fra Nikea (født ca. 190 f.Kr., død ca. 120 f.Kr.) var en gresk astronom.
Ny!!: Stjerne og Hipparkhos (astronom) · Se mer »
Hovedserien (astronomi)
Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.
Ny!!: Stjerne og Hovedserien (astronomi) · Se mer »
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Ny!!: Stjerne og Hubble-teleskopet · Se mer »
Hvit dverg
Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.
Ny!!: Stjerne og Hvit dverg · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Stjerne og Hydrogen · Se mer »
Hydrogenforbrenning
I forbindelse med stjernenukleosyntese kan en prosess med hydrogenforbrenning henvise til enten proton-protonkjeden som er dominerende for hovedseriestjerner lettere enn 5 solmasser, eller til CNO-syklusen som dominerer tyngre stjerner.
Ny!!: Stjerne og Hydrogenforbrenning · Se mer »
Hydrostatisk likevekt
Hydrostatisk likevekt oppstår når kompresjon på grunn av gravitasjon blir balansert av en trykkgradient som skaper en trykkgradientkraft i motsatt retning.
Ny!!: Stjerne og Hydrostatisk likevekt · Se mer »
Hyperkjempe
Sammenligning av størrelsen mellom solen og hyperkjempen VY Canis Majoris, en av de største kjente stjernene. En hyperkjempe er en stjerne med enormt stor masse og ekstremt høy lysstyrke.
Ny!!: Stjerne og Hyperkjempe · Se mer »
Interferometri
Nøyaktigheten til ulike interferometre. Interferometri er teknikken for bestemme egenskapene til to eller flere bølger ved å studere mønsteret for interferens skapt av deres superposisjon.
Ny!!: Stjerne og Interferometri · Se mer »
International Star Registry
International Star Registry (ISR), grunnlagt i 1979, er et foretak som lar kjøpere navngi en stjerne som en gave elle minne etter en avdød.
Ny!!: Stjerne og International Star Registry · Se mer »
Interstellar materie
Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse.
Ny!!: Stjerne og Interstellar materie · Se mer »
Ion
O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.
Ny!!: Stjerne og Ion · Se mer »
Ionisering
Ionisering eller ionisasjon er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.
Ny!!: Stjerne og Ionisering · Se mer »
IR
IR, Ir, iR og ir kan bety.
Ny!!: Stjerne og IR · Se mer »
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Ny!!: Stjerne og Isaac Newton · Se mer »
Isotop
Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.
Ny!!: Stjerne og Isotop · Se mer »
Jeans-ustabilitet
Skisse av Jeans' ustabilitet Jeans' ustabilitet er en tilstand innen astrofysikken som fører til kollaps av interstellare gasskyer og til etterfølgende dannelse av stjerner.
Ny!!: Stjerne og Jeans-ustabilitet · Se mer »
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Ny!!: Stjerne og Jern · Se mer »
Johann Bayer
Orion i Bayers ''Uranometria'' Johann Bayer (født 1572 i Rain i Bayern, død 7. mars 1625 i Augsburg i Bayern) var en tysk jurist og astronom.
Ny!!: Stjerne og Johann Bayer · Se mer »
Johannes Hevelius
Johannes Hevelius (polsk Jan Heweliusz; tysk Johann Hewelke, Johannes Höwelcke eller Johannes Hewel), (født 28. januar 1611, død 28. januar 1687) var en astronom og borgermester fra Danzig (Gdańsk).
Ny!!: Stjerne og Johannes Hevelius · Se mer »
John Flamsteed
Samtidig tegning av Flamsteed. Byste av Flamsteed i Royal Observatory Greenwich. John Flamsteed (født 19. august 1646 i Derby i England, død 31. desember 1719) var en engelsk astronom.
Ny!!: Stjerne og John Flamsteed · Se mer »
Jomfruen
Jomfruens stjernebilde Jomfruen (fra latin Virgo) er et stjernebilde på den nordlige himmelhalvkulen.
Ny!!: Stjerne og Jomfruen · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Stjerne og Jorden · Se mer »
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.
Ny!!: Stjerne og Jordens atmosfære · Se mer »
Joseph von Fraunhofer
Joseph von Fraunhofer (født 6. mars 1787 i Straubing i Bayern, død 7. juni 1826 i München) var en tysk instrumentmaker og vitenskapsmann.
Ny!!: Stjerne og Joseph von Fraunhofer · Se mer »
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Ny!!: Stjerne og Jupiter · Se mer »
Jupitermasse
Gliese 229B og Teide 1 Jupitermasse (MJ eller MJUP) er masseenheten tilsvarende den totale massen til planeten Jupiter (1,8986 kg.
Ny!!: Stjerne og Jupitermasse · Se mer »
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Ny!!: Stjerne og Karbon · Se mer »
Karl Schwarzschild
Karl Schwarzschild (født 9. oktober 1873 i Frankfurt am Main, død 11. mai 1916 i Potsdam) var en tysk astronom og astrofysiker som har gitt navnet til Schwarzschildradiusen.
Ny!!: Stjerne og Karl Schwarzschild · Se mer »
Katalysator
Et diagram for reaksjonsforløp som viser effekten av en katalysator i en hypotetisk eksoterm kjemisk reaksjon X + Y → Z. Tilstedeværelsen av en katalysator åpner en annen reaksjonsvei (vist i rødt) med lavere aktiveringsenergi. Det endelige resultatet og den samlede termodynamikken er samme i de to tilfellene. En katalysator er et stoff som øker hastigheten på en kjemisk reaksjon, uten at det selv (permanent) forandres, dette prinsippet kalles katalyse.
Ny!!: Stjerne og Katalysator · Se mer »
Kefeide
Kefeider er variable stjerner som pulserer regelmessig.
Ny!!: Stjerne og Kefeide · Se mer »
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Ny!!: Stjerne og Kelvin · Se mer »
Kilogram
Kilogram (i dagligtale også bare kalt kilo) er grunnenheten for masse i SI-systemet, og har symbolet kg.
Ny!!: Stjerne og Kilogram · Se mer »
Kinesisk astronomi
Keiser Zhongzong av Tangdynastiets regime (705-710). Det ble funnet i Dunhuang, Gansu. Den totale samlingen av kart inneholder formatnum:1300 stjerner. Kinesisk astronomi har en svært lang historie og regnes ofte som en av de store aktørene innen astronomiens utvikling.
Ny!!: Stjerne og Kinesisk astronomi · Se mer »
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Ny!!: Stjerne og Kinetisk energi · Se mer »
Kinetisk teori
Kinetisk teori (eller kinetisk gassteori) forsøker å forklare makroskopiske egenskaper ved gasser, som trykk, temperatur eller volum, ved å ta for seg gassenes molekylære sammensetninger og bevegelser.
Ny!!: Stjerne og Kinetisk teori · Se mer »
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Ny!!: Stjerne og Kjemi · Se mer »
Kjempestjerne
En kjempestjerne er en stjerne med betydelig større radius og lysutstråling enn en stjerne i hovedserien.
Ny!!: Stjerne og Kjempestjerne · Se mer »
Kjernefysikk
Kjernefysikk er den delen av fysikken som forsøker å beskrive de indre forholdene i en atomkjerne.
Ny!!: Stjerne og Kjernefysikk · Se mer »
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Ny!!: Stjerne og Kjernefysisk fusjon · Se mer »
Knut Jørgen Røed Ødegaard
Knut Jørgen Røed Ødegaard (født 6. mai 1966 i Jevnaker) er en norsk astrofysiker og formidler av populærvitenskap.
Ny!!: Stjerne og Knut Jørgen Røed Ødegaard · Se mer »
Kompakt objekt
Kompakt objekt refererer innen astronomien til det samme som kompakt stjerne og viser til samlingen hvite dverger, nøytronstjerner, visse andre eksotiske stjerner og det antatte sorte hullet.
Ny!!: Stjerne og Kompakt objekt · Se mer »
Konsentrasjon (kjemi)
Enkel demonstrasjon av kvalitative forskjeller ved ulike konsentrasjoner av et fargestoff. Konsentrasjon er innen kjemi et mål for mengden av et stoff i et gitt volum av en løsning eller blanding.
Ny!!: Stjerne og Konsentrasjon (kjemi) · Se mer »
Konveksjon
mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.
Ny!!: Stjerne og Konveksjon · Se mer »
Konveksjonssone
En illustrasjon over solens struktur: 1. Kjerne 2. Strålingssone 3. Konveksjonssone 4. Fotosfære 5. Kromosfære 6. Korona 7.Solflekk 8. Granuler 9. Solfakkel En konveksjonssone for en stjerne er rekkevidden av radiusen hvor energien primært transporteres av konveksjon.
Ny!!: Stjerne og Konveksjonssone · Se mer »
Korona
Total solformørkelse i Frankrike i 1999, der koronaen, det ytterste området rundt solen, er synlig. Solens atmosfære kan deles inn i den synlige overflaten, fotosfæren, deretter den noe varmere kromosfæren og helt ytterst den svært varme, tynt utstrakte koronaen. Korona (fra latin corona, 'krans, krone') er i astronomien det ytterste lag i atmosfæren til solen og andre stjerner.
Ny!!: Stjerne og Korona · Se mer »
Koronaløkke
Typisk koronaløkke observert av romteleskopet TRACE. Koronaløkker danner grunnstrukturen i den nedre koronaen og overgangsregionen til solen.
Ny!!: Stjerne og Koronaløkke · Se mer »
Koronamasseutbrudd
Koronamasse-utbrudd 31. august 2012 Koronamasse-utbrudd (engelsk: coronal mass ejection, CME) er ofte tilknyttet solstormer på Solen.
Ny!!: Stjerne og Koronamasseutbrudd · Se mer »
Krabbetåken
Krabbetåken. Krabbetåken (katalognavn Messier 1, M1 eller NGC 1952) er en supernovarest i stjernebildet Tyren.
Ny!!: Stjerne og Krabbetåken · Se mer »
Krom
Krom er et grunnstoff med kjemisk symbol Cr (av gresk: chrôma) og atomnummer 24.
Ny!!: Stjerne og Krom · Se mer »
Kromosfæren
Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Kromosfæren utgjør sammen med koronaen solens atmosfære.
Ny!!: Stjerne og Kromosfæren · Se mer »
Kulehop
Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Kulehoper er tette kuleformede ansamlinger av stjerner.
Ny!!: Stjerne og Kulehop · Se mer »
Kvadratrot
I matematikken er kvadratroten til et tall a det tallet som multiplisert med seg selv gir a som resultat.
Ny!!: Stjerne og Kvadratrot · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Stjerne og Kvantemekanikk · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Stjerne og Latin · Se mer »
LBV 1806-20
LBV 1806-20 er en luminøs blå variabel eller muligens en dobbeltstjerne i stjernebildet Skytten på mellom og lysårs avstand.
Ny!!: Stjerne og LBV 1806-20 · Se mer »
Litium
Litium er et grunnstoff med atomnummer 3 og kjemisk symbol Li.
Ny!!: Stjerne og Litium · Se mer »
Liv
Liv er et fenomen som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.
Ny!!: Stjerne og Liv · Se mer »
Logaritmisk skala
Med en logaritmisk skala mener vi oppdelingen av en rett linje i tallverdier som følger logaritmefunksjonen av det linjære stedsmålet.
Ny!!: Stjerne og Logaritmisk skala · Se mer »
Luminositet
Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.
Ny!!: Stjerne og Luminositet · Se mer »
Luxor
Luxor (الأقصر, al-Uqsur) er en by i Øvre Egypt og provinshovedstad for guvernementet Luxor.
Ny!!: Stjerne og Luxor · Se mer »
Luyten 726-8
Luyten 726-8 (også kjent som Gliese 65 og UV Ceti) er et dobbeltstjerne-system som er en av jordens nærmeste naboer, og som ligger i stjernebildet Hvalfisken cirka 8,7 lysår fra jorden.
Ny!!: Stjerne og Luyten 726-8 · Se mer »
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Stjerne og Lys · Se mer »
Lysår
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.
Ny!!: Stjerne og Lysår · Se mer »
Lysforurensning
Lysforurensning fordelt over hele jorden, fotografert af NASA. Bilde av Mexico by tatt om natten. Lysforurensning er en betegnelse for negative konsekvenser av «overflødig» menneskeskapt lys.
Ny!!: Stjerne og Lysforurensning · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Stjerne og Magnetfelt · Se mer »
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Ny!!: Stjerne og Mars (planet) · Se mer »
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ny!!: Stjerne og Masse · Se mer »
Masseenergiloven
Albert Einstein med sin formel på et tysk frimerke utgitt i Einstein-året 2005. Masseenergiloven relaterer energien E til et legeme eller et system av partikler til en ekvivalent masse m. Omvendt kan man for en gitt masse regne ut en ekvivalent mengde energi.
Ny!!: Stjerne og Masseenergiloven · Se mer »
Maunder minimum
Maunder Minimum i en 400-årsperiode med tall for solflekker Maunder minimum (også prolonged sunspot minimum) er en periode med sterkt redusert solflekkaktivitet som inntraff i årene 1645–1715.
Ny!!: Stjerne og Maunder minimum · Se mer »
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Ny!!: Stjerne og Månen · Se mer »
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Ny!!: Stjerne og Melkeveien · Se mer »
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Ny!!: Stjerne og Merkur · Se mer »
Metall
Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.
Ny!!: Stjerne og Metall · Se mer »
Metallisitet
Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Metallisitet brukes innen astronomi og astrofysikk, for å beskrive den andel materie (for eksempel en stjerne) som består av andre grunnstoffer enn hydrogen og helium.
Ny!!: Stjerne og Metallisitet · Se mer »
Meter
Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m. Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av sekund.
Ny!!: Stjerne og Meter · Se mer »
Miravariabel
Miravariabler, etter stjernen Mira, er en klasse pulserende variable stjerner som karakteriseres av svært rød farge, pulserende perioder lengre enn hundre dager og en forskjell i lysstyrke på over en størrelsesklasse.
Ny!!: Stjerne og Miravariabel · Se mer »
Mizar
Mizar er en stjerne i Karlsvognen.
Ny!!: Stjerne og Mizar · Se mer »
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Ny!!: Stjerne og Molekyl · Se mer »
Molekylsky
En molekylsky er innen astronomien en type av interstellare skyer hvis densitet og størrelse tillater dannelse av molekyler, hovedsakelig molekylært hydrogen (H2).
Ny!!: Stjerne og Molekylsky · Se mer »
My Leonis
My Leonis (μ Leo / μ Leonis) er en stjerne i stjernebildet Løven.
Ny!!: Stjerne og My Leonis · Se mer »
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Ny!!: Stjerne og Mytologi · Se mer »
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Ny!!: Stjerne og NASA · Se mer »
Nature
Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.
Ny!!: Stjerne og Nature · Se mer »
Nøytrino
Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931.
Ny!!: Stjerne og Nøytrino · Se mer »
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Ny!!: Stjerne og Nøytron · Se mer »
Nøytronstjerne
En modell av en nøytronstjerne. Gravitasjonsbøyning av lyset på en nøytronstjerne. Gjennom relativistisk lysbøyning er mer enn halve stjernens overflate synlig (hver rute utgjør her 30x30 grader). En nøytronstjerne er en av flere mulige sluttfaser for en stjerne.
Ny!!: Stjerne og Nøytronstjerne · Se mer »
Neon
Neon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ne og atomnummer 10.
Ny!!: Stjerne og Neon · Se mer »
Neonforbrenning
Neonforbrenning er fellesnavnet på fusjonsprosesser i en massiv stjerne der neon fusjonerer til oksygen og magnesium som akkumuleres i stjernens sentrum.
Ny!!: Stjerne og Neonforbrenning · Se mer »
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Ny!!: Stjerne og Neptun (planet) · Se mer »
NGC 602
NGC 602 (også N90) er en ung, lyssterk åpen stjernehop med stjerner beliggende i den lille magellanske skyen, en satellittgalakse til Melkeveien.
Ny!!: Stjerne og NGC 602 · Se mer »
Nordstjernen
Nordstjernens posisjon (Ursa Major.
Ny!!: Stjerne og Nordstjernen · Se mer »
Nova (stjerne)
Tegning av en nova En nova er en stjerne, vanligvis en hvit dverg, som i løpet av en periode øker sin lysstyrke kraftig.
Ny!!: Stjerne og Nova (stjerne) · Se mer »
Okkultasjon
Planeten Saturn blir okkultert av månen Cassini. Okkultasjon er et astronomiuttrykk for når et himmellegeme passerer fremfor et annet slik at hele eller deler av det bakre legemet blir dekket.
Ny!!: Stjerne og Okkultasjon · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Stjerne og Oksygen · Se mer »
Oksygenforbrenning
Oksygenforbrenning er fusjonsprosesser i en massiv stjerne der oksygen fusjonerer til silisium og svovel, samt mindre mengder fosfor og magnesium, som akkumuleres i stjernens sentrum.
Ny!!: Stjerne og Oksygenforbrenning · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Stjerne og Oldtidens Egypt · Se mer »
Olympos
Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2917.727 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.
Ny!!: Stjerne og Olympos · Se mer »
Opasitet
Sammenligninger av 1. opasitet, 2. translucens og 3. transparens; bak hvert panel er det en stjerne. Opasitet (fra middelalderlatin opacitas (genitiv opacitatis) «ugjennomsiktighet», til latin opacus, som har gitt norske opak), NAOB, Online Etymology Dictionary er et mål på «ugjennomsiktighet» for elektromagnetisk stråling, f. eks lys, i forskjellige materialer.
Ny!!: Stjerne og Opasitet · Se mer »
Orion (stjernebilde)
Orion (uttales med trykk på i) er et av de mest kjente stjernebildene vi har.
Ny!!: Stjerne og Orion (stjernebilde) · Se mer »
Oriontåken
Oriontåken. Foto: NASA / ESA. Oriontåken (også kjent som M42 eller NGC 1976) er en stjernetåke sør for «Orions belte» i konstellasjonen Orion.
Ny!!: Stjerne og Oriontåken · Se mer »
Parallakse
Parallakse (gresk: παράλλαξις, parállaxis) er endringen i posisjonen til to stasjonære punkter relativt til hverandre sett av en observatør, som følge av observatørens bevegelse.
Ny!!: Stjerne og Parallakse · Se mer »
Parsec
Parsec (fra engelsk parallax second, forkortet «pc») er en astronomisk avstandsenhet, og er mer brukt blant astronomer enn det mer kjente lysår.
Ny!!: Stjerne og Parsec · Se mer »
Partikkelstråling
Partikkelstråling er en type ioniserende stråling som skapes ved kjernefysisk nedbrytning, fisjon eller fusjon.
Ny!!: Stjerne og Partikkelstråling · Se mer »
Pål Brekke
Pål Ording-Lie Brekke (født 23. mai 1961 i Oslo) er forsker, foredragsholder, forfatter og blogger.
Ny!!: Stjerne og Pål Brekke · Se mer »
Pietro Angelo Secchi
Pietro Angelo Secchi, vanligvis kalt Angelo Secchi (født 28. juni 1818 i Reggio nell'Emilia i Italia, død 26. februar 1878 i Roma), var en italiensk astronom og katolsk prest tilhørende jesuittordenen.
Ny!!: Stjerne og Pietro Angelo Secchi · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Stjerne og Planet · Se mer »
Planetarisk tåke
NGC 6543 Kattøyetåken En planetarisk tåke er et astronomisk objekt som oppstår i siste fase av levetiden til middels tunge stjerner.
Ny!!: Stjerne og Planetarisk tåke · Se mer »
Planetesimal
Planetesimal er et asteroidelignende himmellegeme.
Ny!!: Stjerne og Planetesimal · Se mer »
Planetsystem
En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.
Ny!!: Stjerne og Planetsystem · Se mer »
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Ny!!: Stjerne og Plasma (fysikk) · Se mer »
Populasjon (astronomi)
Med populasjon innen astronomi menes en gruppe stjerner utvalgt etter visse kriterier.
Ny!!: Stjerne og Populasjon (astronomi) · Se mer »
Positron
Et positron er en elementærpartikkel.
Ny!!: Stjerne og Positron · Se mer »
Procyon
Procyon er den klareste stjernen i stjernebildet Lille hund (Canis Minor).
Ny!!: Stjerne og Procyon · Se mer »
Promille
Promille betyr tusendel eller per tusen.
Ny!!: Stjerne og Promille · Se mer »
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Ny!!: Stjerne og Proton · Se mer »
Proton-protonkjeden
Proton-protonkjeden dominerer stjerner av solens størrelse eller mindre. Proton-protonkjeden er en av flere fusjonsreaksjoner hvor stjerner omdanner hydrogen til helium, det fremste alternativet er CNO-syklusen.
Ny!!: Stjerne og Proton-protonkjeden · Se mer »
Protoplanet
Protoplanetar skive En protoplanet (fra det greske πρώτος, protos, «første») er en forgjenger til en planet i dens utvikling.
Ny!!: Stjerne og Protoplanet · Se mer »
Protoplanetarisk skive
En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.
Ny!!: Stjerne og Protoplanetarisk skive · Se mer »
Protostjerne
Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.
Ny!!: Stjerne og Protostjerne · Se mer »
Proxima Centauri
Proxima Centauri (nylatin for «nærmest Kentauren» - dictionary.com) er den stjernen som ligger nærmest solen, og tilhører stjernebildet Kentauren og trippelstjernesystemet Alfa Centauri.
Ny!!: Stjerne og Proxima Centauri · Se mer »
PSR B1257+12
PSR B1257+12 (også kalt PSR 1257+12) er en pulsar som ligger i en avstand på 980 lysår fra jorden.
Ny!!: Stjerne og PSR B1257+12 · Se mer »
Pulsar
Seilet Illustrasjons bilde av en pulsar. Viser det elektromagnetiske feltet og at rotasjonsaksen ikke stemmer overens med den magnetiske aksen, der strålinga blir sendt ut ved polene.. Gamma-stråle pulsarer oppdaget av Fermi Gamma-ray Space Telescope. En pulsar er en roterende nøytronstjerne som sender ut pulser av stråling med bølgelengder fra radiostråling til gammastråling.
Ny!!: Stjerne og Pulsar · Se mer »
R Doradus
R Doradus (også kalt HD 29712) er navnet på en rød kjempe, en Miravariabel i det fjerne sørlige stjernebildet Gullfisken, selv om den visuelt fremstår som nærmere tilknyttet stjernebildet Nettet.
Ny!!: Stjerne og R Doradus · Se mer »
Radialhastighet
bevegelse langs den røde linjen. Ved et visst tidspunkt ''t'' er dets hastighet ''v(t)''. Denne hastigheten kan sees som en vektorsum av en radiell hastighet (grønn) og en transversell hastighet (blå). Radialhastighet er den komponenten av et formåls hastighet som er rettet mot eller fra en observatør.
Ny!!: Stjerne og Radialhastighet · Se mer »
Rød dverg
En hovedseriestjerne klasse M, også kalt en rød dverg, er en stjerne med ca.
Ny!!: Stjerne og Rød dverg · Se mer »
Rød kjempe
Om 5 milliarder år blir solen en rød kjempe og kommer til å svelle opp til ca. 250 ganger sin nåværende størrelse. De innerste planetene, Merkur, Venus og jorden, kommer til å slukes. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg eller en rød superkjempe.
Ny!!: Stjerne og Rød kjempe · Se mer »
Rødforskyvning
visuelle spekteret av en superhop av fjerne galakser (høyre) som sammenliknes med solens. Bølgelengdene stiger opp mot det røde og videre (frekvens minskes). Rødforskyvning skjer i fysikk og astronomi når synlig lys fra et objekt er forskjøvet mot den røde enden av det elektromagnetiske spekteret.
Ny!!: Stjerne og Rødforskyvning · Se mer »
Regulus
Regulus' plassering i Løven Regulus er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Løven, og en av de mest lyssterke stjernene på stjernehimmelen sett fra Jorden.
Ny!!: Stjerne og Regulus · Se mer »
Rektascensjon
deklinasjon for en stjerne tegnet inn på himmelhvelvingen. Rektascensjon (forkortet RA eller α) for et objekt på himmelhvelvingen betegner vinkelavstanden mellom vårjevndøgnspunktet ♈︎ og det punkt på himmelekvator der meridianen gjennom objektet skjærer denne.
Ny!!: Stjerne og Rektascensjon · Se mer »
Religion
Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.
Ny!!: Stjerne og Religion · Se mer »
Rigel
Rigels plassering i Orion. Rigel («kjempens bein») er en ung, blåhvit kjempestjerne med en masse som er 17 ganger solas.
Ny!!: Stjerne og Rigel · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Stjerne og Romerriket · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Stjerne og Romersk mytologi · Se mer »
Ruben Eliassen
Forfatter Ruben Eliassen, foto: Silje Bullgård Forfatter Ruben Eliassen Ruben Eliassen (født 26. november 1968 i Trondheim) er en norsk forfatter og illustratør med erfaring fra musikk- og reklamebransjen.
Ny!!: Stjerne og Ruben Eliassen · Se mer »
Rune R. Moen
Rune Rogndokken Moen (født 13. oktober 1973) er en norsk oversetter og forfatter.
Ny!!: Stjerne og Rune R. Moen · Se mer »
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Ny!!: Stjerne og Saturn · Se mer »
Scintillasjon
Innen astronomien er Scintillasjon stjernenes blinking (tindring) generiske betegnelser for raske variasjoner i tilsynelatende lysstyrke og farge for et fjernt lysende objekt sett gjennom et medium, oftest atmosfæren (atmosfærisk scintillasjon).
Ny!!: Stjerne og Scintillasjon · Se mer »
SI-systemet
A. SI-systemet er et internasjonalt målesystem for fysiske størrelser.
Ny!!: Stjerne og SI-systemet · Se mer »
Silisium
Silisium (tidligere gjerne kalt kisel) er et grunnstoff med kjemisk symbol Si og atomnummer 14.
Ny!!: Stjerne og Silisium · Se mer »
Silisiumforbrenning
Silisiumforbrenning er samlebegrepet for fusjonsprosesser i en massiv stjerne der silisium, svovel og andre atomer fra oksygenforbrenningen fusjonerer til jern, nikkel, krom, titan og andre tunge atomer med atomnummer ≤ 56.
Ny!!: Stjerne og Silisiumforbrenning · Se mer »
Sirius
Sirius eller hundestjernen (bayerbetegnelse alfa Canis majoris – α CMa) er den lyseste stjernen på nattehimmelen.
Ny!!: Stjerne og Sirius · Se mer »
Sjeldne jordarter
Gadolinitt-(Y) krystaller fra Slobrekka gruve i Iveland. Utstilt i Iveland kommunes mineralsamling i Åkle. Eksempler på ren metallisk yttrium. Eksempler på oksider av sjeldne jordarter. Prisen av neodymiumoksid under den sjeldne jordartskrisen Sjeldne jordarter, også kjent som Rare Earth Elements (REE) på engelsk, er en gruppe grunnstoffer bestående av de 15 lantanoider, yttrium og scandium.
Ny!!: Stjerne og Sjeldne jordarter · Se mer »
Skytten
left Skyttens stjernebilde Skytten (fra latin Sagittarius) er et stjernebilde på den sørlige himmelhalvkulen.
Ny!!: Stjerne og Skytten · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Stjerne og Solen · Se mer »
Solfakkel
De lysere områdene i denne filmen av solen er solfalkler En solfakkel er et lysere, og dermed varmere, område på Solens overflate.
Ny!!: Stjerne og Solfakkel · Se mer »
Solflekk
Solflekker i juni 2004 En solflekk er et temporært fenomen på solens synlige overflate (fotosfæren) som innenfor det synlige spektrum opptrer som mørkere enn områdene omkring.
Ny!!: Stjerne og Solflekk · Se mer »
Solformørkelse
Foto tatt fra Frankrike under den totale solformørkelsen i 1999 Animasjon av solformørkelsen 29. mars 2006 En solformørkelse forekommer når månen passerer mellom solen og jorden slik at solen dekkes helt (total formørkelse) eller delvis.
Ny!!: Stjerne og Solformørkelse · Se mer »
Solluminositet
Solluminositet, L_\bigodot, er en konstant luminositetsenhet (effekt utstrålt i form av fotoner) som benyttes innen astronomien for å angi luminositeten hos stjerner.
Ny!!: Stjerne og Solluminositet · Se mer »
Solmasse
En solmasse (symbol: M_\odot) er en måleenhet for masse.
Ny!!: Stjerne og Solmasse · Se mer »
Solradius
Solradius benyttes innen astronomien for å beskrive stjerners og galaksers størrelser.
Ny!!: Stjerne og Solradius · Se mer »
Solstorm
Solstorm i 2012, bilde tatt av Solar Dynamics Observatory, NASA, Goddard Space Flight Center En solstorm er et voldsomt utbrudd i solas eller andre stjerners fotosfære.
Ny!!: Stjerne og Solstorm · Se mer »
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Ny!!: Stjerne og Solsystemet · Se mer »
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Ny!!: Stjerne og Solvind · Se mer »
Sort dverg
Sort dverg kalles, hypotetisk sett, baller av gass som ikke sender ut noen stråling i det hele tatt.
Ny!!: Stjerne og Sort dverg · Se mer »
Sort hull
Event Horizon Telescope Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.
Ny!!: Stjerne og Sort hull · Se mer »
Spektralklasse
Spektralklasse er en klassifisering av fotosfærens temperatur og tilhørende luminositet og spektrum for en stjerne.
Ny!!: Stjerne og Spektralklasse · Se mer »
Spektrallinje
Kontinuerlig spekter Emisjonslinjer Absorpsjonslinjer En spektrallinje er en mørk eller lys linje i et ellers uniformt og kontinuerlig spektrum, som følge av et over- eller underskudd av fotoner i et smalt frekvensområde, sammenlignet med nærliggende frekvenser.
Ny!!: Stjerne og Spektrallinje · Se mer »
Spektroskopi
Analyse av hvitt lys ved å spre det med ett prisme er ett eksempel på spektroskopi Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi.
Ny!!: Stjerne og Spektroskopi · Se mer »
Spica
Hvordan du finner Spica Spica er den klareste stjernen i stjernebildet Jomfruen, på latin Virgo, og er den 15.
Ny!!: Stjerne og Spica · Se mer »
Spikul
Spikuler, synlige som mørke kanaler, juni 2004 En spikul er innen solfysikken en dynamisk jetstrøm med en diameter på rundt 500 km på solen.
Ny!!: Stjerne og Spikul · Se mer »
Starburstgalakse
NASA/ESA En starburstgalakse (engelsk starburst galaxy) er en galakse med eksepsjonelt høy, nærmest eksplosjonsartet, produksjonstakt av nye stjerner sammenlignet med vanlige galakser.
Ny!!: Stjerne og Starburstgalakse · Se mer »
Stjerneatmosfære
Bildet tatt i Frankrike under solformørkelsen 11. august 1999 Stjerneatmosfæren er den ytre regionen av en stjernes volum, og ligger over stjernekjernen, strålingssonen og konveksjonssonen.
Ny!!: Stjerne og Stjerneatmosfære · Se mer »
Stjernebetegnelse
Betegnelser av stjerner (og andre himmellegemer) utføres av Den internasjonale astronomiske union (IAU).
Ny!!: Stjerne og Stjernebetegnelse · Se mer »
Stjernebilde
Orion er et enestående stjernebilde, synlig fra de fleste steder på jorden (men ikke nødvendigvis synlig hele året). Et stjernebilde er en gruppe stjerner visuelt forbundet til hverandre i en spesiell samling.
Ny!!: Stjerne og Stjernebilde · Se mer »
Stjernehop
Herkules. En stjernehop er en gruppe stjerner som er bundet av gravitasjonskraften.
Ny!!: Stjerne og Stjernehop · Se mer »
Stjernekart
Et stjernekart fra 1600-tallet av den nederlandske kartografen Frederik de Wit. Et stjernekart er et kart over nattehimmelen.
Ny!!: Stjerne og Stjernekart · Se mer »
Stjernekinematikk
Stjernekinematikk er studien av stjerners bevegelse uten å gå inn på hvordan stjernen oppnår sin bevegelse.
Ny!!: Stjerne og Stjernekinematikk · Se mer »
Stjernenukleosyntese
Tverrsnitt av en rød kjempestjerne som viser nukleosyntese og dannede grunnstoffer Stjernenukleosyntese er en fellesbetegnelse for de nukleære reaksjonene som finner sted i en stjerne og som bygger opp de tyngre grunnstoffenes atomkjerner.
Ny!!: Stjerne og Stjernenukleosyntese · Se mer »
Stjernetåke
Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.
Ny!!: Stjerne og Stjernetåke · Se mer »
Stjernevind
Intens stjernevind fra stjernen nede i bildet danner denne blålige Bobletåken (NGC 7635) etter som stjernevinden kolliderer med kald gass i det interstellare materiet.http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2000/04/image/a/ «An Expanding Bubble in Space» besøkt 2. april 2012. Stjernevind er en strøm av ladde partikler, for det meste protoner og elektroner, som kosntant blir sendt ut fra overflaten til stjerner.
Ny!!: Stjerne og Stjernevind · Se mer »
Store halvakse
Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.
Ny!!: Stjerne og Store halvakse · Se mer »
Stråling
Stråling er overføring av energi i form av bølger som forplanter seg gjennom rommet, eller gjennom et medium.
Ny!!: Stjerne og Stråling · Se mer »
Strålingssone
En illustrasjon over solens struktur: 1. Kjerne 2. Strålingssone 3. Konveksjonssone 4. Fotosfære 5. Kromosfære 6. Korona 7.Solflekk 8. Granuler 9. Solfakkel En strålingssone for en stjerne er det midterste laget av stjernens indre.
Ny!!: Stjerne og Strålingssone · Se mer »
Subatomær partikkel
En subatomær partikkel er en partikkel som er mindre enn et atom; det kan dreie seg om en elementærpartikkel eller en sammensatt partikkel.
Ny!!: Stjerne og Subatomær partikkel · Se mer »
Supernova
synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.
Ny!!: Stjerne og Supernova · Se mer »
Supernovanukleosyntese
Supernovanukleosyntese er dannelsen av de tyngste grunnstoffene i en supernovaeksplosjon; den «endelige undergangen» for de største og mest massive stjernene i universet.
Ny!!: Stjerne og Supernovanukleosyntese · Se mer »
Svart legeme
Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.
Ny!!: Stjerne og Svart legeme · Se mer »
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Ny!!: Stjerne og Svovel · Se mer »
T Tauri-stjerne
Hubble-bilde satt sammen til en animasjon. De viser utviklingen til glødende gass som blir blåst vekk fra T Tauri-stjernesystemet XZ Tauri. T Tauri-stjerner er unge stjerner som på et Hertzsprung-Russell-diagram ligger til høyre for hovedserien.
Ny!!: Stjerne og T Tauri-stjerne · Se mer »
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Ny!!: Stjerne og Teleskop · Se mer »
Tetthet
Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.
Ny!!: Stjerne og Tetthet · Se mer »
Tid
Klokker angir tiden i form av tidspunkt slik at man kan beregne tidsforløp. Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fremtid til nåtid til fortid.
Ny!!: Stjerne og Tid · Se mer »
Tilsynelatende størrelsesklasse
Tilsynelatende størrelsesklasse brukes i astronomien og gir et mål for hvor sterkt lyset som når oss fra en gitt stjerne er.
Ny!!: Stjerne og Tilsynelatende størrelsesklasse · Se mer »
Trilliard
En trilliard er 1000 trillioner, eventuelt en million billiarder, det vil si det naturlige tallet 1 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1021.
Ny!!: Stjerne og Trilliard · Se mer »
Trippel-alfaprosess
Trippel-alfaprosess er en kjernereaksjon der kjerner av helium (alfapartikler) fusjonerer til karbon og i massive stjerner til oksygen og neon.
Ny!!: Stjerne og Trippel-alfaprosess · Se mer »
Turbulens
Turbulens i strømmende vann Turbulens er et samlebegrep innom først og fremst fluiddynamikk (som aerodynamikk og hydrodynamikk), for de strømningene som skjer ved forholdsvis høy hastighet, store friksjonskrefter og lav viskositet.
Ny!!: Stjerne og Turbulens · Se mer »
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Stjerne og Tyngdekraft · Se mer »
Tyren
Tyren (latin Taurus) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
Ny!!: Stjerne og Tyren · Se mer »
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Ny!!: Stjerne og Universet · Se mer »
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Ny!!: Stjerne og Uranus · Se mer »
UV
UV kan referere til.
Ny!!: Stjerne og UV · Se mer »
UY Scuti
UY Scuti var per 2022 den neststørste kjente stjernen, en rød, variabel supergigant med en diameter på kilometer, eller 132 lysminutter.
Ny!!: Stjerne og UY Scuti · Se mer »
Vakuumkammer
Et stort vakuumkammer. Et vakuumkammer er et tett kammer hvor luft og andre gasser blir fjernet ved hjelp av en vakuumpumpe.
Ny!!: Stjerne og Vakuumkammer · Se mer »
Vega (stjerne)
Vega (Alpha Lyrae) er den sterkeste stjernen i stjernebildet Lyren (latin Lyra) og den femte sterkeste stjernen på stjernehimmelen, målt etter tilsynelatende lysstyrke.
Ny!!: Stjerne og Vega (stjerne) · Se mer »
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Ny!!: Stjerne og Venus · Se mer »
Verdensrommet
Hubble-Telescope som viser et av de tommeste regionene av himmelen sett fra jorden. Alle lyskildene er egne galakser. Verdensrommet, også kalt det ytre rom eller bare rommet, er astronomiske begreper på det som er utenfor jordatmosfæren.
Ny!!: Stjerne og Verdensrommet · Se mer »
Vinkeldiameter
Vinkeldiameteren til et objekt, sett fra en gitt posisjon, er den «visuelle diameteren» til objektet målt som en vinkel.
Ny!!: Stjerne og Vinkeldiameter · Se mer »
VY Canis Majoris
Størrelsesforholdet mellom solen og VY Canis Majoris VY Canis Majoris er en stjerne i stjernebildet Store hund.
Ny!!: Stjerne og VY Canis Majoris · Se mer »
Watt
Wattmeter. Watt er en avledet SI-enhet for effekt med symbolet W. Enheten er definert som 1 joule per sekund (1 J/s), og er altså et mål på hastigheten energi omformes med fra en form til en annen.
Ny!!: Stjerne og Watt · Se mer »
William Herschel
William Herschel (født 15. november 1738, død 25. august 1822) var en tysk-britisk astronom og komponist.
Ny!!: Stjerne og William Herschel · Se mer »
Wolf-Rayet-stjerne
Kjempen WR124 inne i sin utkastede sky av gass, M1-67 Wolf-Rayet-stjerne er en stjerne med høy overflatetemperatur og hvor spektrumet viser et svært bredt og kraftig emisjonsspekter.
Ny!!: Stjerne og Wolf-Rayet-stjerne · Se mer »
Zeeman-Doppler-metoden
SU Aur (en ung T Tauri-stjerne), rekonstruert ved hjelp av Zeeman-Doppler-metoden. I astrofysikken er Zeeman-Doppler-metoden en teknikk dedikert for kartografi av stjerners magnetfelt.
Ny!!: Stjerne og Zeeman-Doppler-metoden · Se mer »
14 Herculis
14 Herculis er en oransje dvergstjerne på 57 lysårs avstand i stjernebildet Herkules.
Ny!!: Stjerne og 14 Herculis · Se mer »
51 Pegasi
51 Pegasi er en stjerne i stjernebildet Pegasus.
Ny!!: Stjerne og 51 Pegasi · Se mer »
Omdirigeringer her:
Stjerna, Stjerne (astronomi), Stjerner.
