Innholdsfortegnelse
39 relasjoner: Ahura Mazda, Akamenidedynastiet, Amu-Darja, Angra Mainyu, Antikkens filosofi, Ardasjir I av Persia, Avesta, Avestisk, Baktria, Bundahisjn, Charles de Harlez, Den greske antikkens litteratur, Denkard, Fereydun, Gа̄thа̄, Hellige bøker, Hushang Pishdād, Jasjt, Jasna, Khosrau I av Persia, Litteraturens historie, Merv, Moirer, Nouruz, Persisk litteratur, Persisk mytologi, Rayy, Sarmatere, Sasanideriket, Sjahpur II av Persia, Sypressen i Kashmar, Venus, Verdens Hellige Skrifter, Videvdad, Yazdegird II av Persia, Yazkulturen, Zarathustra, Zarathustras sanger, Zoroastrisme.
Ahura Mazda
Ahura Mazda er den skapende og livgivende guden i zoroastrismen.
Se Avesta (skriftsamling) og Ahura Mazda
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Se Avesta (skriftsamling) og Akamenidedynastiet
Amu-Darja
Pontongbru over Amu-Darja ved Urgentsj i Usbekistan Fra byggingen ei bro over Amu-Darja mellom Afghanistan og Tadsjikistan Satellittbilde av Amu-Darjas delta, november 1994 Amu-Darja (usbekisk: Amudaryo, tadsjikisk: Омударё eller дарёи Ому – Omudarjo eller darjoi Omu, turkmensk: Amyderýa, russisk: Амударья – Amudarja, persisk: آمودریا – Âmudaryâ, arabisk: جيحون – Jīḥūn, i antikken kalt Oxos, Oxus, Oaxus) er den lengste elva i Sentral-Asia.
Se Avesta (skriftsamling) og Amu-Darja
Angra Mainyu
Angra Mainyu (Aŋra Mainyu) eller Aŋra Mainiuu er det avestiske navnet på Zoroastrismens hypostase som representerer ødeleggelsens onde ånd.
Se Avesta (skriftsamling) og Angra Mainyu
Antikkens filosofi
Rafaels maleri ''Skolen i Athen'', som avbildet en rekke av oldtidens greske filosofer opptatt i diskusjon. I sentrum Platon og Aristoteles. Antikkens filosofi refererer til den filosofi som ble drevet i oldtiden, først i antikkens Hellas på 400- og 300-tallet f.Kr.
Se Avesta (skriftsamling) og Antikkens filosofi
Ardasjir I av Persia
Ardasjir I (middelpersisk: 75px, født 180, død 242) var grunnleggeren av Sasanideriket.
Se Avesta (skriftsamling) og Ardasjir I av Persia
Avesta
Avesta kan sikte til.
Se Avesta (skriftsamling) og Avesta
Avestisk
Avestisk er et østiransk språk som døde ut om lag 800 år f.Kr.
Se Avesta (skriftsamling) og Avestisk
Baktria
Greske byer i Baktria, deriblant hovedbyen Bactres, der i dag heter Balkh og nå er en mindre landsby ca. 25 km vest for Mazari Sharif, Afghanistans fjerde største by Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Baktria (Baktriana) var det antikke greske navnet på landet mellom fjellrekken Hindu Kush (Caucasus Indicus) og Amu-Darja (Oxus) med hovedstaden Baktra (nå Balkh) i Afghanistan.
Se Avesta (skriftsamling) og Baktria
Bundahisjn
Bundahisjn eller Bundahisn er en tekst fra 700-/800-tallet som gir en sammenfatning av zoroastrismen tro og tanker om kosmogoni og skapelsesmyter.
Se Avesta (skriftsamling) og Bundahisjn
Charles de Harlez
Charles de Harlez (født 21. august 1832 i Liège i Belgia, død 14. juli 1899 i Leuven) var en belgisk jesuitt, zendolog og sinolog.
Se Avesta (skriftsamling) og Charles de Harlez
Den greske antikkens litteratur
Homer avbildet med lyre av den franske klassisisten Philippe-Laurent Roland (1746-1816). Den greske antikkens litteratur er litteraturen i oldtidens Hellas som ble skrevet på klassisk gresk, det vil si fra Homer og fram til senantikken.
Se Avesta (skriftsamling) og Den greske antikkens litteratur
Denkard
Denkard eller Denkart er en tekst fra 900-tallet som gir en sammenfatning av tro og liv innen zoroastrismen, en religion som oppsto i Perserriket ca 1 000 / 600 f.Kr.
Se Avesta (skriftsamling) og Denkard
Fereydun
Faridun malt av Hajji Agha Jan. Persia, tidlig 1800-tall. Fereydūn, eller Faridun, Feridun, Afridun, Fereydoon eller Feraidun (فریدون, er en skikkelse i persisk mytologi. Han er den sjette mytiske urkonge og nevnes i sjette bok av Shahname, den persiske kongebok av den persiske dikter Firdausi (940/41–1020).
Se Avesta (skriftsamling) og Fereydun
Gа̄thа̄
Gа̄thа̄ eller gа̄thа̄-hymnene er en samling av fem hellige tekster som utgjør den kjente, bevarte resten av ''Den eldre Avesta'', zoroastrismen hellige skrift.
Se Avesta (skriftsamling) og Gа̄thа̄
Hellige bøker
Den kristne Bibelen, håndskrevet utgave fra 1407. Hellige bøker, også omtalt som «den hellige skrift» eller «hellige tekster», er tekster som ulike religiøse tradisjoner betrakter som hellige, eller sentrale for deres religiøse tradisjon og som er den bestemte religionens høyeste autoritet.
Se Avesta (skriftsamling) og Hellige bøker
Hushang Pishdād
Hushang eller Hōshang (persisk: هوشنگ) var ifølge det poetiske verket Shâhnâme av Firdausi (Ferdowsi) den andre sjah som regjerte over verden (den kjente del av verden, det vil i dette tilfellet si området rundt Persia).
Se Avesta (skriftsamling) og Hushang Pishdād
Jasjt
Jasjt er en samling av 21 hymner som inngår i Den yngre Avesta, zoroastrismen hellige skrift.
Se Avesta (skriftsamling) og Jasjt
Jasna
Jasna er en samling av liturgiske tekster som inngår i Den yngre Avesta, zoroastrismen hellige skrift.
Se Avesta (skriftsamling) og Jasna
Khosrau I av Persia
Khosrau I, «den velsignede» (Anushirvan), (persisk: Ḵosrow I Anuširwān), var konge av Perserriket og regjerte (531–579).
Se Avesta (skriftsamling) og Khosrau I av Persia
Litteraturens historie
Gamle bøker med evige verdier. Leirtavle med omtale av syndfloden i Gilgamesj-eposet, skrevet på akkadisk i kileskrift. En framstilling av Homer, som etter tradisjon ble tenkt som blind, maleri av William-Adolphe Bouguereau, 1874. Litteraturens historie vedrører den historiske utvikling til litterære tekster i prosa og poesi; tekster som har til hensikt å underholde, opplyse eller instruere leseren eller lytteren.
Se Avesta (skriftsamling) og Litteraturens historie
Merv
Erk-Kala i Merv Sentral-Asia med Silkeveien Karavanserai i Merv ca 1890 Store Kyz Kala Lille Kyz Kala Muren rundt Kepther-Chana hørende til Sjahriyar-Ark Sultan-Sandsjar-mausoleet Moske Merv (turkmensk: Merw, persisk: مرو) var en by i Sentral-Asia, ved Silkeveien.
Se Avesta (skriftsamling) og Merv
Moirer
Moirer (gresk: Μοῖραι, «tilmålinger», latinisert som moeræ) var skjebnegudinner innenfor gresk mytologi.
Se Avesta (skriftsamling) og Moirer
Nouruz
kurdisk jente som feirer Nouruz i Palangan, (Kamyaran) Kurdistan-provins, Vest-Iran Et Nowroz-frimerke i Aserbajdsjan Haftsin-bord (Sfrei HewtSin) i Sardasht, Kurdistan Nouruz, Nevruz eller Newroz (persisk) (ny dag) er betegnelsen på nyttårsmarkeringen i mange kulturer.
Se Avesta (skriftsamling) og Nouruz
Persisk litteratur
Den persiske klassiske diktning er enestående i verdenslitteraturen.
Se Avesta (skriftsamling) og Persisk litteratur
Persisk mytologi
Relief i Tus som avbilder populære mytiske fortellinger fra Iran. Persisk mytologi viser til de myter og hellige fortellinger som kulturelt og språklig er knyttet til en gruppe oldtidsmennesker som bosatte seg på det iranske platået og dets grenseområder (om lag dagens Iran, Afghanistan og Kurdistan), men også i Sentral-Asia fra Svartehavet til Khotan.
Se Avesta (skriftsamling) og Persisk mytologi
Rayy
Tuğrul Bey i Ray (12. århundre) Rayy, Ray, Rey, eller den nåværende skrivemåten Šahr-e-Rey (persisk|شهر رى) er en tidligere ruinby og nåværende industriby i Iran.
Se Avesta (skriftsamling) og Rayy
Sarmatere
parthiske riket. Sarmatere (latin Sarmatæ eller Sauromatæ; gresk Σαρμάται, Σαυρομάται) var et iransk folk fra oldtiden som blomstret fra 400-tallet f.Kr.
Se Avesta (skriftsamling) og Sarmatere
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Se Avesta (skriftsamling) og Sasanideriket
Sjahpur II av Persia
Sjahpur II den store (født 309, død 379) var konge av Persia.
Se Avesta (skriftsamling) og Sjahpur II av Persia
Sypressen i Kashmar
Sypressen i Kashmar er en ekte sypress som vokste i distriktet Kashmar i provinsen Khorasan i nordøstre Iran.
Se Avesta (skriftsamling) og Sypressen i Kashmar
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Se Avesta (skriftsamling) og Venus
Verdens Hellige Skrifter
Noen religioner, representert ved deres religiøse symboler, med klokken: jødedom (davidstjerne), islam (Allahs navn), buddhisme (dhammahjulet), hinduisme (om), taoisme (yin og yang), kristendom (kors) Verdens Hellige Skrifter er en bokserie utgitt av De norske Bokklubbene.
Se Avesta (skriftsamling) og Verdens Hellige Skrifter
Videvdad
Videvdad eller Vendidad er en tekst som inngår i Den yngre Avesta, zoroastrismen hellige skrift.
Se Avesta (skriftsamling) og Videvdad
Yazdegird II av Persia
Yazdegird II, (Yazdegerd, Izdegerdes, persisk: |یزدگرد «skapt av gud»), tilhørte sasanidedynastiet og var konge av Perserriket.
Se Avesta (skriftsamling) og Yazdegird II av Persia
Yazkulturen
PGW-kulturer er kandidater for kulturer knyttet til indoariernes bevegelser. Yazkulturen (også Yaz Tepe) var en tidlig jernalderkultur i Margiana, Baktria og Sogdia i tiden rundt 1500-1000 f.Kr.
Se Avesta (skriftsamling) og Yazkulturen
Zarathustra
freske av Raphael, 1509 Zarathuštra eller Zoroaster (avestisk: Zaraθuštra, gresk: Ζωροάστρης – Zōroastrēs, persisk: زرتشت, kurdisk: Zerdeşt, زه رده شت) var en profet som levde i oldtidens Persia og regnes som opphavet til zoroastrismen (synonym med parsismen i India), en monoteistiske religion som antas å ha oppstått blant indoiranske folkegrupper i det østlige Iran for omkring år siden.
Se Avesta (skriftsamling) og Zarathustra
Zarathustras sanger
basrelieff fra Persepolis, som viser en faravahar, den bevingede (sol)skiven som er zoroastrismens symbol. Zarathustras sanger er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Prods Oktor Skjærvø og utgitt i 2003.
Se Avesta (skriftsamling) og Zarathustras sanger
Zoroastrisme
Faravahar er et symbol på zoroastrismen Zoroastrismen utbredelse i verden Zoroastrismen, eller zarathustrismen, hevdes å være en reformering av en gammel iransk religion.
Se Avesta (skriftsamling) og Zoroastrisme
Også kjent som Avesta (religiøst skrift), Avesta (zoroastrisme).