Raskere tilgang enn browser!
10 relasjoner: Dag, Den gregorianske kalenderen, Den julianske kalenderen, Den romerske kalender, Juli (navn), Julius Cæsar, Måned, Reform, Sollys, 46 f.Kr..
Dag
En dag er en av flere ulike enheter for å måle tid.
Ny!!: Juli og Dag · Se mer »
Den gregorianske kalenderen
Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.
Ny!!: Juli og Den gregorianske kalenderen · Se mer »
Den julianske kalenderen
Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.
Ny!!: Juli og Den julianske kalenderen · Se mer »
Den romerske kalender
''Fasti Praenestini''. Den romerske kalender har endret form flere ganger siden Romas grunnleggelse og Romerrikets sammenbrudd.
Ny!!: Juli og Den romerske kalender · Se mer »
Juli (navn)
Juli er en ungarsk og svensk kortform av kvinnenavnet Julia, og en finsk kortform av mannsnavnet Julius.
Ny!!: Juli og Juli (navn) · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Juli og Julius Cæsar · Se mer »
Måned
Månen har gitt navn og omtrentlig lengde til tidsenheten måned. En måned, et måneverv eller en kalendermåned er en enhet for tid, brukt i en kalender, som er omtrent like langvarig som den naturlige perioden relatert til bevegelsen til månen.
Ny!!: Juli og Måned · Se mer »
Reform
En reform (eller reformasjon, fra fransk reformer, fra latinsk reformare, «forme på ny») er i politikken en betegnelse på en omdanning som er ment som en forandring til det bedre, noe det ofte vil være uenighet om.
Ny!!: Juli og Reform · Se mer »
Sollys
Solskinn i en skog Sollys er hele spekteret av elektromagnetisk stråling gitt fra solen.
Ny!!: Juli og Sollys · Se mer »
46 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Juli og 46 f.Kr. · Se mer »
