Likheter mellom Triton (måne) og Uranus
Triton (måne) og Uranus har 50 ting til felles (i Unionpedia): Albedo, Ammoniakk, Ariel (måne), Baneresonans, Den internasjonale astronomiske union, Diapir, Gasskjempe, Hydrokarbon, Jet Propulsion Laboratory, Jupiter, Karbondioksid, Karbonmonoksid, Komet, Konveksjon, Landingsfartøy, Liste over naturlige satellitter, Luftmotstand, Magnetosfære, Mantelen, Mars (planet), Månen, Metan, Miranda (måne), NASA, Naturlig satellitt, Neptun (planet), Oberon (måne), Okkultasjon, Planet, Planetarisk ring, ..., Planetkjerne, Planetvandring, Retrograd og prograd bevegelse, Saturn, Saturns ringer, Solen, Solsystemet, Stjerne, Stjernetåke, Stratosfæren, Termosfæren, Tidevannsoppvarming, Titania, Troposfæren, Ultrafiolett stråling, Umbriel (måne), Uranus’ måner, Vann, Volatiler, Voyager 2. Utvid indeks (20 mer) »
Albedo
Ingen beskrivelse.
Albedo og Triton (måne) · Albedo og Uranus ·
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ammoniakk og Triton (måne) · Ammoniakk og Uranus ·
Ariel (måne)
Ariel, også benevnt Uranus I, er den fjerde største av de 27 kjente månene til planeten Uranus.
Ariel (måne) og Triton (måne) · Ariel (måne) og Uranus ·
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Baneresonans og Triton (måne) · Baneresonans og Uranus ·
Den internasjonale astronomiske union
Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.
Den internasjonale astronomiske union og Triton (måne) · Den internasjonale astronomiske union og Uranus ·
Diapir
Lavalampe illustrerer hovedprinsippet for diapirisme. Diapir (fransk, fra gresk διαπείρειν, «gjennombore») er en intrusjon som er dannet ved trykk og tetthetsforskjeller.
Diapir og Triton (måne) · Diapir og Uranus ·
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Gasskjempe og Triton (måne) · Gasskjempe og Uranus ·
Hydrokarbon
Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer.
Hydrokarbon og Triton (måne) · Hydrokarbon og Uranus ·
Jet Propulsion Laboratory
Nasa/JPL-Caltech Jet Propulsion Laboratory (JPL) er en avdeling i NASA som drives av California Institute of Technology.
Jet Propulsion Laboratory og Triton (måne) · Jet Propulsion Laboratory og Uranus ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiter og Triton (måne) · Jupiter og Uranus ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Karbondioksid og Triton (måne) · Karbondioksid og Uranus ·
Karbonmonoksid
Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.
Karbonmonoksid og Triton (måne) · Karbonmonoksid og Uranus ·
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Komet og Triton (måne) · Komet og Uranus ·
Konveksjon
mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.
Konveksjon og Triton (måne) · Konveksjon og Uranus ·
Landingsfartøy
Et landingsfartøy er et romfartøy som går ned mot og blir liggende i ro på overflaten av et astronomisk himmellegeme.
Landingsfartøy og Triton (måne) · Landingsfartøy og Uranus ·
Liste over naturlige satellitter
Liste over naturlige satellitter er en liste over solsystemets 176 naturlige satellitter, eller måner, eksklusive de i bane rundt smålegemer i solsystemet.
Liste over naturlige satellitter og Triton (måne) · Liste over naturlige satellitter og Uranus ·
Luftmotstand
Luftmotstand er kraften fra gasspartiklene i luften som virker på et legeme som beveger seg gjennom luften, og som motvirker (bremser) legemets bevegelse.
Luftmotstand og Triton (måne) · Luftmotstand og Uranus ·
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Magnetosfære og Triton (måne) · Magnetosfære og Uranus ·
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Mantelen og Triton (måne) · Mantelen og Uranus ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Mars (planet) og Triton (måne) · Mars (planet) og Uranus ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Månen og Triton (måne) · Månen og Uranus ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Metan og Triton (måne) · Metan og Uranus ·
Miranda (måne)
Miranda er Uranus' femte største måne.
Miranda (måne) og Triton (måne) · Miranda (måne) og Uranus ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
NASA og Triton (måne) · NASA og Uranus ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Naturlig satellitt og Triton (måne) · Naturlig satellitt og Uranus ·
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Neptun (planet) og Triton (måne) · Neptun (planet) og Uranus ·
Oberon (måne)
Oberon (eller Uranus IV) er den ytterste av de store månene til planeten Uranus.
Oberon (måne) og Triton (måne) · Oberon (måne) og Uranus ·
Okkultasjon
Planeten Saturn blir okkultert av månen Cassini. Okkultasjon er et astronomiuttrykk for når et himmellegeme passerer fremfor et annet slik at hele eller deler av det bakre legemet blir dekket.
Okkultasjon og Triton (måne) · Okkultasjon og Uranus ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Planet og Triton (måne) · Planet og Uranus ·
Planetarisk ring
Saturns ringer En planetarisk ring er en ring av støv og andre små partikler som kretser rundt en planet i et tynt skiveformet område.
Planetarisk ring og Triton (måne) · Planetarisk ring og Uranus ·
Planetkjerne
Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.
Planetkjerne og Triton (måne) · Planetkjerne og Uranus ·
Planetvandring
Planetvandringer oppstår når en planet eller andre satellitter rundt en stjerne vekselvirker med en skive av gass eller planetesimaler, noe som fører til en endring i satellittenes baneparametere, spesielt store halvakse.
Planetvandring og Triton (måne) · Planetvandring og Uranus ·
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Retrograd og prograd bevegelse og Triton (måne) · Retrograd og prograd bevegelse og Uranus ·
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Saturn og Triton (måne) · Saturn og Uranus ·
Saturns ringer
fotografert av romsonden Cassini-Huygens. Saturns ringer er det største ringsystemet i Solsystemet.
Saturns ringer og Triton (måne) · Saturns ringer og Uranus ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solen og Triton (måne) · Solen og Uranus ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Solsystemet og Triton (måne) · Solsystemet og Uranus ·
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Stjerne og Triton (måne) · Stjerne og Uranus ·
Stjernetåke
Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.
Stjernetåke og Triton (måne) · Stjernetåke og Uranus ·
Stratosfæren
Lagene i atmosfæren. Stratosfæren er det laget av jordens atmosfære som ligger mellom troposfæren og mesosfæren.
Stratosfæren og Triton (måne) · Stratosfæren og Uranus ·
Termosfæren
Lagene i atmosfæren. Termosfæren er et lag av jordatmosfæren som strekker seg fra omtrent 85 til omtrent 6-700 km over jordoverflaten.
Termosfæren og Triton (måne) · Termosfæren og Uranus ·
Tidevannsoppvarming
høy vulkansk aktivitet på grunn av at månens indre varmes opp av tidevannskreftene fra Jupiter. Tidevannsoppvarming er en effekt der tidevannskrefter fører til at energi fra rotasjon og banebevegelse frigjøres som varme i skorpen på måner og planeter.
Tidevannsoppvarming og Triton (måne) · Tidevannsoppvarming og Uranus ·
Titania
Titania, også kalt Uranus III, er den største av Uranus' måner og den åttende største månen i solsystemet med en diameter på km.
Titania og Triton (måne) · Titania og Uranus ·
Troposfæren
Lagene i atmosfæren. Troposfæren er den laveste delen av jordens atmosfære og det er i denne delen skyer og de fleste værfenomener dannes.
Triton (måne) og Troposfæren · Troposfæren og Uranus ·
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Triton (måne) og Ultrafiolett stråling · Ultrafiolett stråling og Uranus ·
Umbriel (måne)
Umbriel (eller Uranus II) er en av Uranus' måner, oppdaget 24.
Triton (måne) og Umbriel (måne) · Umbriel (måne) og Uranus ·
Uranus’ måner
Oberon Uranus' måner er en gruppe på 27 kjente måner som kretser i bane rundt Uranus, den syvende planeten i solsystemet.
Triton (måne) og Uranus’ måner · Uranus og Uranus’ måner ·
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Triton (måne) og Vann · Uranus og Vann ·
Volatiler
En modell av Jupiters indre, med en kjerne av stein med et dypt lag av metallisk hydrogen over. Volatiler er innen planetologi den gruppen grunnstoff og kjemiske forbindelser med lavt kokepunkt som er forbundet med en planets eller månes skorpe og/eller atmosfære.
Triton (måne) og Volatiler · Uranus og Volatiler ·
Voyager 2
Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Triton (måne) og Uranus
- Det de har til felles Triton (måne) og Uranus
- Likheter mellom Triton (måne) og Uranus
Sammenligning mellom Triton (måne) og Uranus
Triton (måne) har 136 relasjoner, mens Uranus har 225. Som de har til felles 50, er den Jaccard indeksen 13.85% = 50 / (136 + 225).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Triton (måne) og Uranus. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: