Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Østfronten (andre verdenskrig) og Ungarn
Østfronten (andre verdenskrig) og Ungarn har 23 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, David Cesarani, Döme Sztójay, Debrecen, Første verdenskrig, Karpatene, Karpato-Rutenia, Karpato-Ukraina, Košice, Kommunisme, Münchenavtalen, Miklós Horthy, Miklós Kállay, Operasjon Barbarossa, Pilkors-partiet, Romania, Sentral-Europa, Slaget om Romania (1944), Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia, Ukraina, Uzjhorod, Wien.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Østfronten (andre verdenskrig) og Andre verdenskrig · Andre verdenskrig og Ungarn ·
David Cesarani
David Cesarani (født 13. november 1956 i London, død 25. oktober 2015 i London) var en britisk historiker med spesialisering i jødisk historie særlig holocaust.
Østfronten (andre verdenskrig) og David Cesarani · David Cesarani og Ungarn ·
Döme Sztójay
Döme Sztójay (midten) som ungarsk ambassadør i Berlin, 1940. Döme Sztójay (5. januar 1883 i Versec i Østerrike-Ungarn nå i Serbia, henrettet 22. august 1946 i Budapest) var en ungarsk general og diplomat som ble statsminister i Ungarn under andre verdenskrig.
Østfronten (andre verdenskrig) og Döme Sztójay · Döme Sztójay og Ungarn ·
Debrecen
Debrecen (rumensk: Debreţin, slovakisk: Debrecín, polsk: Debreczyn) er den nest største byen i Ungarn (største by og hovedstad er Budapest).
Østfronten (andre verdenskrig) og Debrecen · Debrecen og Ungarn ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Østfronten (andre verdenskrig) og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Ungarn ·
Karpatene
Karpatene (rumensk: Carpaţi; polsk, tsjekkisk og slovakisk: Karpaty; ukrainsk: Карпати; tysk: Karpaten; serbisk: Karpati; ungarsk: Kárpátok) er en fjellkjede som danner en bue omtrentlig 1500 km langs Sentral-Europa, noe som gjør den til Europas nest lengste fjellkjede etter den skandinaviske fjellkjede.
Østfronten (andre verdenskrig) og Karpatene · Karpatene og Ungarn ·
Karpato-Rutenia
Karpato-Rutenia er et historisk navn på det området som omtrentlig tilsvarer fylket Zakarpatska oblast i Ukraina.
Østfronten (andre verdenskrig) og Karpato-Rutenia · Karpato-Rutenia og Ungarn ·
Karpato-Ukraina
Karpato-Ukraina (første del i navnet kommer fra fjellkjeden Karpatene) var 1938–1939 navnet på det område som omtrentlig tilsvarer det nåværende Zakarpatska oblast, «Transkarpatiske fylke», i Ukraina.
Østfronten (andre verdenskrig) og Karpato-Ukraina · Karpato-Ukraina og Ungarn ·
Košice
Košice (tysk Kaschau, ungarsk Kassa, latin Cassovia, kroatisk Kašava, polsk Koszyce) er en by ved elva Hornád i Slovakia.
Østfronten (andre verdenskrig) og Košice · Košice og Ungarn ·
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Østfronten (andre verdenskrig) og Kommunisme · Kommunisme og Ungarn ·
Münchenavtalen
Münchenavtalen (på tysk: Münchener Abkommen, på tsjekkisk: Mnichovská dohoda, på slovakisk: Mníchovská dohoda, på fransk: Accords de Munich, på engelsk: Munich Agreement) var en traktat mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, som ble undertegnet natten til 30. september 1938 (men datert 29. september) i forbindelse med Münchenkonferansen.
Østfronten (andre verdenskrig) og Münchenavtalen · Münchenavtalen og Ungarn ·
Miklós Horthy
Miklós Horthy av Nagybánya (1868–1957) var en ungarsk admiral og politiker.
Østfronten (andre verdenskrig) og Miklós Horthy · Miklós Horthy og Ungarn ·
Miklós Kállay
Miklós Kállay de Nagy-Kálló (født 23. januar 1887 i Nyíregyháza i Ungarn, død 14. januar 1967 i New York City i USA) var en ungarsk politiker som var Ungarns statsminister under annen verdenskrig, fra 9. mars 1942 til 19. mars 1944.
Østfronten (andre verdenskrig) og Miklós Kállay · Miklós Kállay og Ungarn ·
Operasjon Barbarossa
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.
Østfronten (andre verdenskrig) og Operasjon Barbarossa · Operasjon Barbarossa og Ungarn ·
Pilkors-partiet
Pilkors-partiet, eller pilkorsbevegelsen (på ungarsk: Nyilaskeresztes Párt – Hungarista Mozgalom, direkte oversatt «Pilkors-partiet-Ungarist Bevegelsen»), var et pro-tysk, antisemittisk nasjonalsosialistisk politisk parti i Ungarn.
Østfronten (andre verdenskrig) og Pilkors-partiet · Pilkors-partiet og Ungarn ·
Romania
Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.
Østfronten (andre verdenskrig) og Romania · Romania og Ungarn ·
Sentral-Europa
Det som normalt omtales som Sentral-Europa markert med mørkegrønt, området som av og til inkluderes i Sentral-Europa er markert med lysegrønt. Sentral-Europa eller Mellom-Europa er regionen i Europa mellom Øst-Europa og Vest-Europa.
Østfronten (andre verdenskrig) og Sentral-Europa · Sentral-Europa og Ungarn ·
Slaget om Romania (1944)
Slaget om Romania i 1944 også omtalt som Jassi–Kishinev-operasjonen eller Det andre slaget om Romania (russisk:Ясско-Кишинёвская операция) var et slag mellom tyske Wehrmacht og Waffen-SS-styrker mot Den røde armé i Bessarabia og det østlige Romania i slutten av august og begynnelsen av september 1944.
Østfronten (andre verdenskrig) og Slaget om Romania (1944) · Slaget om Romania (1944) og Ungarn ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Østfronten (andre verdenskrig) og Sovjetunionen · Sovjetunionen og Ungarn ·
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Østfronten (andre verdenskrig) og Tsjekkoslovakia · Tsjekkoslovakia og Ungarn ·
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Østfronten (andre verdenskrig) og Ukraina · Ukraina og Ungarn ·
Uzjhorod
Domkirken tilhørende den ukrainske gresk-katolske kirke i Uzjhorod Jernbanestasjon i Uzjhorod Uzjhorod (ukrainsk: Ужгород, ungarsk: Ungvár) er en by i Zakarpatska oblast i det vestlige Ukraina.
Østfronten (andre verdenskrig) og Uzjhorod · Ungarn og Uzjhorod ·
Wien
Wien (uttales /viːn/, bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Østfronten (andre verdenskrig) og Ungarn
- Det de har til felles Østfronten (andre verdenskrig) og Ungarn
- Likheter mellom Østfronten (andre verdenskrig) og Ungarn
Sammenligning mellom Østfronten (andre verdenskrig) og Ungarn
Østfronten (andre verdenskrig) har 351 relasjoner, mens Ungarn har 172. Som de har til felles 23, er den Jaccard indeksen 4.40% = 23 / (351 + 172).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Østfronten (andre verdenskrig) og Ungarn. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
