Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Tysklands historie (1933–1945) og Volkssturm
Tysklands historie (1933–1945) og Volkssturm har 11 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Andre verdenskrig, De allierte (andre verdenskrig), Første verdenskrig, Heinrich Himmler, Karl Dönitz, Leipzig, NSDAP, Selvmord, Slaget om Berlin, Wehrmacht.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) · Adolf Hitler og Volkssturm ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) · Andre verdenskrig og Volkssturm ·
De allierte (andre verdenskrig)
Teherankonferansen i 1943 Mørk grønn er allierte land før angrepet på Pearl Harbor, lys grønn er allierte land etter Pearl Harbor, blå er aksemaktene og land de okkuperte og franske kolonier De allierte er en betegnelse for alle de landene som kjempet mot aksemaktene under den andre verdenskrig.
De allierte (andre verdenskrig) og Tysklands historie (1933–1945) · De allierte (andre verdenskrig) og Volkssturm ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) · Første verdenskrig og Volkssturm ·
Heinrich Himmler
Heinrich Luitpold Himmler (født 7. oktober 1900 i München i Tyskland, død 23. mai 1945 i Lüneburg) var en tysk nazist og en av de aller mektigste personene i det tredje riket (Tyskland 1933–1945).
Heinrich Himmler og Tysklands historie (1933–1945) · Heinrich Himmler og Volkssturm ·
Karl Dönitz
Karl Dönitz (født 16. september 1891 i Grünau, død 24. desember 1980) var en tysk admiral og den siste storadmiral i den tyske marine.
Karl Dönitz og Tysklands historie (1933–1945) · Karl Dönitz og Volkssturm ·
Leipzig
Leipzig skyline Johanna-parken Leipzig er en by i delstaten Sachsen øst i Tyskland med over en halv million innbyggere.
Leipzig og Tysklands historie (1933–1945) · Leipzig og Volkssturm ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
NSDAP og Tysklands historie (1933–1945) · NSDAP og Volkssturm ·
Selvmord
Et selvmordsforebyggende skilt på broa Golden Gate Bridge i San Francisco i USA. Teksten oppfordrer folk til å ringe etter hjelp istedenfor å hoppe. I Norge er det krisetelefontjenester på nummer 815 33 300 (Kirkens SOS) og 116 123 (Mental helse). ''Selvmord'' av Édouard Manet. Selvmord fra filmen Reefer Madness. Selvmord (eller selvdrap) er det å forårsake sin egen død med vilje.
Selvmord og Tysklands historie (1933–1945) · Selvmord og Volkssturm ·
Slaget om Berlin
Slaget om Berlin var det siste store slaget på østfronten under andre verdenskrig.
Slaget om Berlin og Tysklands historie (1933–1945) · Slaget om Berlin og Volkssturm ·
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Tysklands historie (1933–1945) og Wehrmacht · Volkssturm og Wehrmacht ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Tysklands historie (1933–1945) og Volkssturm
- Det de har til felles Tysklands historie (1933–1945) og Volkssturm
- Likheter mellom Tysklands historie (1933–1945) og Volkssturm
Sammenligning mellom Tysklands historie (1933–1945) og Volkssturm
Tysklands historie (1933–1945) har 314 relasjoner, mens Volkssturm har 34. Som de har til felles 11, er den Jaccard indeksen 3.16% = 11 / (314 + 34).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Tysklands historie (1933–1945) og Volkssturm. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
