Åpne i Google MapsInnholdsfortegnelse
66 relasjoner: Adolf Michaelis, Afaia, Afaiatempelet, Akropolis, Aleksander den store, Alkibiades, Anakreon, Antikkens filosofi, Areopagos, Athens historie, Athenske demokrati, Baalbek, Brauron, British Museum, Dafniklosteret, Daidalos, Den greske selvstendighetskrigen, Det athenske sjøforbundet, Dionysia, Edinburgh, Faidra, Feidias, Gresk arkitektur, Halirrhothios, Hellas, Helt, Herakles, Ioannis Makrygiannis, Kadmeia, Kallikrates, Karyatide, Karyatis, Khariter, Klassisk tid, Kleanthes, Kleomenes I, Kore (skulptur), Koukaki, Kyklopisk mur, Kylon, Leaina, Liste over verdensarvsteder, Makrygianni, Mini-Europa, Mounikia, Odeon til Herodes Atticus, Orestes (mytologi), Parthenon, Peisistratos, Perikles, ... Utvid indeks (16 mer) »
Adolf Michaelis
Adolf Theodor Friedrich Michaelis (født 22. juni 1835 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 12. august 1910 i Strassburg) var en tysk klassisk arkeolog.
Se Akropolis (Athen) og Adolf Michaelis
Afaia
Afaia (gresk: Ἀφαία, Afaía; «ikke-mørke» eller «det skinnende») var i henhold til gresk mytologi en gudinne som ble dyrket nesten utelukkende ved en helligdom på øya Egina (Aigina).
Afaiatempelet
Afaiatempelet. Afaiatempelet er et gresk tempel lokalisert innenfor en helligdom dedikert til gudinnen Afaia på den greske øya Egina som ligger i Saroniabukta mellom østkysten av Peloponnes og Athen.
Se Akropolis (Athen) og Afaiatempelet
Akropolis
Nike (oppe til venstre). Akrokorint Akropolis (gresk: ἀκρόπολις, sammensatt av ἄκρος, ákros, «høyest, øverst» og πόλις, pólis, «bystat, by») er en betegnelse på høyborgen i de eldste greske byene, som i senere tid fikk templer, altere og statuer til ære for gudene.
Se Akropolis (Athen) og Akropolis
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr.
Se Akropolis (Athen) og Aleksander den store
Alkibiades
Alkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης ΚλεινίουΣκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca.
Se Akropolis (Athen) og Alkibiades
Anakreon
Anakreon (gresk: Ἀνακρέων) (født ca. 582 f.Kr., ca. 485 f.Kr.) var en gresk lyrisk poet, kjent for sine drikkesanger og hymner.
Se Akropolis (Athen) og Anakreon
Antikkens filosofi
Rafaels maleri ''Skolen i Athen'', som avbildet en rekke av oldtidens greske filosofer opptatt i diskusjon. I sentrum Platon og Aristoteles. Antikkens filosofi refererer til den filosofi som ble drevet i oldtiden, først i antikkens Hellas på 400- og 300-tallet f.Kr.
Se Akropolis (Athen) og Antikkens filosofi
Areopagos
Areopagos sett fra Akropolis. Areopagos eller Areios Pagos (gresk: Ἄρειος Πάγος) er «Ares' høyde» nordvest for Akropolis som i klassisk tid fungerte som den viktigste domstolen i Athen i saker som hadde med mord å gjøre.
Se Akropolis (Athen) og Areopagos
Athens historie
Akropolis i Athen Athens historie er den lengste historien som noen europeiske by har.
Se Akropolis (Athen) og Athens historie
Athenske demokrati
Akropolishøyden synlig i bakgrunnen. Athensk demokrati utviklet seg i tiden rundt 400-tallet f.Kr.
Se Akropolis (Athen) og Athenske demokrati
Baalbek
Baalbek (arabisk: بعلبك) er en by i Østlige Libanon-fjellkjeden, øst for elven Litani i Libanons Bekaadalen,, beliggende 1 170 moh, rundt 85 km nordøst for Beirut og rundt 75 km nord for Damaskus.
Se Akropolis (Athen) og Baalbek
Brauron
Utsyn over tempelets plattform, utsyn sør på tvers av stoa. Brauron (gresk: Βραυρών, Vrauron; moderne gresk: Βραυρώνα, Vravrona/Vravronas)Trckova-Flamee, Alena:, Encyclopedia Mythica var en helligdom for jomfrugudinnen Artemis ved østkysten av Attikí, omtrentlig 38 km fra Athen,, Ancient City of Athens i nærheten av Egeerhavet i en liten vik.
Se Akropolis (Athen) og Brauron
British Museum
British Museum er et av verdens største og mest berømte museer.
Se Akropolis (Athen) og British Museum
Dafniklosteret
Dafniklosteret (Δάφνι, Katharevousa; eller opprinnelig Δάφνιον, Dafnion) er et bysantinsk kloster 11 km nordvest for sentrale Athen i forstaden Khaidári, sør for veien Athinon (GR-8A).
Se Akropolis (Athen) og Dafniklosteret
Daidalos
Daidalos konstruerer vinger for sin sønn, Ikarus. Tegning av et romersk relieff i Villa Albani, Roma (''Meyers Konversations-Lexikon'', 1888). Daidalos (gresk: Δαίδαλος, Daidalos i betydningen «kyndig eller slu håndverker»; etruskisk Taitale) var i henhold til gresk mytologi og sagn en dyktig håndverker og kunstner.
Se Akropolis (Athen) og Daidalos
Den greske selvstendighetskrigen
Den greske selvstendighetskrigen, også kalt den greske revolusjonen (gresk: Ελληνική Επανάσταση, Elliniki Epanastasi; osmantyrkisk: يونان عصياني Yunan İsyanı: «det greske opprør»), var en krig fra 1821 til 1829 hvor grekerne begynte for å få tilbake selvstendigheten for Hellas fra det muslimske osmanske rike (dagens Tyrkia).
Se Akropolis (Athen) og Den greske selvstendighetskrigen
Det athenske sjøforbundet
Det athenske sjøforbundet, før Peloponneskrigen i 431 f.Kr. Det athenske sjøforbundet, eller det athenske riket (etter 450 f.Kr.), også omtalt som det deliske sjøforbund, var et forbund av greske, demokratiske bystater, dannet etter en kongress i 477 f.Kr..
Se Akropolis (Athen) og Det athenske sjøforbundet
Dionysia
Opptoget og prosesjonen var en av de viktigste hendelsene i Dionysia; framstilling på en romersk sarkofag. Dionysia var en stor festival i Athen i antikkens Hellas som ble holdt årlig til ære for guden Dionysos hvor de sentrale hendelsene var teaterforestillinger med dramatiske tragedier og, fra 487 f.Kr., også komedier.
Se Akropolis (Athen) og Dionysia
Edinburgh
Edinburgh (uttales IPA: ˈɛdɪnb(ə)ɹə) (skotsk-gælisk Dùn Èideann) er hovedstad og nest største by i Skottland (etter Glasgow).
Se Akropolis (Athen) og Edinburgh
Faidra
Faidra (gresk: Φαίδρα; Faidra) var i henhold til gresk mytologi datter av kong Minos på Kreta som var sønn av guden Zevs og Europa.
Se Akropolis (Athen) og Faidra
Feidias
Feidias viser sine venner frisene i Parthenon; maleri av Lawrence Alma-Tadema, 1868. Feidias (gresk Φειδίας, på norsk også skrevet Fidias, Pheidias eller Phidias; født ca. 480 f.Kr., død ca. 430 f.Kr.) var sønn av Karmides og kjent som en av de største av alle klassiske skulptører.
Se Akropolis (Athen) og Feidias
Gresk arkitektur
Amfiteater i Delphi Klassisk gresk arkitektur er den arkitekturen som stod på det greske fastlandet i arkaisk tid ca.
Se Akropolis (Athen) og Gresk arkitektur
Halirrhothios
Halirrothios (gresk Ἁλιρρόθιος var Poseidon og nymfen Eurytes sønn, som prøvde å voldta Alkippe, Ares' datter. Hennes far drepte ham imidlertid, etter å ha tatt ham på fersk gjerning ved kilden ved Asklepios' tempel ved foten av Akropolis.
Se Akropolis (Athen) og Halirrhothios
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Se Akropolis (Athen) og Hellas
Helt
Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Se Akropolis (Athen) og Herakles
Ioannis Makrygiannis
Ioannis Makrygiannis (gresk: Ιωάννης Μακρυγιάννης; født som Ioannis Triantaphyllou i 1797 i Avoriti, død 27. april 1864) var handelsmann, militær offiser, politiker og forfatter fra Hellas.
Se Akropolis (Athen) og Ioannis Makrygiannis
Kadmeia
Levningene av Kadmeia. Kadmeia (gresk: Καδμεία) var en borg sentral i oldtidens by Theben i Hellas, oppkalt etter stedets legendariske grunnlegger, Kadmos.
Se Akropolis (Athen) og Kadmeia
Kallikrates
Kallikrates var en gresk arkitekt som levde i Athen på 400-tallet f.Kr.
Se Akropolis (Athen) og Kallikrates
Karyatide
Karyatide er en søyle eller pilaster som er skulptert som en kvinneskikkelse.
Se Akropolis (Athen) og Karyatide
Karyatis
Karyatis (gresk: Καρυᾶτις) var i henhold til gresk mytologi opprinnelig en lokal gudinne for den lille polis Karyai i Lakonia, hvor det var en temenos (tempelområde) i friluft dedikert Karyatis som «fruen av valnøttreet» og med gudinnens statue.
Se Akropolis (Athen) og Karyatis
Khariter
Khariter (gresk: Χάριτες. khárites, entall Χάρις, kháris; «ynde», «nåde») er en betegnelse for tre eller flere mindre gudinner i gresk mytologi som representerte sjarm, skjønnhet, natur, menneskelig kreativitet og fruktbarhet.
Se Akropolis (Athen) og Khariter
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Se Akropolis (Athen) og Klassisk tid
Kleanthes
Kleanthes (gresk: Κλεάνθης, Kleanthēs; født ca. 331 f.Kr., død ca. 232 f.Kr.), fra Assos, fra en antikk gresk stoisk filosof og etterfølger av Zenon som andre overhode (gresk: σχολάρχης, skolarkes) av den stoiske filosofiskole i Athen.
Se Akropolis (Athen) og Kleanthes
Kleomenes I
Kleomenes (gresk Κλεομένης, død ca. 490 f.Kr.) var konge i Sparta i det 6. og 5. århundre f.Kr..
Se Akropolis (Athen) og Kleomenes I
Kore (skulptur)
«Karyatideterrasen» på Erekhtheion, Akropolis i Athen. Kore (gresk Κόρη – pike/jomfru; flertall korai) betegner en type arkaisk gresk skulptur, hovedsakelig i marmor, opprinnelig malt.
Se Akropolis (Athen) og Kore (skulptur)
Koukaki
Koukaki (gresk: Κουκάκι) er en bydel sør for sentrum av Athen, Hellas' hovedstad.
Se Akropolis (Athen) og Koukaki
Kyklopisk mur
En typisk strekning med kyklopisk mur ved gravsirkel A i Mykene. Kyklopisk mur (kyklopmur eller pelasgisk mur) er et primitivt murverk av store, rått tilhogde store steiner som er satt sammen i uregelmessig form.
Se Akropolis (Athen) og Kyklopisk mur
Kylon
Akropolis der Kylon og hans tilhengere søkte tilflukt. Kylon (gr. Κύλων) var en høyættet politiker i antikkens Hellas som også vant en seier under de olympiske leker.
Leaina
Leaina hindrer seg selv å snakke, farget tresnitt fra Tyskland, 1473 Leaina (gresk: Λέαινα, «Løvinne») var en hetære og elskerinne for Aristogeiton (død 514 f.Kr.), en av tyrannicidene («den som dreper en tyrann»).
Se Akropolis (Athen) og Leaina
Liste over verdensarvsteder
Flagg med verdensarvsymbolet Liste over verdensarvsteder (Verdensarvlisten / World Heritage List) er UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven») sortert etter land i alfabetisk rekkefølge.
Se Akropolis (Athen) og Liste over verdensarvsteder
Makrygianni
Makrygianni (gresk: Μακρυγιάννη) er en bydel sør for sentrum av Hellas' hovedstad Athen.
Se Akropolis (Athen) og Makrygianni
Mini-Europa
Mini-Europa er navnet på en park i Brussel i Belgia, laget som Europa i miniatyr.
Se Akropolis (Athen) og Mini-Europa
Mounikia
kalyxkratér fra Boiotia, 450–425 f.Kr. Mounikhia (gresk: Μουνιχιας) var en gresk festival i antikken som ble holdt den 16.
Se Akropolis (Athen) og Mounikia
Odeon til Herodes Atticus
Odeon til Herodes Atticus (gresk: Ωδείο ΗρώδουτουΑττικού or Ηρώδειο) er et friluftsteater bygget i stein, lokalisert på den sørvestlige skråningen av Akropolis i Athen i Hellas.
Se Akropolis (Athen) og Odeon til Herodes Atticus
Orestes (mytologi)
''The Remorse of Orestes'' av William-Adolphe Bouguereau Orestes (gresk: Ὀρέστης) var i gresk mytologi sønnen til Agamemnon og Klytaimnestra.
Se Akropolis (Athen) og Orestes (mytologi)
Parthenon
Parthenon (gammelgresk: Παρθενών; gresk: Παρθενώνας, Parthenónas) er et tidligere gresk tempel på akropolis i Athen, og var viet til Pallas Athene, byens skytsgudinne.
Se Akropolis (Athen) og Parthenon
Peisistratos
Akropolis i Athen, som Peisistratos tok kontroll over, slik Leo von Klenze forestilte seg helligdommen, 1846. Peisistratos (gresk: Πεισίστρατος) (ukjent fødselsdato, død 527/528 f.Kr.) var en gresk statsmann som ble tyrann (den som tar makten ved makt) og styrte i Athen i løpet av det meste av perioden mellom 561 og 527 f.Kr.
Se Akropolis (Athen) og Peisistratos
Perikles
Perikles (født cirka 495 f.Kr., død i september 429 f.Kr., gresk: Περικλῆς, «omgitt av ære») var en fremtredende og innflytelsesrik statsmann, taler og general i Athens gullalder (mellom perserkrigene og Peloponneskrigen).
Se Akropolis (Athen) og Perikles
Philopappos’ monument (Athen)
Philopappos-monumentet (gresk: Μνημείο Φιλοπάππου) er et antikk gresk mausoleum og monument, dedikert Philopappos, fullt navn Gaius Julius Antiochus Epiphanes Philopappos (65–116 e.Kr.), romersk-hellenistisk aristokrat fra Kommagene (øst for dagens Tyrkia), sønnesønn av kongerikets siste konge.
Se Akropolis (Athen) og Philopappos’ monument (Athen)
Plaka
Plaka (gresk: Πλάκα) er et gammelt historisk område i Athen.
Polykromi
Rekonstruert fargeskjema på entablementet på et dorisk tempel. Polykromi (fra gresk πολυχρωμία, πολύ.
Se Akropolis (Athen) og Polykromi
Polyxene
Polyksene (gresk: Πολυξένη) er i henhold til gresk mytologi den yngste datteren til kong Priamos av Troja og hans dronning Hekabe.
Se Akropolis (Athen) og Polyxene
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Se Akropolis (Athen) og Poseidon
Ptolemaios av Mauretania
Ptolemaios av Mauretania (gresk: Πτολεμαῖος; latin: Ptolemaeus; født 1 f.Kr. - død 40 e.Kr.) var en prins og den siste romerske klientkonge av Mauretania.
Se Akropolis (Athen) og Ptolemaios av Mauretania
Sunion
Sunion eller Kapp Sunion (gammelgresk: Ἄκρον Σούνιον, Άkron Soúnion; moderne gresk: Aκρωτήριο Σούνιο, Akrotírio Soúnio; latinisert: Sunium; venetiansk: Capo Colonne, «Kapp med søylene») er en odde eller et nes ved den sørligste enden av halvøya Attika, 8 km sør for byen Lavrio (antikkens Thorikos), og 70 km sørøst for Athen.
Se Akropolis (Athen) og Sunion
Syntagmaplassen
Syntagmaplassen sett fra Leoforos Amalias, 2015 Syntagmaplassen (gresk: Πλατεία Συντάγματος) er en sentralt beliggede plass i Athen.
Se Akropolis (Athen) og Syntagmaplassen
The Amazing Race 29
The Amazing Race 29 er den tjueniende sesongen av den amerikanske realityserien The Amazing Race.
Se Akropolis (Athen) og The Amazing Race 29
Theramenes
Akropolis. Theramenes (gresk: Θηραμένης; død 404/403 f.Kr.) var en athensk statsmann, framtredende i det siste tiåret av Peloponneskrigen (431–404 f.Kr.). Han var spesielt aktiv under de to periodene med oligarkisk styre i Athen, så vel som under rettssakene mot generalene som hadde kommandoen i slaget ved Arginusai i 406 f.Kr.
Se Akropolis (Athen) og Theramenes
Thesmoforia
Hades bortfører Persefone, rødfigurkeramikk ca 340 f.Kr. Kvinnelig deltager bærer en griselevning og en fakkel, terrakottafigur fra Eleusis Thesmoforia (gresk: Θεσμοφόρια) var i antikkens Hellas en festival og et ritual som ble holdt i greske byer til ære for gudinnene Demeter og hennes datter Persefone.
Se Akropolis (Athen) og Thesmoforia
Universitetet i Athen
Universitetet i Athen (gresk: Εθνικόν και Καποδιστριακόν Πανεπιστήμιον Αθηνών, Det nasjonale og Kapodistrias universitet i Athen) har vært i uavbrutt virksomheten siden det ble etablert i 1837.
Se Akropolis (Athen) og Universitetet i Athen
Universitetsbygningene ved Karl Johans gate
Universitetsbygningene på Karl Johans gate 47 i Oslo sentrum er Norges eldste universitetsbygninger, tatt i bruk 1851, og en del av Universitetet i Oslo.
Se Akropolis (Athen) og Universitetsbygningene ved Karl Johans gate
Verdensarven i Europa
UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven») er en liste over natur- og kultursteder som har særlig betydning for menneskeheten.
Se Akropolis (Athen) og Verdensarven i Europa
Wawel
Wawel-høyden Wawel (eller Wawel-høyden, polsk Wzgórze wawelskie) er en bakketopp som befinner seg på elven Wisłas venstre bredd sør i Krakóws gamleby, med en høyde på 228 meter over havet.
What I’ve Done
What I've Done er den første singlen fra Linkin Parks tredje studioalbum ''Minutes to Midnight''.
Se Akropolis (Athen) og What I’ve Done
Også kjent som Akropolis i Aten, Akropolis i Athen, Akropolis, Athen, Athens akropolis.