Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Apokope

Index Apokope

Apokope (fra gresk ἀποκοπή, «avkutting») betegner i språkvitenskapen bortfall av lyder eller stavelser sist i ord.

Innholdsfortegnelse

  1. 27 relasjoner: Afrikaans’ grammatikk, Østlandsk, Østnorsk (dialektgruppe), Bodø, Bodødialekt, Det internasjonale fonetiske alfabetet, Dialekt, Fosendialekt, Helgelandsk, Jamvekt, Jämtland, Jemtsk, Kløyvd infinitiv, Målmerker i norsk, Nord-Trøndelag, Nordmørsdialekt, Norrønt (språk), Norske dialekter, Nynorsk, Rana, Saltendialekt, Søren Christian Sommerfelt (1794–1838), Stjørdal, Synkopetiden, Syrjensk, Trøndelag, Trøndersk.

Afrikaans’ grammatikk

Afrikaans' grammatikk er veldig analytisk – det kan faktisk sies å være det mest analytiske av de indoeuropeiske språkene.

Se Apokope og Afrikaans’ grammatikk

Østlandsk

Nordnorsk Kartet viser hvilke norske dialekter som har blitt påvirka av jamvektsloven. I det lyseblå området ender overvektsord på -e, mens jamvektsord ender på -a. I det mørkeblå området har overvektsord apokope, mens det er utstrakt bruk av jamning i jamvektsord.

Se Apokope og Østlandsk

Østnorsk (dialektgruppe)

Kartet viser hvilke norske dialekter som har blitt påvirka av jamvektsloven. I det lyseblå området ender overvektsord på -e, mens jamvektsord ender på -a. I det mørkeblå området har overvektsord apokope, mens det er utstrakt bruk av jamning i jamvektsord.

Se Apokope og Østnorsk (dialektgruppe)

Bodø

Bodø (lulesamisk: Bådåddjo; pitesamisk: Buvvda) er en by og kommune i landskapet Salten i Nordland fylke.

Se Apokope og Bodø

Bodødialekt

Ernst Vikne Bodødialekt, også kalt bodømål eller bodøværing, er dialekten i Bodø by i Nordland fylke.

Se Apokope og Bodødialekt

Det internasjonale fonetiske alfabetet

Den offisielle IPA-tabellen (engelsk) Det internasjonale fonetiske alfabetet (IFA; engelsk: International Phonetic Alphabet, forkortes uoffisielt til IPA) er et fonetisk alfabet som lingvister bruker til å representere språklyder.

Se Apokope og Det internasjonale fonetiske alfabetet

Dialekt

Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks.

Se Apokope og Dialekt

Fosendialekt

Fosendialekt eller fosning er den undergruppa av uttrøndske dialekter som blir snakka i det meste av landskapet Fosen.

Se Apokope og Fosendialekt

Helgelandsk

Helgelandsk er målføret på Helgeland, den sørlige delen av Nordland (sør for Saltfjellet).

Se Apokope og Helgelandsk

Jamvekt

Kartet viser hvilke norske dialekter som har blitt påvirka av jamvektsloven. I det lyseblå området ender overvektsord på -e, mens jamvektsord ender på -a. I det mørkeblå området har overvektsord apokope, mens det er utstrakt bruk av jamning i jamvektsord.

Se Apokope og Jamvekt

Jämtland

Flagg for den lokalpatriotiske «Republiken Jämtland». Merket er Jemtland segl, gitt av Magnus Lagabøte i 1274, med Norges riksvåpen kantet med hermelin. Jämtland (bokmål og dansk: Jemtland, norrønt: Jamtaland, nynorsk, trøndersk og jemtsk: Jamtland, sørsamisk: Jïemhte) er et landskap i det sørlige Norrland i Sverige.

Se Apokope og Jämtland

Jemtsk

''Fittjebuan'' (også: ''Fettjebuan'') sør i Jämtland heter på rikssvensk 'Fittjebodarna'. Jemtsk (jamska, bestemt) er en skandinavisk dialekt som snakkes i Jämtland (norsk: Jemtland) i Sverige.

Se Apokope og Jemtsk

Kløyvd infinitiv

Kartet viser utbredelsen av kløyvd infinitiv i norske dialekter. Det lyseblå området har infinitiv på -e i overvektsord og -a i jamvektsord, det mørkeblå området apokope i overvektsord og utstrakt bruk av jamning i jamvektsord. Resten av landet har samme ending i alle infinitiver (enten -e eller -a).

Se Apokope og Kløyvd infinitiv

Målmerker i norsk

Eivind Gustav Hoel Eivind Gustav Hoel Det norske språket deles hovedsakelig inn i to grupper, østnorsk og vestnorsk.

Se Apokope og Målmerker i norsk

Nord-Trøndelag

Nord-Trøndelag er et geografisk område, en valgkrets ved stortingsvalg og et tidligere fylke i Norge, som utgjør den nordre delen av landsdelen og fylket Trøndelag.

Se Apokope og Nord-Trøndelag

Nordmørsdialekt

Nordmøre Nordmørsdialekt, også kalt nordmørsk, nordmørsmål og nordmøring, er den tradisjonelle språkformen av norsk som blir snakket på Nordmøre, på Eidsøra i Nesset kommune i Romsdalen og i Heim kommune i Trøndelag.

Se Apokope og Nordmørsdialekt

Norrønt (språk)

Norrønt var tale- og skriftspråket i Norge og på Island i middelalderen.

Se Apokope og Norrønt (språk)

Norske dialekter

Norske dialekter viser til noen, men ikke alle, skandinaviske talemål som brukes i Norge.

Se Apokope og Norske dialekter

Nynorsk

Nynorsk, frem til 1929 kalt landsmål, er et av de to offisielle norske skriftspråkene som ble vedtatt ved likestillingsvedtaket av den 12.

Se Apokope og Nynorsk

Rana

Rana (sørsamisk: Raane, umesamisk: Rána, pitesamisk: Ruovat) er en norsk kommune i landskapet Helgeland i Nordland fylke.

Se Apokope og Rana

Saltendialekt

Saltendialekt, også kalt saltenmål eller saltværing, er den tradisjonelle dialekten i regionen Salten i Nordland fylke.

Se Apokope og Saltendialekt

Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)

Søren Christian Sommerfelt (1794–1838) var en norsk prest, topografisk-økonomisk forfatter og botaniker som spesielt gjorde omfattende kartlegging av sporeplanter.

Se Apokope og Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)

Stjørdal

Stjørdal (sørsamisk: Skïerde/Sjïeredaelie) er en kommune i Trøndelag fylke.

Se Apokope og Stjørdal

Synkopetiden

Synkopetiden er den delen av norsk språkhistorie som ligger mellom urnordisk og norrønt (gammelnordisk).

Se Apokope og Synkopetiden

Syrjensk

Syrjensk (også kalt komi) er et permisk språk i den uralske språkfamilien som snakkes i Komi i Russland, hvor det er offisielt sammen med russisk.

Se Apokope og Syrjensk

Trøndelag

Trøndelag (sørsamisk) er et fylke og en historisk landsdel i Norge.

Se Apokope og Trøndelag

Trøndersk

Nordnorsk Kartet viser hvilke norske dialekter som har blitt påvirka av jamvektsloven. I det lyseblå området ender overvektsord på -e, mens jamvektsord ender på -a. I det mørkeblå området har overvektsord apokope, mens det er utstrakt bruk av jamning i jamvektsord.

Se Apokope og Trøndersk