Raskere tilgang enn browser!
103 relasjoner: Akvedukt, Aleksander den store, Alexios I Komnenos, Anatolia, Andre konsil i Nikea, Antigonos I Monofthalmos, Antikkens Hellas, Apside, Arianisme, İzmit, İznik, Østromerriket, Bitynia, Bursa, Den finske ortodokse kirke, Den gresk-ortodokse kirke, Den hellige ånd, Den hellige treenighet, Den katolske kirke, Den nikenske trosbekjennelse, Despotatet Epirus, Det første korstog, Det fjerde korstog, Det latinske riket, Det osmanske rike, Dio Cassius, Fajanse, Første konsil i Konstantinopel, Forsvarsmur, Frygia, Galatia, Gresk, Gymnasion, Hagia Sofia, Hellenisme, Heresi, Hipparkhos (astronom), Huset Komnenos, Ikonografi, Islam, Johannes II Komnenos, Jordskjelv, Justinian I den store, Katapult, Keiserriket Nikea, Kirkeskip, Konsilet i Nikea, Konstantin den store, Konstantinopel, Kreta, ..., Kvadrat, Lokris, Lysimakhos, Manuel I Komnenos, Metropolis, Middelalderen, Mikael VIII Palaiologos, Mosaikk, Moské, Mysia, Naturalis Historia, Nürnbergkrøniken, Nikaia av Makedonia, Oldtiden, Oldtidens Makedonia, Orhan I, Patriarken av Konstantinopel, Plinius den eldre, Plinius den yngre, Republikken Venezia, Romerriket, Ruiner, Seldsjukkene, Strabon, Suda, Thermopylene, Tidlig kristendom, Trakia, Trapezunt-riket, Turisme, Tyrkia, Umajjadene, Valens, 1077, 1078, 1097, 12. århundre, 1204, 1261, 1331, 1453, 17. århundre, 300 f.Kr., 316 f.Kr., 323 f.Kr., 325, 358, 362, 368, 381, 4. århundre, 727, 787. Utvid indeks (53 mer) »
Akvedukt
romerske Gallia (dagens sørlige Frankrike). Den øverste vangen lukker en akvedukt som frakter vann til Nîmes i romersk tid; dens nedre vange ble utvidet på 1740-tallet for å bære en bred vei tvers over elven. Aqua Alexandrina hvor den krysser Viale Palmiro Togliatti og hvor dens bueganger er på sitt høyeste. En moderne akvedukt ved Haverud på Dalslands kanal. Akvedukt (latin: aquaeductus, «befordring av vann», fra aquae, genitiv av aqua, «vann» + ductus, «ledning», perfektum partisipp av ducere, «å lede, å føre») er en kunstig kanal som fører vann fra et sted til et annet.
Ny!!: Nikea og Akvedukt · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Nikea og Aleksander den store · Se mer »
Alexios I Komnenos
Alexios I Komnenos (gresk: Ἀλέξιος Αʹ Κομνηνός) (født 1048, død 15. august 1118) var keiser i Østromerriket fra 1081 til 1118.
Ny!!: Nikea og Alexios I Komnenos · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Nikea og Anatolia · Se mer »
Andre konsil i Nikea
Andre konsil i Nikea blir regnet som det syvende økumeniske konsil for kristendommen, og andre gang det ble avholdt i Nikea.
Ny!!: Nikea og Andre konsil i Nikea · Se mer »
Antigonos I Monofthalmos
Antigonos I Monofthalmos (gresk: Ἀντίγονος ὁ Μονόφθαλμος, «Antigonos den enøyde», 382 f.Kr. – 301 f.Kr.), sønn av Filip fra Elimeia, var en makedonsk adelsmann, hærfører og satrap under Aleksander den store.
Ny!!: Nikea og Antigonos I Monofthalmos · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Nikea og Antikkens Hellas · Se mer »
Apside
Tegning som viser apside Apside eller apsis (fra gresk hapsis, «runding»; til norsk fra fransk abside, fra latin absida), NAOB er en halvsirkelformet (også polygonal og firkantet) utvidelse av en bygning.
Ny!!: Nikea og Apside · Se mer »
Arianisme
Arianisme er innen kristendommen en monoteistisk,Berndt, Guido M.; Steinacher, Roland (2014):, Routledge.
Ny!!: Nikea og Arianisme · Se mer »
İzmit
Izmit (tidligere Nikomedeia) er en by i Tyrkia med 250 000 innbyggere i bykjernen og 1,4 millioner om man tar med omlandet.
Ny!!: Nikea og İzmit · Se mer »
İznik
İznik er en tyrkisk by og et administrativt distrikt i provinsen Bursa.
Ny!!: Nikea og İznik · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Nikea og Østromerriket · Se mer »
Bitynia
Bitynia (gresk: Βιθυνία) var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine (Svartehavet).
Ny!!: Nikea og Bitynia · Se mer »
Bursa
Bursa er en by i det nordvestlige Tyrkia.
Ny!!: Nikea og Bursa · Se mer »
Den finske ortodokse kirke
Stift og menigheter i den finske ortodokse kirke. Den finske ortodokse kirke (Suomen ortodoksinen kirkko) er en av Finlands to statskirker; den andre er den evangelisk-lutherske kirken i Finland.
Ny!!: Nikea og Den finske ortodokse kirke · Se mer »
Den gresk-ortodokse kirke
Den gresk-ortodokse kirke kan betegne.
Ny!!: Nikea og Den gresk-ortodokse kirke · Se mer »
Den hellige ånd
Glassmaleri av Gian Lorenzo Bernini, ca. 1660 Den hellige ånd, på latin Spiritus Sanctus, er innen kristen teologi den tredje personen i Den hellige treenighet.
Ny!!: Nikea og Den hellige ånd · Se mer »
Den hellige treenighet
Den hellige treenighet, (også Triniteten, Treenigheten eller Den treenige Gud) er i kristen doktrine en betegnelse på Gud.
Ny!!: Nikea og Den hellige treenighet · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Nikea og Den katolske kirke · Se mer »
Den nikenske trosbekjennelse
Den nikenske trosbekjennelse er en formulering av grunnleggende sider ved den kristne tro.
Ny!!: Nikea og Den nikenske trosbekjennelse · Se mer »
Despotatet Epirus
Despotatet Epirus eller Fyrstedømmet Epirus (gresk: Δεσποτᾶτον τῆς Ἠπείρου) var en av de bysantinske etterfølgerstatene fra Østromerriket (Det bysantinske riket) som oppsto i kjølvannet av herjingene fra det fjerde korstog i Konstantinopel i 1204.
Ny!!: Nikea og Despotatet Epirus · Se mer »
Det første korstog
Det første korstog ble startet i 1095 og var det første korstog som skulle gjenerobre Jerusalem og Det hellige land fra muslimene.
Ny!!: Nikea og Det første korstog · Se mer »
Det fjerde korstog
Det fjerde korstog (1202–1204) hadde opprinnelig som mål å erobre det muslimske Jerusalem ved en invasjon via Egypt.
Ny!!: Nikea og Det fjerde korstog · Se mer »
Det latinske riket
Slaget om Konstantinopel Omtrentlige grenser av det bysantinske riket etter det fjerde korstoget. Det latinske riket, også kalt Det latinske imperiet (Latinsk: Imperium Romaniae) ble formet etter det fjerde korstoget i 1204 da Konstantinopel, hovedstaden i det bysantinske riket, ble erobret.
Ny!!: Nikea og Det latinske riket · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Nikea og Det osmanske rike · Se mer »
Dio Cassius
Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.
Ny!!: Nikea og Dio Cassius · Se mer »
Fajanse
Fajanse de Lunéville Fajanse (fra fransk etter det italienske bynavnet Faenza, som var kjent for sin keramikk) er leirtøy (keramikk) av lys leire forsynt med glasur inneholdende tinnoksid.
Ny!!: Nikea og Fajanse · Se mer »
Første konsil i Konstantinopel
Første konsil i Konstantinopel, var det andre økumeniske kirkemøtet og ble avholdt i 381.
Ny!!: Nikea og Første konsil i Konstantinopel · Se mer »
Forsvarsmur
En seksjon av Aurelianusmuren i Roma Forsvarsmur er en befestning for å beskytte en by eller bosetning fra en mulig angriper.
Ny!!: Nikea og Forsvarsmur · Se mer »
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Ny!!: Nikea og Frygia · Se mer »
Galatia
Provinsen Galatia i 125 e.Kr. Galatia (gresk: Γαλατία) var i antikken et område i høylandet i sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Nikea og Galatia · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Nikea og Gresk · Se mer »
Gymnasion
Gymnasion (latin ''gymnasium'') ved Pompeii, sett fra toppen av stadionmuren. Et gymnasion (gresk: γυμνάσιον) fungerte i antikkens Hellas som en offentlig idrettsplass og treningssted for atleter, idrettsfolk og deltagere i offentlige idrettstevlinger.
Ny!!: Nikea og Gymnasion · Se mer »
Hagia Sofia
Hagia Sofia (uttales som «haja såfia», gresk Ἅγια Σοφία, «hellige visdom», tyrkisk Ayasofya og latin Sancta Sophia), også skrevet Hagia Sophia og omtalt som Sofiakirken og Sofiamoskeen på norsk, er en moské i Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Nikea og Hagia Sofia · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Nikea og Hellenisme · Se mer »
Heresi
Galileo Galilei ble i 1633 dømt til husarrest for å støtte det heliosentriske verdensbilde som fra 1616 var ansett som kjettersk. Henrettelse av den engelske erkebiskop Thomas Cranmer som ble fordømt som kjetter i 1554. Heresi (fra gresk αἵρεσις, hairesis, «valg», «sekt»), Bokmåls- og Nynorskordboka eller kjetteri er en betegnelse på tro eller meninger som avviker fra etablerte dogmer.
Ny!!: Nikea og Heresi · Se mer »
Hipparkhos (astronom)
Hipparkhos fra Nikea (født ca. 190 f.Kr., død ca. 120 f.Kr.) var en gresk astronom.
Ny!!: Nikea og Hipparkhos (astronom) · Se mer »
Huset Komnenos
Den bysantinske keiser Alexios I Komnenos Huset Komnenos eller Comnenus (gresk Κομνηνός, Κομνηνοί) var et betydningsfullt dynasti i Det bysantinske riket eller Østromerriket da de er vurdert som den familien som endret Det bysantinske rikets tilbakegang i mer enn et århundre, fra rundt 1081 til rundt 1185.
Ny!!: Nikea og Huset Komnenos · Se mer »
Ikonografi
Ikonografi er et kunsthistorisk begrep som undersøker ideene og motivenes innhold i et kunstverk, og som således studerer identifikasjon, beskrivelse og fortolkning av bilders innhold.
Ny!!: Nikea og Ikonografi · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Nikea og Islam · Se mer »
Johannes II Komnenos
Johannes II Komnenos (gresk: Ἰωάννης Β’ Κομνηνός; født 3. september 1087 i Konstantinopel, død 8. april 1143 i Taurusfjellene) var østromersk (bysantinsk) keiser fra 1118 til 1143.
Ny!!: Nikea og Johannes II Komnenos · Se mer »
Jordskjelv
FNs hovedkvarter slik det så ut etter jordskjelvet i Haiti 2010 jordskjelvet i Kashmir i oktober 2005. Dette jordskjelvet hadde magnitude 7,6 på Richters skala, og førte til at bygninger kollapset Skadene etter jordskjelvet i Kobe 1995 ble estimert til 10 billioner yen Jordskjelv er rystelser og bevegelser i bakken på grunn av plutselig utløste bevegelser i jordskorpen eller øvre del av mantelen, den såkalte litosfæren.
Ny!!: Nikea og Jordskjelv · Se mer »
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.
Ny!!: Nikea og Justinian I den store · Se mer »
Katapult
Prinsippskisse av en katapult fra 1400-tallet. Tegning av en katapult. Rekonstruert katapult i Kroatia. En katapult er en kastemaskin som bruker en arm til å sende ut et prosjektil over en lengre distanse.
Ny!!: Nikea og Katapult · Se mer »
Keiserriket Nikea
Keiserriket Nikea (gresk: Αυτοκρατορία της Νίκαιας, tyrkisk: İznik İmparatorluğu) var det største av de tre etterfølgerne til Det bysantinske riket.
Ny!!: Nikea og Keiserriket Nikea · Se mer »
Kirkeskip
Kirkeskip, ofte bare omtalt som skipet, viser til hovedrommet der menigheten sitter i en kirke.
Ny!!: Nikea og Kirkeskip · Se mer »
Konsilet i Nikea
Det første konsilet i Nikea ble avholdt i 325 i Nikea i Bitynia.
Ny!!: Nikea og Konsilet i Nikea · Se mer »
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Ny!!: Nikea og Konstantin den store · Se mer »
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Nikea og Konstantinopel · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Nikea og Kreta · Se mer »
Kvadrat
right Et kvadrat er en sammenhengende geometrisk figur som består av fire like lange linjestykker/sider som er parvis parallelle og der vinkelen mellom linjestykker som ikke er parallelle er 90°.
Ny!!: Nikea og Kvadrat · Se mer »
Lokris
Lokris (gammelgresk: Λοκρίς, Lokris; moderne gresk: Λοκρίδα, Lokrida) var en gammel region i antikkens Hellas som i dag er omsluttet av andre territorier: det var en av provinsene i prefekturet Fthiotis og med hovedstad i byen Atalanti.
Ny!!: Nikea og Lokris · Se mer »
Lysimakhos
Lysimakhos (gresk: Λυσίμαχος, født ca. 360 f.Kr., død 281 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en av arvtakerne (diadokene) av Aleksander den stores veldige rike, senere konge (306 f.Kr.) av Makedonia, Trakia og vestlige Anatolia. Lysimakhos fulgte Aleksander den store på hans erobringer i Asia, men det var først etter den makedonske kongens død at han gradvis steg fram som en maktfaktor i diadokenes kriger mot hverandre.
Ny!!: Nikea og Lysimakhos · Se mer »
Manuel I Komnenos
Manuel I Komnenos, eller Comnenus (gresk: Μανουήλ Α' Κομνηνός, Manouēl I Komnēnos, født 28. november 1118, død 24. september 1180) var en bysantinsk keiser på 1100-tallet som var hersker av Østromerriket i et avgjørende vendepunkt for imperiet og for landene i de østlige Middelhavet.
Ny!!: Nikea og Manuel I Komnenos · Se mer »
Metropolis
Metropolis har flere betydninger.
Ny!!: Nikea og Metropolis · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Nikea og Middelalderen · Se mer »
Mikael VIII Palaiologos
Mikael VIII Palaiologos (gresk: Μιχαὴλ Ηʹ Παλαιολόγος), født 1223, død 11.
Ny!!: Nikea og Mikael VIII Palaiologos · Se mer »
Mosaikk
''Pietro Cavallinis'' mosaikk i apsiden i ''Santa Maria I Tratevere'' i Roma Mosaikk er en flatedekorasjon som er satt sammen av små tesseraer (biter) av stein, glass eller lignende i forskjellige farger som til sammen danner bilder.
Ny!!: Nikea og Mosaikk · Se mer »
Moské
C. Hill, 2007 En moské eller moske (arabisk مسجد masġid) er et muslimsk sakralbygg for bønn og koranstudium.
Ny!!: Nikea og Moské · Se mer »
Mysia
Mysia (gresk: Μυσία, tyrkisk: Misya) var en region i nordvestlige delen av oldtidens Lilleasia eller Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Nikea og Mysia · Se mer »
Naturalis Historia
Naturalis Historia. Naturalis Historia er et stort vitenskapelig verk eller en encyklopedi skrevet av Plinius den eldre.
Ny!!: Nikea og Naturalis Historia · Se mer »
Nürnbergkrøniken
En side fra den tyske utgaven av Nürnbergkrøniken med tekst om Konstantinopels historie Nürnbergkrøniken er en verdenskrønike fra senmiddelalderen.
Ny!!: Nikea og Nürnbergkrøniken · Se mer »
Nikaia av Makedonia
Nikaia (gresk: Nίκαια, ca. 335 f.Kr., Livius.org – ca 302-300 f.Kr.) var en gresk-makedonsk adelskvinne og datter av den mektige regenten av Makedonia, AntipatrosHeckel (2006): Who’s who in the age of Alexander the Great: prosopography of Alexander’s empire, s.175 og en navnløs mor. Hun ble født og oppfostret i Makedonia da hennes far var guvernør av landet under styret og fraværet til kong Aleksander den store.
Ny!!: Nikea og Nikaia av Makedonia · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: Nikea og Oldtiden · Se mer »
Oldtidens Makedonia
Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.
Ny!!: Nikea og Oldtidens Makedonia · Se mer »
Orhan I
Orhan I (født 1281 i Reyhanli/Bilecik, død 1362 i Bursa) var den andre hersker for Det osmanske rike.
Ny!!: Nikea og Orhan I · Se mer »
Patriarken av Konstantinopel
Patriarken av Konstantinopel var én av oldkirkens fem patriarker.
Ny!!: Nikea og Patriarken av Konstantinopel · Se mer »
Plinius den eldre
Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.
Ny!!: Nikea og Plinius den eldre · Se mer »
Plinius den yngre
Caius Plinius Cecilius Secundus, mer kjent som Plinius den yngre, (født 63, død omkring 113) var en romersk jurist, forfatter, naturfilosof og vitenskapsmann.
Ny!!: Nikea og Plinius den yngre · Se mer »
Republikken Venezia
Republikken Venezia (italiensk: Repubblica di Venezia; venetiansk: Repùblica de Venèsia) eller Venetiansk republikk (italiensk: Repubblica Veneta; venetiansk: Repùblica Vèneta), tradisjonelt kjent som La Serenissima («Den mest lysende republikken Venezia»; italiensk: Serenissima Repubblica di Venezia; venetiansk: Serenìsima Repùblica Vèneta) var en bystat i Italia som utviklet seg fra byen Venezia og eksisterte i nærmere 1 000 år.
Ny!!: Nikea og Republikken Venezia · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Nikea og Romerriket · Se mer »
Ruiner
Klosterruinen på Tautra Colosseum: Gangene under arenaen. Ruiner er levningene av menneskeskapt arkitektur, altså rester etter sammenraste bygninger, som har blitt helt eller delvis ødelagt av menneskelig aktivitet, naturkatastrofer, eller har rast sammen av seg selv på grunn av manglende vedlikehold over lengre tid.
Ny!!: Nikea og Ruiner · Se mer »
Seldsjukkene
Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.
Ny!!: Nikea og Seldsjukkene · Se mer »
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Ny!!: Nikea og Strabon · Se mer »
Suda
thumb Suda (gresk Σοῦδα, også Σουΐδας, Suidas) er en stor og omfattende bysantinsk–gresk historisk encyklopedi om antikkens Middelhavsverden fra 900-tallet e.Kr.
Ny!!: Nikea og Suda · Se mer »
Thermopylene
Thermopylene, i oldtiden gikk strandlinjen til venstre for veien på bildet Thermopylene (klassisk gresk: Θερμοπύλαι; nygresk: Θερμοπύλες) er en smal kystpassasje på grensen mellom Thessalia og Lokris i Hellas i antikken.
Ny!!: Nikea og Thermopylene · Se mer »
Tidlig kristendom
date.
Ny!!: Nikea og Tidlig kristendom · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Nikea og Trakia · Se mer »
Trapezunt-riket
Trapezunt-riket (Trebizond, gresk: Βασίλειον τής Τραπεζούντας) var en bysantinsk-gresk stat som ble opprettet i 1204 i kjølvannet av Det bysantinske rikets fall da Konstantinopel ble erobret av Det fjerde korstog.
Ny!!: Nikea og Trapezunt-riket · Se mer »
Turisme
Symbol Turisme er klassisk ansett som reiser for hyggens skyld, selv om denne definisjonen har utvidet seg de senere årene til også å inkludere andre reiser utenom ens normale arbeids- eller bostedsområde.
Ny!!: Nikea og Turisme · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Nikea og Tyrkia · Se mer »
Umajjadene
Det umajjadiske dynasti (arabisk: الأمويون / بنو أمية. umawiyy; tyrkisk Emevi) var et arabisk kongedynasti fra 600- til 900-tallet e.Kr, som gjorde store erobringer, og som var det første kalifatet som ikke nedstammet direkte fra profeten Muhammed.
Ny!!: Nikea og Umajjadene · Se mer »
Valens
Flavius Julius Valens (født 328, død 9. august 378) var romersk keiser (364–378) etter at han fikk den østlige delen av Romerriket av sin bror Valentinian I. Valens var kjent som den siste virkelige romer.
Ny!!: Nikea og Valens · Se mer »
1077
* 25. januar - Den tysk-romerske keiser Henrik IV blir bannlyst av Pave Gregor VII, og tvinges til å gjøre en ufrivillig botsgang den 25.
Ny!!: Nikea og 1077 · Se mer »
1078
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nikea og 1078 · Se mer »
1097
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nikea og 1097 · Se mer »
12. århundre
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nikea og 12. århundre · Se mer »
1204
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nikea og 1204 · Se mer »
1261
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nikea og 1261 · Se mer »
1331
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nikea og 1331 · Se mer »
1453
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nikea og 1453 · Se mer »
17. århundre
Kolonimaktenes områder omkring 1660.
Ny!!: Nikea og 17. århundre · Se mer »
300 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nikea og 300 f.Kr. · Se mer »
316 f.Kr.
Kategori:Årstall på 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Nikea og 316 f.Kr. · Se mer »
323 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nikea og 323 f.Kr. · Se mer »
325
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nikea og 325 · Se mer »
358
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nikea og 358 · Se mer »
362
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nikea og 362 · Se mer »
368
Kategori:368.
Ny!!: Nikea og 368 · Se mer »
381
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nikea og 381 · Se mer »
4. århundre
Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.
Ny!!: Nikea og 4. århundre · Se mer »
727
Kategori:727.
Ny!!: Nikea og 727 · Se mer »
787
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nikea og 787 · Se mer »
