Innholdsfortegnelse
11 relasjoner: Grunnlovsjubileet i Norge 2014, Johan Matthæus Buschmann, Karl III Johan, Kielfreden, Lydrikesläran, Mossekonvensjonen, Norges Grunnlov, Novembergrunnloven, Riksforsamlingen, Statsakten på Akershus, Stormannsmøtet på Eidsvoll.
Grunnlovsjubileet i Norge 2014
Grunnlovsjubileet i Norge 2014 var en offentlig markering av at det i 2014 er 200 år siden Norges Grunnlov ble vedtatt.
Se 17. mai-grunnloven og Grunnlovsjubileet i Norge 2014
Johan Matthæus Buschmann
Bilde av en av sidene med grunnlovsfedrenes underskrifter og segl. Johan Matthæus Buschmann (født 25. februar 1779 i Trondheim, død 4. mars 1844 i Christiania) er lite kjent for sin rolle i forbindelse med 17. mai-grunnloven i Norge.
Se 17. mai-grunnloven og Johan Matthæus Buschmann
Karl III Johan
Karl III Johan i Norge, Karl XIV Johan i Sverige, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte (1763–1844) var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død.
Se 17. mai-grunnloven og Karl III Johan
Kielfreden
Kong Frederik VI førte en ''offensiv nøytralitetspolitikk'' som i 1814 endte med avståelse av Norge til den svenske krone. Allerede ved freden i Tilsit 1807 ga Tsar Aleksander russisk støtte til at Sverige underla seg Norge. Under blokadene 1807-09 og 1812-14 tok Herman Wedel Jarlsberg initiativer for å skaffe Norge korn, og kom til at bare allianse med Sverige kunne få Norge ut av en ødeleggende krig med våre viktigste handelspartnere.
Se 17. mai-grunnloven og Kielfreden
Lydrikesläran
Lydrikesläran eller Alinska skolan, (norsk; Lydrikelæren) var en skole og en tendens innenfor svensk juridisk tenkning i siste kvartal av 1800-tallet, formulert opprinnelig av historie- og rettsprofessor Oscar Alin ved Uppsalas universitet.
Se 17. mai-grunnloven og Lydrikesläran
Mossekonvensjonen
Johannes Bjerketvedt Østby Konvensjonen i Moss (også kalt Mossekonvensjonen) av 15. august 1814 var en våpenhvileavtale mellom den svenske kronprins Karl Johan og den norske regjering.
Se 17. mai-grunnloven og Mossekonvensjonen
Norges Grunnlov
Kongeriket Norges Grunnlov (riksmål: Kongeriget Norges Grundlov; nynorsk: Kongeriket Noregs Grunnlov) danner sammen med konstitusjonell sedvanerett Norges forfatningsrett.
Se 17. mai-grunnloven og Norges Grunnlov
Novembergrunnloven
Forsiden til Norges grunnlov av 4. november 1814 (Novembergrunnloven), som befinner seg i Stortingsarkivet. Novembergrunnloven, (Kongeriget Norges Grundlov: given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814 og nu, i Anledning Norges og Sveriges Rigers Forening, nærmerebestemt i Norges overordentlige Storthing i Christiania / og andtagen / den 4de November 1814).
Se 17. mai-grunnloven og Novembergrunnloven
Riksforsamlingen
Stortingssalen. Riksforsamlingen på Eidsvoll fra 10.
Se 17. mai-grunnloven og Riksforsamlingen
Statsakten på Akershus
Riksarkivet/NTBs billed- og klisjeavdeling Statsakten på Akershus, i propagandaen fra fascistpartiet Nasjonal Samling (NS) bare kalt «Statsakten», var en foregitt statshandling i form av en propagandistisk seremoni i Oslo 1. februar 1942 da Josef Terboven, Nazi-Tysklands rikskommissar i det tyskokkuperte Norge under andre verdenskrig 1940–45, innsatte Vidkun Quisling, leder for NS, som «ministerpresident» (statsminister) i landet.
Se 17. mai-grunnloven og Statsakten på Akershus
Stormannsmøtet på Eidsvoll
type.