Innholdsfortegnelse
54 relasjoner: Afghanistan, Alexandria, Altes Museum, Anatolia, Andre Makkabeerbok, Antiokos III den store, Antiokos V Eupator, Arameisk, Beda den ærverdige, Berlin, Daniels bok, Demetrios I Soter, Den hebraiske bibelen, Den romerske republikk, Det gamle testamentet, Epitet, Eumenes II av Pergamon, Første Makkabeerbok, Festning, Gresk, Gresk-baktriske kongedømme, Hanukka, Hebraisk, Hellenisme, Hellenistisk jødedom, Hellenistisk sivilisasjon, Herat, India, Jødedom, Jøder, Jerusalem, Josefus, Koilesyria, Kristendom, Laodike III, Makkabeerbøkene, Makkabeerne, Metafor, Mitridates I av Partia, Oldtidens Egypt, Onias III, Polybios, Ptolemaios VI Filometor, Ptolemaios VIII Fyskon, Republikken Kypros, Roma, Romerriket, Selevkide-dynastiet, Selevkideriket, Selevkos IV Filopator, ... Utvid indeks (4 mer) »
- Dødsfall i 164 f.Kr.
- Fødsler i 210-årene f.Kr.
Afghanistan
Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.
Se Antiokos IV Epifanes og Afghanistan
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Se Antiokos IV Epifanes og Alexandria
Altes Museum
Altes Museum (norsk: Det gamle museet) er det eldste museet på Museumsøya i Berlin.
Se Antiokos IV Epifanes og Altes Museum
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Se Antiokos IV Epifanes og Anatolia
Andre Makkabeerbok
Gustave Dore: Judas makkabeeren som hærfører Fortellingen i kapittel 7 om den brutale behandlingen av enken og de sju sønnene som alle blir martyrer for sin tro, har sammen med bokens øvrige martyrberetninger «betydd mye for den kristne kirke». Anonymt russisk ikon ca.
Se Antiokos IV Epifanes og Andre Makkabeerbok
Antiokos III den store
Antiokos III den store (gresk: Ἀντίoχoς Μέγας; født ca. 241, død 187 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket, og styrte fra 223 f.Kr. til 187 f.Kr. Han var den sjette herskeren av et rike som omfattet dagens Syria og store deler av Anatolia, mot slutten av 200-tallet f.Kr.
Se Antiokos IV Epifanes og Antiokos III den store
Antiokos V Eupator
Antiokos V Eupator (gresk: Αντίοχος Εʹ Ευπάτωρ; «av en god far»; født ca. 172, død 161 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket kortvarig i tiden 163–161 f.Kr..
Se Antiokos IV Epifanes og Antiokos V Eupator
Arameisk
Skrifteksempel i gammelsyrisk håndskrift fra Katarina-klosteret i Egypt, ca. 1000-tallet. I Schøyen-samlingen. Arameisk er et nærmest utdødd språk som tilhører de semittiske språk, og er dermed beslektet med hebraisk og arabisk.
Se Antiokos IV Epifanes og Arameisk
Beda den ærverdige
Beda den ærverdige, Beda Venerabilis, (engelsk: Venerable Bede) (født ca. 672, død 25. mai 735) var en angelsaksisk munk og forfatter.
Se Antiokos IV Epifanes og Beda den ærverdige
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Se Antiokos IV Epifanes og Berlin
Daniels bok
Daniel i løvehulen Daniel (arameisk og hebraisk: – Dāniyyêl; gresk: – Daniḗl) er en bok i den jødiske Tanákh som også er inkludert i de kristnes Det gamle testamentet.
Se Antiokos IV Epifanes og Daniels bok
Demetrios I Soter
Demetrios I Soter (gresk: Δημήτριος Αʹ Σωτήρ; født 185 f.Kr., død 150 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 161–150 f.Kr..
Se Antiokos IV Epifanes og Demetrios I Soter
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Se Antiokos IV Epifanes og Den hebraiske bibelen
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Se Antiokos IV Epifanes og Den romerske republikk
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Se Antiokos IV Epifanes og Det gamle testamentet
Epitet
Epitet (av gresk epitheton, «tilføyelse») er et karakteriserende adjektiv som er lagt til et substantiv.
Se Antiokos IV Epifanes og Epitet
Eumenes II av Pergamon
Eumenes II av Pergamon (Eumenes II Soter, gresk: Εὐμένης Β), var konge i Pergamon 197-159 f.Kr.
Se Antiokos IV Epifanes og Eumenes II av Pergamon
Første Makkabeerbok
Antiokos IV Epifanes undertrykte jødenes gudstro, og makkabeerbøkene forteller om et vellykket opprør mot Selevkid-dynastiets regime. Gustave Dore: Judas makkabeeren Første Makkabeerbok er en av makkabeerbøkene, og en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Se Antiokos IV Epifanes og Første Makkabeerbok
Festning
Mehrangarh Fort i Jodhpur (Rajasthan, India) En festning er en militær konstruksjon eller bygning beregnet til forsvar i krig.
Se Antiokos IV Epifanes og Festning
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Se Antiokos IV Epifanes og Gresk
Gresk-baktriske kongedømme
Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Gresk-baktriske kongedømme var et oldtidsrike i den mest østlige delen av den hellenistiske verden, og dekket Baktria og Sogdiana i Sentral-Asia fra 250 f.Kr.
Se Antiokos IV Epifanes og Gresk-baktriske kongedømme
Hanukka
Hanukka, eller channukka, er en åtte dager lang jødisk høytid der man feirer gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem etter at makkabeerne hadde erobret byen i år 164 f.Kr. (Første Makkabeerbok 4:52-59).
Se Antiokos IV Epifanes og Hanukka
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Se Antiokos IV Epifanes og Hebraisk
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Se Antiokos IV Epifanes og Hellenisme
Hellenistisk jødedom
Parthenon i Athen som et fysisk symbol på gresk religiøs tenkning.. Septuaginta: en spalte med uncialskrift fra Tredje Esra i ''Codex Vaticanus Graecus 1209'', grunnlaget for sir Lancelot Charles Lee Brentons greske utgave og den engelske oversettelsen av Det gamle testamente.
Se Antiokos IV Epifanes og Hellenistisk jødedom
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Se Antiokos IV Epifanes og Hellenistisk sivilisasjon
Herat
Herat Hari Rud Herāt (persisk: هرات) er en by vest i Afghanistan, i dalen der Hari Rud-elva renner i provinsen som også kalles Herat). Byen var tradisjonelt kjent for vin. Innbyggerne er hovedsakelig afghansk tajikere. Den er en antikk by med mange historiske bygninger, selv om disse er skadet i forskjellige militære konflikter i løpet av de siste tiårene.
Se Antiokos IV Epifanes og Herat
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Se Antiokos IV Epifanes og India
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem.
Se Antiokos IV Epifanes og Jødedom
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Se Antiokos IV Epifanes og Jøder
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Se Antiokos IV Epifanes og Jerusalem
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Se Antiokos IV Epifanes og Josefus
Koilesyria
Koilesyria (tidvis skrevet Kølesyria eller Cølesyria) er en betegnelse som benyttes om Fønikia og Palestina i den hellenistiske tidsalder hvor de hellenistiske stormaktene Ptolemeerriket i Egypt og Selevkidriket i øst kjempet om disse landområdene.
Se Antiokos IV Epifanes og Koilesyria
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Se Antiokos IV Epifanes og Kristendom
Laodike III
Laodike III (gresk: Λαοδίκη; født ca.
Se Antiokos IV Epifanes og Laodike III
Makkabeerbøkene
Makkabeerbøkene er en del av de gammeltestamentlige apokryfer.
Se Antiokos IV Epifanes og Makkabeerbøkene
Makkabeerne
Makkabeerne har sitt navn etter den store jødiske opprørshelten Judas Makkabeus, her representert med sverd. Makkabeerne (hebraisk: מכבים eller Maqabim, מקבים, Machabi eller Machado fra latin (marculatum) som betyr «Hammer» (gresk: Μακκαβαῖοι, /makav'εï/) var en jødisk slekt, hasmoneerne, og det generelle navnet på en jødisk opprørshær som tok kontroll over Judea som til da, på midten av 200-tallet f.Kr., hadde vært underlagt det hellenistiske Selevkideriket.
Se Antiokos IV Epifanes og Makkabeerne
Metafor
Synne A. Salvesen, 2014 Metaforer er ord, språklige uttrykk eller ulike former for billedspråk som brukes med overført betydning.
Se Antiokos IV Epifanes og Metafor
Mitridates I av Partia
Mitridates I (partisk: Mihrdat, persisk: مهرداديکم, Mehrdād), (født ca. 195 f.Kr., død 138 f.Kr.) var konge av Partia fra 165 f.Kr.
Se Antiokos IV Epifanes og Mitridates I av Partia
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Se Antiokos IV Epifanes og Oldtidens Egypt
Onias III
Onias III (hebraisk: חוֹנִיּוֹ Ḥōniyyō) var en jødisk yppersteprest, sønn av Simon II.
Se Antiokos IV Epifanes og Onias III
Polybios
Polybios (gresk: Πολύβιος, Polýbios; født ca. 200, død ca. 118 f.Kr.) var en gresk historiker fra Arkadia, sønn av lederen for det akhaiske forbund og kjent for sitt verk Historier i 40 bind (bokruller), der bare de fem første er bevart i sin helhet, men resten i såpass store utdrag at en tredjedel av hans verk anses bevart.
Se Antiokos IV Epifanes og Polybios
Ptolemaios VI Filometor
Ptolemaios VI Filometor (gresk: Πτολεμαῖος Φιλομήτωρ; ca. 186–145 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt i tiden 181 til 145 f.Kr. Han var sønn av Ptolemaios V Epifanes og Kleopatra I Syra, og bror av Kleopatra II som han også giftet seg med i henhold til egyptisk skikk.
Se Antiokos IV Epifanes og Ptolemaios VI Filometor
Ptolemaios VIII Fyskon
Ptolemaios VIII Euergetes II, kalt Fyskon (gresk: Πτολεμαῖος Εὐεργέτης; født ca. 184/183 f.Kr. — død 26. juni 116 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt.
Se Antiokos IV Epifanes og Ptolemaios VIII Fyskon
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Se Antiokos IV Epifanes og Republikken Kypros
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Se Antiokos IV Epifanes og Roma
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.
Se Antiokos IV Epifanes og Romerriket
Selevkide-dynastiet
Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..
Se Antiokos IV Epifanes og Selevkide-dynastiet
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Se Antiokos IV Epifanes og Selevkideriket
Selevkos IV Filopator
Selevkos IV Filopator (gresk: Σέλευκος Δʹ Φιλοπάτωρ; født ukjent – død 175 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 187–175 f.Kr. Han var andre sønn og etterfølger av Antiokos III den store og Laodike III.
Se Antiokos IV Epifanes og Selevkos IV Filopator
Titus Livius
Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.
Se Antiokos IV Epifanes og Titus Livius
Ypperstepresten i Israel
Ypperstepresten (øverstepresten) i Israel (hebraisk: כהן גדול Kohen gadol, «Den store prest») var øverste prest og leder for presteskapet i oldtidens Israel.
Se Antiokos IV Epifanes og Ypperstepresten i Israel
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Se Antiokos IV Epifanes og Zevs
188 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Se Antiokos IV Epifanes og 188 f.Kr.
Se også
Dødsfall i 164 f.Kr.
- Antiokos IV Epifanes
Fødsler i 210-årene f.Kr.
- Antiokos IV Epifanes
- Karneades
- Selevkos IV Filopator
Også kjent som Antiokhus IV Epiphanes, Antiokus IV, Antiokus IV Epifanes.