Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Akademisk frihet

Index Akademisk frihet

Akademisk frihet er et juridisk og etisk grunnprinsipp i akademisk virksomhet som forskning og høyere utdanning.

Innholdsfortegnelse

  1. 19 relasjoner: Akademikerne, Akademikerprisen, Arnved Nedkvitne, Det åpne samfunn, Forsker, Forskning, Frank Fetter, Instituttsektoren, Karl Popper, Karl Poppers filosofi, Malaysia, Margareth Hagen, Nedkvitne-saken, Politisk korrekthet, Professor, Stig S. Gezelius, Universitet, Universitetsdemokrati, Ytringsfrihet.

Akademikerne

Akademikerne er en hovedsammenslutning av norske fagforbund for personer med høyere grads utdanning fra universitet eller vitenskapelig høyskole.

Se Akademisk frihet og Akademikerne

Akademikerprisen

Akademikerprisen er en norsk pris som tildeles «en norsk eller utenlandsk enkeltperson som har utmerket seg gjennom bidrag til akademisk frihet og kunnskapsformidling».

Se Akademisk frihet og Akademikerprisen

Arnved Nedkvitne

Arnved Nedkvitne (født 21. mai 1947 i Haugesund) er en norsk middelalderhistoriker som var professor i historie ved NTNU og Universitetet i Oslo.

Se Akademisk frihet og Arnved Nedkvitne

Det åpne samfunn

Det åpne samfunn er en idealisert samfunnsform som noen filosofer, spesielt Karl Popper, har utvikla.

Se Akademisk frihet og Det åpne samfunn

Forsker

En forsker er generelt en person som arbeider med forskning, og brukes ofte som en bred og generisk betegnelse på en rekke typer vitenskapelige stillinger og aktiviteter.

Se Akademisk frihet og Forsker

Forskning

USAs nasjonalbibliotek Thomas Jefferson-bygningen, Washington, D.C. Forskning er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og øke kunnskapen.

Se Akademisk frihet og Forskning

Frank Fetter

Frank Albert Fetter (født 8. mars 1863, død 21. mars 1949) var en amerikansk økonom som tilhørte den østerrikske skole innenfor økonomisk teori.

Se Akademisk frihet og Frank Fetter

Instituttsektoren

Instituttsektoren er en av de tre forskningsutførende sektorene i Norge, ved siden av universitets- og høgskolesektoren og helseforetakene.

Se Akademisk frihet og Instituttsektoren

Karl Popper

Karl Raimund Popper (født 28. juli 1902 i Wien, død 17. september 1994 i London) var en østerriksk-britisk filosof og vitenskapsteoretiker.

Se Akademisk frihet og Karl Popper

Karl Poppers filosofi

Karl Raimund Popper (1902–1994) har satt et stort preg på filosofien.

Se Akademisk frihet og Karl Poppers filosofi

Malaysia

Malaysia er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki i Sørøst-Asia.

Se Akademisk frihet og Malaysia

Margareth Hagen

Margareth Hagen (født 3. august 1965) er en norsk litteraturviter og filolog.

Se Akademisk frihet og Margareth Hagen

Nedkvitne-saken

Nedkvitne-saken var en sak vedrørende avskjed av historieprofessor Arnved Nedkvitne ved Universitetet i Oslo.

Se Akademisk frihet og Nedkvitne-saken

Politisk korrekthet

Politisk korrekthet, etter det engelske political correctness, på norsk ofte forkortet PK, er en nedsettende betegnelse på ulike forsøk på å endre uttrykksformer eller sensurere ytringer som kan oppleves som støtende eller diskriminerende.

Se Akademisk frihet og Politisk korrekthet

Professor

Professor (av latin profiteri, «offentlig fremføre», en som hevder offentlig å være ekspert) er den høyeste stilling for en person som forsker og/eller underviser ved et universitet eller annen forskningsinstitusjon.

Se Akademisk frihet og Professor

Stig S. Gezelius

Stig Strandli Gezelius (født 1. januar 1969 i Tønsberg) er en norsk sosiolog og professor i sosiologi ved USN Handelshøyskolen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Se Akademisk frihet og Stig S. Gezelius

Universitet

Gradseremoni ved University of Oxford. King's College-kapellet ved University of Cambridge Universitet (av latin universitas: «helhet» eller «samfunn») er et begrep som i moderne tid først og fremst betegner institusjoner hvor det utføres forskning og gis høyere utdanning basert på forskning.

Se Akademisk frihet og Universitet

Universitetsdemokrati

Universitetsdemokrati er forestillingen om at universitetet best styres med demokratisk deltagelse av de ansatte, ofte spesielt de faglige ansatte.

Se Akademisk frihet og Universitetsdemokrati

Ytringsfrihet

Grunnlovens §100 har siden 1814 vært det rettslige grunnlaget for ytringsfriheten i Norge. Her en faksimile av trykt utgave fra 1814 med opprinnelig dansk språk og fraktur. Ytringsfrihet omhandler retten til å ytre seg og til å gi eller motta opplysninger (informasjonsfrihet), uansett hva slags medium man benytter, og uten innblanding fra myndighetene.

Se Akademisk frihet og Ytringsfrihet

Også kjent som Den akademiske friheten.