Likheter mellom Tyskland og Tysklands flagg
Tyskland og Tysklands flagg har 32 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Arbeidernes internasjonale kampdag, Øst-Tyskland, Østersjøen, Baden-Württemberg, Berlin, Bonn, Bremen, Christlich Demokratische Union, Den fransk-tyske krig, Det nordtyske forbund, Det tysk-romerske rike, Det tyske forbund, Første verdenskrig, Forbundsdagen, Frankrike, Grundgesetz, Hamburg, Hansaforbundet, Kina, Lübeck, Mecklenburg, Napoléon Bonaparte, Nasjonalsosialisme, NSDAP, Otto von Bismarck, Tag der Deutschen Einheit, Tysk Øst-Afrika, Tysklands historie (1918–1933), Vilhelm I av Tyskland, ..., Vilhelm II av Tyskland, Wienerkongressen. Utvid indeks (2 mer) »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Tyskland · Adolf Hitler og Tysklands flagg ·
Arbeidernes internasjonale kampdag
Sel i Gudbrandsdalen 1910. Arbeidernes internasjonale kampdag, som i sin tid ble fastlagt til 1. mai, er en dag arbeidere og deres organisasjoner bruker for å fremme sine interesser som arbeidsfolk.
Arbeidernes internasjonale kampdag og Tyskland · Arbeidernes internasjonale kampdag og Tysklands flagg ·
Øst-Tyskland
Den tyske demokratiske republikk (DDR), ofte omtalt som Øst-Tyskland, var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990.
Øst-Tyskland og Tyskland · Øst-Tyskland og Tysklands flagg ·
Østersjøen
Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.
Østersjøen og Tyskland · Østersjøen og Tysklands flagg ·
Baden-Württemberg
Baden-Württemberg er en tysk delstat.
Baden-Württemberg og Tyskland · Baden-Württemberg og Tysklands flagg ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berlin og Tyskland · Berlin og Tysklands flagg ·
Bonn
Bonn er en by beliggende ved Rhinen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, omtrent 30 km syd for Köln og 60 km nord for Koblenz.
Bonn og Tyskland · Bonn og Tysklands flagg ·
Bremen
Adrian Pingstone Bremen (Freie Hansestadt Bremen) er en bystat i det nordlige Tyskland, lokalisert langs elven Weser.
Bremen og Tyskland · Bremen og Tysklands flagg ·
Christlich Demokratische Union
Christlich Demokratische Union Deutschlands («Tysklands kristendemokratiske union»), oftest bare Christlich Demokratische Union (CDU), er et kristendemokratisk og konservativt politisk parti i Tyskland, grunnlagt i 1945.
Christlich Demokratische Union og Tyskland · Christlich Demokratische Union og Tysklands flagg ·
Den fransk-tyske krig
Den fransk-tyske krig, også kalt den fransk-prøyssiske krig (tysk: Deutsch-Französischer Krieg; fransk: Guerre franco-allemande) og i Frankrike kjent som 1870-krigen, ble utkjempet mellom Frankrike og Det nordtyske forbund under Preussens ledelse, sammen med de sørtyske statene Baden, Bayern, og Württemberg, samt Storhertugdømmet Hessen mellom 19. juli 1870 og 10. mai 1871.
Den fransk-tyske krig og Tyskland · Den fransk-tyske krig og Tysklands flagg ·
Det nordtyske forbund
Det nordtyske forbund (Norddeutscher Bund) var en union av stater som eksisterte 1867–1871 mellom oppløsningen av Det tyske forbund og den tyske riksgrunnleggelse.
Det nordtyske forbund og Tyskland · Det nordtyske forbund og Tysklands flagg ·
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Det tysk-romerske rike og Tyskland · Det tysk-romerske rike og Tysklands flagg ·
Det tyske forbund
Det tyske forbund ble dannet 8. juni 1815 på Wienerkongressen, og bestod av 41 stater (37 fyrstedømmer og 4 byrepublikker).
Det tyske forbund og Tyskland · Det tyske forbund og Tysklands flagg ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Tyskland · Første verdenskrig og Tysklands flagg ·
Forbundsdagen
Forbundsdagen (tysk: Deutscher Bundestag) er Tysklands folkevalgte parlament og holder til i Riksdagsbygningen i Berlin.
Forbundsdagen og Tyskland · Forbundsdagen og Tysklands flagg ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Frankrike og Tyskland · Frankrike og Tysklands flagg ·
Grundgesetz
Grunnlovens første artikler i originaltekst på Jakob Kaiserhuset i Berlin Preamblen til den tyske forfatning. Grundgesetz (GG) er den tyske grunnloven, vedtatt av Det parlamentariske råd 8. mai og deretter kunngjort 23. mai 1949.
Grundgesetz og Tyskland · Grundgesetz og Tysklands flagg ·
Hamburg
Hamburg omkring 1900 Wolfgang Meinhart Magnus Manske Speicherstadt Dammtor stasjon rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude. Wolfgang Meinhart Hamburg 1800 Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg (dansk: Hamborg) er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater.
Hamburg og Tyskland · Hamburg og Tysklands flagg ·
Hansaforbundet
Hansaens viktige handelsruter Hamburg, Baumwall omkring 1500 Hansaforbundet var et handelslaug som arbeidet for beskyttelser av handelsprivilegier, og som i en periode dominerte handelen i det nordlige Europa.
Hansaforbundet og Tyskland · Hansaforbundet og Tysklands flagg ·
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Kina og Tyskland · Kina og Tysklands flagg ·
Lübeck
Lübeck på 1600-tallet. Hansestadt Lübeck (dansk: Lybæk) er en nordtysk havneby i delstaten Schleswig-Holstein, cirka 65 kilometer nordøst for Hamburg.
Lübeck og Tyskland · Lübeck og Tysklands flagg ·
Mecklenburg
Fyrsteslekten Mecklenburg kom til makten i 1132 og har ført et slektsvåpen som viser et svart oksehode med rød ring i nesen på gull bunn. Våpenet har med tiden også blitt landskapet Mecklensburgs symbol. verk.
Mecklenburg og Tyskland · Mecklenburg og Tysklands flagg ·
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Napoléon Bonaparte og Tyskland · Napoléon Bonaparte og Tysklands flagg ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Nasjonalsosialisme og Tyskland · Nasjonalsosialisme og Tysklands flagg ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
NSDAP og Tyskland · NSDAP og Tysklands flagg ·
Otto von Bismarck
Otto Eduard Leopold von Bismarck (født 1. april 1815 i Schönhausen, død 30. juli 1898 i Friedrichsruh) var en tysk politiker som var kansler fra 1871 til 1890.
Otto von Bismarck og Tyskland · Otto von Bismarck og Tysklands flagg ·
Tag der Deutschen Einheit
Feiring foran Brandenburger Tor 3. oktober 1990.Tag der Deutschen Einheit, «dagen for tysk enhet», er nasjonaldagen i Tyskland og blir feiret den 3. oktober, til minne om den tyske gjenforeningen på denne datoen i 1990.
Tag der Deutschen Einheit og Tyskland · Tag der Deutschen Einheit og Tysklands flagg ·
Tysk Øst-Afrika
Tysk Øst-Afrika, på tysk Deutsch-Ostafrika, var en tysk koloni i Afrika fra 1884 til 1918.
Tysk Øst-Afrika og Tyskland · Tysk Øst-Afrika og Tysklands flagg ·
Tysklands historie (1918–1933)
Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tyskland i tiden fra 1918 frem til 1933.
Tyskland og Tysklands historie (1918–1933) · Tysklands flagg og Tysklands historie (1918–1933) ·
Vilhelm I av Tyskland
Vilhelm I Fredrik Ludvig, også kalt Vilhelm den store, (tysk: Wilhelm I Friedrich Ludwig) (født 22. mars 1797 i Berlin, død 9. mars 1888 Berlin) var konge av Preussen fra 1861 og den første tyske keiser fra 1871 til sin død i 1888.
Tyskland og Vilhelm I av Tyskland · Tysklands flagg og Vilhelm I av Tyskland ·
Vilhelm II av Tyskland
Fredrik Vilhelm Victor Albert av Preussen (tysk: Friedrich Wilhelm Viktor Albert von Preußen) (født 27. januar 1859 i Berlin, død 4. juni 1941 i Doorn, Nederland) var konge av Preussen og keiser av Tyskland i 30 år i perioden 1888 til han måtte abdisere i 1918 etter nederlaget i første verdenskrig.
Tyskland og Vilhelm II av Tyskland · Tysklands flagg og Vilhelm II av Tyskland ·
Wienerkongressen
Representantene til Wienkongressen i 1814-1815 Wienerkongressen fant sted i Wien i Østerrike fra oktober 1814 til juni 1815 for å regulere og restaurere (gjenopprette) Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene.
Tyskland og Wienerkongressen · Tysklands flagg og Wienerkongressen ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Tyskland og Tysklands flagg
- Det de har til felles Tyskland og Tysklands flagg
- Likheter mellom Tyskland og Tysklands flagg
Sammenligning mellom Tyskland og Tysklands flagg
Tyskland har 592 relasjoner, mens Tysklands flagg har 145. Som de har til felles 32, er den Jaccard indeksen 4.34% = 32 / (592 + 145).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Tyskland og Tysklands flagg. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: