Åpne i Google MapsInnholdsfortegnelse
77 relasjoner: Afghanistan, Ai-Khanoum, Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Aleksander IV av Makedonia, Antiokos II Theos, Antiokos III den store, Arsakes I av Partia, Artabanes I av Partia, Artakama, Athanasius Kircher, Baktriakamel, Baktrisk, Bessos, Christian Lassen, Dareios I av Persia, Den nordlige silkeveien, Det arkeologiske kompleks i Baktria og Margiana, Diadokene, Diadokenes krig, Emomalii Rahmon, Eukratides I, Fraates I av Partia, Gedrosia, Georg Friedrich Grotefend, Gresk-baktriske kongedømme, Gresk-buddhisme, Gresk-buddhistisk kunst, Hellenisme, Hellenistisk sivilisasjon, Herakles av Makedonia, Indias historie, Indo-greske kongedømme, Indoariske språk, Indoeuropeere, Indosasanidene, Kabul, Kanishka, Khosrau I av Persia, Klassisk tid, Kushriket, Kybele, Kyros den store, Liste over regioner på Io, Margu, Mitridates I av Partia, Nasir Khusraw, Nearkhos, Oldtidens iranere, Partia, ... Utvid indeks (27 mer) »
Afghanistan
Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.
Ai-Khanoum
Ai-Khanoum var lokalisert helt i øst i Baktria. Massoud, fra 2. århundre f.Kr. Ai-Khanoum eller Ay Khanum (bokstavelig «Fru Måne» på usbekisk, sannsynligvis det historiske stedet Alexandria ved Oxus, senere omdøpt til Eucratidia), ble grunnlagt på 300-tallet f.Kr.
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Se Baktria og Akamenidedynastiet
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr.
Se Baktria og Aleksander den store
Aleksander IV av Makedonia
Aleksander IV Aegus av Makedonia, (født 323, død 309 f.Kr.), konge av Makedonia, 323–309 f.Kr.), sønnen til Aleksander den store med hans kone Roxana, en prinsesse av Baktria, ble født i 323 f.Kr., noen få måneder etter hans fars død og ble umiddelbart utropt til konge som medhersker med hans onkel Filip III av Makedonia.
Se Baktria og Aleksander IV av Makedonia
Antiokos II Theos
Antiokos II Theos (gresk: Αντίοχος Βʹ Θεός; født 286, død 246 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 261–246 f.Kr. Han etterfulgte sin far Antiokos I Soter vinteren 262–261 f.Kr. Han var den yngre sønnen til Antiokos med prinsesse Stratonike, datteren av Demetrios I Poliorketes.
Se Baktria og Antiokos II Theos
Antiokos III den store
Antiokos III den store (gresk: Ἀντίoχoς Μέγας; født ca. 241, død 187 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket, og styrte fra 223 f.Kr. til 187 f.Kr. Han var den sjette herskeren av et rike som omfattet dagens Syria og store deler av Anatolia, mot slutten av 200-tallet f.Kr.
Se Baktria og Antiokos III den store
Arsakes I av Partia
Arsakes I (persisk: ارشک Arshak, gresk: Ἀρσάκης) var konge av Partia i tiden 250-211 f.Kr., grunnleggeren av det persiske akamenidedynastiet, og det er etter ham at dette kongedynastiet har fått navn.
Se Baktria og Arsakes I av Partia
Artabanes I av Partia
Artabanes I (persisk: اردوان دوم) var konge av Partia fra ca.
Se Baktria og Artabanes I av Partia
Artakama
Artakama var Ptolemaios I av Egypts andre hustru.
Athanasius Kircher
Athanasius Kircher S.J. eller Athanasius Kircherus Fuldensis (født 2. mai 1602 i Geisa (Rhön) i Tyskland, død 27. november 1680 i Roma) var en tysk jesuitt og polyhistor på 1600-tallet som for det meste av sitt voksne liv underviste og forsket ved Collegium Romanum i Roma.
Se Baktria og Athanasius Kircher
Baktriakamel
Baktriakamel eller villkamel (Camelus ferus), domestisert også kjent som kamel (Camelus bactrianus) tilhører slekten kameler (Camelus) og er et stort, drøvtyggende klovdyr med lang, bøyd hals, lange lemmer og to distinkte ryggpukler.
Baktrisk
Baktrisk (Αριαο, Aryao) var et iransk språk som ble talt i den sentralasiatiske regionen Baktria (i dagens Afghanistan og Tadsjikistan).
Bessos
Bessos, senere som Artaxerxes V (død sommeren 329 f.Kr.), og styrte som etterfølger av Dareios III i det persiske riket fra juli 330 og slutten av sommeren 329 f.Kr.
Christian Lassen
Christian Lassen (født 22. oktober 1800 i Bergen, død 8. mai 1876 i Bonn) var en norsk-tysk orientalist.
Se Baktria og Christian Lassen
Dareios I av Persia
Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes.
Se Baktria og Dareios I av Persia
Den nordlige silkeveien
Av og til reserveres uttrykket ''den nordlige silkeveien'' til det aller nordligste alternative veivalg forbi Taklamakanørkenen. Den nordlige silkeveien er et uttrykk man av og til kan støte på om den gamle kjerre- og senere karavaneveien i det nordlige Kina som begynte i den gamle hovedstaden Chang'an (Xi'an) og forløp nord for Taklamakanørkenen for så å nå frem til kongedømmene Partia, Baktria og til slutt Persia og Roma.
Se Baktria og Den nordlige silkeveien
Det arkeologiske kompleks i Baktria og Margiana
Arkeologiske kulturer som knyttes til de indo-iranske folkevandringer. Andronovo, Bactria-Margiana og Yazkulturene er ofte knyttet til indoiranske folkevandringer. Gandhara gravkulturen, Grav H kulturen, ''Copper Hoard'' og PGW er ofte knyttet til de indoariske folkevandringer. Det arkeologiske kompleks i Baktria og Margiana (BMAC), også kalt for Oxos-sivilisasjonen, er en moderne betegnelse på en bronsealdersivilisasjon i Sentral-Asia, datert til ca.
Se Baktria og Det arkeologiske kompleks i Baktria og Margiana
Diadokene
Aleksander den store Diadokene er en samlebetegnelse for de hærførerne og statsmennene som etterfulgte Aleksander den store i begynnelsen av den hellenistiske perioden i antikken.
Diadokenes krig
Byste av Ptolemaios I Soter, den ene av de to fremste diadokene. Byste av Selevkos I Nikator, den andre av de to fremste av diadokene. Diadokenes krig, eller krigene til Aleksander den stores etterfølgere (gresk: Πόλεμος των Διαδόχων, Polemos ton Diadochon), var en rekke konflikter som ble utkjempet av Aleksander den stores hærførere («diadokene») over herredømmet av hans enorme rike etter hans død.
Emomalii Rahmon
Emomalii Rahmon (tadsjikisk: Эмомалии Раҳмон eller امامعلی رحمان) (født 5. oktober 1952) er en tadsjikisk politiker.
Eukratides I
Eukratides I (regjerte ca. 170 f.Kr. – 145 f.Kr.) var en av de mest betydningsfulle gresk-baktriske konger.
Fraates I av Partia
Fraates I (persisk: فرهاد يکم) var konge av Partia i tiden ca.
Se Baktria og Fraates I av Partia
Gedrosia
Byste av Aleksander den store som gjorde Gedrosia kjent i Europa. Gedrosia (gresk: Γεδρωσία) er det hellenistiske navnet på et historisk område som tilsvarer dagens Balutsjistan.
Georg Friedrich Grotefend
Georg Friedrich Grotefend (født 9. juni 1775 i Hann. Münden, død 15. desember 1853 i Hannover) var en tysk epigrafist.
Se Baktria og Georg Friedrich Grotefend
Gresk-baktriske kongedømme
Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Gresk-baktriske kongedømme var et oldtidsrike i den mest østlige delen av den hellenistiske verden, og dekket Baktria og Sogdiana i Sentral-Asia fra 250 f.Kr.
Se Baktria og Gresk-baktriske kongedømme
Gresk-buddhisme
Gautama Buddha i gresk-buddhistisk stil, 100-tallet e.Kr., Gandhara (dagens vestlige Pakistan). Gresk-buddhisme refererer til den kulturelle synkretisme mellom hellenistisk kultur og buddhisme som utviklet seg i tiden fra 300-tallet f.Kr.
Gresk-buddhistisk kunst
Gandhara Buddha, 1. og 2. århundre e.Kr. Gresk-buddhistisk kunst er det kunstneriske uttrykket til gresk-buddhismen, en sentral synkretisme mellom klassisk gresk kultur og buddhismen som ble utviklet over en periode på nær 1000 år i Sentral-Asia, fra erobringene til Aleksander den store på 300-tallet f.Kr.
Se Baktria og Gresk-buddhistisk kunst
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Se Baktria og Hellenistisk sivilisasjon
Herakles av Makedonia
Herakles av Makedonia (gresk: Ἡρακλῆς; født ca. 327 f.Kr. i Baktria - død 309 f.Kr.) var en påstått eller antatt illegitim sønn av Aleksander den store av kongeriket Makedonia med Barsine, datter av satrap Artabazos av Frygia.
Se Baktria og Herakles av Makedonia
Indias historie
Indias historie startet med Indussivilisasjonen som spredte seg og blomstret i den nordvestlige delen av det indiske subkontinent fra ca.
Indo-greske kongedømme
Flerspråklig kunngjøring (gresk og arameisk) av kong Ashoka, fra Kandahar. Kabul Museum (klikk på bildet for en oversettelse til engelsk).«En mindre forordning hogget i stein som ble avdekket i Kandahar, var skreve i to skrifter, gresk og arameisk», Burjor Avari: ''India, the Ancient Past'', side 112 Det indo-greske kongedømmet dekket ulike deler av nordvestlige og nordlige indiske subkontinent i løpet av to århundre f.Kr.
Se Baktria og Indo-greske kongedømme
Indoariske språk
Indoariske språk er en gren av den indoeuropeiske språkfamilien.
Se Baktria og Indoariske språk
Indoeuropeere
Plan over de indoeuropeiske folkevandringene fra ca. 4000 til 1000 f.Kr., i henhold til Kurgan-hypotesen.* Magentarødt område tilsvarer teorien om et indoeuropeisk «urhjem» eller opprinnelse (og hovedområdet til den påfølgende jamnakulturen).* Rødt område tilsvarer området som kan han blitt bosatt av indoeuropeisk-språklige folk fram til rundt 2500 f.Kr.* Oransje område fram til 1000 f.Kr.
Indosasanidene
kushan-design. Indosasanidene, kushano-sasanidene eller kushanshaer var en gruppe av de sasanidiske perserne som etablerte sitt styre på det nordvestlige indiske subkontinentet i det tredje og fjerde århundre e.Kr.
Kabul
Kabul Kabul (Kâb'l, persisk: کابل) er hovedstaden i Afghanistan og landets største by.
Kanishka
Kanishka (sanskrit: कनिष्क; baktrisk: Κανηϸκι, Kaneshki; middelalderkinesisk: 迦腻色伽, Ka-ni-sak-ka, tilsvarer Jianisejia på moderne kinesisk) var keiser av Kushriket (beliggende i India, Afghanistan, Pakistan og Tadsjikistan) ca.
Khosrau I av Persia
Khosrau I, «den velsignede» (Anushirvan), (persisk: Ḵosrow I Anuširwān), var konge av Perserriket og regjerte (531–579).
Se Baktria og Khosrau I av Persia
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Kushriket
Kushriket Kushriket (baktrisk: Κυϸανο, Kushano; sanskrit: कुषाण राजवंश, Kuṣāṇ Rājavaṃśa; partisk: Kušan-xšaθr) var et synkretisk rike opprettet av Yuezhifolket i det gresk-baktriske området tidlig på 100-tallet e.Kr.
Kybele
Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Liste over regioner på Io
Dette er en liste over navngitte regioner på Jupiters måne Io.
Se Baktria og Liste over regioner på Io
Margu
Margiana, ca. 300 f.Kr. Margu (latin: Margiana, fra gresk: Μαργιανή) var et satrap under Akaemenidenes rike.
Mitridates I av Partia
Mitridates I (partisk: Mihrdat, persisk: مهرداديکم, Mehrdād), (født ca. 195 f.Kr., død 138 f.Kr.) var konge av Partia fra 165 f.Kr.
Se Baktria og Mitridates I av Partia
Nasir Khusraw
Abu Mo’in Hamid ad-Din Nasir ibn Khusraw al-Qubadiani eller Nāsir Khusraw Qubādiyānī (persisk: ناصر خسرو قبادیانی, tadsjikisk: Носири Хусрав) var en persisk poet, filosof, ismailittitsk lærd og en reisende.
Nearkhos
Nearkhos (gresk: Νέαρχος; født ca. 360 f.Kr., død etter 300 f.Kr.) var en av offiserene, en navark (gresk: ναύαρχος, návarkhos, «leder av skip»), i hæren til Aleksander den store.
Oldtidens iranere
Iranere ble først nevnt i assyriske opptegnelser på 800-tallet f.Kr. De var det dominerende folket gjennom hele antikken i Skytia og Persia (Øst-Europa, Sentral- og Vest-Asia).
Se Baktria og Oldtidens iranere
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Pjotr Kozlov
Pjotr Kuzmitsj Kozlov (russisk: Пётр Кузьми́ч Козло́в; født 3. oktober 1863 i Dukhovsjytsjina nær Smolensk i Russland; død 26. september 1935 i Peterhof nær Novgorod) var en russisk forsker og oppdager, som videreførte og fullstendiggjorde Nikolaj Mikhajlovitsj Przjevalskijs serie av studieprosjekter i Tibet og Mongolia.
Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet
Reisen til de vestre regioner under det store Tángdynastiet (tradisjonell kinesisk: 大唐西域記, forenklet kinesisk: 大唐西域记, pinyin: dà táng xīyù jì, Wade-Giles: A T'ang Hsi-yü Chi, koreansk: dae dang seo yeok gi, hangul: 대당서역기, japansk (katakana): だいとうせいいきき, rōmaji: Daitō Saiiki-ki) er en reiseskildring av den kinesiske buddhistmunken Xuánzàng (玄奘, 602–664).
Se Baktria og Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet
Sanskrit
Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Selevkide-dynastiet
Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..
Se Baktria og Selevkide-dynastiet
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Selevkos I Nikator
Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene.
Se Baktria og Selevkos I Nikator
Silkeveien
Silkeveien(e) til lands og til vanns. Silkeveien (kinesisk: 絲綢之路 Sīchóu zhīlù) var i oldtiden et handelsnettverk som bidro ikke bare med handelsvarer, som silke, men også kulturell utveksling gjennom regioner i Asia som knyttet sammen vest og øst ved handelsmenn, pilegrimer, munker, soldater, nomader, og urbane bosettere fra Kina og India til landene rundt Middelhavet.
Slaget ved Gaugamela
Slaget ved Gaugamela i 331 f.Kr. ble vunnet av Aleksander den store fra Makedonia over Dareios III av Persia.
Se Baktria og Slaget ved Gaugamela
Slaget ved Granikos
Slaget ved Granikos i mai 334 f.Kr.
Se Baktria og Slaget ved Granikos
Sogdia
Sogdia rundt 300 f.kr Sogdia eller Sogdiana (gammelpersisk: Suguda-) var en sivilisasjon av iransk folk og et land/provins av akamenide-dynastiets Perserriket.
Stor-Iran
Geografisk og kulturelt inkluderer Stor-Iran hele det iranske høyplatået. Det strekker seg til Sentral-Asia (Baktria) og Hindukush i nordøst, Afghanistan og Vest-Pakistan i sørøst og inn i østlige Syria og Kaukasus i nordvest. Stor-Iran (persisk: ایران بزرگ Irān-e Bozorg eller ایرانزمین Irānzamīn; «iransk jord») viser til regionene som har betydelig innflytelse av iransk kultur.
Stor-Khorasan
Khorasan, Transoxania og Khoresmia Khorasan (persisk: خراسان, også transkribert Chorassan, Khorassan eller Chorasan), historisk mange ganger sammenfattet med de nordligere regioner som Khorāsān og Mā warā’ an-nahr (arabisk: خراسان وما وراء النهر, Ḫurāsān wa-Mā warāʾ an-nahr), er en historisk region i Sentral-Asia som dekker områder som nå er i de moderne stater Afghanistan, Iran, Tadsjikistan, Usbekistan og Turkmenistan.
Tadsjiker
Tadsjikene er en av de store folkegruppene i Sentral-Asia, og fins først og fremst i Afghanistan, Tadsjikistan og Usbekistan.
Tadsjikistan
Republikken Tadsjikistan er et land i Sentral-Asia.
Tarim-mumiene
Tarim-mumiene, eller Takla Makan-mumiene, er et antall kaukasiske mumier som ble funnet i Tarimbekkenet og i nærheten av Ürümqi i Xinjiang (Sinkiang) i det vestlige Kina.
Tiden før islam (Afghanistan)
Arkeologiske undersøkelser begynte for fullt i Afghanistan etter andre verdenskrig og fortsatte til den sovjetiske invasjonen i Afghanistan stoppet den i desember 1979.
Se Baktria og Tiden før islam (Afghanistan)
Tokharere
En fremmed handelsreisende i det nordlige Kina. 600-tallet. Flere av Xinjiang-mumierne (Tarim-mumiene) var iført den samme spisse hatt. Tokharere var en folkegruppe som snakket tokariske språk og var bosatt i Tarimbekkenet helt vest i Kina, like nord for Tibetplatået.
Transoxiana
Khorasan, Transoxania og Khorezm på et kart med dagens grenselinjer. (Angitt med tyske navn) Transoxiana eller Transoxania er det stort sett foreldede navnet brukt på den delen av Sentral-Asia som omtrent korresponderer med dagens Usbekistan og det sørvestlige Kasakhstan.
Vardanes I av Partia
Vardanes I (persisk: وردان يکم; gresk: Βαρδάνης eller Οὐαρδάνης) var konge av Partia fra ca.
Se Baktria og Vardanes I av Partia
Vologases III av Partia
Vologases III (partisk: Walagash, persisk: بلاش, Balāsh, armensk: Վաղարշ; gresk: Ολαγασησ) var konge av Partia fra rundt 105 og til 147.
Se Baktria og Vologases III av Partia
Xerxes I av Persia
Xerxes I av Persia (gammelpersisk: Khashâyârshâ i betydningen «hersker over helter»; nypersisk: خشایارشا; gresk: Ξέρξης, ksérksɛːs; hebraisk: אֲחַשְׁוֵרוֹשׁ), også omtalt med epitetet «den store» (født 519, død 465 f.Kr.), var den fjerde av kongenes konge i akamenidenes Perserriket.
Se Baktria og Xerxes I av Persia
Yazkulturen
PGW-kulturer er kandidater for kulturer knyttet til indoariernes bevegelser. Yazkulturen (også Yaz Tepe) var en tidlig jernalderkultur i Margiana, Baktria og Sogdia i tiden rundt 1500-1000 f.Kr.
Zarathustra
freske av Raphael, 1509 Zarathuštra eller Zoroaster (avestisk: Zaraθuštra, gresk: Ζωροάστρης – Zōroastrēs, persisk: زرتشت, kurdisk: Zerdeşt, زه رده شت) var en profet som levde i oldtidens Persia og regnes som opphavet til zoroastrismen (synonym med parsismen i India), en monoteistiske religion som antas å ha oppstått blant indoiranske folkegrupper i det østlige Iran for omkring år siden.
Zhang Qian
Zhang Qian forlater keiser Han Wudi for å fare til Sentral-Asia fra 138 til 126 f.Kr. Fremstilling fra Mogaogrottene. Land besøkt av Zhang Qian, markert blått. Områder omtalt uten personlig besøk markert i hvitt. Zhang Qian (tradisjonell kinesisk: 張騫; forenklet kinesisk: 张骞; pinyin: Zhāng Qiān, Wade-Giles: Chang Ch'ien, født i 195 f.Kr.
Zoroastrisme
Faravahar er et symbol på zoroastrismen Zoroastrismen utbredelse i verden Zoroastrismen, eller zarathustrismen, hevdes å være en reformering av en gammel iransk religion.
Også kjent som Bactria.