Velarer og Verners lov

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Velarer og Verners lov

Velarer vs. Verners lov

En velar konsonant uttales ved at tungeryggen trykkes mot den myke ganen. Verners lov, formulert av Karl Verner i 1875, beskriver en historisk lydforskyvning i urgermansk språk: Når de ustemte konsonantene *f, *þ, *s og *χ umiddlerbart fulgte en trykksvak stavelse i samme ord, ble de til de tilsvarende stemte konsonantene *b, *d, *z og *g.

Likheter mellom Velarer og Verners lov

Velarer og Verners lov har 3 ting til felles (i Unionpedia): Plosiver, Stemt konsonant, Ustemt konsonant.

Plosiver

Skjematisk tegning av hvordan lukkelyden t̼ og d̼ blir laget ved at tunga stenger luftvegen med leppene. Plosiv (fra engelsk (ex)plosive) eller lukkelyd er i språkvitenskapen en betegnelse for en språklyd laget ved at luftveien gjennom strupehodet, svelget eller munnhulen blir helt blokkert.

Plosiver og Velarer · Plosiver og Verners lov · Se mer »

Stemt konsonant

En stemt konsonant er en lyd som fremkommer ved at stemmebåndene vibrerer, i motsetning til en ustemt konsonant.

Stemt konsonant og Velarer · Stemt konsonant og Verners lov · Se mer »

Ustemt konsonant

I fonetikk er en ustemt konsonant en konsonant som uttales uten stemme, det vil si uten at stemmebåndene vibrerer.

Ustemt konsonant og Velarer · Ustemt konsonant og Verners lov · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

I det som synes Velarer og Verners lov
Det de har til felles Velarer og Verners lov
Likheter mellom Velarer og Verners lov

Sammenligning mellom Velarer og Verners lov

Velarer har 7 relasjoner, mens Verners lov har 16. Som de har til felles 3, er den Jaccard indeksen 13.04% = 3 / (7 + 16).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Velarer og Verners lov. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Unionpedia er et konsept kart eller semantisk nettverk organisert som et oppslagsverk eller ordbok. Det gir en kort definisjon av hvert konsept og dets forbindelser.

Dette er en gigantisk online mentalt kart som fungerer som grunnlag for konsept diagrammer. Det er gratis å bruke og hver artikkel eller et dokument kan lastes ned. Det er et verktøy, ressurs eller referanse for studier, forskning, utdanning, læring eller undervisning, som kan brukes av lærere, lærere, elever eller studenter; for den akademiske verden: for skole, grunnskole, videregående, videregående skole, midten, høyskole, teknisk grad, høyskole, universitet, student, master- eller doktorgrader ; for papers, rapporter, prosjekter, ideer, dokumentasjon, undersøkelser, sammendrag, eller avhandling. Her er en definisjon, forklaring, beskrivelse, eller betydningen av hver betydelig som du trenger informasjon, og en liste over de tilhørende begreper som en ordliste. Tilgjengelig på Norsk bokmål, Engelsk, Spansk, Portugisisk, Japansk, Kinesisk, Fransk, Tysk, Italiensk, Pusse, Nederlandsk, Russisk, Arabisk, Hindi, Svensk, Ukrainsk, Ungarsk, Katalansk, Tsjekkisk, Hebraisk, Danish, Finnish, Indonesisk, Rumensk, Tyrkisk, Vietnamesisk, Koreansk, Thailandsk, Gresk, Bulgarsk, Kroatisk, Slovakisk, Litauisk, Filippinsk, Latvisk, Estisk og Slovensk. Flere språk snart.

All informasjonen ble hentet fra Wikipedia, og det er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår.

Unionpedia er ikke støttet av eller tilknyttet Wikimedia Foundation.

Google Play, Android og Google Play-logoen er varemerker tilhørende Google Inc.

Personvern