Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Østromerriket og Vestromerriket
Østromerriket og Vestromerriket har 75 ting til felles (i Unionpedia): Alanere, Anastasios I, Anglere, Arcadius, Attila, Augustus, Belisarius, Bysants, Calabria, Cæsar (tittel), Corpus juris civilis, Dalmatia, Den katolske kirke, Det osmanske rike, Det romerske senatet, Det store skisma 1054, Det tysk-romerske rike, Donau, Edward Gibbon, Eksarkatet Ravenna, Foederati, Folkevandringstiden, Frankere, Gallia, Gelimer, Germanere, Hellas, Herakleios, Hispania, Honorius, ..., Hunere, Ikonoklasme, Illyria, Islam, Italia, Julian den frafalne, Justinian I den store, Karl den store, Keiserdømme, Konstans II, Konstantin den store, Konstantinopel, Krisen i det tredje århundret, Kristendom, Langobarder, Latin, Leo I (keiser), Leo II (keiser), Leo III (keiser), Markian, Maximianus, Middelalderen, Monarki, Narses, Normannere, Odovakar, Ravenna, Republikken Kypros, Roma, Romerriket, Romersk Britannia, Romulus Augustus, Saksere, Sasanideriket, Sicilia, Sirmium, Syria, Teoderik den store, Tetrarkiet, Theodosius den store, Theodosius II, Tiberius II, Totila, Vandaler, Zenon. Utvid indeks (45 mer) »
Alanere
Alanernes område, markert med gult, rundt år 650 Alanere (latin: Alani; gresk: Ἀλανοί, Alanoi) var et iransk nomadisk gjeterfolk i antikken som opprinnelig levde i det nordlige Kaukasus og omkringliggende områder.
Østromerriket og Alanere · Alanere og Vestromerriket ·
Anastasios I
Anastasios I (gresk: Ἀναστάσιος Αʹ; latin: Anastasius, som keiser Imperator Caesar Flavius Anastasius Augustus; født ca. 430, død 9. juli 518) var fra 491 til 518 østromersk keiser.
Østromerriket og Anastasios I · Anastasios I og Vestromerriket ·
Anglere
Kartet viser både halvøya Angeln (til øst for Flensburg og Schleswig) og halvøya Schwansen (sør for Schlei). Anglere var et germansk folk som tok sitt navn fra forfedrenes kulturelle region Angeln, et distrikt i dagens Schleswig-Holstein i nordlige Tyskland.
Østromerriket og Anglere · Anglere og Vestromerriket ·
Arcadius
Flavius Arcadius (gresk: Ἀρκάδιος; født 1. januar 377 i Hispania, død 1. mai 408 i Konstantinopel) var den første av de østromerske keiserne.
Østromerriket og Arcadius · Arcadius og Vestromerriket ·
Attila
Paulus svevende over seg, på vei til møtet med Attila i år 452 Attila (født ukjent, død 453 e.Kr.), også omtalt som «Attila huneren», var herskeren av hunerne fra 434 og fram til sin død i 453.
Østromerriket og Attila · Attila og Vestromerriket ·
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Østromerriket og Augustus · Augustus og Vestromerriket ·
Belisarius
Belisarius (505–565) var en østromersk general, i keiser Justinian den stores regjeringstid.
Østromerriket og Belisarius · Belisarius og Vestromerriket ·
Bysants
Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).
Østromerriket og Bysants · Bysants og Vestromerriket ·
Calabria
Calabria (kalabriansk: Calàbbria; kalabriansk gresk: Calavría; gresk: Καλαβρία) er en administrativ region i sørlige Italia og utgjør «tåen» i Appenninerhalvøya da Den italienske halvøya ligner på en lang støvel.
Østromerriket og Calabria · Calabria og Vestromerriket ·
Cæsar (tittel)
Cæsar er en romersk tittel av keiserlig karakter.
Østromerriket og Cæsar (tittel) · Cæsar (tittel) og Vestromerriket ·
Corpus juris civilis
''Corpus iuris ciuilis'', lugdvni, 1607. Corpus juris civilis (latin («samling av sivilrettslige lover»), også kjent som Justinians lov, er en samling grunnleggende rettsvitenskapelige lovverk utgitt mellom 529 og 534 på oppdrag av den østromerske keiser Justinian I den store. Lovsamlingen, som ble ledet av Tribonianus, tjenestemann ved Justinians hoff og professor ved universitetet i Konstantinopel, besto av tre deler: Digesta («Samling»), Institutiones («Innretning, undervisning»)og Codex («Lover»). Senere ble det lagt til en fjerde del, Novellæ Constitutiones («Nye lover»). Det var en av de største lovverk til da, og Corpus juris civilis ble senere grunnlaget for den romerske lovens opprettelse på nytt i middelalderen, noe som deretter ble grunnlaget for i prinsippet alle sivilrettslige lovgivninger siden. Lovsamlingen fikk også stor betydning for kirkeretten gjennom formuleringen ecclesia vivit lege romana, «kirken virker gjennom romersk lov».
Østromerriket og Corpus juris civilis · Corpus juris civilis og Vestromerriket ·
Dalmatia
Den romerske provinsen Dalmatia, år 120 e.Kr. Dalmatia er et landskap i det sørvestre Kroatia.
Østromerriket og Dalmatia · Dalmatia og Vestromerriket ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Østromerriket og Den katolske kirke · Den katolske kirke og Vestromerriket ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Østromerriket og Det osmanske rike · Det osmanske rike og Vestromerriket ·
Det romerske senatet
Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».
Østromerriket og Det romerske senatet · Det romerske senatet og Vestromerriket ·
Det store skisma 1054
----Det store skisma (fra gresk skhisma, 'deling/revne') er en betegnelse på splittelsen i den kristne kirke i 1054.
Østromerriket og Det store skisma 1054 · Det store skisma 1054 og Vestromerriket ·
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Østromerriket og Det tysk-romerske rike · Det tysk-romerske rike og Vestromerriket ·
Donau
Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.
Østromerriket og Donau · Donau og Vestromerriket ·
Edward Gibbon
Edward Gibbon (født, død 16. januar 1794) var en engelsk historiker og parlamentsmedlem.
Østromerriket og Edward Gibbon · Edward Gibbon og Vestromerriket ·
Eksarkatet Ravenna
Kart over det østromersk-langobardiske Italia Eksarkatet Ravenna var senteret i den østromerske makt i Italia fra slutten av 500-tallet til 751, da den siste eksarken (østromerske guvernøren) ble myrdet av keiserens fiender i Italia, langobardene.
Østromerriket og Eksarkatet Ravenna · Eksarkatet Ravenna og Vestromerriket ·
Foederati
Foederati (entall: Foederatus) er en latinsk betegnelse for enhver av flere ikke-romerske folk som antikkens Roma ga fordeler i bytte for militær assistanse.
Østromerriket og Foederati · Foederati og Vestromerriket ·
Folkevandringstiden
Folkevandringene. renessanse-humanisten Francesco Petrarca Folkevandringstiden er en betegnelse skapt av moderne historikere for å beskrive et tidsforløp og en hendelse i Europas historie innenfor tidlig middelalder da det skjedde massive folkeforflytninger i Europa.
Østromerriket og Folkevandringstiden · Folkevandringstiden og Vestromerriket ·
Frankere
''Sacramentarium Gelasianum'', frontstykket og et ''incipit'' fra manuskriptet i Vatikanet, ca. 750 Frankere var en betegnelse (latin Franci eller gens Francorum) på en vestgermansk stammesammenslutning (foederati) som første gang er kjent fra 200-tallet e.Kr., og som da levde i området nord og øst for elven nedre Rhinen, et område som i dag fortsatt heter Franken.
Østromerriket og Frankere · Frankere og Vestromerriket ·
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Østromerriket og Gallia · Gallia og Vestromerriket ·
Gelimer
Gelimer (født 480, død 553) var den siste kongen over vandalene, han regjerte fra 530 til 534.
Østromerriket og Gelimer · Gelimer og Vestromerriket ·
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Østromerriket og Germanere · Germanere og Vestromerriket ·
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Østromerriket og Hellas · Hellas og Vestromerriket ·
Herakleios
Herakleios (latin: Flavius Heraclius Augustus; gresk: Φλάβιος Ἡράκλειος) (født ca. 575, død 11. februar 641) var en bysantinsk/romersk keiser som hersket fra 5. oktober 610 til sin død.
Østromerriket og Herakleios · Herakleios og Vestromerriket ·
Hispania
Den iberiske halvøy, dagens Portugal og Spania: erobringen av Hispania fra 220 f.Kr. til 19 f.Kr. og provinsgrensene. De territoriale framgangene og provinsgrensene er ikke nøyaktige, men illustrative. Hispania var det romerske navnet på Den iberiske halvøy det som er de moderne statene Portugal og Spania.
Østromerriket og Hispania · Hispania og Vestromerriket ·
Honorius
Flavius Augustus Honorius (latin: Flavius Honorius Augustus; 9. september 384 – 15. august 423) var vestromersk keiser fra 395 til hans død.
Østromerriket og Honorius · Honorius og Vestromerriket ·
Hunere
Hunere i kamp med alanere, fargelagt gravering fra 1870-tallet etter tegning av Johann Nepomuk Geiger (1805–1880). Dekorert hestutrustning av hunisk opprinnelse fra 300-tallet; skinn, remtøy og håndtak for pisk. Gjenstandene tilhører samlingen til The Walters Art Museum i Baltimore, USA. Hunernes utbredelse i Europa på 400-tallet. Hunerriket under Attila (406-453) omfattet Baltikum, deler av Tyskland, Ungarn, Balkan, store deler av Russland og Lilleasia. Hunere er en betegnelse for et sentralasiatisk folk med nomadisk og senere halvnomadisk levesett.
Østromerriket og Hunere · Hunere og Vestromerriket ·
Ikonoklasme
Mosaikken i apsiden i Hagia Sofia i Istanbul er blant de første som ble laget etter ikonoklasmen Irenekirken i Istanbul har bevart apsiden med kors slik det var tillatt under ikonoklasmen Ikonoklasme eller billedstorm er ødeleggelse og fjerning av bilder, synlige symboler og monumenter på grunn av religiøse eller politiske oppfatninger.
Østromerriket og Ikonoklasme · Ikonoklasme og Vestromerriket ·
Illyria
Oversiktskart over illyriske stammer før romerske erobringer Illyria er et oldtidsnavn på landskapet i det nordvestlige Balkan, langs kysten fra Albania i sørøst til den slovenske grensen i nordvest.
Østromerriket og Illyria · Illyria og Vestromerriket ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Østromerriket og Islam · Islam og Vestromerriket ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Østromerriket og Italia · Italia og Vestromerriket ·
Julian den frafalne
Julian (latin: Flavius Claudius Julianus Augustus; gresk: Φλάβιος Κλαύδιος Ἰουλιανός Αὔγουστος), (født 331/332 i Konstantinopel, død 26. juni 363 i nærheten av Maranga ved Tigris), også kjent som Julian den frafalne og som Julian filosofen, var romersk keiser fra 361 til 363, og var også filosof og forfatter av gresk litteratur.
Østromerriket og Julian den frafalne · Julian den frafalne og Vestromerriket ·
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.
Østromerriket og Justinian I den store · Justinian I den store og Vestromerriket ·
Karl den store
Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800.
Østromerriket og Karl den store · Karl den store og Vestromerriket ·
Keiserdømme
Et keiserdømme eller keiserrike er et monarki der statssjefen er en keiser eller keiserinne.
Østromerriket og Keiserdømme · Keiserdømme og Vestromerriket ·
Konstans II
Konstans II Herakleios (født 7. november 630, død 15. september 668) var østromersk keiser fra 641 til sin død.
Østromerriket og Konstans II · Konstans II og Vestromerriket ·
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Østromerriket og Konstantin den store · Konstantin den store og Vestromerriket ·
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Østromerriket og Konstantinopel · Konstantinopel og Vestromerriket ·
Krisen i det tredje århundret
gotisk invasjon på Balkan. Krisen i det tredje århundret eller soldatkeisernes epoke brukes i Romerrikets historie vanligvis om perioden 235–284, da riket var nær fullstendig oppløsning.
Østromerriket og Krisen i det tredje århundret · Krisen i det tredje århundret og Vestromerriket ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Østromerriket og Kristendom · Kristendom og Vestromerriket ·
Langobarder
Langobardenes etappevise vandring fra Skandinavia til Italia Langobarder var et germansk folkeslag som var del i de germanske invasjonene av Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.
Østromerriket og Langobarder · Langobarder og Vestromerriket ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Østromerriket og Latin · Latin og Vestromerriket ·
Leo I (keiser)
Leo I (Latin: Flavius Valerius Leo Augustus), Leo den store, født 401, død 18. januar 474, var keiser i Østromerriket fra 457 til 474.
Østromerriket og Leo I (keiser) · Leo I (keiser) og Vestromerriket ·
Leo II (keiser)
Flavius Leo II (født 467, død 17. november 474) var keiser over Østromerriket fra 18. januar til 17.
Østromerriket og Leo II (keiser) · Leo II (keiser) og Vestromerriket ·
Leo III (keiser)
Leo III fra Isauria (gresk: Λέων ο Ίσαυρος) (født ca. 680, død 18. juni 741) var bysantinsk hersker fra 717, felles styre med sin sønn Konstantin V fra 25. august 720 og til han døde.
Østromerriket og Leo III (keiser) · Leo III (keiser) og Vestromerriket ·
Markian
Flavius Marcianus eller Markian (født 392, død 27. januar 457) var keiser av Østromerriket fra 450 til sin død.
Østromerriket og Markian · Markian og Vestromerriket ·
Maximianus
Maximianus (latin Marcus Aurelius Valerius Maximianus Herculius Augustus; født ca. 250, død ca. juli 310) var romersk keiser fra 286 til 305.
Østromerriket og Maximianus · Maximianus og Vestromerriket ·
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Østromerriket og Middelalderen · Middelalderen og Vestromerriket ·
Monarki
Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med rød er parlamentarisk konstitusjonelle monarkier (slik som Norge), land som er merket med lys lilla er konstitusjonelle monarkier og land som er merket med mørk lilla er absolutte monarkier. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene. Et monarki (fra gresk monos arkhein – «en hersker») er en styreform der en monark er statsoverhodet.
Østromerriket og Monarki · Monarki og Vestromerriket ·
Narses
Narses (Nerses, armensk: Նարսես, gresk: Ναρσής, født 478, død 573) var sammen med Belisarius en av de store generalene til den bysantinske keiser Justinian I og under den østromerske gjenerobringen av Italia under Justinian I. Evnukken Narses var en romanisert armener Narses ledet en østromersk armé som slo goterne i slaget ved Taginae i 552, hvor østgoternes konge Totila falt.
Østromerriket og Narses · Narses og Vestromerriket ·
Normannere
Vilhelm Erobreren, som ble konge av England. Normandies historiske grenser mot Frankrike Normannisk ekspansjon ved 1130 Normannerne (fransk: Normands; latin: Nortmanni) var det folk som ga navn til Normandie, en region i nordvestlige Frankrike.
Østromerriket og Normannere · Normannere og Vestromerriket ·
Odovakar
Odovakar (latin: Flavius Odoacerus, italiensk: Odoacre; født ca. 433, død 15. mars 493) var en soldat som i 476 ble den første konge av Italia (476–493).
Østromerriket og Odovakar · Odovakar og Vestromerriket ·
Ravenna
Ravenna er en by i den italienske regionen Emilia-Romagna.
Østromerriket og Ravenna · Ravenna og Vestromerriket ·
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Østromerriket og Republikken Kypros · Republikken Kypros og Vestromerriket ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Østromerriket og Roma · Roma og Vestromerriket ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Østromerriket og Romerriket · Romerriket og Vestromerriket ·
Romersk Britannia
Romersk Britannia består av de deler av De britiske øyer som var okkupert og kontrollert av Romerriket i tidsrommet 43 og fram til rundt 410 e.Kr.
Østromerriket og Romersk Britannia · Romersk Britannia og Vestromerriket ·
Romulus Augustus
Romulus Augustus (født ca. 460, død etter 476; tilsynelatende fortsatt i live så sent som 507), uformelt kjent som Romulus Augustulus («lille keiser»), var romersk keiser og påstått tronraner.
Østromerriket og Romulus Augustus · Romulus Augustus og Vestromerriket ·
Saksere
Romerriket under Hadrian (117–138), opprinnelsesområdet til sakserne vises, i stor grad dagens Schleswig-Holstein Saksere (latin: saxones; angelsaksisk: seaxe; gammelsaksisk: sahson; nedertysk: sassen; tysk: sachsen; nederlandsk: saksen) var en gruppe av germanske stammer som først ble omtalt i skriftlige kilder for å være lokalisert i nærheten av kysten av Nordsjøen i hva som i dag er Tyskland (Gamle Sachsen) i sen romersk tid.
Østromerriket og Saksere · Saksere og Vestromerriket ·
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Østromerriket og Sasanideriket · Sasanideriket og Vestromerriket ·
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Østromerriket og Sicilia · Sicilia og Vestromerriket ·
Sirmium
Ruinene av det keiserlige palass i Sirmium Sirmium var en oldtidsby i Pannonia, en provins i Romerriket, som ligger rundt 55 km vest for moderne Beograd i nordlige Serbia.
Østromerriket og Sirmium · Sirmium og Vestromerriket ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Østromerriket og Syria · Syria og Vestromerriket ·
Teoderik den store
Teoderik den store (født 12. mai 454, død 30. august 526) var konge over østgoterne (475–526), konge av Italia (493–526), regent av vestgoterne (511–526) på vegne av sitt barnebarn Amalarik, og en patricius av Romerriket.
Østromerriket og Teoderik den store · Teoderik den store og Vestromerriket ·
Tetrarkiet
Tetrarkiet er den mest vanlige betegnelsen på tiden i Romerrikets historie mellom krisen i det tredje århundret og Konstantin den stores samling av keiserriket (284-324).
Østromerriket og Tetrarkiet · Tetrarkiet og Vestromerriket ·
Theodosius den store
Theodosius I den store (født 11. januar 347 i Cauca i Hispania, død 17. januar 395 i Milano) var romersk keiser fra 379, først kun i øst, men etter Valentinian IIs død i 392 ble han enehersker over hele riket.
Østromerriket og Theodosius den store · Theodosius den store og Vestromerriket ·
Theodosius II
Flavius Theodosius II (født 401 i Konstantinopel, død 28. juli 450 samme sted) var østromersk keiser fra 407 til sin død.
Østromerriket og Theodosius II · Theodosius II og Vestromerriket ·
Tiberius II
Tiberius II Konstantin (født 520, død 14. august 582) var østromersk keiser fra 578 til 582.
Østromerriket og Tiberius II · Tiberius II og Vestromerriket ·
Totila
Totila, opprinnelig navn Baduila (død 1. juli 552) var den nest siste kongen over østgoterne (ostrogotene), og han regjerte fra 541 til 552.
Østromerriket og Totila · Totila og Vestromerriket ·
Vandaler
Vandalene var et germansk folkeslag, som utgjorde en betydelig del av trusselen mot Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.
Østromerriket og Vandaler · Vandaler og Vestromerriket ·
Zenon
Zenon (gresk Ζήνων; latin Flavius Zeno; født 425, død 4. april 491), opprinnelig navn Tarasis, var keiser i Østromerriket (Bysants) fra 474 til 491.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Østromerriket og Vestromerriket
- Det de har til felles Østromerriket og Vestromerriket
- Likheter mellom Østromerriket og Vestromerriket
Sammenligning mellom Østromerriket og Vestromerriket
Østromerriket har 301 relasjoner, mens Vestromerriket har 296. Som de har til felles 75, er den Jaccard indeksen 12.56% = 75 / (301 + 296).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Østromerriket og Vestromerriket. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
