Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Økologi og Drivhuseffekt

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Økologi og Drivhuseffekt

Økologi vs. Drivhuseffekt

Økologi (fra gresk: οἶκος, «hus», eller «miljø»; -λογία, «studiet av») er en gren av biologien som omhandler samvirket mellom organismer og deres biofysiske naturmiljø. Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.

Likheter mellom Økologi og Drivhuseffekt

Økologi og Drivhuseffekt har 23 ting til felles (i Unionpedia): Aksehelning, Atmosfære, Atmosfærisk sirkulasjon, Biologisk mangfold, Ekvator, Elektromagnetisk absorpsjon, Energi, Fossilt brensel, Global oppvarming, Havstrøm, Jorden, Karbondioksid, Klima, Klimagass, Metan, Molekyl, Ozon, Tetthet, Trykk, Ultrafiolett stråling, Vanndamp, Varmekapasitet, Viskositet.

Aksehelning

Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.

Økologi og Aksehelning · Aksehelning og Drivhuseffekt · Se mer »

Atmosfære

Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Økologi og Atmosfære · Atmosfære og Drivhuseffekt · Se mer »

Atmosfærisk sirkulasjon

Idealisert syn på Jordens sirkulasjonsmønster med tre belter av sirkulasjonsceller. Hadleycellene og polarcellene, skilt av polarfronten er de viktigste Atmosfærisk sirkulasjon er storskala luftbevegelser som, sammen med havstrømmer, fordeler varme rundt på overflaten av Jorden.

Økologi og Atmosfærisk sirkulasjon · Atmosfærisk sirkulasjon og Drivhuseffekt · Se mer »

Biologisk mangfold

A. Birken Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer.

Økologi og Biologisk mangfold · Biologisk mangfold og Drivhuseffekt · Se mer »

Ekvator

Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.

Økologi og Ekvator · Drivhuseffekt og Ekvator · Se mer »

Elektromagnetisk absorpsjon

lysspektrumet) kjennetegnes ved at det er sort av farge. Energien i lyset fører til at legmet varmes opp. bibcode.

Økologi og Elektromagnetisk absorpsjon · Drivhuseffekt og Elektromagnetisk absorpsjon · Se mer »

Energi

akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.

Økologi og Energi · Drivhuseffekt og Energi · Se mer »

Fossilt brensel

Globalt forbruk av fossile brennstoff, 1800–2007. Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand.

Økologi og Fossilt brensel · Drivhuseffekt og Fossilt brensel · Se mer »

Global oppvarming

usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.

Økologi og Global oppvarming · Drivhuseffekt og Global oppvarming · Se mer »

Havstrøm

right Havstrømmer er vannmasser som blir påvirket av ulike krefter og presset rundt i verdenshavene.

Økologi og Havstrøm · Drivhuseffekt og Havstrøm · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Økologi og Jorden · Drivhuseffekt og Jorden · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Økologi og Karbondioksid · Drivhuseffekt og Karbondioksid · Se mer »

Klima

Erlend Bjørtvedt Klima er typisk værmønster på et sted, basert på statistikk over været, vanligvis over et 30-års intervall.

Økologi og Klima · Drivhuseffekt og Klima · Se mer »

Klimagass

En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.

Økologi og Klimagass · Drivhuseffekt og Klimagass · Se mer »

Metan

Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

Økologi og Metan · Drivhuseffekt og Metan · Se mer »

Molekyl

2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.

Økologi og Molekyl · Drivhuseffekt og Molekyl · Se mer »

Ozon

Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.

Økologi og Ozon · Drivhuseffekt og Ozon · Se mer »

Tetthet

Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.

Økologi og Tetthet · Drivhuseffekt og Tetthet · Se mer »

Trykk

Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.

Økologi og Trykk · Drivhuseffekt og Trykk · Se mer »

Ultrafiolett stråling

Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).

Økologi og Ultrafiolett stråling · Drivhuseffekt og Ultrafiolett stråling · Se mer »

Vanndamp

Vanndamp som kondenserer over en kopp varm te. Vanndamp eller vassdamp er gassfasen til vann.

Økologi og Vanndamp · Drivhuseffekt og Vanndamp · Se mer »

Varmekapasitet

Varmekapasiteten C  for en gjenstand er forholdet mellom varmen ΔQ  tilført (eller avgitt fra) gjenstanden, og den resulterende temperaturendringen gjenstanden får, Enhet for varmekapasitet er joule per kelvin,.

Økologi og Varmekapasitet · Drivhuseffekt og Varmekapasitet · Se mer »

Viskositet

Simulering av væsker med ulik viskositet. Den øverste væsken har lav viskositet («tyntflytende»), mens den nederste væsken har høy viskositet («seig»). Viskositet blir definert som et fluids (en gass eller en væskes) egenskap ved hvordan motsetningen av de forskjellige lag i fluidet beveger seg i forskjellige hastigheter.

Økologi og Viskositet · Drivhuseffekt og Viskositet · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Økologi og Drivhuseffekt

Økologi har 299 relasjoner, mens Drivhuseffekt har 175. Som de har til felles 23, er den Jaccard indeksen 4.85% = 23 / (299 + 175).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Økologi og Drivhuseffekt. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: