Innholdsfortegnelse
109 relasjoner: Abu Rayhan Biruni, Adam Ries, Addisjon, Aleksej Araktsjejev, Algebra, Analytikk, Aritmetisk logisk enhet, Basispunkt, Bergseminaret, Bevis (vitenskap), Bhaskara, Binær operasjon, Binært tallsystem, Blokkchiffer, Brahmagupta, Byrhtferth av Ramsey, Charles Hermite, Charles Hutton, Complex instruction set computer, Datamaskin, De frie kunstene, Demoscenen, Den karolingiske renessanse, Divisjon (matematikk), Elementær algebra, Eudoksos fra Knidos, Euklid, Euklids Elementer, Eulers likhet, Evdemos fra Rhodos, Examen artium, Examen philosophicum, Femtegradsligning, Fermat-tallene, Fornuft, Gödels ufullstendighetsteoremer, Gottlob Frege, Heap, Heltallsoverflyt, Henrik Ibsen, Instruksjon (datamaskin), Isaac Alfred Isaacs, Isidor av Sevilla, John Wallis, Kalkulasjon, Karl den store, Kompilator, Konstruerbare tall, Kontekstfritt språk, Koprosessor, ... Utvid indeks (59 mer) »
Abu Rayhan Biruni
Birunis tegning av månefasene Abu Rayhan Biruni (født 4. september 973 i Kath i Khwarazm (eller Chorasmia) nordøst i dagens Khiva i Usbekistan, død 13. desember 1048 i Ghazna) var en forfatter, matematiker, dikter og geolog fra Persia (dagens Iran).
Se Aritmetikk og Abu Rayhan Biruni
Adam Ries
Adam Ries eller Adam Riese (født 1492 – død 30. mars 1559) var en tysk matematiker.
Addisjon
Addisjon er en matematisk operasjon som representerer det totale antall objekter i en samling.
Aleksej Araktsjejev
Aleksej Andrejevitsj Araktsjejev (russisk: Алексей Андреевич Аракчеев; født, død) var en russisk general og statsmann under Aleksander Is styre.
Se Aritmetikk og Aleksej Araktsjejev
Algebra
Algebra (fra arabisk: al-jabr «forening, kombinasjon») er en gren innen matematikken som kan beskrives som en generalisering og utvidelse av aritmetikken.
Analytikk
Analytikk er et fagfelt som omhandler systematiske beregninger og analyse av data eller statistikk.
Aritmetisk logisk enhet
En aritmetisk logisk enhet (engelsk: arithmetic logic unit, forkortet ALU) er en elektronisk krets som utfører aritmetiske og logiske operasjoner.
Se Aritmetikk og Aritmetisk logisk enhet
Basispunkt
Et basispunkt er 0,01 prosentpoeng og benyttes ofte i forbindelse med renter.
Bergseminaret
Bergseminaret var under navnet «Det Kongelige Norske Bergseminarium» en av Europas første institusjoner for høyere utdannelse i bergteknikk.
Se Aritmetikk og Bergseminaret
Bevis (vitenskap)
I vitenskapsteorien mener man med bevis en allmenngyldig begrunnelse for et utsagn (eller en påstand), som tvingende demonstrerer utsagnets gyldighet eller sannhet.
Se Aritmetikk og Bevis (vitenskap)
Bhaskara
Bhaskara (født 1114, død 1185) var en indisk matematiker og astronom.
Binær operasjon
En binær operasjon eller en binæroperasjon er i matematikk en operasjon som har to argumenter fra samme mengde og der også resultatet tilhører samme mengde.
Se Aritmetikk og Binær operasjon
Binært tallsystem
Det binære tallsystem (også totallsystemet) representerer numeriske verdier ved å bruke to symboler, som oftest sifrene 0 og 1.
Se Aritmetikk og Binært tallsystem
Blokkchiffer
Kryptering Dekryptering Innen kryptografi er et blokkchiffer (blokkryptogram) et symmetrisk nøkkelchiffer som utfører en fastsatt omforming av grupper av bits med fastsatt lengde, som kalles blokker.
Brahmagupta
Brahmagupta (født 598, død rundt 665) var en indisk matematiker og astronom.
Byrhtferth av Ramsey
Byrhtferth av Ramsey (født ca. 970, død ca. 1020) var en angelsaksisk lærd, forfatter, matematiker, prest og munk som levde ved benedektinerklosteret Ramsey Abbey i East Anglia i England.
Se Aritmetikk og Byrhtferth av Ramsey
Charles Hermite
Charles Hermite (født 24. desember 1822 i Dieuze i Lorraine, død 14. januar 1901 i Paris) var en fransk matematiker.
Se Aritmetikk og Charles Hermite
Charles Hutton
Charles Hutton (født 14. august 1737 i Newcastle-upon-Tyne, død 27. januar 1823 i London) var en engelsk matematiker.
Se Aritmetikk og Charles Hutton
Complex instruction set computer
Complex instruction set computer (CISC, uttalt "sisk") er en instruksjonssettarkitektur (ISA) hvor hver instruksjon kan utføre flere lavnivåoperasjoner, som for eksempel lese fra minnet, en aritmetisk operasjon og skriving til minnet, alt i én instruksjon.
Se Aritmetikk og Complex instruction set computer
Datamaskin
IBM 2250 Mod 2 En LINC-8 computer utstilt på Uppsala universitet, Uppsala, Sverige. En datamaskin er en digital elektronisk maskin som kan programmerers til å utføre sekvenser av aritmetiske og logiske operasjoner.
De frie kunstene
'''Septem artes liberales'''fra «''Hortus deliciarium''» av Herrad von Landsberg (ca. 1180) De frie kunstene eller de syv frie kunstene, på latin septem artes liberales eller bare artes liberales, er et begrep som stammer fra oldtidens fundament for de teologiske studiene.
Se Aritmetikk og De frie kunstene
Demoscenen
Demoscenen er en subkultur for kreativ bruk av en datamaskin, med fokus på datamaskinen i seg selv som medie.
Den karolingiske renessanse
Karolingisk minuskel, et av produktene fra karolingiske renessanse. Tekst skrevet med skrifttypen karolingisk minuskel. Den karolingiske renessanse betegner en klassisistisk periode som innebar en intellektuell og kulturell gjenfødelse av romersk kultur i Vest-Europa på slutten av 700-tallet og på begynnelsen av 800-tallet.
Se Aritmetikk og Den karolingiske renessanse
Divisjon (matematikk)
Divisjon eller deling er innenfor matematikk, spesielt elementær aritmetikk, en regneart som er motsatsen til multiplikasjon.
Se Aritmetikk og Divisjon (matematikk)
Elementær algebra
Elementær algebra er en grunnleggende og relativt enkel form for algebra undervist til studenter som antas å ha liten eller ingen formell kunnskap om matematikk utover aritmetikk.
Se Aritmetikk og Elementær algebra
Eudoksos fra Knidos
Eudoksos fra Knidos (gresk: Εὔδοξος; født 410 eller 408 f.Kr., død 355 eller 347 f.Kr.) var en gresk astronom og matematiker.
Se Aritmetikk og Eudoksos fra Knidos
Euklid
Euklid eller Evklid (gresk: Εὐκλείδης – Eukleídēs; levde omkring 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som virket i Alexandria.
Euklids Elementer
Forsiden til den første engelske utgaven av Euklids ''Elementer'', utgitt av Henry Billingsley i 1570. Elementer (gresk: Στοιχεῖα, Stoikheia) er et læreverk i matematikk skrevet av grekeren Euklid omkring 300 f.Kr.
Se Aritmetikk og Euklids Elementer
Eulers likhet
komplekse planet. Den forbinder +1 med -1 ved ''eiπ''. Adderer man til 1, fører det til 0. Eulers likhet er et spesialtilfelle av Eulers formel i matematisk analyse og er betegnelsen på likningen der Eulers likhet er oppkalt etter Leonhard Euler og er også kjent som Eulers likning.
Se Aritmetikk og Eulers likhet
Evdemos fra Rhodos
Evdemos fra Rhodos (ca. 370 f.Kr. – ca. 300 f.Kr.) var en gresk filosof fra antikken.
Se Aritmetikk og Evdemos fra Rhodos
Examen artium
De frie kunstene, dvs. grammatikk, retorikk, dialektikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi. Examen artium (ofte bare omtalt som «artium») var i Danmark og Norge tidligere betegnelsen på opptakseksamenen ved universitetet.
Se Aritmetikk og Examen artium
Examen philosophicum
Examen philosophicum (forkortet ex.phil.), også kalt «filosofikum», «forberedende» eller «anneneksamen», er en universitetseksamen i filosofi i Norge og tidligere også i Danmark.
Se Aritmetikk og Examen philosophicum
Femtegradsligning
Grafisk fremstilling av en femtegrads-ligning med tre reelle røtter. En femtegradsligning er en polynomligning av femte grad i en variabel.
Se Aritmetikk og Femtegradsligning
Fermat-tallene
Fermat-tallene er i matematikken spesielle positive heltall på formen der tallet n i eksponenten er null eller ett positivt heltall.
Se Aritmetikk og Fermat-tallene
Fornuft
William av Ockham, skilte mellom fornuft på den ene siden og tro på den andre siden, og var forbildet til figuren «William av Baskerville» i romanen ''Rosens navn'' av Umberto Eco. Fornuft (avledet fra lavtysk vornemen «oppfatte», «fornemme») er evnen til logisk tenkning, vett, de kognitive delene av et menneskes psyke som gir opphav til tanken.
Gödels ufullstendighetsteoremer
Gödels ufullstendighetsteoremer er to teoremer i matematisk logikk laget av Kurt Gödel i 1931.
Se Aritmetikk og Gödels ufullstendighetsteoremer
Gottlob Frege
Friedrich Ludwig Gottlob Frege (født 8. november 1848 i Wismar i Tyskland, død 26. juli 1925 i Bad Kleinen i Tyskland) var en tysk matematiker, logiker og filosof, som anses som en av opphavsmennene til matematisk logikk og analytisk filosofi.
Se Aritmetikk og Gottlob Frege
Heap
Eksempel på en 2-haug, der ethvert element E peker til element som har mindre verdi, som der 19 peker til 3 og 17. Heap (norsk haug) er en datastruktur brukt i informatikk, mye brukt til å lage prioritetskø og for å sortere data.
Heltallsoverflyt
En heltallsoverflyt i programmering inntreffer når en aritmetisk operasjon prøver å skape en numerisk verdi som er for stor til å bli representert innenfor det tilgjengelige datalager, Åta det aritmetiske gjennomsnitt av to tall ved å addere dem og dele på to, noe som gjøres i mange søkealgoritmer, kan forårsake feil hvis summen er for stor til å bli presentert, og derfor skaper overflyt.
Se Aritmetikk og Heltallsoverflyt
Henrik Ibsen
Henrik Johan Ibsen (1828–1906) var en norsk dramatiker og lyriker.
Instruksjon (datamaskin)
I datamaskiner er en instruksjon den grunnleggende enheten dataprogrammer er bygd opp av.
Se Aritmetikk og Instruksjon (datamaskin)
Isaac Alfred Isaacs
Isaac Alfred Isaacs (født 6. august 1855, død 11. februar 1948) var en australsk dommer og politiker som var Australias generalguvernør fra 1931 til 1936.
Se Aritmetikk og Isaac Alfred Isaacs
Isidor av Sevilla
Isidor av Sevilla eller Isidorus Hispalensis (spansk San Isidoro de Sevilla), født ca.
Se Aritmetikk og Isidor av Sevilla
John Wallis
John Wallis (født 23. november 1616 i Ashford, død 28. oktober 1703 i Oxford) var en engelsk teolog og matematiker.
Kalkulasjon
En kalkulasjon er en beregningsprosess der ett eller flere tall regnes ut basert på en matematisk formel eller en algoritme.
Karl den store
Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800.
Se Aritmetikk og Karl den store
Kompilator
En kompilator er et dataprogram som oversetter – kompilerer – et dataprogram skrevet i et programmeringsspråk (kalt kildekode) til et kjørbart program (maskinkode).
Konstruerbare tall
Konstruerbare tall tall er definert å være lengder av linjestykker i det euklidske planet som lar seg konstruere kun ved bruk av passer og linjal.
Se Aritmetikk og Konstruerbare tall
Kontekstfritt språk
Et kontekstfritt språk er språket generert av en kontekstfri grammatikk.
Se Aritmetikk og Kontekstfritt språk
Koprosessor
En koprosessor er en hjelpe-prosessor i en datamaskin.
Kubikktall
Rubiks kube ser ut til å inneholde kubikktallet 33.
Kvikksortering
Animasjon av Quicksort. De horisontal linjene er «dreietappen», verdier under sortering. Kvikksortering (engelsk: quicksort, også kalt partition-exchange sort) er en effektiv sorteringsalgoritme som benyttes som en systematisk metode for å plassere elementene i en liste eller en tabell i rekkefølge.
Se Aritmetikk og Kvikksortering
Lilavati
Lilavati (også Leelavati, sanskrit: लीलावती, Lilavati) var Bhāskara IIs avhandling om matematikk.
Lisp
LISP (forkortelse for List Processing) er en familie av programmeringsspråk.
Little Town on the Prairie
Little Town on the Prairie («Den vesle byen på prærien») er den sjuende i en serie av ni selvbiografiske romaner skrevet av Laura Ingalls Wilder.
Se Aritmetikk og Little Town on the Prairie
Magister
De syv frie kunstene som tittelen ''magister artium'' viser til. En ''magister artium'' (forkortet fra ''magister artium liberalium'') er, bokstavelig, en «lærer i grammatikk, retorikk, dialektikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi».
Marcus Terentius Varro
Marcus Terentius Varro (født 116 f.Kr., død 27 f.Kr.), også kjent som Varro Reatinus for å skille ham fra hans samtidige, poeten Varro Atacinus, var en romersk forfatter og lærd som romerne kom til å kalle «den mest lærde av alle romere».
Se Aritmetikk og Marcus Terentius Varro
Martianus Capella
Martianus Min(n)e(i)us Felix Capella (født i Madaura i provinsen Africa i Romerriket) var en romersk grammatiker og senantikk forfatter i andre halvdel av 400-tallet.
Se Aritmetikk og Martianus Capella
Mary Somerville
Mary Somerville (født Fairfax, gift Greig; født 26. desember 1780, død 28. november 1872) var en britisk vitenskapsforfatter med bred kompetanse innen mange vitenskapelige grener.
Se Aritmetikk og Mary Somerville
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Matematikkdidaktikk
Matematikkdidaktikk har fokus på spørsmål knyttet til læring og undervisning i matematikk. Bildet viser en forelesning i matematikk ved Tekniska högskolan i Helsingfors. Matematikkdidaktikk, eller matematikkens fagdidaktikk, er et fagområde som har tette bånd til både matematikk og didaktikk.
Se Aritmetikk og Matematikkdidaktikk
Matematikkens historie
Fra ''Al-jabr'', et av mesterverkene i arabisk matematikk. Matematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod.
Se Aritmetikk og Matematikkens historie
Middelalderens allegori
Den allegoriske personifiseringen av Ilden, ved Giuseppe Arcimboldo fra 1500-talletMiddelalderens allegori var et vitalt element i syntesen av de bibelske og de klassiske tradisjoner i hva som skulle bli kjent som middelalderens kultur.
Se Aritmetikk og Middelalderens allegori
Mini Mental Status
Mini Mental Status (MMS), Mini Mental Status Examination (MMSE) eller Folstein test er et 30-poeng spørreskjema som brukes for å teste kognisjon.
Se Aritmetikk og Mini Mental Status
Modulær aritmetikk
Tidsregning på denne klokken bruker modulær aritmetikk da 9 + 4 ≡ 1 (mod 12). Modulær aritmetikk er basert på å telle 1,2,3 og så videre opp til et tall n hvor man starter med 1 igjen.
Se Aritmetikk og Modulær aritmetikk
Multiplikasjon
Multiplikasjon eller ganging er en av de fire grunnleggende regneartene (operasjonene) innenfor aritmetikken.
Se Aritmetikk og Multiplikasjon
Niccolò Machiavelli
Niccolò di Bernardo dei Machiavelli (født 3. mai 1469 i Firenze, død 21. juni 1527 samme sted) var en italiensk forfatter, statsmann, diplomat og filosof.
Se Aritmetikk og Niccolò Machiavelli
Niels Henrik Abel
Niels Henrik Abel (født 5. august 1802 i Nedstrand eller på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Froland verk i Agder) var en norsk matematiker.
Se Aritmetikk og Niels Henrik Abel
Nikomakhos fra Gerasa
Nikomakhos fra Gerasa (gresk: Νικόμαχος) (ca. 100 e.Kr.) var en filosof og matematiker i antikken, kjent for verkene Introduksjon til aritmetikk og Harmonisk manual.
Se Aritmetikk og Nikomakhos fra Gerasa
Numerisk analyse
Numerisk analyse er en gren av matematikk der en studerer metoder og algoritmer for å utføre beregninger med tall.
Se Aritmetikk og Numerisk analyse
Oldtidens egyptiske matematikk
Moskva-papyrusen som viser et matematisk problem i egyptisk matematikk. Oldtidens egyptiske matematikk er matematikk som ble brukt og utviklet i oldtidens Egypt, fra om lag 3000 f.Kr fram til rundt 300 f.Kr.
Se Aritmetikk og Oldtidens egyptiske matematikk
Operasjon (matematikk)
En operasjon er i matematikk en framgangsmåte eller prosedyre som resulterer i en ny verdi, bestemt ut fra en eller flere kjente størrelser.
Se Aritmetikk og Operasjon (matematikk)
Operativsystem
En engelsk versjon av Linux Mint 18 med skrivebordmiljøet «Cinnamon». Et operativsystem (OS) er den grunnleggende programvaren på en datamaskin, og det som tildeler de forskjellige ressursene i datamaskinen til andre programmer.
Se Aritmetikk og Operativsystem
PDP-7
PDP-7 (forkortelse for '''P'''rogrammed '''D'''ata '''P'''rocessor-7) er en tidligere 18-biter CISC minidatamaskin som ble produsert av Digital Equipment Corporation (DEC).
Periodisk desimaltall
Et periodisk desimaltall er en måte å gjengi rasjonale tall i titallsystemets aritmetikk.
Se Aritmetikk og Periodisk desimaltall
Polyedertall
Et oktaeder bygd opp av det sjette oktaedertallet 146 magnetiske kuler. Polyedertall er i aritmetikken figurtall basert på forskjellige polyeder i tre dimensjoner.
Polygontall
Det fjerde, sentrerte femkanttallet er 31 med 4 konsentriske femkanter. Polygontall er i aritmetikken et positivt heltall som gir antall prikker eller kuler som kan arrangeres som en regulær mangekant.
Presisjon (aritmetikk)
Presisjonen eller nøyaktighet i aritmetikken beskriver hvor mange sifre som brukes til å uttrykke en verdi.
Se Aritmetikk og Presisjon (aritmetikk)
Proporsjon
Proporsjon er det sammenlignbare størrelsesforholdet mellom ting, eksempelvis størrelser i forhold til mengde, høyde, bredde, antall, nummer, fordeling og så videre.
Prostaferese
grader. Prostaferese er en metode til forenkling av multiplikasjon av to tall som var i bruk før den mer anvendelige regning med logaritmer ble tatt i bruk på første halvdel av 1600-tallet.
Pyramidetall
Det femte, kvadratiske pyramidetallet 55 er bygd opp i Musée historique de Strasbourg av 5 lag med kanonkuler. Pyramidetall er i aritmetikken bestemte følger av figurtall som er forbundet med formen til en pyramide hvor grunnflaten er en regulær mangekant og sideflatene er trekanter.
Pytagoreer
Pytagoreerne feirer soloppgang, maleri ved Fjodor Bronnikov. Pytagoreerne var et filosofisk broderskap og esoterisk sekt i antikken som ble opprettet av Pytagoras år 530 f.Kr.
Regnerekkefølge
Skisse av regnerekkefølge Regnerekkefølgen er en samling av regler som angir en rekkefølge for de forskjellige operasjonene i et gitt aritmetisk uttrykk slik at flertydige resultater unngås.
Se Aritmetikk og Regnerekkefølge
Regulær mangekant
Enkle, regulære mangekanter med tre til åtte sider. En regulær polygon eller regulær mangekant er innen euklidsk geometri en polygon som er både likesidet og likevinklet, det vil si at alle sidekantene er like lange og alle vinklene er like store.
Se Aritmetikk og Regulær mangekant
Renessansens litteratur
Hans Holbein d.y. (1525), og karakteristisk har han en bok foran seg. Renessansens litteratur refererer til den tidsepoke i europeisk litteratur som begynte i Italia i løpet av 1400-tallet og spredte seg over hele Europa i løpet av 1500-tallet fram til begynnelsen av 1600-tallet.
Se Aritmetikk og Renessansens litteratur
Sigerius av Brabant
Sigerius av Brabant (Siger, Sighier, Sigieri eller Sygerius), (født ca. 1240, død 1284) var en fransk akademiker i filosofi og teologi som opprinnelig kom fra den sørlige delen av Nederlandene i hertugdømmet Brabant.
Se Aritmetikk og Sigerius av Brabant
Skolebøker
Skolebøker er lærebøker brukt på skoler eller læringsinstitutter.
Største felles divisor
Største felles divisor (forkortet SFD eller sfd, engelsk gcd for greatest common divisor), er det største tallet som deler to tall.
Se Aritmetikk og Største felles divisor
Subtraksjon
Subtraksjon er en av de grunnleggende regneartene (operasjonene) innenfor aritmetikken og kalles ofte også minus.
Sum
Sum er innen aritmetikken resultatet av en addisjon.
Sumer
Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.
Sylvester II
Sylvester II eller Silvester II (født ca. 946, død 12. mai 1003) var overhode for den katolske kirke fra 2.
Syntetisk geometri
Syntetisk geometri er en form for geometri som bygger på rene geometriske utledninger, som aksiom, teorem og logiske argumenter.
Se Aritmetikk og Syntetisk geometri
Tall
Tall er aritmetikkens grunnbegrep og et tall er en abstrakt matematisk enhet som beskriver en størrelse, måling eller opptelling.
Tellebord
Tysk gravering av tellebord (''Rechentisch''.
Tetraedertall
Et tetraeder med 5 kuler i hver sidekant inneholder 35 kuler som er det femte tetraedertallet. Tetraedertall er i aritmetikken en følge av positive heltall som angir hvor mange kuler eller baller som kan stables sammen til et regulært tetraeder.
Se Aritmetikk og Tetraedertall
Tredjegradsligning
Grafisk fremstilling av funksjonen y.
Se Aritmetikk og Tredjegradsligning
Trekanttall
Trekanten for det fjerde trekant-tallet 10 har 4 i hver sidekant. Trekanttall er figurtall basert på den geometriske formen til en likesidet trekant.
Trivium (utdanning)
Trivium var ved universiteter i høymiddelalderen betegnelsen på de tre emnene som studentene først fordypet seg i, grammatikk, logikk og retorikk.
Se Aritmetikk og Trivium (utdanning)
Ugyldige bevis
I matematikk er det et utvalg av uekte eller falske beviser av åpenbare motsigelser.
Se Aritmetikk og Ugyldige bevis
Universitetet i Helmstedt
Universitetet i Helmstedt (tysk Universität Helmstedt, offisielt Academia Julia eller Academia Julia Carolina eller «academia helmstadiensis») var i drift fra 1576 til 1810.
Se Aritmetikk og Universitetet i Helmstedt
Vitenskapsåret 1007
Vitenskapsåret 1007 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1007.
Se Aritmetikk og Vitenskapsåret 1007
Vitenskapsåret 1350
Vitenskapsåret 1350 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1350.
Se Aritmetikk og Vitenskapsåret 1350
Vitenskapsåret 1489
Vitenskapsåret 1489 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1489.
Se Aritmetikk og Vitenskapsåret 1489
Vitenskapsåret 1543
Vitenskapsåret 1543 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1543.
Se Aritmetikk og Vitenskapsåret 1543
Vitenskapsåret 1706
Giorgio Baglivi.
Se Aritmetikk og Vitenskapsåret 1706
William Godwin
William Godwin (født 3. mars 1756, død 7. april 1836) var en engelsk journalist, politisk filosof og forfatter.
Se Aritmetikk og William Godwin
William Oughtred
William Oughtred (født 5. mars 1574 i Eton i Buckinghamshire, død 30. juni 1660 i Albury i Surrey) var en engelsk matematiker og teolog.
Se Aritmetikk og William Oughtred
0 (tall)
Tallet null – eller 0 – er innen mengdelæren det antall elementer som befinner seg i den tomme mengden, der den tomme mengden er den mengden som ikke inneholder noen elementer i det hele tatt.
Også kjent som De fire regneartene, Regneart.