Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Éamon de Valera og Den irske republikk
Éamon de Valera og Den irske republikk har 24 ting til felles (i Unionpedia): Arthur Griffith, David Lloyd George, Den irske fristaten, Den irske uavhengighetskrigen, Den katolske kirke, Det andre Dáil, Det britiske imperiet, Det britiske parlamentet, Det første Dáil, Dominion, Dublin, Government of Ireland Act 1920, IRA, Irish Volunteers, Irland, Irsk, Mansion House (Dublin), Nord-Irland, Parlamentsvalget i Storbritannia 1918, Påskeopprøret, Sør-Irland, Sinn Féin, Tipperary (grevskap), W.T. Cosgrave.
Arthur Griffith
Arthur Griffith (irsk Art Ó Gríofa, født 31. mars 1872, død 12. august 1922) var grunnleggeren av det nasjonalistiske partiet Sinn Féin.
Éamon de Valera og Arthur Griffith · Arthur Griffith og Den irske republikk ·
David Lloyd George
David Lloyd George (født 17. januar 1863 i Manchester, død 26. mars 1945 i Llanystumdwy i Wales) var en britisk politiker fra Det liberale partiet som var statsminister i Storbritannia 1916–1922.
Éamon de Valera og David Lloyd George · David Lloyd George og Den irske republikk ·
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Éamon de Valera og Den irske fristaten · Den irske fristaten og Den irske republikk ·
Den irske uavhengighetskrigen
Den irske uavhengighetskrigen eller den anglo-irske krig ble utkjempet mellom britiske regulære styrker og irske geriljaenheter fra IRA mellom januar 1919 og juli 1921.
Éamon de Valera og Den irske uavhengighetskrigen · Den irske republikk og Den irske uavhengighetskrigen ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Éamon de Valera og Den katolske kirke · Den irske republikk og Den katolske kirke ·
Det andre Dáil
Det andre Dáil var det irske parlamentet Dáil Éireann fra 16. august 1921 til 8. juni 1922.
Éamon de Valera og Det andre Dáil · Den irske republikk og Det andre Dáil ·
Det britiske imperiet
Det britiske imperiet anno 1897 er angitt i rødt på kartet. Rød var den tradisjonelle fargen som ble benyttet for å vise imperiet på kart. Det britiske imperiet var det største imperiet i verdenshistorien og verdens mektigste stormakt på 1700- og 1800-tallet.
Éamon de Valera og Det britiske imperiet · Den irske republikk og Det britiske imperiet ·
Det britiske parlamentet
Det britiske parlamentet er den høyeste lovgivende myndigheten i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og de britiske oversjøiske territorier.
Éamon de Valera og Det britiske parlamentet · Den irske republikk og Det britiske parlamentet ·
Det første Dáil
Det første Dáil (irsk An Chéad Dáil) var det irske parlamentet Dáil Éireann fra 1919 til 1921.
Éamon de Valera og Det første Dáil · Den irske republikk og Det første Dáil ·
Dominion
Kart over det britiske imperiet mot slutten av 1800-tallet. «Dominion» betyr her alle britiske kolonier og besittelser, ikke bare selvstyrte stater innenfor imperiet Dominion (engelsk ord fra latin; dominium; «velde», «herredømme») er en betegnelse som tidligere ble benyttet om selvstyrte stater i Det britiske samveldet.
Éamon de Valera og Dominion · Den irske republikk og Dominion ·
Dublin
Dublin (irsk: Baile Átha Cliath) er hovedstaden og den største byen i Irland.
Éamon de Valera og Dublin · Den irske republikk og Dublin ·
Government of Ireland Act 1920
Government of Ireland Act 1920 (full tittel er An Act to Provide for the Better Government of Ireland) er en britisk lov vedtatt av parlamentet i 1920.
Éamon de Valera og Government of Ireland Act 1920 · Den irske republikk og Government of Ireland Act 1920 ·
IRA
Den irske republikanske armé (forkortes IRA, irsk Óglaigh na hÉireann, engelsk Irish Republican Army) er en irsk paramilitær bevegelse som kjemper for en samlet irsk republikk uavhengig av Storbritannia.
Éamon de Valera og IRA · Den irske republikk og IRA ·
Irish Volunteers
Irish Volunteers («Irske frivillige», på irsk Óglaigh na hÉireann, «Irlands hær») var en paramilitær irsk nasjonalistisk organisasjon opprettet i 1913.
Éamon de Valera og Irish Volunteers · Den irske republikk og Irish Volunteers ·
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Éamon de Valera og Irland · Den irske republikk og Irland ·
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Éamon de Valera og Irsk · Den irske republikk og Irsk ·
Mansion House (Dublin)
Mansion House har siden 1715 vært overborgermesteren av Dublins offisielle residens.
Éamon de Valera og Mansion House (Dublin) · Den irske republikk og Mansion House (Dublin) ·
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Éamon de Valera og Nord-Irland · Den irske republikk og Nord-Irland ·
Parlamentsvalget i Storbritannia 1918
Parlamentsvalget i Storbritannia 1918 var det første valget til House of Commons som ble holdt i henhold til Representation of the People Act 1918, og dermed det første britiske valget med kvinnelig stemmerett.
Éamon de Valera og Parlamentsvalget i Storbritannia 1918 · Den irske republikk og Parlamentsvalget i Storbritannia 1918 ·
Påskeopprøret
Påskeopprøret (irsk: Éirí Amach na Cásca; engelsk: Easter Rising eller Easter Rebellion) var et mislykket forsøk på å bringe det britiske styret i Irland til ende.
Éamon de Valera og Påskeopprøret · Den irske republikk og Påskeopprøret ·
Sør-Irland
Sør-Irland var en stat som omfattet 26 av 32 grevskap på øya Irland, de samme som senere ble først Den irske fristaten og siden Irland.
Éamon de Valera og Sør-Irland · Den irske republikk og Sør-Irland ·
Sinn Féin
Mary Lou McDonald og Michelle O’Neill ble i 2018 valgt som henholdsvis leder og nestleder i partiet. Sinn Féin, som på irsk betyr «Oss selv», er et all-irsk politisk parti, som innebærer at det er representert både i Irland og i Nord-Irland.
Éamon de Valera og Sinn Féin · Den irske republikk og Sinn Féin ·
Tipperary (grevskap)
Tipperary (irsk: Tiobraid Árainn) er et grevskap i Irland.
Éamon de Valera og Tipperary (grevskap) · Den irske republikk og Tipperary (grevskap) ·
W.T. Cosgrave
William Thomas Cosgrave (irsk Liam Tomás Mac Cosgair, brukte formen W.T. Cosgrave; født 6. juni 1880, død 16. november 1965) var en irsk politiker.
Éamon de Valera og W.T. Cosgrave · Den irske republikk og W.T. Cosgrave ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Éamon de Valera og Den irske republikk
- Det de har til felles Éamon de Valera og Den irske republikk
- Likheter mellom Éamon de Valera og Den irske republikk
Sammenligning mellom Éamon de Valera og Den irske republikk
Éamon de Valera har 101 relasjoner, mens Den irske republikk har 48. Som de har til felles 24, er den Jaccard indeksen 16.11% = 24 / (101 + 48).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Éamon de Valera og Den irske republikk. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
