Likheter mellom Vitenskap og Vitenskapsteori
Vitenskap og Vitenskapsteori har 23 ting til felles (i Unionpedia): Al-Haitham, Aristoteles, Biologi, Charles S. Peirce, Deduksjon (filosofi), Erkjennelsesteori, Filosofi, Forklaringsmodell, Forskningsetikk, Fysikk, Galileo Galilei, Hermeneutikk, Humaniora, Hypotetisk-deduktiv metode, Ignaz Semmelweis, Induksjon (filosofi), Isaac Newton, Karl Popper, Kvantemekanikk, Matematikk, Metafysikk, Nomotetisk vitenskap, Thomas Kuhn.
Al-Haitham
Abu-Ali al-Hasan ibn al-Haitham (latin: Alhazen, født 1. juli 965 i Basra, død 3. mars 1040 i Kairo) var en arabisk astronom, fysiker og matematiker.
Al-Haitham og Vitenskap · Al-Haitham og Vitenskapsteori ·
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Aristoteles og Vitenskap · Aristoteles og Vitenskapsteori ·
Biologi
Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (-.
Biologi og Vitenskap · Biologi og Vitenskapsteori ·
Charles S. Peirce
Charles Sanders Peirce (født 10. september 1839, død 19. april 1914) var en amerikansk matematiker, filosof og logiker.
Charles S. Peirce og Vitenskap · Charles S. Peirce og Vitenskapsteori ·
Deduksjon (filosofi)
Deduksjon (la. de «ut» og ducere «lede, føre») beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der bevegelsen fra premissene til konklusjonen er slik at hvis premissene er sanne, må konklusjonen nødvendigvis være sann.
Deduksjon (filosofi) og Vitenskap · Deduksjon (filosofi) og Vitenskapsteori ·
Erkjennelsesteori
Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.
Erkjennelsesteori og Vitenskap · Erkjennelsesteori og Vitenskapsteori ·
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Filosofi og Vitenskap · Filosofi og Vitenskapsteori ·
Forklaringsmodell
En forklaringsmodell er en brukbar beskrivelse av og forklaring på, hvorfor og hvordan en ting fungerer eller hvorfor et fenomen er som det er.
Forklaringsmodell og Vitenskap · Forklaringsmodell og Vitenskapsteori ·
Forskningsetikk
Forskningsetikk er tillempningen av fundamentale etiske prinsipper på vitenskapelig aktivitet.
Forskningsetikk og Vitenskap · Forskningsetikk og Vitenskapsteori ·
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Fysikk og Vitenskap · Fysikk og Vitenskapsteori ·
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Galileo Galilei og Vitenskap · Galileo Galilei og Vitenskapsteori ·
Hermeneutikk
Hermeneutikk (fra gresk: ἑρμηνεύω hermēneuō, som har en tredelt betydning 1) «å uttrykke eller uttale», 2) «å utlegge eller forklare» og 3) «å oversette eller fortolke») er et sett med teorier som omhandler prosessen å fortolke en tekst eller et budskap og å skape mening av denne. Hermeneutikken søker å bevisstgjøre denne prosessen og foreslår fremgangsmåter for tolkning. Hermeneutikk brukes også om selve handlingen å fortolke en tekst for å skape mening ut av denne. Det kan også kalles fortolkningskunst eller forståelseslære. Hermeneutikken er i tillegg en filosofisk retning som blir omtalt som historiefagets vitenskapsmetode og blir brukt som en personlighetsutviklende, mental øvelse. Ordet kommer av det greske ordet hermeneuein som betyr «å uttrykke eller uttale», «å utlegge eller forklare» og «å oversette eller fortolke». Begrepet er knyttet til den greske guden Hermes. Han var ikke bare gudenes budbringer, men også den som uttrykte, forklarte og fortolket budskapet.
Hermeneutikk og Vitenskap · Hermeneutikk og Vitenskapsteori ·
Humaniora
Den greske filosofen Platon, en tidlig representant for humaniora Humaniora eller humanistiske fag er en betegnelse på visse akademiske disipliner, som kan skilles fra naturvitenskap eller realfag og (fra annen halvdel av 1900-tallet) fra samfunnsvitenskap.
Humaniora og Vitenskap · Humaniora og Vitenskapsteori ·
Hypotetisk-deduktiv metode
Enkel figur av stegene i hypotetisk deduktiv metode. Hypotetisk-deduktiv metode eller en hypotetisk-deduktiv modell er en vitenskapelig metode.
Hypotetisk-deduktiv metode og Vitenskap · Hypotetisk-deduktiv metode og Vitenskapsteori ·
Ignaz Semmelweis
Ignaz Philipp Semmelweis (opprinnelig Ignác Fülöp Semmelweis (ungarsk) (født 1. juli 1818 i Budapest, død 13. august 1865 i Döbling ved Wien) var en ungarsk-østerriksk lege som påviste sammenhengen mellom legers og jordmødres mangel på håndhygiene og utbredelsen av barselfeber. Rent generelt førte hans funn over tid til en forståelse av sykehusinfeksjoner.
Ignaz Semmelweis og Vitenskap · Ignaz Semmelweis og Vitenskapsteori ·
Induksjon (filosofi)
Induksjon (la in i og ducere lede,føre) beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der konklusjonen ikke følger av premissene av nødvendighet, men av sannsynlighet.
Induksjon (filosofi) og Vitenskap · Induksjon (filosofi) og Vitenskapsteori ·
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Isaac Newton og Vitenskap · Isaac Newton og Vitenskapsteori ·
Karl Popper
Karl Raimund Popper (født 28. juli 1902 i Wien, død 17. september 1994 i London) var en østerriksk-britisk filosof og vitenskapsteoretiker.
Karl Popper og Vitenskap · Karl Popper og Vitenskapsteori ·
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Kvantemekanikk og Vitenskap · Kvantemekanikk og Vitenskapsteori ·
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Matematikk og Vitenskap · Matematikk og Vitenskapsteori ·
Metafysikk
Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.
Metafysikk og Vitenskap · Metafysikk og Vitenskapsteori ·
Nomotetisk vitenskap
Nomotetiske vitenskaper (av gresk νόμος.
Nomotetisk vitenskap og Vitenskap · Nomotetisk vitenskap og Vitenskapsteori ·
Thomas Kuhn
Thomas Samuel Kuhn (født 18. juli 1922 i Cincinnati, død 17. juni 1996 i Cambridge i Massachusetts) var en amerikansk fysiker, vitenskapsteoretiker og historiker.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Vitenskap og Vitenskapsteori
- Det de har til felles Vitenskap og Vitenskapsteori
- Likheter mellom Vitenskap og Vitenskapsteori
Sammenligning mellom Vitenskap og Vitenskapsteori
Vitenskap har 123 relasjoner, mens Vitenskapsteori har 56. Som de har til felles 23, er den Jaccard indeksen 12.85% = 23 / (123 + 56).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Vitenskap og Vitenskapsteori. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: