Kommunikasjon

409 relasjoner: Ab initio, Absolutt datering, Acetylen, Adatom, Addisjonsreaksjon, Adenin, Ahmed Zewail, Aither, Akregator, Alain Aspect, Alfred Kastler, Amid, Ammit, Analytt, Antarctic Muon And Neutrino Detector Array, Antikkens filosofi, Antikkens greske filosofi, Antioksidant, Arkhe, Astrokjemi, Astronomi, Atomfysikk, Atomisme, Atomkjerne, Atomkraftverk, Atommasse, Atomnummer, Atomradius, Atomreaktor, Atomteori, Atomur, Augereffekt, Autoionisering, Avogadros konstant, Økologi, Økosystem, Ångstrøm, Åtteregelen, Bakgrunnsstråling, Baryon, Bølgepakke, Bindingsenergi, Bindingsorden, Bohr-Sommerfeld-kvantisering, Bohrs atommodell, Bose-Einstein-kondensasjon, Brewsters vinkel, Bryllupsdag, Buckminsterfullerener, Carl Wieman, ..., Chandrasekhars grense, Claude Cohen-Tannoudji, Copernicium, Cytosin, Daimon (Den mørke materien), De Broglies bølgelengde, Demokrit, Den greske antikkens litteratur, Den lokale boblen, Den lokale interstellare skyen, Den spesielle relativitetsteorien, Det observerbare universet, Diamagnetisme, Diatomisk molekyl, Dielektrisk materiale, Dihedral vinkel, Dihydrogenmonoksid, Dimetyltryptamin, Dipol, Dispersjon (optikk), Dobbeltbinding, Dobbeltbrytning, Drude-modell, Dubnium, Durek Verrett, Effektionisering, Einsteins strålingskoeffisienter, Eksitasjon, Eksobasen, Eksosfæren, Elektrisk felt, Elektrisk ladning, Elektrisk strøm, Elektrodynamikk, Elektrofil, Elektromagnetisk absorpsjon, Elektromagnetisk felt, Elektromotorisk spenning, Elektron, Elektronaffinitet, Elektroninnfangning, Elektronionisering, Elektronkonfigurasjon, Elektronskall, Elektrontetthet, Elektrostatisk induksjon, Elementær reaksjon, Elementærpartikkel, Emisjonståke, Enantiomer, Entropi, Epikur, Epikurisme, Eric Allin Cornell, Ernest Walton, Ernst Mach, Europa (måne), Fase (termodynamikk), Felt (fysikk), Fenoler, Filosofi, Firedobbel binding, Flerovium, Fluen (1958), Flytende helium, Flyvefisken, FNs flagg, Forbrenning, Formell ladning, Fotoelektrisk effekt, Fotoionisering, Fotokjemi, Franck-Hertz-eksperimentet, Frederick Soddy, Frie radikaler, Friedrich Paschen, Friksjon, Fritt elektronpar, Fysikk, Galakse, Galaxy Quest, Gass, Gaugetransformasjon, Gauss’ lov, Georges Lemaître, Godzilla, Grafitt, Grafittovn atomabsorpsjonsspektrometri, Gravitasjonskollaps, Grunnstoff, Gruppe (matematikk), Guanin, Gustav Hertz, Gustav Kirchhoff, Gutta i trehuset, H I-region, H II-region, Halvleder, Hamiltons virkningsprinsipp, Harald Schjelderup, Hartmut Michel, Hassium, Heliosfæren, Herding, Heteroatom, Homogenitet og heterogenitet, Horisontal kjempegren, Hyakutakes komet, Hydrogen, Hydrogenatom, Hyperfinstruktur, Idealisering, Ikke-ioniserende stråling, Innskuddsmetall, Interferens, Interstellar sky, Intramolekylær binding, Io (måne), Ion, Ionebinding, Ionekilde, Ioneradius, Ioniserende stråling, Ionisering, Ioniseringsenergi, Isomeri, Isotop, James Franck, Jean Baptiste Perrin, Johann Deisenhofer, Johannes Stark, John Dee, Josef Loschmidt, Joseph John Thomson, Jupiter, Jupiters magnetosfære, Kaolinitt, Kapasitans, Karakteristisk røntgenstråling, Karbon, Katalytisk reforming, Kation, Kavliprisen, Kenichi Fukui, Kjemi, Kjemi-ionisering, Kjemiens historie, Kjemisk binding, Kjemisk energi, Kjemisk forbindelse, Kjemisk formel, Kjemisk substans, Kjemiske specier, Kjernefysikk, Kjernefysisk bindingsenergi, Kjernefysisk fusjon, Kjernevåpenets historie, Kjetting, Klassisk mekanikk, Knuteteori, Kollisjon, Komet, Kontact, Kosmisk nukleosyntese, Kosmos (TV-serie), Kraft, Krom, Krystall, Krystallisering, Krystallografi, Krystallstruktur, Kvant, Kvantemekanikk, Kvantetall, Kvantisert dreieimpuls, Kvantisert Hall-effekt, Ladet partikkel, Ladningsbærere, Lambda-CDM-modellen, Landés g-faktor, Langmuir–Taylor-detektor, Laplaces demon, Larmors formel, Lars Vegard, Laser, Legendre-polynom, Levkippos, Lewisstruktur, Lille spøkelseståken, Liste over funksjonelle grupper, Liste over grunnstoffer, Liste over KDE-programmer, Liste over nobelprisvinnere i fysikk, Livermorium, Lorentz-oscillator, Lucretius, Lukket system, Lydbølge, Lysbrytning, Lysets hastighet, Mac OS X v10.4, Magnet, Magnetfelt, Magnetisk dipol, Magnetisk moment, Magnetisme, Magnetostatikk, Magnetresonanstomografi, Makromolekyl, Makroskopisk, Manhattanprosjektet, Manne Siegbahn, Mars (planet), Martensitt, Masse (massespektrometri), Massetall, Materialisme, Materie, Matrisemekanikk, Maxwell-Boltzmanns fordelingslov, Månens atmosfære, Mössbauereffekten, Mekanikk, Mekanistisk filosofi, Mendelevium, Merkur, Metallbinding, Metallurgi, Meter, Mettet fett, Mol (enhet), Molekyl, Molekylærdynamikk, Molekylfysikk, Molekylgeometri, Molekylorbitalteorien, Monokrystallinsk, Moscovium, Nanomateriale, Nanoteknologi, Natur, Navn på store tall, Nøytronstjerne, Netvibes, Newtons bevegelseslover, Nihonium, Nitrogendioksid, Nitrogenmonoksid, Nonansyre, Norman Foster Ramsey jr., Nukleær kjedereaksjon, Nukleofil, Nukleosyntese, Nuklide, Oganesson, Ohms lov, Oksid, Oksidasjon, Oksidasjonstall, Oksidasjonstilstand, Oppkvark, Orbital, Partikkelfysikk, Paulis eksklusjonsprinsipp, Periodesystemets grupper, Periodesystemets perioder, Periodiske trender, Picometer, Pierre Auger, Pierre Gassendi, Pieter Zeeman, Plancks strålingslov, Plasma (fysikk), Polart molekyl, Polymorfi (krystallografi), Positivisme, Potensiell energi, Psykokinese, Qubit, Radioaktivitet, Radionuklide, Radium, Rask atombombardement, Røntgenkrystallografi, Røntgenspektroskopi, Redoksreaksjon, Reduksjon, Refleksjonståke, Robert Huber, Rubisko, Rutherford-spredning, Rydberg-konstanten, Rydbergatom, Rydbergs formel, Samuel Abraham Goudsmit, Scanning tunneling mikroskop, Schrödinger-ligning, Schrödingers katt, Sekund, Semi-alfapartikkel, Serpentin, Sfærisk harmonisk funksjon, Shoemaker–Levy 9, SI baseenhet, Silisiumforbrenning, Sitronsyresyklus, Sjeldne jordarter, SMILES, Solsystemet, Solsystemets opprinnelse og utvikling, Spektrallinje, Spektroskopi, Spenning (mekanikk), Spredning, Standardmodellen, Statistisk fysikk, Stereokjemi, Stereosenter, Steven Chu, Stjernemagnetfelt, Stjernenukleosyntese, Stoffmengde, Stokastisitet, Strålingssone, Strukturformel, Subatomær partikkel, Substituent, Supermann, Temperatur, Temperatur (meteorologi), Teorien om alt, Termodiffusjon, Tetraederstruktur, Tomb Raider (videospill), Trippelbinding, Tropylium kation, Tymin, Undertrykk, Universet, Uracil, Uran-235, Vaibhāṣika, Vaisheshika, Valens (kjemi), Valenselektron, Vanndamp, Varme, Varmedøden, Varmeledning, Varmestråling, Vinyl, Vitenskapsåret 1909, Voidkoeffisient, Voltasøyle, Walther Gerlach, Wilhelm Ostwald, William Daniel Phillips, Wolfgang Ketterle, Zeeman-effekt. Utvid indeks (359 mer) » « Krympe indeks

Ab initio

ab initio er et latinsk uttrykk som betyr fra begynnelsen og er brukt i flere kontekster.

Ny!!: Atom og Ab initio · Se mer »

Absolutt datering

Absolutt datering eller kronometrisk datering er en samlebetegnelse på metoder for spesifikk tidfesting av materiale.

Ny!!: Atom og Absolutt datering · Se mer »

Acetylen

Etyn (etter IUPAC nomenklatur), kjent under trivialnavnet acetylen, er et hydrokarbon som tilhører gruppen alkyner.

Ny!!: Atom og Acetylen · Se mer »

Adatom

Adatom er et atom som ligger på en krystalloverflate, og er det motsatte av et ledig overflateatom.

Ny!!: Atom og Adatom · Se mer »

Addisjonsreaksjon

Addisjonsreaksjon er en kjemisk reaksjon der alle atomene i alle reaktantene er til stede i produktet.

Ny!!: Atom og Addisjonsreaksjon · Se mer »

Adenin

Adenin, kjemisk struktur Adenin (8H-purin-6-amin) er en av nitrogenbasene som inngår i nukleotidene som bygger opp DNA og RNA (adenin (A), tymin (T) (uracil (U) i RNA), cytosin (C) og guanin (G)).

Ny!!: Atom og Adenin · Se mer »

Ahmed Zewail

Ahmed Hassan Zewail (født 26. februar 1946 i Damanhur i guvernementet Al Buhayrah i Egypt, død 2. august 2016 i Pasadena i California i USA) var en egyptisk-amerikansk fysikalsk kjemiker og nobelprisvinner.

Ny!!: Atom og Ahmed Zewail · Se mer »

Aither

Aither (gresk: Αἰθήρ) er en tidlig guddom i den grunnleggende greske mytologi som personifiserte det eteriske rommet (luften, eteren), og hans navn betyr «overluft».

Ny!!: Atom og Aither · Se mer »

Akregator

Akregator er en åpen kildekode-implementasjon av en nyhetsaggregator for KDE, ett fritt kildekode-skrivebordsmiljø hovedsakelig brukt på UNIX-systemer.

Ny!!: Atom og Akregator · Se mer »

Alain Aspect

Alain Aspect (født 15. juni 1947) er en fransk fysiker.

Ny!!: Atom og Alain Aspect · Se mer »

Alfred Kastler

Alfred Kastler (født 3. mai 1902 i Guebwiller, Alsace, død 7. januar 1984 i Bandol) var en tysk-født fransk fysiker.

Ny!!: Atom og Alfred Kastler · Se mer »

Amid

Amid funksjonell gruppe ''π'' molekylorbitalene i formamid er vist over. Amid er ett av tre typer stoffer i kjemien.

Ny!!: Atom og Amid · Se mer »

Ammit

Ammit (også stavet Ammut, Ammet, Amam, Amemet og Ahemait) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en kvinnelig demon.

Ny!!: Atom og Ammit · Se mer »

Analytt

Analytt er et begrep innenfor analytisk kjemi om et spesiet (grunnstoff, atom, molekyl, kjemisk forbindelse, ion eller isotop) som skal påvises (kvalitativ bestemmelse) eller bestemmes (kvantitativ bestemmelse).

Ny!!: Atom og Analytt · Se mer »

Antarctic Muon And Neutrino Detector Array

Antarctic Muon And Neutrino Detector Array (AMANDA) er et nøytrino-teleskop som ligger under forskningsstasjon Amundsen-Scott på Sørpolen.

Ny!!: Atom og Antarctic Muon And Neutrino Detector Array · Se mer »

Antikkens filosofi

Rafaels maleri ''Skolen i Athen'', som avbildet en rekke av oldtidens greske filosofer opptatt i diskusjon. I sentrum Platon og Aristoteles. Antikkens filosofi refererer til den filosofi som ble drevet i oldtiden, først i antikkens Hellas på 400- og 300-tallet f.Kr.

Ny!!: Atom og Antikkens filosofi · Se mer »

Antikkens greske filosofi

Filosofien, veggmaleri av Robert Lewis Reid, Library of Congress, USA Antikkens greske filosofi oppsto på 500-tallet f.Kr.

Ny!!: Atom og Antikkens greske filosofi · Se mer »

Antioksidant

Den kjemiske strukturen på antioksidanten askorbinsyre (vitamin C) Antioksidanter er kjemiske stoffer som beskytter mot eller senker hastigheten på oksidasjonen av andre kjemiske stoffer.

Ny!!: Atom og Antioksidant · Se mer »

Arkhe

Arkhe er oppfattet blant annet som avgunnens opphavelige vann som alt annet kommer fra. Første dag av skapelsen (fra 1493 Nürnberg-krøniken) Avgrunnen, en vannhule på isbreen Langjökull på Island. Arkhe eller arché, gresk ἀρχή, er et ord (ἀρχή) som har betydningen «begynnelse» eller «opprinnelig» eller «første årsak», og «makt».

Ny!!: Atom og Arkhe · Se mer »

Astrokjemi

Astrokjemi er studiet av avkastningen og reaksjoner av kjemiske elementer og molekyler i universet, og deres vekselvirkning med stråling.

Ny!!: Atom og Astrokjemi · Se mer »

Astronomi

Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).

Ny!!: Atom og Astronomi · Se mer »

Atomfysikk

Atomfysikk er den delen av fysikken som omhandler strukturen og energitilstanden til atomene og videre overgangene til elektronene mellom elektronskallene.

Ny!!: Atom og Atomfysikk · Se mer »

Atomisme

Demokrit, maleri av Hendrick Bloemaert (ca. 1601–1672) Atomisme (fra gresk atomos, i betydning «udelbar») er en filosofisk fysikkteori som utviklet seg fra flere antikke tradisjoner.

Ny!!: Atom og Atomisme · Se mer »

Atomkjerne

En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.

Ny!!: Atom og Atomkjerne · Se mer »

Atomkraftverk

Reaktor 3 på det svenske atomkraftverket Forsmark Et atomkraftverk er et kraftverk som fremstiller elektrisk energi ved hjelp av kjernekraft.

Ny!!: Atom og Atomkraftverk · Se mer »

Atommasse

Atommasse er den gjennomsnittlige massen av alle nukleonene (kjernepartiklene) til et grunnstoff slik det forekommer i naturen, målt etter relativ forekomst.

Ny!!: Atom og Atommasse · Se mer »

Atomnummer

Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet.

Ny!!: Atom og Atomnummer · Se mer »

Atomradius

heliumatom, som viser elektronsannsynlighetstettheten som gråtoner. Atomradiusen til et kjemisk element er et mål på størrelsen på dets atom, vanligvis gjennomsnittlig eller typisk avstand fra sentrum av kjernen til det ytterste isolerte elektronet.

Ny!!: Atom og Atomradius · Se mer »

Atomreaktor

Atomreaktor er en innretning hvor en kjernefysisk reaksjon foregår under kontrollerte forhold.

Ny!!: Atom og Atomreaktor · Se mer »

Atomteori

Atomteori er innenfor kjemi og fysikk en teori om stoffets eller materiens vesen, og som hevder at materie består av atskilte enheter som kalles atomer i motsetningen til den foreldete oppfatningen at materie kunne bli delt i enhver vilkårlig minste enhet.

Ny!!: Atom og Atomteori · Se mer »

Atomur

Atomur. Et atomur er en ekstremt nøyaktig tidsmåler som bruker et atoms resonansfrekvens som oscillator.

Ny!!: Atom og Atomur · Se mer »

Augereffekt

To syn på Augerprosessen Augereffekt er en strålingsløs overgang i atomene.

Ny!!: Atom og Augereffekt · Se mer »

Autoionisering

Autoionisering (etter engelsk: autoionization) er en prosess der atomer eller molekyler spontant emitterer ett av elektronene i et skall, og dermed går fra en tilstand med ladning Z til en tilstand med ladning Z + 1, for eksempel fra en elektrisk nøytral tilstand til en enkelt-ionisert tilstand.

Ny!!: Atom og Autoionisering · Se mer »

Avogadros konstant

Avogadros konstant kalles antall partikler i en mol, etter den italienske kjemikeren Amedeo Avogadro (1776–1856).

Ny!!: Atom og Avogadros konstant · Se mer »

Økologi

Økologi (fra gresk: οἶκος, «hus», eller «miljø»; -λογία, «studiet av») er en gren av biologien som omhandler samvirket mellom organismer og deres biofysiske naturmiljø.

Ny!!: Atom og Økologi · Se mer »

Økosystem

Fire forskjellige habitater (levesteder) som alle vil ha forskjellige økosystemer. Et økosystem er et samfunn av organismer som lever sammen, samt de livløse delene av miljøet.

Ny!!: Atom og Økosystem · Se mer »

Ångstrøm

En ångstrøm er en enhet for måling av avstand lik 10−10 meter eller 0,1 nanometer.

Ny!!: Atom og Ångstrøm · Se mer »

Åtteregelen

Åtteregelen, oktettregelen, er en enkel tommelfingerregel innen kjemien som sier at atomer har en tendens til å knytte seg til hverandre slik at de hver har åtte elektroner i sine ytterste elektronskall.

Ny!!: Atom og Åtteregelen · Se mer »

Bakgrunnsstråling

Bakgrunnsstråling er kjernestråling fra verdensrommet, elektromagnetisk stråling fra Solen og stråling fra radioaktive grunnstoffer på Jorden som man konstant blir utsatt for.

Ny!!: Atom og Bakgrunnsstråling · Se mer »

Baryon

Et baryon er i partikkelfysikken en subatomær partikkel bestående av tre kvarker.

Ny!!: Atom og Baryon · Se mer »

Bølgepakke

En bølgepakke uten dispersjon beveger seg med uforandret form. Bølgepakke i fysikken er en sammensatt bølge med et utslag som er begrenset i tid og rom.

Ny!!: Atom og Bølgepakke · Se mer »

Bindingsenergi

Med bindingsenergi for en substans eller et stoff mener man den energien man må tilføre det for at det skal gå fra hverandre i sin enkelte bestanddeler.

Ny!!: Atom og Bindingsenergi · Se mer »

Bindingsorden

I kjemi er bindingsorden, som introdusert av Linus Pauling, definert som forskjellen mellom antall bindinger og anti-bindinger.

Ny!!: Atom og Bindingsorden · Se mer »

Bohr-Sommerfeld-kvantisering

Typiske baner for elektronet i hydrogenatomet beregnet ved Bohr-Sommerfeld-kvantisering og angitt ved kvantetallene (''n,k''). Bohr-Sommerfeld-kvantisering er navnet på den første metoden som ble brukt i atomfysikken for å forklare egenskapene til atomene.

Ny!!: Atom og Bohr-Sommerfeld-kvantisering · Se mer »

Bohrs atommodell

Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.

Ny!!: Atom og Bohrs atommodell · Se mer »

Bose-Einstein-kondensasjon

Bose-Einstein-kondensasjon eller Bose-Einstein-kondensat er en faseovergang som skjer ved lav temperatur i kvantemekaniske systemer, beskrevet i Bose-Einstein-statistikk.

Ny!!: Atom og Bose-Einstein-kondensasjon · Se mer »

Brewsters vinkel

For Brewsters innfallsvinkel ''θB'' er det reflekterte lyset 100% polarisert og danner 90° med den brutte lysstrålen. Brewsters vinkel er den spesielle verdien av innfallsvinkelen ved refleksjon av lys der det reflekterte lyset er maksimalt polarisert.

Ny!!: Atom og Brewsters vinkel · Se mer »

Bryllupsdag

Bryllupsdag er dagen man inngår ekteskap, eller åremålsdagen som feires eller markeres etter hvor lenge man har vært gift.

Ny!!: Atom og Bryllupsdag · Se mer »

Buckminsterfullerener

Buckminsterfulleren (også kalt fotballmolekylet) er en type karbon med formelen C60, hvor molekylene består av 60 karbonatomer i kuleform.

Ny!!: Atom og Buckminsterfullerener · Se mer »

Carl Wieman

Carl Edwin Wieman (født 26. mars 1951 i Corvallis, Benton County, Oregon) er en amerikansk fysiker.

Ny!!: Atom og Carl Wieman · Se mer »

Chandrasekhars grense

Chandrasekhars grense er den største mulige massen til en hvit dverg, en type stjerne med ca.

Ny!!: Atom og Chandrasekhars grense · Se mer »

Claude Cohen-Tannoudji

Claude Cohen-Tannoudji (født 1. april 1933 i Constantine i Fransk Algerie) er en fransk fysiker.

Ny!!: Atom og Claude Cohen-Tannoudji · Se mer »

Copernicium

Copernicium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff.

Ny!!: Atom og Copernicium · Se mer »

Cytosin

Cytosin, kjemisk struktur Cytosin er en av nitrogenbasene som inngår i de nukleotidene som bygger opp DNA og RNA (adenin (A), tymin (T) (uracil (U) i RNA), cytosin (C) og guanin (G). I likhet med tymin og uracil er cytosin en pyrimidinbase med én ring av karbon- og nitrogenatomer. I DNA og RNA bindes cytosin via tre hydrogenbindinger til den komplementære basen guanin på motsatt tråd i dobbeltspiralen. I RNA forenes cytosin med ribose og danner cytidin. I DNA danner cytosin deoxycytdin sammen med deoxyribose. Kategori:Genetikk Kategori:Aminer Kategori:Nukleinsyrer.

Ny!!: Atom og Cytosin · Se mer »

Daimon (Den mørke materien)

En daimon er en manifestasjon av menneskers sjel i trilogien Den mørke materien, skrevet av Philip Pullman.

Ny!!: Atom og Daimon (Den mørke materien) · Se mer »

De Broglies bølgelengde

Bilde av interferens mellom elektroner som går gjennom en krystall. De Broglies bølgelengde er i kvantefysikken en bølgelengde som kan tilordnes alle massive partikler som beveger seg.

Ny!!: Atom og De Broglies bølgelengde · Se mer »

Demokrit

Demokrit (gresk: Δημόκριτος, Dēmokritos, «valgt av folket»; født omkring 460 f.Kr. i Abdera i antikkens Hellas, død omkring 370 f.Kr.) var en innflytelsesrik førsokratisk filosof.

Ny!!: Atom og Demokrit · Se mer »

Den greske antikkens litteratur

Homer avbildet med lyre av den franske klassisisten Philippe-Laurent Roland (1746-1816). Den greske antikkens litteratur er litteraturen i oldtidens Hellas som ble skrevet på klassisk gresk, det vil si fra Homer og fram til senantikken.

Ny!!: Atom og Den greske antikkens litteratur · Se mer »

Den lokale boblen

En tegners tolkning av den lokale boblen (med solen og Beta Canis Majoris) og Loop I-boblen (med Antares). Den lokale boblen er et tomt område i det interstellare medium i Melkeveiens Orion-arm.

Ny!!: Atom og Den lokale boblen · Se mer »

Den lokale interstellare skyen

Diagram over de lokale materieskyene som solsystemet beveger seg gjennom, med piler som indikerer skybevegelse. Den lokale interstellare skyen (forkortet LIC) er den interstellare skyen omtrent 30 lysår (9,2 pc) i diameter som jordens solsystem for tiden beveger seg gjennom.

Ny!!: Atom og Den lokale interstellare skyen · Se mer »

Den spesielle relativitetsteorien

Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.

Ny!!: Atom og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »

Det observerbare universet

Det observerbare universet er en betegnelse på den delen av universet som er nær nok til at en observatør kan observere, måle og formulere teorier om dets oppbygning.

Ny!!: Atom og Det observerbare universet · Se mer »

Diamagnetisme

Pyrolytisk karbon er blant stoffer med høyest diamagnetisk konstant, her vises et flak av stoffet som ''flyter'' over et sterkt magnetisk felt Diamagnetisme er en effekt som finnes i alle stoffer som utsettes for et magnetfelt.

Ny!!: Atom og Diamagnetisme · Se mer »

Diatomisk molekyl

Et diatomisk molekyl er et molekyl som består av to atomer som har en kjemisk binding til hverandre.

Ny!!: Atom og Diatomisk molekyl · Se mer »

Dielektrisk materiale

elektriske feltet skapt av ytre ladninger. Dielektrisk material eller dielektrikum er et elektrisk isolerende stoff.

Ny!!: Atom og Dielektrisk materiale · Se mer »

Dihedral vinkel

Dihedral vinkel mellom to plan α og β. Dihedral vinkel er definert som vinkelen mellom to plan.

Ny!!: Atom og Dihedral vinkel · Se mer »

Dihydrogenmonoksid

Dihydrogenmonoksid Dihydrogenmonoksid (DHMO) er et obskurt navn på vann brukt i en vanlig bløff som illustrerer hvordan uvitenhet om naturvitenskap og ensidig analyse kan føre til malplassert frykt blant uvitende.

Ny!!: Atom og Dihydrogenmonoksid · Se mer »

Dimetyltryptamin

Dimetyltryptamin, også kjent som DMT og N,N-dimetyltryptamin, ikke å forveksle med 5-MeO-DMT, er et hallusinogent tryptamin, liknende i struktur nevrotransmitteren serotonin.

Ny!!: Atom og Dimetyltryptamin · Se mer »

Dipol

Dipolmomentet '''p''' er en vektor som går fra den negative (blå) til den positive (rød) ladningen. En dipol (gresk δίς (dis).

Ny!!: Atom og Dipol · Se mer »

Dispersjon (optikk)

prisme splittes det opp i forskjellige farger, hver med sin frekvens. Dispersjon betegner i optikken at fasehastigheten til lyset i et materiale avhenger av dets frekvens.

Ny!!: Atom og Dispersjon (optikk) · Se mer »

Dobbeltbinding

Dobbeltbinding er et kjemisk begrep som betegner en binding mellom to atomer som deler to elektronpar.

Ny!!: Atom og Dobbeltbinding · Se mer »

Dobbeltbrytning

kalkspat ligger over et rutet papir, kan man se dobbelbrytingen. Dobbeltbrytning er et optisk fenomen der en lystråle spaltes i to ved å gå gjennom et krystallinsk materiale.

Ny!!: Atom og Dobbeltbrytning · Se mer »

Drude-modell

konduktivitet i et metall. Bevegelige elektroner (blå) farer omkring mellom faste krystallioner (røde). Drude-modell ble tidligere benyttet til å forklare hvordan metaller kan lede elektrisk strøm og varme ved bruk av klassisk fysikk.

Ny!!: Atom og Drude-modell · Se mer »

Dubnium

Dubnium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Db og atomnummer 105.

Ny!!: Atom og Dubnium · Se mer »

Durek Verrett

Durek Verrett (født Derek David Verrett 17. november 1974 i Sacramento i California i USA) er en amerikansk alternativ behandler som omtaler seg som sjaman.

Ny!!: Atom og Durek Verrett · Se mer »

Effektionisering

Et eksempel på en innkommende elektronionisering for å produsere et nytt elektronhull Ved effektionisering blir et atom eller molekyl ionisert, eller det genereres et ekstra par ladningsbærere i en halvleder.

Ny!!: Atom og Effektionisering · Se mer »

Einsteins strålingskoeffisienter

Emisjon og absorpsjon med to energinivå ''Em '' og ''En''. Einsteins strålingskoeffisienter er størrelser som beskriver sannsynligheten for at et atom eller molekyl skal absorbere eller emittere elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Atom og Einsteins strålingskoeffisienter · Se mer »

Eksitasjon

Illustrasjon av grunntilstand, eksiterte tilstander samt eksitasjonsprosessen for et elektron i et atom Eksitasjon i kjemi er å heve ett eller flere av elektronene i et atom til en høyere energitilstand.

Ny!!: Atom og Eksitasjon · Se mer »

Eksobasen

Lagene i atmosfæren. Eksobasen blir kalt det kritiske nivået, og er grensen mellom eksosfæren og termosfæren.

Ny!!: Atom og Eksobasen · Se mer »

Eksosfæren

Lagene i atmosfæren. Eksosfæren er det øverste laget av jordens atmosfære.

Ny!!: Atom og Eksosfæren · Se mer »

Elektrisk felt

Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.

Ny!!: Atom og Elektrisk felt · Se mer »

Elektrisk ladning

Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.

Ny!!: Atom og Elektrisk ladning · Se mer »

Elektrisk strøm

Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.

Ny!!: Atom og Elektrisk strøm · Se mer »

Elektrodynamikk

Lorentz-kraften på en ladet partikkel i et konstant magnetfelt får den til å bevege seg i en heliks. Elektrodynamikk er den del av fysikken som omhandler krefter mellom elektrisk ladete partikler og deres bevegelse som skyldes elektrisk og magnetiske felt.

Ny!!: Atom og Elektrodynamikk · Se mer »

Elektrofil

En elektrofil (E+) er et elektronfattig atom som kan akseptere et elektronpar fra en nuklofil.

Ny!!: Atom og Elektrofil · Se mer »

Elektromagnetisk absorpsjon

lysspektrumet) kjennetegnes ved at det er sort av farge. Energien i lyset fører til at legmet varmes opp. bibcode.

Ny!!: Atom og Elektromagnetisk absorpsjon · Se mer »

Elektromagnetisk felt

Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.

Ny!!: Atom og Elektromagnetisk felt · Se mer »

Elektromotorisk spenning

Elektromotorisk spenning, også kalt ems (med symbol \mathcal eller E) er en spenning som blir utviklet i kilder til elektrisk energi som batterier eller en generatorer.

Ny!!: Atom og Elektromotorisk spenning · Se mer »

Elektron

Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.

Ny!!: Atom og Elektron · Se mer »

Elektronaffinitet

Elektronaffiniteten (Eea) av et atom eller molekyl er definert som mengden energi som frigjøres når et elektron fester seg til et nøytralt atom eller molekyl i gassform for å danne et anion.

Ny!!: Atom og Elektronaffinitet · Se mer »

Elektroninnfangning

Elektroninnfangning (K-elektroninnfangning, også K-innfanging, eller L-elektroninnfangning, L-innfanging) er en prosess hvor protonrike kjerner av et elektrisk nøytralt atom absorberer en indre atomisk elektron, vanligvis fra K- eller L-elektronskallet.

Ny!!: Atom og Elektroninnfangning · Se mer »

Elektronionisering

Elektronionisering Elektronionisering (EI, tidligere kjent som elektronpåvirkningionisering og elektronbombardementionisering) er en ioniseringsmetode der energiske elektroner samhandler med faste eller gassfaseatomer eller molekyler for å produsere ioner.

Ny!!: Atom og Elektronionisering · Se mer »

Elektronkonfigurasjon

Atomære og molekylære elektronorbitaler I atomfysikk og kvantekjemi refererer elektronkonfigurasjon til hvordan elektronene er gruppert i et atom, molekyl, eller en annen fysisk struktur.

Ny!!: Atom og Elektronkonfigurasjon · Se mer »

Elektronskall

det periodiske systemet for grunnstoffene. Elektronskall betegner i kjemi eller atomfysikk organiseringen av elektroner i et atom utenfor atomkjernen.

Ny!!: Atom og Elektronskall · Se mer »

Elektrontetthet

Elektrontetthet eller elektronisk tetthet er innen kvantekjemi målet for sannsynligheten for at et elektron er til stede i et uendelig minimalt romelement som omgir et gitt punkt.

Ny!!: Atom og Elektrontetthet · Se mer »

Elektrostatisk induksjon

elektrisk ladet objekt. Elektroskopet detekterer ladning når de løvtynne metallfoliene frastøtes og peker ut, noe som skjer her selv om den positivt ladede stangen ikke berører terminalen på instrumentet. Elektrostatisk induksjon, også kjent som elektrostatisk influens eller bare influens, er en omfordeling av elektrisk ladning i et objekt, forårsaket av påvirkning av nærliggende ladninger.

Ny!!: Atom og Elektrostatisk induksjon · Se mer »

Elementær reaksjon

En elementær reaksjon er en kjemisk reaksjon der en eller flere kjemiske specier reagerer direkte for å danne produkter i et enkelt reaksjonstrinn og med en enkelt overgangstilstand.

Ny!!: Atom og Elementær reaksjon · Se mer »

Elementærpartikkel

Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.

Ny!!: Atom og Elementærpartikkel · Se mer »

Emisjonståke

H II-region i Ørnetåken planetariske tåken Ringtåken Supernovaresten Krabbetåken Emisjonståker er et bredt begrep som favner om gasståker som er synlige ved at de selv sender ut lys.

Ny!!: Atom og Emisjonståke · Se mer »

Enantiomer

Enantiomerer eller speilbildeisomerer er betegnelsen for to molekyler hvis kjemiske struktur er ens, men hvis respektive romlige struktur er hverandres speilbilder.

Ny!!: Atom og Enantiomer · Se mer »

Entropi

Når is smelter i et glass vann i et varmt rom, øker entropien. Dette eksemplet ble for første gang benyttet av Clausius i 1862. Entropi ble definert av den tyske fysiker Rudolf Clausius i 1864 for å beskrive kvantitativt hvordan varme kan omgjøres til nyttig arbeid.

Ny!!: Atom og Entropi · Se mer »

Epikur

Epikur (gresk: Ἐπίκουρος, Epikuros; født 341 f.Kr., død 270 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas og grunnlegger av den filosofiske retningen epikureismen.

Ny!!: Atom og Epikur · Se mer »

Epikurisme

Louvre Museum Epikurisme er et filosofisystem som er basert på læren til Epikur, grunnlagt en gang rundt 307 f.Kr.

Ny!!: Atom og Epikurisme · Se mer »

Eric Allin Cornell

Eric Allin Cornell (født 19. desember 1961 i Palo Alto, California) er en amerikansk fysiker.

Ny!!: Atom og Eric Allin Cornell · Se mer »

Ernest Walton

Ernest Thomas Sinton Walton (født 6. oktober 1903, død 25. juni 1995) var en irsk fysiker.

Ny!!: Atom og Ernest Walton · Se mer »

Ernst Mach

Ernst Mach, 1905 Fotografert av Charles Scolik Ernst Mach (født 18. februar 1838 i Brünn i Mähren i Østerrike-Ungarn, død 19. februar 1916 i Vaterstetten i Tyskland) var en østerriksk fysiker og filosof.

Ny!!: Atom og Ernst Mach · Se mer »

Europa (måne)

Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.

Ny!!: Atom og Europa (måne) · Se mer »

Fase (termodynamikk)

Skjematisk fasediagram for et stoff som forekommer i tre ulike faser. Fase er, innen termodynamikken og dets anvendninger innen fysikk og kjemi, en ansamling av materie som har homogene fysikalske og kjemiske egenskaper.

Ny!!: Atom og Fase (termodynamikk) · Se mer »

Felt (fysikk)

hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.

Ny!!: Atom og Felt (fysikk) · Se mer »

Fenoler

Fenol Fenoler er en gruppe av kjemiske stoffer, som består av en hydroksylgruppe (-OH), som er bundet til en aromatisk forbindelse (se benzen).

Ny!!: Atom og Fenoler · Se mer »

Filosofi

«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.

Ny!!: Atom og Filosofi · Se mer »

Firedobbel binding

Strukturen til krom(II)acetat inneholder en firedobbel Cr-Cr-binding. En firedobbel binding er en type kjemisk binding mellom to atomer som involverer åtte elektroner.

Ny!!: Atom og Firedobbel binding · Se mer »

Flerovium

Flerovium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff.

Ny!!: Atom og Flerovium · Se mer »

Fluen (1958)

Fluen er en skrekkfilm fra 1958 regissert av Kurt Neumann, og basert på en roman med samme navn fra 1957 av George Langelaan.

Ny!!: Atom og Fluen (1958) · Se mer »

Flytende helium

Flytende helium i en vakuumflaske. Flytende helium eksisterer kun ved ekstremt lave temperaturer.

Ny!!: Atom og Flytende helium · Se mer »

Flyvefisken

Flyvefisken er en fiktiv mekanisk konstruksjon.

Ny!!: Atom og Flyvefisken · Se mer »

FNs flagg

fred og samarbeid. FNs flagg har De forente nasjoners offisielle emblem i hvitt på blå bakgrunn.

Ny!!: Atom og FNs flagg · Se mer »

Forbrenning

Gass forbrenner i en gassovn Forbrenning er en form for eksoterm kjemisk reaksjon mellom et drivstoff og et oksidasjonsmiddel, som blir satt i gang med varme eller lys i form av en stråle eller flamme.

Ny!!: Atom og Forbrenning · Se mer »

Formell ladning

Formell ladning i ozon og nitratanion. I kjemi er formell ladning, ladningen som tildeles et atom i et molekyl, forutsatt at elektroner i alle kjemiske bindinger deles likt mellom atomer, uavhengig av relativ elektronegativitet.

Ny!!: Atom og Formell ladning · Se mer »

Fotoelektrisk effekt

Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Atom og Fotoelektrisk effekt · Se mer »

Fotoionisering

verk.

Ny!!: Atom og Fotoionisering · Se mer »

Fotokjemi

Bølgelengder i det elektromagnetiske spektret Fotokjemi, et felt innen kjemi, er studien av interaksjoner mellom atomer, små molekyler og elektromagnetisk stråling (fremfor alt synlig lys samt infrarød og ultrafiolett stråling).

Ny!!: Atom og Fotokjemi · Se mer »

Franck-Hertz-eksperimentet

Franck og Hertz viste at den elektriske strømmen raskt avtok hver gang gitterspenningen økte med 4.9 V. Franck-Hertz-eksperimentet ble utført i 1914 av de tyske fysikere James Franck og Gustav Hertz som arbeidet ved Universitetet i Berlin.

Ny!!: Atom og Franck-Hertz-eksperimentet · Se mer »

Frederick Soddy

Frederick Soddy (født 2. september 1877 i Eastbourne, East Sussex, død 22. september 1956 i Brighton, East Sussex) var en britisk radiokjemiker.

Ny!!: Atom og Frederick Soddy · Se mer »

Frie radikaler

Frie radikaler er atomer eller molekyler som har uparede elektroner i en ellers åpen skallkonfigurasjon.

Ny!!: Atom og Frie radikaler · Se mer »

Friedrich Paschen

Friedrich Louis Carl Heinrich Paschen (født 22. januar 1865 i Schwerin, død 25. februar 1947 i Potsdam) var en tysk fysiker.

Ny!!: Atom og Friedrich Paschen · Se mer »

Friksjon

C. Hill, 2007 Friksjon er den komponentvektoren av kontaktkraften mellom to legemer i kontakt med hverandre som motvirker den relative bevegelsen mellom dem.

Ny!!: Atom og Friksjon · Se mer »

Fritt elektronpar

Lewisstrukturen til hydroksid I kjemi refererer et fritt elektronpar til et par valenselektroner som ikke er delt med et annet atom i en kovalent binding og kalles noen ganger et udelt par eller ikke-bindende par.

Ny!!: Atom og Fritt elektronpar · Se mer »

Fysikk

En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.

Ny!!: Atom og Fysikk · Se mer »

Galakse

NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.

Ny!!: Atom og Galakse · Se mer »

Galaxy Quest

Galaxy Quest er en amerikansk science fiction-komediefilm fra 1999, regissert av Dean Parisot.

Ny!!: Atom og Galaxy Quest · Se mer »

Gass

Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.

Ny!!: Atom og Gass · Se mer »

Gaugetransformasjon

Gaugetransformasjoner er spesielle, matematiske forandringer eller variasjoner av de fundamentale felt som beskriver elementærpartiklene.

Ny!!: Atom og Gaugetransformasjon · Se mer »

Gauss’ lov

elektriske ladningen innenfor flaten. Gauss' lov er en naturlov som uttrykker sammenhengen mellom en fordeling av elektrisk ladning og det elektriske feltet den skaper.

Ny!!: Atom og Gauss’ lov · Se mer »

Georges Lemaître

Georges-Henri Lemaître (født 17. juli 1894 i Charleroi i Belgia, død 20. juni 1966 i Leuven) var en belgisk katolsk prest, fysiker, kosmolog og astronom.

Ny!!: Atom og Georges Lemaître · Se mer »

Godzilla

thumb Godzilla (ゴジラ, gojira) er en kaiju eller rettere sakt et gigantisk monster,som hadde sin debut på kinolerretet i 1954.

Ny!!: Atom og Godzilla · Se mer »

Grafitt

Grafitt er et mineral som består av rent karbon og hører derfor under mineralgruppen grunnstoffer.

Ny!!: Atom og Grafitt · Se mer »

Grafittovn atomabsorpsjonsspektrometri

Grafittovn atomabsorpsjonsspektrometri (Fra engelsk: Graphite furnace atomic absorption spectroscopy, GFAAS) (også kjent som Elektrotermisk atomabsorpsjonsspektrometri (Fra engelsk Electrothermal Atomic Absorption Spectroscopy, ETAAS)) er en type spektroskopi som bruker en grafitt-belagt ovn til å fordampe en prøve.

Ny!!: Atom og Grafittovn atomabsorpsjonsspektrometri · Se mer »

Gravitasjonskollaps

Skisse av gravitasjonskollaps i en stjerne Med gravitasjonskollaps menes at en samling materie faller sammen mot et tyngdepunkt ved innflytelsen av de enkelte delenes innbyrdes gravitasjon.

Ny!!: Atom og Gravitasjonskollaps · Se mer »

Grunnstoff

Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.

Ny!!: Atom og Grunnstoff · Se mer »

Gruppe (matematikk)

De mulige permutasjonene til Rubiks kube utgjør en gruppe. En gruppe i matematikken er en mengde elementer sammen med en binæroperasjon.

Ny!!: Atom og Gruppe (matematikk) · Se mer »

Guanin

Guanin, kjemisk struktur Guanin er en av nitrogenbasene som inngår i de nukleotidene som bygger opp DNA og RNA.

Ny!!: Atom og Guanin · Se mer »

Gustav Hertz

Gustav Ludwig Hertz (født 22. juli 1887 i Hamburg, død 30. oktober 1975 i Berlin) var en tysk fysiker, professor og nobelprisvinner.

Ny!!: Atom og Gustav Hertz · Se mer »

Gustav Kirchhoff

Gustav Robert Kirchhoff (født 12. mars 1824 i Königsberg, død 17. oktober 1887 i Berlin) var en tysk fysiker.

Ny!!: Atom og Gustav Kirchhoff · Se mer »

Gutta i trehuset

Gutta i trehuset er en opprinnelig australsk bokserie for barn mellom 7 og 12 år, skrevet av Andy Griffiths og illustrert av Terry Denton.

Ny!!: Atom og Gutta i trehuset · Se mer »

H I-region

En H I-region er en interstellar sky bestående av nøytral atomær hydrogengass (H I), i tillegg til den omgivende forekomsten av andre gasser og grunnstoffer.

Ny!!: Atom og H I-region · Se mer »

H II-region

NGC 604, en gigantisk H II-region i Triangelgalaksen. En H II-region er en stor sky med lav tetthet, delvis bestående av ionisert gass, hvor stjernedannelse nylig har funnet sted.

Ny!!: Atom og H II-region · Se mer »

Halvleder

Halvledere er stoffer som ikke er gode elektriske ledere i ren form, men som under visse omstendigheter vil kunne lede strøm godt.

Ny!!: Atom og Halvleder · Se mer »

Hamiltons virkningsprinsipp

Hamiltons virkningsprinsipp gir en mer generell formulering av de fundamentale lovene i klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.

Ny!!: Atom og Hamiltons virkningsprinsipp · Se mer »

Harald Schjelderup

Harald Krabbe Schjelderup (født 21. mai 1895 i Tvedestrand, død 19. august 1974) ble Norges første professor i psykologi i 1928.

Ny!!: Atom og Harald Schjelderup · Se mer »

Hartmut Michel

Hartmut Michel (født 18. juli 1948 i Ludwigsburg, Baden-Württemberg) er en tysk kjemiker og nobelprisvinner.

Ny!!: Atom og Hartmut Michel · Se mer »

Hassium

Hassium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Hs og atomnummer 108.

Ny!!: Atom og Hassium · Se mer »

Heliosfæren

Diagram over egenskaper ved heliosfæren. Heliosfæren er en slags boble i det ytre rommet som solvinden danner i det interstellare materie (den hydrogen- og heliumgassen som befinner seg i Melkeveien).

Ny!!: Atom og Heliosfæren · Se mer »

Herding

Herding er i metallurgi og metallarbeid prosessen som benyttes for å øke hardheten i metallet.

Ny!!: Atom og Herding · Se mer »

Heteroatom

Heteroatom i organisk kjemi er et hvilket som helst atom som ikke er karbon eller hydrogen.

Ny!!: Atom og Heteroatom · Se mer »

Homogenitet og heterogenitet

Homogenitet and heterogenitet er konsepter som ofte brukes i vitenskap og statistikk med henvisning til uniformiteten av en substans, en organisme eller et annet forhold.

Ny!!: Atom og Homogenitet og heterogenitet · Se mer »

Horisontal kjempegren

Den horisontale kjempegrenen er et utviklingsstadium som stjerner gjennomgår mot slutten av sin eksistens.

Ny!!: Atom og Horisontal kjempegren · Se mer »

Hyakutakes komet

Hyakutakes komet sett gjennom Hubbleteleskopet den 4. april 1996 Hyakutakes komet (japansk uttale), formell benevnelse C/1996 B2, er en langperiodisk komet som ble oppdaget den 31.

Ny!!: Atom og Hyakutakes komet · Se mer »

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Ny!!: Atom og Hydrogen · Se mer »

Hydrogenatom

Hydrogenatomet består av et positivt ladet proton og et elektron med negativ ladning. Kvantemekanikken sier at elektronet har en viss sannsynlighet for å finnes i alle punkt utenfor protonet. Hydrogenatomet (H-atomet) er det enkleste av alle atomer i det periodiske systemet hvor det har første plass.

Ny!!: Atom og Hydrogenatom · Se mer »

Hyperfinstruktur

Hyperfinstruktur er et begrep innenfor atomfysikken.

Ny!!: Atom og Hyperfinstruktur · Se mer »

Idealisering

Idealisering er å forestille seg eller framstille noe mer fullkomment enn det i virkeligheten er.

Ny!!: Atom og Idealisering · Se mer »

Ikke-ioniserende stråling

Grensen til ioniserende stråling Ikke-ioniserende stråling eller såkalt Elektrosmog er elektromagnetisk stråling som i motsetning til ioniserende stråling ligger lavere i frekvens og har ikke tilstrekkelig energi per kvant til å ionisere et atom eller et molekyl.

Ny!!: Atom og Ikke-ioniserende stråling · Se mer »

Innskuddsmetall

Et overgangsmetall (transisjonsmetall, overgangsgrunnstoff, innskuddsmetall) er definert på flere måter.

Ny!!: Atom og Innskuddsmetall · Se mer »

Interferens

Farvespillet i en CD skyldes interferens av vanlig lys som spredes fra rillene i platen. Interferens oppstår når to eller flere bølger opptrer i et punkt og lager en ny bølge som i allminnelighet vil ha nye egenskaper som forandret frekvens eller amplitude.

Ny!!: Atom og Interferens · Se mer »

Interstellar sky

Mer enn 200 nydannede stjerner er spredt innenfor den gassformede interstellare skyen (NGC 604). Stjernene bestråler gassen med energirikt ultrafiolett stråling som river løs elektroner fra atomer og eksiterer dem, noe som gir en karakteristisk glød. En interstellar sky er en ansamling av gass, plasma og romstøv som danner noe som er tykkere enn gjennomsnittet i det interstellare materie.

Ny!!: Atom og Interstellar sky · Se mer »

Intramolekylær binding

Intramolekylær binding er kjemisk binding som virker mellom atomer i en kjemisk forbindelse.

Ny!!: Atom og Intramolekylær binding · Se mer »

Io (måne)

Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.

Ny!!: Atom og Io (måne) · Se mer »

Ion

O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.

Ny!!: Atom og Ion · Se mer »

Ionebinding

Skjematisk framstilling av binding mellom to ion. Det ekstra elektronet i anionet til venstre fører til sterk tiltrekking mot kationet til høyre. Saltet kobbersulfat (CuSO4) blir dannet gjennom ionebinding. En ionebinding inntreffer mellom to atomer (ofte mellom et metall og et ikke-metall) som har en elektronegativitetsverdi-differanse større enn 1,7.

Ny!!: Atom og Ionebinding · Se mer »

Ionekilde

Massespektrometer EI/CI ionekilde En ionekilde er en enhet som skaper atom- og molekylære ioner.

Ny!!: Atom og Ionekilde · Se mer »

Ioneradius

Ioneradius er radien av et ion.

Ny!!: Atom og Ioneradius · Se mer »

Ioniserende stråling

Ioniserende stråling er stråling som i motsetning til ikke-ioniserende stråling har stor nok energi per kvant til å ionisere et atom eller molekyl.

Ny!!: Atom og Ioniserende stråling · Se mer »

Ionisering

Ionisering eller ionisasjon er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.

Ny!!: Atom og Ionisering · Se mer »

Ioniseringsenergi

Ioniseringsenergi (også kalt ionisasjonspotensial) er energi som kreves for å fjerne ett elektron fra atomet eller molekylet som elektronet er bundet til.

Ny!!: Atom og Ioniseringsenergi · Se mer »

Isomeri

Isomeri er et fenomen som innebærer at ulike kjemiske forbindelser kan ha samme molekylformel, men ulike arrangementer av atomene og derfor ulike egenskaper.

Ny!!: Atom og Isomeri · Se mer »

Isotop

Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.

Ny!!: Atom og Isotop · Se mer »

James Franck

James Franck (født 26. august 1882 i Hamburg i Det tyske keiserrike, død 21. mai 1964 i Göttingen i Vest-Tyskland) var en tysk-født fysiker.

Ny!!: Atom og James Franck · Se mer »

Jean Baptiste Perrin

Jean Baptiste Perrin (født 30. september 1870 i Lille, død 17. april 1942 i New York City, New York) var en fransk fysiker og nobelprisvinner.

Ny!!: Atom og Jean Baptiste Perrin · Se mer »

Johann Deisenhofer

Johann Deisenhofer (født 30. september 1943 i Zusamaltheim i Bayern) er en tysk kjemiker og nobelprisvinner.

Ny!!: Atom og Johann Deisenhofer · Se mer »

Johannes Stark

Johannes Stark (født 15. april 1874 i Weiler Schickenhof i den daværende kommune Thansüß og nå ortsteil i Freihung i Det tyske keiserrike, død 21. juni 1957 i Traunstein) var en tysk fysiker.

Ny!!: Atom og Johannes Stark · Se mer »

John Dee

John Dee (født 13. juli 1527, død desember 1608 eller mars 1609) var en engelsk matematiker, astronom, astrolog, okkultist, navigator, imperialist Roberts, R. Julian (2004; utgave online mai 2006): i: Oxford Dictionary of National Biography.

Ny!!: Atom og John Dee · Se mer »

Josef Loschmidt

(Johann) Josef Loschmidt (født 15. mars 1821 nær Karlovy Vary i Bøhmen, død 8. juli 1895 i Wien) var en østerriksk fysiker og kjemiker.

Ny!!: Atom og Josef Loschmidt · Se mer »

Joseph John Thomson

Joseph John «J.J.» Thomson (født 18. desember 1856 i Cheetham Hill i Manchester i England, død 30. august 1940 i Cambridge i England) var en britisk fysiker og oppdageren av elektronet i 1897.

Ny!!: Atom og Joseph John Thomson · Se mer »

Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.

Ny!!: Atom og Jupiter · Se mer »

Jupiters magnetosfære

Jupiters magnetosfære er et område rundt planeten Jupiter, hvor planetens magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma som dannes i solvinden.

Ny!!: Atom og Jupiters magnetosfære · Se mer »

Kaolinitt

Kaolinitt Kaolinitt er et leirmineral med den kjemiske sammensetning Al2Si2O5(OH)4.

Ny!!: Atom og Kaolinitt · Se mer »

Kapasitans

Elektriske feltlinjer i en oppladet platekondensator. Kapasitans til en elektrisk leder sier hvor mye elektrisk ladning Q den kan ta opp når den pålegges en viss elektrisk spenning V i forhold til omgivelsene.

Ny!!: Atom og Kapasitans · Se mer »

Karakteristisk røntgenstråling

Karakteristisk røntgenstråling skyldes overganger mellom de innerste elektronskallene. Karakteristisk røntgenstråling er et linjespektrum av røntgenstråling som skyldes overganger mellom de innerste elektronskallene i tunge atom.

Ny!!: Atom og Karakteristisk røntgenstråling · Se mer »

Karbon

Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.

Ny!!: Atom og Karbon · Se mer »

Katalytisk reforming

Katalytisk reforming er en kjemisk prosess brukt for å omdanne raffinert nafta, typisk lavt oktantall, til høyoktan flytende produkter kalt reformater som er komponenter av høyoktan bensin.

Ny!!: Atom og Katalytisk reforming · Se mer »

Kation

Et kation er et positivt ladd ion, det vil si at det er flere protoner enn elektroner i partikkelen.

Ny!!: Atom og Kation · Se mer »

Kavliprisen

Kavliprisen (engelsk: Kavli Prize) er tre forskningspriser som annethvert år deles ut i Oslo av den amerikanske stiftelsen Kavli Foundation og Det Norske Videnskaps-Akademi.

Ny!!: Atom og Kavliprisen · Se mer »

Kenichi Fukui

Kenichi Fukui (født 4. oktober 1918 i Nara, død 9. januar 1998 i Kyoto) var en japansk kjemiker.

Ny!!: Atom og Kenichi Fukui · Se mer »

Kjemi

strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.

Ny!!: Atom og Kjemi · Se mer »

Kjemi-ionisering

Flertallet av kjemiionisering skjer i bunnen av flammen. Kjemi-ionisering er dannelsen av et ion gjennom reaksjonen av et gassfaseatom eller molekyl med et atom eller molekyl i en eksitert tilstand mens det også skaper nye bindinger.

Ny!!: Atom og Kjemi-ionisering · Se mer »

Kjemiens historie

«Alkymisten», maleri av William Fettes Douglas. Smelting av jern i middelalderen Kjemiens historie kan sies å begynne med Robert Boyles fraskilling av kjemien fra alkymien i verket The Sceptical Chymist (1661).

Ny!!: Atom og Kjemiens historie · Se mer »

Kjemisk binding

En kjemisk binding er en binding mellom to eller flere atomer, ioner eller molekyler.

Ny!!: Atom og Kjemisk binding · Se mer »

Kjemisk energi

Kjemisk energi betegner energi som frigis fra et stoff, for eksempel bensin, olje eller mat, ved fullstendig forbrenning.

Ny!!: Atom og Kjemisk energi · Se mer »

Kjemisk forbindelse

Et vannmolekyl er et eksempel på en kjemisk sammensetning, det består av to deler hydrogen og en del oksygen. En kjemisk forbindelse er en ren kjemisk substans som består av to eller flere ulike kjemiske elementer som kan bli separert til enklere substanser ved kjemiske reaksjoner.

Ny!!: Atom og Kjemisk forbindelse · Se mer »

Kjemisk formel

En kjemisk formel (også kalt molekylær formel eller molekylformel) er en konsis måte å uttrykke informasjon om atomene som utgjør en bestemt kjemisk forbindelse.

Ny!!: Atom og Kjemisk formel · Se mer »

Kjemisk substans

Laboratorieframstilling av diazometan. En kjemisk substans eller et kjemisk stoff er enhver materiell substans brukt i eller brakt tilveie gjennom en kjemisk prosess.

Ny!!: Atom og Kjemisk substans · Se mer »

Kjemiske specier

Et kjemisk specie er et kjemisk stoff eller ensemble sammensatt av kjemisk identiske molekylære stoffer som kan utforske det samme settet med molekylære energinivåer på en karakteristisk eller avgrenset tidsskala.

Ny!!: Atom og Kjemiske specier · Se mer »

Kjernefysikk

Kjernefysikk er den delen av fysikken som forsøker å beskrive de indre forholdene i en atomkjerne.

Ny!!: Atom og Kjernefysikk · Se mer »

Kjernefysisk bindingsenergi

MeV for vanlige nuklider som funksjon av massetall. Av diagrammet fremgår det at grensen for et positivt nettoutbytte av energi mellom fusjon og fisjon går ved jern(Fe). Kjernefysisk bindingsenergi er den bindingsenergien som holder atomkjernene sammen.

Ny!!: Atom og Kjernefysisk bindingsenergi · Se mer »

Kjernefysisk fusjon

fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.

Ny!!: Atom og Kjernefysisk fusjon · Se mer »

Kjernevåpenets historie

atomsopp lyser opp nattehimmelen i USA under prøvesprengningen Badger den 18. april 1953. Denne artikkelen om kjernevåpenets historie gir en kronologisk oversikt over utviklingen av kjernefysiske våpen.

Ny!!: Atom og Kjernevåpenets historie · Se mer »

Kjetting

Kjetting. En kjetting er metallringer (løkker) koblet sammen i en lang rekke.

Ny!!: Atom og Kjetting · Se mer »

Klassisk mekanikk

Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.

Ny!!: Atom og Klassisk mekanikk · Se mer »

Knuteteori

Trekløverknuten eller trikvetra har tre krysninger. Knuteteori er den delen av topologien som beskriver de matematiske egenskapene til knuter.

Ny!!: Atom og Knuteteori · Se mer »

Kollisjon

En kollisjon, et sammenstøt, støt eller berøring finner sted når to objekter kommer i fysisk kontakt med hverandre.

Ny!!: Atom og Kollisjon · Se mer »

Komet

Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.

Ny!!: Atom og Komet · Se mer »

Kontact

Skjermdump fra Kontact (cirka 2005). Kontact er en personlig informasjonsbehandler (PIM) og en gruppevareapplikasjon for skrivebordsmiljøet KDE.

Ny!!: Atom og Kontact · Se mer »

Kosmisk nukleosyntese

Kosmisk nukleosyntese (også kjent som Big Bang-nukleosyntese eller primordial nukleosyntese) er en prosess som i universets tidlige barndom produserte atomkjerner andre enn H-1 (det vil si den normale, lette isotopen av hydrogen).

Ny!!: Atom og Kosmisk nukleosyntese · Se mer »

Kosmos (TV-serie)

Kosmos (orig: Cosmos: A Personal Voyage) er en amerikansk dokumentarserie på 13 episoder som gikk på PBS i 1980.

Ny!!: Atom og Kosmos (TV-serie) · Se mer »

Kraft

Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.

Ny!!: Atom og Kraft · Se mer »

Krom

Krom er et grunnstoff med kjemisk symbol Cr (av gresk: chrôma) og atomnummer 24.

Ny!!: Atom og Krom · Se mer »

Krystall

Krystaller av proteiner og viruspartikler Xylitol-krystaller Krystall (fra latin crystallum, gresk κρύσταλλος, krystallos, «is, bergkrystall»)er et fast stoff hvor de involverte atomer, molekyler eller ioner er preget av en høyt ordnet mikroskopisk struktur, og danner et krystallgitter som strekker seg i alle retninger og i et gjentagende mønster i alle romlige dimensjoner.

Ny!!: Atom og Krystall · Se mer »

Krystallisering

Krystallgitter i NaCl, vanlig koksalt (halitt) Krystaller av NaCl, vanlig koksalt (halitt) Et stoff kan gå direkte over fra gass form til et fast krystallinsk stoff, her i form av iskrystaler på en busk. Krystallisering er navnet på den prosessen der et stoff danner en fast ordnet repeterende gitterstruktur mellom flere molekyler, eller atomer (hvis det dreier seg om et grunnstoff i atomær tilstand).

Ny!!: Atom og Krystallisering · Se mer »

Krystallografi

Krystallografi er læren om hvordan atomer er organisert i faste materialer (fast fase).

Ny!!: Atom og Krystallografi · Se mer »

Krystallstruktur

Krystallstruktur av NaCl, vanlig koksalt (halitt) Krystallstruktur er krystallenes indre bygning.

Ny!!: Atom og Krystallstruktur · Se mer »

Kvant

I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.

Ny!!: Atom og Kvant · Se mer »

Kvantemekanikk

Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.

Ny!!: Atom og Kvantemekanikk · Se mer »

Kvantetall

Kvantetall i kvantefysikken er tall som brukes for å karakterisere observerbare størrelser.

Ny!!: Atom og Kvantetall · Se mer »

Kvantisert dreieimpuls

Halv-klassisk bilde av kvantisert dreie-impuls med kvantetall ''j''.

Ny!!: Atom og Kvantisert dreieimpuls · Se mer »

Kvantisert Hall-effekt

strømmen ''I''. Kvantisert Hall-effekt (QHE) er en kvantemekanisk versjon av Hall-effekten i todimensjonale systemer av elektroner utsatt for meget lave temperaturer og sterke magnetfelter.

Ny!!: Atom og Kvantisert Hall-effekt · Se mer »

Ladet partikkel

I fysikk er en ladet partikkel en partikkel med en elektrisk ladning.

Ny!!: Atom og Ladet partikkel · Se mer »

Ladningsbærere

Ladningsbærere er et samlebegrep for forskjellige strukturer som oppviser bevegelige elektriske ladninger.

Ny!!: Atom og Ladningsbærere · Se mer »

Lambda-CDM-modellen

Λ-CDM eller Lambda-CDM er den dominerende modellen for Big Bang-kosmologi.

Ny!!: Atom og Lambda-CDM-modellen · Se mer »

Landés g-faktor

Forskjellige energinivå i et atom til venstre splittes opp i et ytre magnetfelt til høyre. Størrelsen av denne Zeeman-effekten er gitt ved Landés g-faktor. Landés g-faktor er en numerisk størrelse som benyttes i atomfysikk til å angi størrelsen av det magnetiske momentet til et atom i forhold til dets kvantemekaniske spinn.

Ny!!: Atom og Landés g-faktor · Se mer »

Langmuir–Taylor-detektor

Langmuir–Taylor-detektoren, også kalt overflateioniseringsdetektor eller varmeledningsdetektor, er en slags ioniseringsdetektor som brukes i massespektrometri, utviklet av John Taylor basert på arbeidet til Irving Langmuir og K. H. Kingdon.

Ny!!: Atom og Langmuir–Taylor-detektor · Se mer »

Laplaces demon

Laplaces demon er et tankeeksperiment formulert av den franske matematikeren og astronomen Pierre-Simon Laplace i 1814.

Ny!!: Atom og Laplaces demon · Se mer »

Larmors formel

Larmors strålingsformel i hans originalarbeid, 1897. Larmors formel er et matematisk uttrykk for hvor mye energi per tidsenhet en elektrisk ladet partikkel stråler ut når den er akselerert.

Ny!!: Atom og Larmors formel · Se mer »

Lars Vegard

261x261pk Lars Vegard i laboratoriet Foto: Narve Skarpmoen Aurora of October 1958, South Dakota - Referanser 6 og 7 L. Vegard Lars Vegard (født 3. februar 1880 i Vegårshei, død 21. desember 1963 i Oslo) var en prisbelønt norsk fysiker og nordlysforsker.

Ny!!: Atom og Lars Vegard · Se mer »

Laser

En helium-neon-laser ved Kastler-Brossel i Paris Rød, grønn og blå laser Laser (akronym for light amplification by stimulated emission of radiation) (norsk: lysforsterkning ved stimulert strålingsutslipp) er en innretning som forsterker og sender ut elektromagnetisk stråling (i de aller fleste tilfeller er denne strålingen synlig lys).

Ny!!: Atom og Laser · Se mer »

Legendre-polynom

Grafisk fremstilling av de fem første Legendre-polynomene ''Pn''(''x''). Legendre-polynom er polynom av en variabel som er av stor viktighet i matematikk og fysikk.

Ny!!: Atom og Legendre-polynom · Se mer »

Levkippos

Levkippos (også Levkipp; født på 400-tallet f.Kr. i Milet, Elaia eller Abdera i Trakia) var en gresk filosof.

Ny!!: Atom og Levkippos · Se mer »

Lewisstruktur

Oversikt over forskjellige enkle lewisstrukturer. En Lewisstruktur, også kjent som Lewis-punktformel, Lewis-punktstruktur, elektronpunktstruktur eller Lewis-elektronpunktstruktur, er et diagram som viser bindingen mellom atomer i et molekyl, så vel som de ensomme elektronparene som kan være tilstede i molekylet.

Ny!!: Atom og Lewisstruktur · Se mer »

Lille spøkelseståken

Lille spøkelseståken (katalogisert NGC 6369) er en planetarisk tåke som ligger – lysår unna jorden i stjernebildet Slangebæreren.

Ny!!: Atom og Lille spøkelseståken · Se mer »

Liste over funksjonelle grupper

Funksjonelle grupper i organisk kjemi er grupper av atomer som har karakteriske egenskaper til tross for hvordan det molekylære rammeverket er oppbygd.

Ny!!: Atom og Liste over funksjonelle grupper · Se mer »

Liste over grunnstoffer

Dette er en liste over kjemiske grunnstoffer sortert etter atomnummer og fargekodet etter kjemisk serie i periodesystemet.

Ny!!: Atom og Liste over grunnstoffer · Se mer »

Liste over KDE-programmer

Alle programmene som er listet under er oversatt til og tilgjengelige på norsk bokmål.

Ny!!: Atom og Liste over KDE-programmer · Se mer »

Liste over nobelprisvinnere i fysikk

Nobelprisen i fysikk ble etablert av Alfred Nobels testamente fra 1895. Liste over nobelprisvinnere i fysikk er en liste over alle personer som har mottatt prisen siden den første tildelingen i 1901.

Ny!!: Atom og Liste over nobelprisvinnere i fysikk · Se mer »

Livermorium

Livermorium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff.

Ny!!: Atom og Livermorium · Se mer »

Lorentz-oscillator

Kreftene som holder ladningen bundet til atomet, kan illustreres ved elastiske fjærer. Lorentz-oscillatoren er en klassisk modell for et atom med elektriske ladninger som er bundet fast med harmoniske krefter.

Ny!!: Atom og Lorentz-oscillator · Se mer »

Lucretius

Lucretius eller Lucrets, egentlig Titus Lucretius Carus (født ca. 95 f.Kr., død ca. 55 f.Kr.) var en romersk poet og filosof.

Ny!!: Atom og Lucretius · Se mer »

Lukket system

Et Lukket system er et system som er adskilt fra omgivelsene slik at det ikke skjer noen utveksling av materie med omgivelsene, i motsetning til et åpent system.

Ny!!: Atom og Lukket system · Se mer »

Lydbølge

Lydbølger fra en sentral kilde i et medium skaper på hvert sted periodiske svingninger i mediets tetthet. Lydbølge er en bølge som beskriver utbredelse av lyd.

Ny!!: Atom og Lydbølge · Se mer »

Lysbrytning

En lystråle fra Solen brytes mot innfallsloddet når den går fra luft til vann. Lysbrytning eller refraksjon er et optisk fenomen der en lysstråle skifter retning i grenseovergangen mellom to stoffer med ulik optisk tetthet.

Ny!!: Atom og Lysbrytning · Se mer »

Lysets hastighet

Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.

Ny!!: Atom og Lysets hastighet · Se mer »

Mac OS X v10.4

Mac OS X versjon 10.4 «Tiger», lansert 29.

Ny!!: Atom og Mac OS X v10.4 · Se mer »

Magnet

En «hesteskomagnet» laget av en spesiell jernlegering kalt Alnico. Magneten har form som en hestesko slik at de to magnetiske polene er nær hverandre og skaper et sterkt magnetfelt som kan løfte et tungt jernstykke. En magnet er et objekt som omgir seg med et magnetisk felt.

Ny!!: Atom og Magnet · Se mer »

Magnetfelt

Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.

Ny!!: Atom og Magnetfelt · Se mer »

Magnetisk dipol

Magnetisk dipol og tilhørende magnetfelt '''B''' skapt av en sirkulær sløyfe som fører strømmen ''I '' og har magnetisk moment '''m'''. En magnetisk dipol er den enkleste magnet.

Ny!!: Atom og Magnetisk dipol · Se mer »

Magnetisk moment

En sirkelformet strøm ''I'' som omslutter et arael ''a'' har et magnetisk moment ''m.

Ny!!: Atom og Magnetisk moment · Se mer »

Magnetisme

stavmagnet. Magnetisme er en kraft som virker på avstand og skyldes elektriske ladninger i bevegelse.

Ny!!: Atom og Magnetisme · Se mer »

Magnetostatikk

Magnetiske feltlinjer skapt av en sirkulær strømsløyfe. Magnetostatikk omhandler beskrivelsen av statiske, magnetiske felt.

Ny!!: Atom og Magnetostatikk · Se mer »

Magnetresonanstomografi

Dwayne Reed, Stony Brook University Hospital i USA, 2007 Magnetresonanstomografi (MR, iblant forkortet MRI fra engelsk magnetic resonance imaging) er en teknikk for å fremstille bilder av kroppsvev hos mennesker eller dyr.

Ny!!: Atom og Magnetresonanstomografi · Se mer »

Makromolekyl

Protein som dette er makromolekyl Makromolekyler er kjempemolekyler som er bygd opp av opptil flere tusen atomer som er bundet sammen med kovalente bindinger.

Ny!!: Atom og Makromolekyl · Se mer »

Makroskopisk

Makroskopisk (av gresk μακρο «makro» – stor) betegner i dagligtale lengdeskalaer som er synlige med det blotte øye, dvs.

Ny!!: Atom og Makroskopisk · Se mer »

Manhattanprosjektet

atombomben som ble testet i Trinityprøvesprengningen 16. juli 1945. Manhattanprosjektet var et forsknings- og utviklingsprogram, som under amerikansk ledelse og med deltakelse av Storbritannia og Canada førte til fremstillingen av de første atombombene under andre verdenskrig.

Ny!!: Atom og Manhattanprosjektet · Se mer »

Manne Siegbahn

Karl Manne Georg Siegbahn (født 3. desember 1886, død 26. september 1978) var en svensk fysiker.

Ny!!: Atom og Manne Siegbahn · Se mer »

Mars (planet)

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Ny!!: Atom og Mars (planet) · Se mer »

Martensitt

Martensitt sett i et mikroskop. Bilde er tatt ved The University of Texas at Austin. Det er brukt AISI 4140-stål som er austenitisert ved 850 grader og bråkjølt til romtemperatur. Martensitt er en fase som kan oppstå i stål med utvalgte legeringselementer, varmebehandling og avkjøling.

Ny!!: Atom og Martensitt · Se mer »

Masse (massespektrometri)

J. J. Thomson oppdaget isotoper av neon ved hjelp av massespektrometri. Massen registrert av et massespektrometer kan referere til forskjellige fysiske størrelser, avhengig av egenskapene til instrumentet og måten massespektret vises på.

Ny!!: Atom og Masse (massespektrometri) · Se mer »

Massetall

Massetall (symbol A) også kalt atommassetall eller nukleontall, er det totale antall nukleoner (protoner og nøytroner) i en atomkjerne.

Ny!!: Atom og Massetall · Se mer »

Materialisme

krefter som virker på disse. Bildet viser et lithium-atom. Materialisme er en monistisk filosofisk retning som hevder at materien, som menneskene kan erfare gjennom sine sanser og utforske gjennom vitenskapelige undersøkelser, er det eneste som eksisterer.

Ny!!: Atom og Materialisme · Se mer »

Materie

Standardmodellens elementærpartikler Materie defineres som de aller minste og mest fundamentale enhetene som utforskes innen fysikken.

Ny!!: Atom og Materie · Se mer »

Matrisemekanikk

Werner Heisenberg i et foto fra 1927. Matrisemekanikk betegner den første versjon av moderne kvantemekanikk som ble utarbeidet av Werner Heisenberg sommeren 1925.

Ny!!: Atom og Matrisemekanikk · Se mer »

Maxwell-Boltzmanns fordelingslov

Sannsynlighetsfordeling ifølge Maxwell-Boltzmann av ulike edelgasser ved romtemperatur. Maxwells-Boltzmanns fordelingslov er en sannsynlighetsfordeling som brukes innen fysikk og kjemi.

Ny!!: Atom og Maxwell-Boltzmanns fordelingslov · Se mer »

Månens atmosfære

Månens atmosfære er så tynn at månen i de fleste tilfeller betrakts som atmosfæreløs.

Ny!!: Atom og Månens atmosfære · Se mer »

Mössbauereffekten

Mössbauereffekten er et fenomen innen fysikken, oppdaget av Rudolf Mößbauer i 1957, og som beskriver resonans og rekylfri emisjon og absorpsjon av fotoner av bundne atomer.

Ny!!: Atom og Mössbauereffekten · Se mer »

Mekanikk

Mekanikk er den grenen av fysikken som omhandler bevegelse, forskyvninger, spenninger og stabilitet av partikler og legemer.

Ny!!: Atom og Mekanikk · Se mer »

Mekanistisk filosofi

Den mekanistisk filosofien (mekanisk filosofi) er en form for naturfilosofi som sammenligner universet med en storstilt mekanisme (som en maskin).

Ny!!: Atom og Mekanistisk filosofi · Se mer »

Mendelevium

Mendelevium er et kunstig fremstilt, radioaktivt grunnstoff med atomnummer 101 og kjemisk symbol Md (tidligere Mv).

Ny!!: Atom og Mendelevium · Se mer »

Merkur

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.

Ny!!: Atom og Merkur · Se mer »

Metallbinding

Metallbinding i kobber Metallbindinger er en kjemisk binding mellom metallatomer.

Ny!!: Atom og Metallbinding · Se mer »

Metallurgi

Metallet kobber. Metallurgi er læren om utvinning av metaller og halvmetaller av malmer og andre råstoffer, og læren om metallenes struktur, egenskaper og behandling (metallografi).

Ny!!: Atom og Metallurgi · Se mer »

Meter

Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m. Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av sekund.

Ny!!: Atom og Meter · Se mer »

Mettet fett

Mettet fett er fett hvor fettsyrene kun inneholder enkeltbindinger.

Ny!!: Atom og Mettet fett · Se mer »

Mol (enhet)

Mol er den grunnleggende SI-enheten for stoffmengde.

Ny!!: Atom og Mol (enhet) · Se mer »

Molekyl

2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.

Ny!!: Atom og Molekyl · Se mer »

Molekylærdynamikk

Molekylærdynamikk (MD) er en numerisk metode for å estimere fysiske størrelser gjennom datasimulering av atomers bevegelse.

Ny!!: Atom og Molekylærdynamikk · Se mer »

Molekylfysikk

Molekylfysikk er studiet av de fysiske egenskapene til molekyler og de kjemiske bindingene mellom atomene som holder dem sammen.

Ny!!: Atom og Molekylfysikk · Se mer »

Molekylgeometri

Geometri til et vannmolekyl med verdier for O-H bindingens lengde, og for H-O-H bindingsvinkelen mellom de to bindingene. Molekylgeometri er den tredimensjonale ordningen av de atomer som utgjør en molekyl.

Ny!!: Atom og Molekylgeometri · Se mer »

Molekylorbitalteorien

I kjemi er molekylorbitalteorien en metode for å bestemme den molekylære strukturen der elektronene ikke er tildelt individuelle bindinger mellom atomer, men forflytter seg i hele molekylet.

Ny!!: Atom og Molekylorbitalteorien · Se mer »

Monokrystallinsk

Krystallstruktur av NaCl, vanlig koksalt (halitt) En monokrystall av silisium laget for produksjon av wafere. Monokrystallinsk er en betegnelse som brukes på et stoff eller materiale som er blitt krystallisert til en eneste krystall (monokrystall).

Ny!!: Atom og Monokrystallinsk · Se mer »

Moscovium

Moscovium, tidligere kalt ununpentium, er et kunstig framstilt radioaktivt grunnstoff.

Ny!!: Atom og Moscovium · Se mer »

Nanomateriale

Nanomaterialer er strukturer som har størrelse mellom 0,1 og 100 nanometer.

Ny!!: Atom og Nanomateriale · Se mer »

Nanoteknologi

Karbonnanorør er et eksempel på nanoteknologi. Nanoteknologi («nanotek») betegner anvendt naturvitenskap med strukturene av størrelsesorden 0.1 – 100 nm, hvor en nanometer er en milliarddels meter.

Ny!!: Atom og Nanoteknologi · Se mer »

Natur

  Natur i videste forstand er ensbetydende med det fysiske universet.

Ny!!: Atom og Natur · Se mer »

Navn på store tall

Denne artikkelen viser og forklarer bruk av navnene på store tall.

Ny!!: Atom og Navn på store tall · Se mer »

Nøytronstjerne

En modell av en nøytronstjerne. Gravitasjonsbøyning av lyset på en nøytronstjerne. Gjennom relativistisk lysbøyning er mer enn halve stjernens overflate synlig (hver rute utgjør her 30x30 grader). En nøytronstjerne er en av flere mulige sluttfaser for en stjerne.

Ny!!: Atom og Nøytronstjerne · Se mer »

Netvibes

Mike Arrington og Tariq Krim, grunnleggere av Netvibes. Netvibes er en flerspråklig Ajax-basert personaliserbar startside eller personlig portal tilsvarende Pageflakes, My Yahoo!, Alot.com, iGoogle, og Microsoft Live.

Ny!!: Atom og Netvibes · Se mer »

Newtons bevegelseslover

Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.

Ny!!: Atom og Newtons bevegelseslover · Se mer »

Nihonium

Nihonium, tidligere kalt ununtrium, er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Nh og atomnummer 113.

Ny!!: Atom og Nihonium · Se mer »

Nitrogendioksid

'''Nitrogendioksid''', NO2 Nitrogendioksid NO2 er et nitrogenoksid (NOx).

Ny!!: Atom og Nitrogendioksid · Se mer »

Nitrogenmonoksid

Nitrogenmonoksid, NO Nitrogenmonoksid NO er et nitrogenoksid NOx.

Ny!!: Atom og Nitrogenmonoksid · Se mer »

Nonansyre

Nonansyre, som også går under navnet pelargonsyre, er en karboksylsyre.

Ny!!: Atom og Nonansyre · Se mer »

Norman Foster Ramsey jr.

Norman Foster Ramsey jr. (født 27. august 1915 i Washington, DC, død 4. november 2011) var en amerikansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1989.

Ny!!: Atom og Norman Foster Ramsey jr. · Se mer »

Nukleær kjedereaksjon

En mulig kjernefysisk fisjonskjedereaksjon:'''1.''' Et uran-235 atom absorberer et nøytron, og fisjonerer til to nye atomer (fisjonsfragmenter), og frigjør tre nye nøytroner og en stor mengde bindende energi.'''2.'''. Ett av disse nøytronene blir absorbert av uran-238, og fortsetter ikke reaksjonen. Ett annett nøytron forlater systemet uten å bli absorbert. Uansett, ett nøytron kolliderer med et atom av uran-235, som da fisjonerer og frigjør to nøytroner og mer bindene energi.'''3.''' Begge disse nøytronene kolliderer med uran-235 atomer, og hver av de frigjør nye nøytroner, som kan fortsette kjedereaksjonen. En nukleær kjedereaksjon oppstår når en kjernereaksjon fører til et gjennomsnitt av en eller flere kjernefysiske reaksjoner, og dermed fører til selv-formerende antall av disse reaksjonene.

Ny!!: Atom og Nukleær kjedereaksjon · Se mer »

Nukleofil

En nukleofil (Nu-) er et elektronrikt atom eller molekyl som kan donere elektroner.

Ny!!: Atom og Nukleofil · Se mer »

Nukleosyntese

Nukleosyntese er prosessen som skaper nye atomkjerner (atomer) av eksisterende atomkjerner og subatomære partikler.

Ny!!: Atom og Nukleosyntese · Se mer »

Nuklide

En nuklide er en gruppe av atomer som har et bestemt antall protoner og nøytroner i kjernen.

Ny!!: Atom og Nuklide · Se mer »

Oganesson

Oganesson er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 118 og kjemisk symbol Og.

Ny!!: Atom og Oganesson · Se mer »

Ohms lov

Ohms lov sier at strømmen gjennom en metallisk leder med konstant temperatur er proporsjonal med den elektriske potensialforskjellen (spenningen) over den.

Ny!!: Atom og Ohms lov · Se mer »

Oksid

Blymonoksid (PbO) Strukturen til kaliumoksid Et oksid er en gruppe av kjemiske forbindelser mellom oksygen (O) og et eller flere andre grunnstoffer, ofte metaller, hvor oksygenet er redusert og et annet atom er oksidert: Eksempler.

Ny!!: Atom og Oksid · Se mer »

Oksidasjon

Oksidasjon er en kjemisk reaksjon der oksidasjonstallet til et stoff øker, og er den ene halvdelen av den kjemiske reaksjonen som skjer i en redoksreaksjon.

Ny!!: Atom og Oksidasjon · Se mer »

Oksidasjonstall

Oksidasjonstall eller oksidasjonstilstand brukes som et mål på hvor mange flere eller færre elektroner et atom har i en forbindelse enn det har som et rent grunnstoff.

Ny!!: Atom og Oksidasjonstall · Se mer »

Oksidasjonstilstand

Oksidasjonstilstand brukes som et mål på hvor mange flere eller færre elektroner et atom har i en forbindelse enn det har som et rent grunnstoff.

Ny!!: Atom og Oksidasjonstilstand · Se mer »

Oppkvark

Oppkvarken er en førstegenerasjonskvark, den letteste av kvarkene, og har en ladning på +2/3 e. Den danner sammen med nedkvarken byggesteinene i hadronene proton og nøytron, de hadronene som finnes naturlig på jorda og som finnes i kjernen av atomene.

Ny!!: Atom og Oppkvark · Se mer »

Orbital

Elektronets orbitaler i atomer og molekyler Innen kjemi og partikkelfysikk er orbital betegnelsen på de områdene elektronet kan opptre i rundt et enkelt atom.

Ny!!: Atom og Orbital · Se mer »

Partikkelfysikk

Partikkelfysikk er den delen av fysikken som handler om materiens minste bestanddeler, og kreftene som virker mellom dem.

Ny!!: Atom og Partikkelfysikk · Se mer »

Paulis eksklusjonsprinsipp

Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Pauli-prinsippet, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925.

Ny!!: Atom og Paulis eksklusjonsprinsipp · Se mer »

Periodesystemets grupper

400x400pk Periodesystemets grupper er periodesystemets loddrette rader.

Ny!!: Atom og Periodesystemets grupper · Se mer »

Periodesystemets perioder

Periodesystemet Periodesystemets perioder er betegnelsen på de horisontale grupperingene av grunnstoff i periodesystemet.

Ny!!: Atom og Periodesystemets perioder · Se mer »

Periodiske trender

Periodiske trender er spesifikke mønstre som er tilstede i det periodiske systemet som illustrerer forskjellige aspekter ved et bestemt grunnstoff.

Ny!!: Atom og Periodiske trender · Se mer »

Picometer

Picometer er en avledet SI-enhet for avstand.

Ny!!: Atom og Picometer · Se mer »

Pierre Auger

Pierre-Victor Auger (født 14. mai 1899, død 24. desember 1993) var en fransk fysiker.

Ny!!: Atom og Pierre Auger · Se mer »

Pierre Gassendi

Pierre Gassendi på tiden ved katedralen i Digne Pierre Gassendi (født 22. januar 1592 i Champtercier ved Digne, død 24. oktober 1655 i Paris) var en fransk katolsk prest, naturforsker og filosof.

Ny!!: Atom og Pierre Gassendi · Se mer »

Pieter Zeeman

Pieter Zeeman (1865–1943) var en nederlandsk fysiker og nobelprisvinner.

Ny!!: Atom og Pieter Zeeman · Se mer »

Plancks strålingslov

Energispekteret til et svart legeme ved ulike temperaturer. Plancks strålingslov ble funnet av den tyske fysiker Max Planck i slutten av året 1900.

Ny!!: Atom og Plancks strålingslov · Se mer »

Plasma (fysikk)

Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.

Ny!!: Atom og Plasma (fysikk) · Se mer »

Polart molekyl

Et Polart molekyl, dipol, blir til når to ulike grunnstoffer som inngår i en kjemisk forbindelse vil ha ulik elektronaktivitet.

Ny!!: Atom og Polart molekyl · Se mer »

Polymorfi (krystallografi)

Svovelkis FeS2 Polymorfi (fra gresk og betyr mange former) er et kjemisk stoffs evne til å ha mer enn en form og krystallstruktur, og samtidig bestå av de samme atomene, ha den samme gassformen og danne de samme løsningene.

Ny!!: Atom og Polymorfi (krystallografi) · Se mer »

Positivisme

Positivismen var en av de mest betydningsfulle filosofiske retningene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Ny!!: Atom og Positivisme · Se mer »

Potensiell energi

Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.

Ny!!: Atom og Potensiell energi · Se mer »

Psykokinese

Psykokinese (av gresk ψυχή, psyche, «sjel», og κίνησις, kinesis, «bevegelse»), også kalt PK eller telekinese («fjernbevegelse»), betegner i parapsykologien og spiritismen det å bevege eller påvirke gjenstander ved hjelp av tankekraft («psykiske» eller «sjelelige» krefter).

Ny!!: Atom og Psykokinese · Se mer »

Qubit

En qubit er en kvantebit, fra engelsk quantum bit.

Ny!!: Atom og Qubit · Se mer »

Radioaktivitet

Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.

Ny!!: Atom og Radioaktivitet · Se mer »

Radionuklide

En radionuklide er et atom med en ustabil kjerne som er karakterisert ved at overflødig energi enten kan gå til en nylig dannet partikkel i atomkjernen eller til et atomært elektron (intern konversjon).

Ny!!: Atom og Radionuklide · Se mer »

Radium

Radium er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Ra og atomnummer 88.

Ny!!: Atom og Radium · Se mer »

Rask atombombardement

Rask atombombardement (forkortet FAB fra engelsk Fast atom bombardment) er en ioniseringsteknikk som brukes i massespektrometri der en stråle med høyenergi atomer treffer en overflate for å skape ioner.

Ny!!: Atom og Rask atombombardement · Se mer »

Røntgenkrystallografi

Røntgenkrystallografi er en fysikalsk metode som anvendes for å bestemme den tredimensjonelle strukturen til en krystall, for eksempel krystallisert protein og metallers krystallstruktur.

Ny!!: Atom og Røntgenkrystallografi · Se mer »

Røntgenspektroskopi

Røntgenspektroskopi er en fellesbetegnelse på de metoder som brukes for å registrere røntgenspektre, klassifisere spektrallinjene, bestemme strålingens bølgelengde og sette dem i teoretisk sammenheng med atomstrukturen.

Ny!!: Atom og Røntgenspektroskopi · Se mer »

Redoksreaksjon

En redoksreaksjon er en kjemisk reaksjon der et stoff blir redusert og et annet blir oksidert.

Ny!!: Atom og Redoksreaksjon · Se mer »

Reduksjon

En reduksjon er en kjemisk reaksjon der oksidasjonstallet til et k+ atom minker.

Ny!!: Atom og Reduksjon · Se mer »

Refleksjonståke

Heksehodetåken, IC 2118, en refleksjonståke. Refleksjonståker er gasståker som er synlige ved at de reflekterer lys fra nærliggende stjerner.

Ny!!: Atom og Refleksjonståke · Se mer »

Robert Huber

Robert Huber (født 20. februar 1937 i München) er en tysk kjemiker og nobelprisvinner.

Ny!!: Atom og Robert Huber · Se mer »

Rubisko

Ribulose-1,5-bisfosfat karboksylase-oksygenase, bedre kjent som rubisko, er et enzym involvert i Calvinsyklusen hvor det fungerer som katalysator i det første større trinnet i karbonassimilasjon (karbonfiksering), en prosess der atomene av atmosfærisk karbondioksid gjøres tilgjengelig for organismer i form av energirike molekyler sånn som sukrose.

Ny!!: Atom og Rubisko · Se mer »

Rutherford-spredning

Marsdens ''gullfolieeksperiment'' i 1913. Rutherford-spredning betegner det eksperimentet som Ernest Rutherford ledet i 1911 og førte til oppdagelsen av atomkjernen.

Ny!!: Atom og Rutherford-spredning · Se mer »

Rydberg-konstanten

Rydberg-konstanten er en fysisk konstant som blir brukt i atomfysikken for å angi størrelsen av bølgelengder for spektrallinjer.

Ny!!: Atom og Rydberg-konstanten · Se mer »

Rydbergatom

Et Rydbergatom er et atom der et elektron ligger i en kvantetilstand med lav bindingsenergi, kjennetegnet av et høyt prinsipalkvantetall n. Rydbergtilstandene i atomet vil i snitt ligge langt fra atomkjernen, og elektronet som befinner seg i en slik tilstand vil derfor oppleve at elektronene lenger inne skjermer for kjernetiltrekningen.

Ny!!: Atom og Rydbergatom · Se mer »

Rydbergs formel

Rydbergs formel gir frekvensene for strålingen som kommer fra et atom som har bare et elektron i en ytre bane, når dette gjør et kvantesprang.

Ny!!: Atom og Rydbergs formel · Se mer »

Samuel Abraham Goudsmit

George Uhlenbeck, Hendrik Kramers og Samuel Goudsmit omkring 1928 i Ann Arbor. Samuel Abraham Goudsmit (født 11. juli 1902 i Haag i Nederland, død 4. desember 1978 i Reno i Nevada i USA) var en nederlandsk-amerikansk fysiker.

Ny!!: Atom og Samuel Abraham Goudsmit · Se mer »

Scanning tunneling mikroskop

Hovedprinsippet for STM Avsøkende tunnelelektronmikroskop (engelsk: scanning tunneling microscope) (STM) er et spesielt linjeavsøkende ikke-optisk elektronmikroskop med tilstrekkelig oppløsning til å kunne skille enkeltatomer.

Ny!!: Atom og Scanning tunneling mikroskop · Se mer »

Schrödinger-ligning

Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.

Ny!!: Atom og Schrödinger-ligning · Se mer »

Schrödingers katt

Schrödingers katt: I løpet av en time er det 50 % sannsynlighet for at giftgassen er utløst og har drept katten. Er nå katten levende eller død? Schrödingers katt er et tankeeksperiment funnet på av den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger.

Ny!!: Atom og Schrödingers katt · Se mer »

Sekund

Sekund er den grunnleggende SI-enheten for måling av tid.

Ny!!: Atom og Sekund · Se mer »

Semi-alfapartikkel

Semi-alfapartikkel er en partikkel som består av et proton og et elektronhull.

Ny!!: Atom og Semi-alfapartikkel · Se mer »

Serpentin

Serpentin (avledet av latinske serpens (genitiv serpentis), «slange», med henspilling på de slangeaktige figurene i mineralet) er en gruppe på tre mineraler: antigoritt, krysotil og lizarditt som karakteriseres av å være grønnaktige, brunlige eller flekkete mineraler som finnes i serpentinitt.

Ny!!: Atom og Serpentin · Se mer »

Sfærisk harmonisk funksjon

''Y''ℓ''m''(''θ,φ'')  for ℓ.

Ny!!: Atom og Sfærisk harmonisk funksjon · Se mer »

Shoemaker–Levy 9

Shoemaker–Levy 9, også kalt SL9 (formell betegnelse D/1993 F2), var en komet som gikk i oppløsning og kolliderte med planeten Jupiter i juli 1994, og ga de første direkte observasjonene av en utenomjordisk kollisjon mellom objekter i solsystemet.

Ny!!: Atom og Shoemaker–Levy 9 · Se mer »

SI baseenhet

A. SI-basisenhetene er standardmåleenhetene definert av International System of Units (SI) for de syv basismengdene til det som nå er kjent som International System of Quantities: de er et spesielt grunnleggende sett som alle andre SI-enheter kan bli avledet fra.

Ny!!: Atom og SI baseenhet · Se mer »

Silisiumforbrenning

Silisiumforbrenning er samlebegrepet for fusjonsprosesser i en massiv stjerne der silisium, svovel og andre atomer fra oksygenforbrenningen fusjonerer til jern, nikkel, krom, titan og andre tunge atomer med atomnummer ≤ 56.

Ny!!: Atom og Silisiumforbrenning · Se mer »

Sitronsyresyklus

Sitronsyresyklusen (også kjent som Krebs’ syklus og trikarboksylsyresyklus) er en serie kjemiske reaksjoner som er svært viktige i alle levende celler som nyttegjør seg av oksygen som en del av celleåndingen.

Ny!!: Atom og Sitronsyresyklus · Se mer »

Sjeldne jordarter

Gadolinitt-(Y) krystaller fra Slobrekka gruve i Iveland. Utstilt i Iveland kommunes mineralsamling i Åkle. Eksempler på ren metallisk yttrium. Eksempler på oksider av sjeldne jordarter. Prisen av neodymiumoksid under den sjeldne jordartskrisen Sjeldne jordarter, også kjent som Rare Earth Elements (REE) på engelsk, er en gruppe grunnstoffer bestående av de 15 lantanoider, yttrium og scandium.

Ny!!: Atom og Sjeldne jordarter · Se mer »

SMILES

SMILES (Simplified Molecular Input Line Entry Specification) kan på norsk oversettes med forenklet strukturkode for molekyler og er et system som muliggjør entydig beskrivelse av kjemiske molekylers struktur ved hjelp av korte ASCII-strenger.

Ny!!: Atom og SMILES · Se mer »

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.

Ny!!: Atom og Solsystemet · Se mer »

Solsystemets opprinnelse og utvikling

En kunstners konsept av en protoplanetarisk skive Solsystemets opprinnelse og utvikling er estimert til å ha begynt for 4,568 milliarder år siden med gravitasjonskollapsen av en liten del av en stor molekylsky.

Ny!!: Atom og Solsystemets opprinnelse og utvikling · Se mer »

Spektrallinje

Kontinuerlig spekter Emisjonslinjer Absorpsjonslinjer En spektrallinje er en mørk eller lys linje i et ellers uniformt og kontinuerlig spektrum, som følge av et over- eller underskudd av fotoner i et smalt frekvensområde, sammenlignet med nærliggende frekvenser.

Ny!!: Atom og Spektrallinje · Se mer »

Spektroskopi

Analyse av hvitt lys ved å spre det med ett prisme er ett eksempel på spektroskopi Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi.

Ny!!: Atom og Spektroskopi · Se mer »

Spenning (mekanikk)

Strekkprøving er en viktig del av materialteknologi. Her eksempel på bolter som har vært utsatt for så store spenninger at de har blitt deformerte og brudd har oppstått. Spenning eller strekk måles, og der den blir så stor at prøvestykket får brudd kalles materialets strekkfasthet. Spenning hører til fasthetslæren, og blir definert som kraft per arealenhet.

Ny!!: Atom og Spenning (mekanikk) · Se mer »

Spredning

Sannsynligheten for å spredes er proporsjonal med tettheten av partikler i sprederen og deres spredningstverrsnitt.. Spredning er en fysisk prosess der partikler eller lys forandrer bevegelsesretning på grunn av en eller annen hindring.

Ny!!: Atom og Spredning · Se mer »

Standardmodellen

Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.

Ny!!: Atom og Standardmodellen · Se mer »

Statistisk fysikk

Statistisk fysikk (statistisk mekanikk) er den grenen av fysikken som ved hjelp av statistiske modeller beskriver systemer med et stort antall partikler.

Ny!!: Atom og Statistisk fysikk · Se mer »

Stereokjemi

De ulike typer av isomerer. Stereokjemi fokuserer på stereoisomerer. Stereokjemi, en gren av kjemi, studiet av relative romlige arrangement av atomer innen molekyler.

Ny!!: Atom og Stereokjemi · Se mer »

Stereosenter

Stereocenter eller stereogent senter, er et punkt i et molekyl, men ikke nødvendigvis et atom, som er bundet til atomgrupper, slik at bytting av to grupper gir et stereoisomer.

Ny!!: Atom og Stereosenter · Se mer »

Steven Chu

Steven Chu (kinesisk: 朱棣文; pinyin: Zhū Dìwén) (født 28. februar 1948 i St. Louis i Missouri) er en amerikansk fysiker og demokratisk politiker.

Ny!!: Atom og Steven Chu · Se mer »

Stjernemagnetfelt

NOAA Et stjernemagnetfelt er et magnetfelt generert av bevegelsen av konduktiv plasma inne i en stjerne.

Ny!!: Atom og Stjernemagnetfelt · Se mer »

Stjernenukleosyntese

Tverrsnitt av en rød kjempestjerne som viser nukleosyntese og dannede grunnstoffer Stjernenukleosyntese er en fellesbetegnelse for de nukleære reaksjonene som finner sted i en stjerne og som bygger opp de tyngre grunnstoffenes atomkjerner.

Ny!!: Atom og Stjernenukleosyntese · Se mer »

Stoffmengde

I kjemi er stoffmengden n i en gitt prøve av stoff definert som mengden eller antallet diskrete partikler i atomskala i den delt på Avogadro-konstanten NA.

Ny!!: Atom og Stoffmengde · Se mer »

Stokastisitet

Stokastisitet (fra gresk  gresk στόχος.

Ny!!: Atom og Stokastisitet · Se mer »

Strålingssone

En illustrasjon over solens struktur: 1. Kjerne 2. Strålingssone 3. Konveksjonssone 4. Fotosfære 5. Kromosfære 6. Korona 7.Solflekk 8. Granuler 9. Solfakkel En strålingssone for en stjerne er det midterste laget av stjernens indre.

Ny!!: Atom og Strålingssone · Se mer »

Strukturformel

Lewisstruktur for en vannmolekyl. En strukturformel er en notasjon brukt innen kjemi for å vise hvordan atomene er bundet til hverandre i et molekyl.

Ny!!: Atom og Strukturformel · Se mer »

Subatomær partikkel

En subatomær partikkel er en partikkel som er mindre enn et atom; det kan dreie seg om en elementærpartikkel eller en sammensatt partikkel.

Ny!!: Atom og Subatomær partikkel · Se mer »

Substituent

En substituent er ett eller en gruppe atomer som erstatter (ett eller flere) atomer, og derved blir en del i det resulterende (nye) molekylet.

Ny!!: Atom og Substituent · Se mer »

Supermann

Amerikansk valentinskort til Alle hjerters dag 1940 dekorert med Supermann, en tegneseriefigur som ble skapt i 1938 og siden ble svært populær i USA. 2009 Supermann, eller Superman på engelsk, er en fiktiv superhelt i tegneserier utgitt av det amerikanske tegneserieforlaget DC Comics.

Ny!!: Atom og Supermann · Se mer »

Temperatur

Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.

Ny!!: Atom og Temperatur · Se mer »

Temperatur (meteorologi)

Temperatur er målet på et stoffs indre bevegelsesenergi (hvor hurtig atomene/molekylene beveger seg).

Ny!!: Atom og Temperatur (meteorologi) · Se mer »

Teorien om alt

Teorien om alt (engelsk: Theory of Everything, ofte forkortet ToE) brukes om en framtidig teori innen fysikk, som om mulig vil forene teorien om kvantemekanikk med Einsteins genererelle relativitetsteori og forutsi verdier som i dag må skrives inn manuelt i fysikernes teorier, da spesielt de forskjellige elementærpartiklenes masser.

Ny!!: Atom og Teorien om alt · Se mer »

Termodiffusjon

Termodiffusjon er en delvis separering av isotoper (atom av samme grunnstoff, men med ulik masse) i et fluid (væske eller gass) på grunn av temperaturforskjeller i fluidet.

Ny!!: Atom og Termodiffusjon · Se mer »

Tetraederstruktur

Se ''Eksempel'': CH4-molekylet har f.eks. ''tetraederstruktur''. Tetraederstruktur er en struktur i kjemien som har form som et tetraeder.

Ny!!: Atom og Tetraederstruktur · Se mer »

Tomb Raider (videospill)

Tomb Raider er det første spillet i Tomb Raider-serien utviklet av Core Design, og publisert i 1996 av Eidos Interactive.

Ny!!: Atom og Tomb Raider (videospill) · Se mer »

Trippelbinding

benzenringer holdes sammen av trippelbindinger En trippelbinding i kjemi er en kjemisk binding mellom to atomer som involverer seks bindende elektroner i stedet for de vanlige to i en kovalent enkeltbinding.

Ny!!: Atom og Trippelbinding · Se mer »

Tropylium kation

I organisk kjemi er tropylium kationet (eller tropylium ionet) en aromatisk forbindelse med formelen +. navnet stammer fra molekyl tropin (som selv er oppkalt etter molekylet atropin).

Ny!!: Atom og Tropylium kation · Se mer »

Tymin

Tymin, kjemisk struktur Tymin er én av de fire nitrogenbasene som inngår i nukleotidene som bygger opp DNA (adenin (A), tymin (T), cytosin (C) og guanin (G)).

Ny!!: Atom og Tymin · Se mer »

Undertrykk

Undertrykk er gitt som relativt trykk, dvs.

Ny!!: Atom og Undertrykk · Se mer »

Universet

Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.

Ny!!: Atom og Universet · Se mer »

Uracil

Uracil, kjemisk struktur Uracil, (2,4-dihydroksypyrimidin),er en av de fire nitrogenbasene som bygger opp nukleinsyren RNA.

Ny!!: Atom og Uracil · Se mer »

Uran-235

Uran 235 (235U) er en naturlig forekommende uranisotop.

Ny!!: Atom og Uran-235 · Se mer »

Vaibhāṣika

Vaibhāṣika (sanskrit; devanāgarī: वैभअस्हिक; tibetansk: བྱེ་བྲག་སྨྲ་བ་, wylie: bye-brag smra-ba, THL: chedrak mawa, tradisjonell kinesisk: 毗婆沙师, pinyin: pípó shāshī) eller «de som foreslår forskjeller», også kalt «partikularistene», var en av de tidlige buddhistiske skolene.

Ny!!: Atom og Vaibhāṣika · Se mer »

Vaisheshika

Vaiśeṣika (devanagari: वैशॆषिक) er navnet på en av de seks filosofiske skolene i det gamle India, en ortodoks (āstika) skole.

Ny!!: Atom og Vaisheshika · Se mer »

Valens (kjemi)

I kjemi er valensen til et grunnstoff et mål på dets kapasitet til å kombinere med andre atomer når det danner kjemiske forbindelser eller molekyler.

Ny!!: Atom og Valens (kjemi) · Se mer »

Valenselektron

kovalente bindinger. Karbon har fire valenselektroner og her en valens på fire. Hvert hydrogenatom har ett valenselektron og er univalent. I kjemi og fysikk er et valenselektron et elektron i det ytre skallet assosiert med et atom, og som kan delta i dannelsen av en kjemisk binding hvis det ytre skallet ikke er lukket.

Ny!!: Atom og Valenselektron · Se mer »

Vanndamp

Vanndamp som kondenserer over en kopp varm te. Vanndamp eller vassdamp er gassfasen til vann.

Ny!!: Atom og Vanndamp · Se mer »

Varme

Varme (med standardsymbol Q) er, etter en streng definisjon, termisk energi overført fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur.

Ny!!: Atom og Varme · Se mer »

Varmedøden

Varmedøden er et scenario hvor universet blir for kaldt til å opprettholde liv på grunn av stadig ekspansjon og nedbrytningen av termodynamisk fri energi som følge av entropi.

Ny!!: Atom og Varmedøden · Se mer »

Varmeledning

Lineær varmestrøm i ''x''-retning. Varmeledning (også kjent som termisk konduksjon) er overføring av varme ved kollisjoner mellom termisk agiterte molekyler.

Ny!!: Atom og Varmeledning · Se mer »

Varmestråling

Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se. Et infrarødt kamera vil kunne se dette. Varmestråling er elektromagnetisk stråling som er i termisk likevekt med omgivelsene ved en gitt temperatur.

Ny!!: Atom og Varmestråling · Se mer »

Vinyl

Kjemisk struktur av den funksjonell gruppefunksjonelle gruppen vinyl. En vinyl forbindelse er en organisk forbindelse som inneholder en vinylgruppe (også kalt etenyl), −CH.

Ny!!: Atom og Vinyl · Se mer »

Vitenskapsåret 1909

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Atom og Vitenskapsåret 1909 · Se mer »

Voidkoeffisient

Voidkoeffisient (også kalt voidkoeffisient for reaktivitet) er innen kjernekraft et nummer som kan bli brukt til å estimere hvor mye reaktiviteten for en kjernereaktor endres når voider (tomrom) dannes i reaktorens moderator eller kjølesystem.

Ny!!: Atom og Voidkoeffisient · Se mer »

Voltasøyle

Voltasøylen eller Voltas søyle er forløperen til vår tids elektriske batteri.

Ny!!: Atom og Voltasøyle · Se mer »

Walther Gerlach

Walther Gerlach (1889–1979) var en tysk fysiker.

Ny!!: Atom og Walther Gerlach · Se mer »

Wilhelm Ostwald

Wilhelm Ostwald (latvisk: Vilhelms Ostvalds, født i Riga, død 4. april 1932 i Leipzig) var en tysk baltisk kjemiker og samfunnsdebattant.

Ny!!: Atom og Wilhelm Ostwald · Se mer »

William Daniel Phillips

William Daniel Phillips (født 5. november 1948 i Wilkes-Barre, Luzerne County, Pennsylvania) er en amerikansk fysiker av italiensk og walisisk opphav.

Ny!!: Atom og William Daniel Phillips · Se mer »

Wolfgang Ketterle

Wolfgang Ketterle (født 21. oktober 1957 i Heidelberg) er en tysk fysiker.

Ny!!: Atom og Wolfgang Ketterle · Se mer »

Zeeman-effekt

D-linjen er splittet i 6 + 4 nye spektrallinjer i et ytre magnetfelt. Zeeman-effekten består i en oppsplitting av spektrallinjene fra et atom når det plasseres i et magnetfelt.

Ny!!: Atom og Zeeman-effekt · Se mer »

Omdirigeringer her:

Atomer.

Unionpedia er et konsept kart eller semantisk nettverk organisert som et oppslagsverk eller ordbok. Det gir en kort definisjon av hvert konsept og dets forbindelser.

Dette er en gigantisk online mentalt kart som fungerer som grunnlag for konsept diagrammer. Det er gratis å bruke og hver artikkel eller et dokument kan lastes ned. Det er et verktøy, ressurs eller referanse for studier, forskning, utdanning, læring eller undervisning, som kan brukes av lærere, lærere, elever eller studenter; for den akademiske verden: for skole, grunnskole, videregående, videregående skole, midten, høyskole, teknisk grad, høyskole, universitet, student, master- eller doktorgrader ; for papers, rapporter, prosjekter, ideer, dokumentasjon, undersøkelser, sammendrag, eller avhandling. Her er en definisjon, forklaring, beskrivelse, eller betydningen av hver betydelig som du trenger informasjon, og en liste over de tilhørende begreper som en ordliste. Tilgjengelig på Norsk bokmål, Engelsk, Spansk, Portugisisk, Japansk, Kinesisk, Fransk, Tysk, Italiensk, Pusse, Nederlandsk, Russisk, Arabisk, Hindi, Svensk, Ukrainsk, Ungarsk, Katalansk, Tsjekkisk, Hebraisk, Danish, Finnish, Indonesisk, Rumensk, Tyrkisk, Vietnamesisk, Koreansk, Thailandsk, Gresk, Bulgarsk, Kroatisk, Slovakisk, Litauisk, Filippinsk, Latvisk, Estisk og Slovensk. Flere språk snart.

All informasjonen ble hentet fra Wikipedia, og det er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår.

Unionpedia er ikke støttet av eller tilknyttet Wikimedia Foundation.

Google Play, Android og Google Play-logoen er varemerker tilhørende Google Inc.

Personvern

UtgåendeInnkommende