Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Tysklands historie (1933–1945) og Wilhelm Keitel
Tysklands historie (1933–1945) og Wilhelm Keitel har 36 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Attentat, Østfronten (andre verdenskrig), Berlin, Claus von Stauffenberg, De lange knivers natt, Den røde armé, Første verdenskrig, Heinrich Himmler, Hermann Göring, Invasjon, Jøder, Joachim von Ribbentrop, Joseph Goebbels, Karl Dönitz, Konsentrasjonsleir, Kurt von Schleicher, Machtergreifung, Nasjonalsosialisme, Nürnberg, Nürnbergprosessen, Nederland, Oberst, Operasjon Barbarossa, Radio, Reichswehr, Slaget om Berlin, Slaget om Frankrike, Storbritannia, ..., Tyskland, Versaillestraktaten, Volgograd, Volksgerichtshof, Wehrmacht, 20. juli-attentatet. Utvid indeks (6 mer) »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) · Adolf Hitler og Wilhelm Keitel ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) · Andre verdenskrig og Wilhelm Keitel ·
Attentat
Attentat mot Ronald Reagan Et attentat (fra latin: attentatum, «forsøk på ») er et planlagt, forsøkt eller utført angrep på person(er), som regel offentlige personer.
Attentat og Tysklands historie (1933–1945) · Attentat og Wilhelm Keitel ·
Østfronten (andre verdenskrig)
Østfronten under andre verdenskrig var en kampfront gjennom Sentral- og Øst-Europa, fra det tyske overfallet på Sovjetunionen 22. juni 1941 til Tysklands sammenbrudd 8. mai 1945.
Østfronten (andre verdenskrig) og Tysklands historie (1933–1945) · Østfronten (andre verdenskrig) og Wilhelm Keitel ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berlin og Tysklands historie (1933–1945) · Berlin og Wilhelm Keitel ·
Claus von Stauffenberg
Claus Philip Maria Schenk Graf von Stauffenberg (født 15. november 1907 i slottet Jettingen i Bayern, Tyskland, død 21. juli 1944 i Berlin) var en tysk offiser (sist oberst i generalstaben) og sentral i motstandsarbeidet blant offiserene i Wehrmacht mot det nasjonalsosialistiske regimet.
Claus von Stauffenberg og Tysklands historie (1933–1945) · Claus von Stauffenberg og Wilhelm Keitel ·
De lange knivers natt
Ernst Röhm var hovedmålet i «De lange knivers natt», en omfattende politisk likvidering i Hitler-Tyskland 30. juni–2. juli 1934. Röhm ledet «brunskjortene» i det uavhengige Sturmabteilung (SA), en paramilitær organisasjon av bøllete gatetropper innen nazistpartiet NSDAP. Også tidligere «riksorganisasjonsleder» Gregor Strasser ble drept i utrenskningen. Han var talsmann for «strasserismen», en mer radikal, massepreget form for fascisme, og ble ansett som en hovedrival til Hitler. Også generalen Kurt von Schleicher ble likvidert. Han var antinazistisk, konservativ politiker og den siste rikskansleren i Weimarrepublikken. Viktor Lutze overtok som leder av SA etter at Röhm ble myrdet Riksmarskalk Hermann Göring spilte en sentral rolle under «De lange knivers natt» «De lange knivers natt» (tysk Nacht der langen Messer eller Röhm-Putsch, «Röhmkuppet») er betegnelse på en blodig politisk utrenskning i det nasjonalsosialistiske Tyskland som begynte natt til 30. juni 1934.
De lange knivers natt og Tysklands historie (1933–1945) · De lange knivers natt og Wilhelm Keitel ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Den røde armé og Tysklands historie (1933–1945) · Den røde armé og Wilhelm Keitel ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) · Første verdenskrig og Wilhelm Keitel ·
Heinrich Himmler
Heinrich Luitpold Himmler (født 7. oktober 1900 i München i Tyskland, død 23. mai 1945 i Lüneburg) var en tysk nazist og en av de aller mektigste personene i det tredje riket (Tyskland 1933–1945).
Heinrich Himmler og Tysklands historie (1933–1945) · Heinrich Himmler og Wilhelm Keitel ·
Hermann Göring
Hermann Wilhelm Göring (født 12. januar 1893 i Rosenheim i Tyskland, død 15. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk nazist, SA-general og militær leder under andre verdenskrig.
Hermann Göring og Tysklands historie (1933–1945) · Hermann Göring og Wilhelm Keitel ·
Invasjon
Invasjon er militære styrkers inntrengning på et annet lands territorium.
Invasjon og Tysklands historie (1933–1945) · Invasjon og Wilhelm Keitel ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Jøder og Tysklands historie (1933–1945) · Jøder og Wilhelm Keitel ·
Joachim von Ribbentrop
Ulrich Friedrich Wilhelm Joachim von Ribbentrop (født 30. april 1893 i Wesel i Tyskland, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg) var utenriksminister i Nazi-Tyskland fra 1938 til 1945.
Joachim von Ribbentrop og Tysklands historie (1933–1945) · Joachim von Ribbentrop og Wilhelm Keitel ·
Joseph Goebbels
Paul Joseph Goebbels (født 29. oktober 1897 i Rheydt i Mönchengladbach, død 1. mai 1945 i Berlin) var en fremstående nasjonalsosialist og propagandaminister i Tyskland fra 1933 til 1945.
Joseph Goebbels og Tysklands historie (1933–1945) · Joseph Goebbels og Wilhelm Keitel ·
Karl Dönitz
Karl Dönitz (født 16. september 1891 i Grünau, død 24. desember 1980) var en tysk admiral og den siste storadmiral i den tyske marine.
Karl Dönitz og Tysklands historie (1933–1945) · Karl Dönitz og Wilhelm Keitel ·
Konsentrasjonsleir
Kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under Boerkrigen Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper.
Konsentrasjonsleir og Tysklands historie (1933–1945) · Konsentrasjonsleir og Wilhelm Keitel ·
Kurt von Schleicher
alt.
Kurt von Schleicher og Tysklands historie (1933–1945) · Kurt von Schleicher og Wilhelm Keitel ·
Machtergreifung
Bundesarchiv Bundesarchiv Die Machtergreifung («makttakingen, maktbeslaget»), også mer korrekt kalt Machtübernahme («maktovertakelse») eller Machtübergabe («maktoverlevering»), er en tysk betegnelse for den politiske prosessen i Tyskland i de første månedene av 1933 som endte med nasjonalsosialistenes fulle politiske kontroll over landet.
Machtergreifung og Tysklands historie (1933–1945) · Machtergreifung og Wilhelm Keitel ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1933–1945) · Nasjonalsosialisme og Wilhelm Keitel ·
Nürnberg
Bymuren i Nürnberg fra middelalderen Det eldste trykte bilde av Nürnberg. Et tresnitt publisert i Hartmann Schedels Nürnbergkrøniken fra 1493. Nürnberg har historisk vært et viktig trafikk-knutepunkt i Mellom-Europa, og tangeres i dag av tre store Autobahn-forbindelser: A3, A6 og ikke minst A9, Berlin – München. Nürnberg er en by i Regierungsbezirk Mittelfranken i delstaten Bayern i Tyskland.
Nürnberg og Tysklands historie (1933–1945) · Nürnberg og Wilhelm Keitel ·
Nürnbergprosessen
Nürnbergprosessen var rettssakene mot de ledende tyske nasjonalsosialistene etter andre verdenskrig.
Nürnbergprosessen og Tysklands historie (1933–1945) · Nürnbergprosessen og Wilhelm Keitel ·
Nederland
Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.
Nederland og Tysklands historie (1933–1945) · Nederland og Wilhelm Keitel ·
Oberst
Oberst (tysk, den øverste) er en offisersgrad.
Oberst og Tysklands historie (1933–1945) · Oberst og Wilhelm Keitel ·
Operasjon Barbarossa
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.
Operasjon Barbarossa og Tysklands historie (1933–1945) · Operasjon Barbarossa og Wilhelm Keitel ·
Radio
Eldre radiomottaker av Truetone-model Radio er en teknologi som tillater sending av signaler ved å modulere elektromagnetiske bølger som ikke trenger et medium å forplante seg i, og brer seg derfor lett gjennom luft og vakuum.
Radio og Tysklands historie (1933–1945) · Radio og Wilhelm Keitel ·
Reichswehr
Reichswehrs flagg. Bayrischer Reichswehrkalender 1920. Reichswehr feltøvelse i 1930. Reichswehr (norsk: Riksvernet) var det tyske forsvaret fra 1919 til 1935 (fra 1919 til 1921 under navnet Vorläufige Reichswehr).
Reichswehr og Tysklands historie (1933–1945) · Reichswehr og Wilhelm Keitel ·
Slaget om Berlin
Slaget om Berlin var det siste store slaget på østfronten under andre verdenskrig.
Slaget om Berlin og Tysklands historie (1933–1945) · Slaget om Berlin og Wilhelm Keitel ·
Slaget om Frankrike
Slaget om Frankrike var Tysklands invasjon i 1940 av Luxembourg, Nederland, Belgia og Frankrike under den andre verdenskrig.
Slaget om Frankrike og Tysklands historie (1933–1945) · Slaget om Frankrike og Wilhelm Keitel ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Storbritannia og Tysklands historie (1933–1945) · Storbritannia og Wilhelm Keitel ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Tyskland og Tysklands historie (1933–1945) · Tyskland og Wilhelm Keitel ·
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Tysklands historie (1933–1945) og Versaillestraktaten · Versaillestraktaten og Wilhelm Keitel ·
Volgograd
Volgograd (russisk: Волгогра́д), tidligere kalt Tsaritsyn (russisk: Цари́цын) (1598–1925) og Stalingrad (russisk: Сталингра́д) (1925–1961), er en by på vestbredden av elven Volga i den sørvestlige delen av Volgograd oblast i Russland.
Tysklands historie (1933–1945) og Volgograd · Volgograd og Wilhelm Keitel ·
Volksgerichtshof
Roland Freisler (i midten) i Volksgerichtshof Deutsches Bundesarchiv Deutsches Bundesarchiv, august 1944 Deutsches Bundesarchiv Volksgerichtshof (VGH, folkedomstolen) var en spesialdomstol for høyforræderi og landsforræderi som eksisterte i Tyskland fra 1934 til 1945.
Tysklands historie (1933–1945) og Volksgerichtshof · Volksgerichtshof og Wilhelm Keitel ·
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Tysklands historie (1933–1945) og Wehrmacht · Wehrmacht og Wilhelm Keitel ·
20. juli-attentatet
Deutsches Bundesarchiv 20.
20. juli-attentatet og Tysklands historie (1933–1945) · 20. juli-attentatet og Wilhelm Keitel ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Tysklands historie (1933–1945) og Wilhelm Keitel
- Det de har til felles Tysklands historie (1933–1945) og Wilhelm Keitel
- Likheter mellom Tysklands historie (1933–1945) og Wilhelm Keitel
Sammenligning mellom Tysklands historie (1933–1945) og Wilhelm Keitel
Tysklands historie (1933–1945) har 314 relasjoner, mens Wilhelm Keitel har 115. Som de har til felles 36, er den Jaccard indeksen 8.39% = 36 / (314 + 115).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Tysklands historie (1933–1945) og Wilhelm Keitel. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
