Åpne i Google MapsInnholdsfortegnelse
78 relasjoner: Agrippa (astronom), Akilles, Anatolia, Antinous, Antiokos I Soter, Antiokos III den store, Arrianos, İzmit, Balbinus, Balduin I av Konstantinopel, Bursa, Catullus, David Komnenos, Didius Julianus, Dunam, Eufemia av Khalkedon, Eusebius av Cæsarea, Friedrich Karl Dörner, Frygia, Frygisk, Galatia, Gerede, Gotere, Hannibal, Helena (keiserinne), Heliogabalus, Himerios av Prusia, Indoeuropeere, Johannes IV Dukas Laskaris, Jovianus, Julius Cæsar, Justinian I den store, Keiserriket Nikea, Khalkedon, Konsil, Konsilet i Khalkedon, Konsilet i Nikea, Konstantin den store, Lactantius, Licinius, Macrinus, Manuel I Komnenos, Marcus Aurelius, Martinianus, Megara, Mikael II Komnenos Dukas, Mikael Psellos, Mysia, Nikaia av Makedonia, Nikea, ... Utvid indeks (28 mer) »
Agrippa (astronom)
Agrippa (gresk: Ἀγρίππας) var en astronom fra Oldtidens Hellas.
Se Bitynia og Agrippa (astronom)
Akilles
Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden.
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Antinous
Antinous (født cirka 111, død 30. oktober 130) var den romerske keiseren Hadrians elsker.
Antiokos I Soter
Antiokos I Soter (gresk: Αντίοχος Αʹ Σωτήρ, «Antiokos Befrieren»; født ca. 324/323 f.Kr., død 261 f.Kr.) var den andre kongen av det hellenistiske Selevkideriket.
Se Bitynia og Antiokos I Soter
Antiokos III den store
Antiokos III den store (gresk: Ἀντίoχoς Μέγας; født ca. 241, død 187 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket, og styrte fra 223 f.Kr. til 187 f.Kr. Han var den sjette herskeren av et rike som omfattet dagens Syria og store deler av Anatolia, mot slutten av 200-tallet f.Kr.
Se Bitynia og Antiokos III den store
Arrianos
Begynnelsen på Arrianos' ''Periplous Euxeinou Pontou'', trykt utgave i Basel fra 1533 Arrianos (gresk: Ἀρριανός; latin: Lucius Flavius Arrianus; født ca 86-96, død 160 eller 175 e.Kr.) var gresk historiker og filosof i den romerske perioden og skrev hovedsakelig på gresk i attisk dialekt.
İzmit
Izmit (tidligere Nikomedeia) er en by i Tyrkia med 250 000 innbyggere i bykjernen og 1,4 millioner om man tar med omlandet.
Balbinus
Balbinus (latin: Decimus Caelius Calvinus Balbinus Pius Augustus;Adkins, Lesley; Adkins, Roy A. (1994): Handbook to Life in Ancient Rome. New York: Oxford University Press. s. 26. født ca. 165, død 29. juli 238) var romersk keiser i fellesskap med Pupienus i tre måneder i 238, året med de seks keisere.
Balduin I av Konstantinopel
Balduin I av Konstantinopel (født juli 1172, død 1205), som den første keiser av Det latinske riket av Konstantinopel, som Balduin IX, greve av Flandern, og som Balduin VI av Hainaut, var en av de meste framtredende lederne av det fjerde korstog som resulterte i plydningen og erobringen av Konstantinopel, erobringen av den større delen av Det bysantinske riket, og dannelsen av Det latinske riket, også kjent som Romania (ikke til å bli forvekslet med den moderne staten Romania).
Se Bitynia og Balduin I av Konstantinopel
Bursa
Bursa er en by i det nordvestlige Tyrkia.
Catullus
Gaius Valerius Catullus (født ca. 84. f.Kr., død ca. 54 f.Kr.), også kjent som Catull, var en av de mest innflytelsesrike romerske diktere i det 1. århundre f.Kr. Hans dikt studeres stadig, og hans innflytelse kan stadig gjenfinnes innenfor diktningen og andre kunstformer.
David Komnenos
David Komnenos også kalt David Megas Komnenos (gresk: Δαβίδ Κομνηνός), født ca.
Didius Julianus
Didius Julianus (latin: Marcus Didius Severus Iulianus Augustus; født 30. januar 133, død 1. juni 193) var romersk keiser i tre måneder i året 193.
Dunam
En dunam eller dönüm, dunum, donum er en måleenhet for areal.
Eufemia av Khalkedon
Fra Eufemias ''passio''. Eufemia (født ca 290 i Khalkedon i Bitynia, død tradisjonelt 16. oktober 303 i Khalkedon) er en kristen helgen og martyr som æres av katolikker og ortodokse.
Se Bitynia og Eufemia av Khalkedon
Eusebius av Cæsarea
Eusebius av Cæsarea (gresk: Εὐσέβιος, Eusébios; født ca. 260/265, død 339/340 e.Kr.), også kjent som Eusebius Pamfili, var en gresk historiker av kristendom, ekseget, og kristen polemiker.
Se Bitynia og Eusebius av Cæsarea
Friedrich Karl Dörner
Friedrich Karl Dörner (født 28. februar 1911 i Gelsenkirchen, død 10. mars 1992) var en tysk klassisist, epigrafiker og klassisk arkeolog.
Se Bitynia og Friedrich Karl Dörner
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Frygisk
Midas By». Frygisk var et indoeuropeisk språk som i oldtiden ble talt av frygerne, nå utdødd språk.
Galatia
Provinsen Galatia i 125 e.Kr. Galatia (gresk: Γαλατία) var i antikken et område i høylandet i sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Gerede
Landlig område nær landsbyen Afşartarakçı ved Gerede Provinsen Bolu, med Gerede til høyre Gerede er en by og et distrikt i provinsen Bolu i Svartehavsregionen i Tyrkia.
Gotere
Mausoleum til goterkongen Teoderik den store i Ravenna, Italia. Gotere (gotisk: *Gut-þiuda; norrønt: gutar/gotar; tysk: Goten; latin: gothi; gresk: Γότθοι, gótthoi) var et østgermansk folk, to av dens forgreninger eller stammer, vestgotere og østgotere, spilte en betydningsfull rolle i sammenbruddet til Romerriket og framveksten av middelalderens Europa.
Hannibal
Hannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183–182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago.
Helena (keiserinne)
Helena av Konstantinopel, fullt navn Flavia Iulia Helena (født ca. 248–250 i Drepanon – i dag Karamürsel – i Bithynia; død formodentlig 18. august 330 i Nikomedia – i dag İzmit), var mor til den romerske keiser Konstantin den store, som gav henne tittelen ''Augusta''.
Se Bitynia og Helena (keiserinne)
Heliogabalus
Heliogabalus (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født ca. 203, død 11. mars 222), også kjent som Elagabalus, var romersk keiser fra 218 til 222.
Himerios av Prusia
Himerios (født ca 315 i Prusias ad Hypium i Bithynia; død ca 386 i Athen) var en betydelig athensk rhetor i senantikken.
Se Bitynia og Himerios av Prusia
Indoeuropeere
Plan over de indoeuropeiske folkevandringene fra ca. 4000 til 1000 f.Kr., i henhold til Kurgan-hypotesen.* Magentarødt område tilsvarer teorien om et indoeuropeisk «urhjem» eller opprinnelse (og hovedområdet til den påfølgende jamnakulturen).* Rødt område tilsvarer området som kan han blitt bosatt av indoeuropeisk-språklige folk fram til rundt 2500 f.Kr.* Oransje område fram til 1000 f.Kr.
Johannes IV Dukas Laskaris
Johannes IV Dukas Laskaris, (gresk: Ἰωάννης Δ Δούκας Λάσκαρις), født 25.
Se Bitynia og Johannes IV Dukas Laskaris
Jovianus
Flavius Jovianus (latin: Flavius Iovianus Augustus; gresk: Ἰοβιανός; født 331, død 17. februar 364) var en romersk keiser fra 363 til 364.
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet.
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13.
Se Bitynia og Justinian I den store
Keiserriket Nikea
Keiserriket Nikea (gresk: Αυτοκρατορία της Νίκαιας, tyrkisk: İznik İmparatorluğu) var det største av de tre etterfølgerne til Det bysantinske riket.
Se Bitynia og Keiserriket Nikea
Khalkedon
Den lille kirken for Sankt Euphemia tjener som Khalkedons katedral. Gravstele fra 100-tallet f.Kr. Khalkedon (gresk: Χαλκεδον) var i oldtiden en havneby og en tidlig gresk koloni ved Bosporos i Bithynia, i Lilleasia, tvers overfor Bysants.
Konsil
Konsil (eller koncilium, på norsk kirkemøte) betegner en sammenkomst i den kristne kirke som avgjør lærespørsmål og rettsregler.
Konsilet i Khalkedon
Konsilet i Khalkedon var et økumenisk konsil som ble avholdt fra 8. oktober til 1. november 451 i byen Khalkedon i Bithynia.
Se Bitynia og Konsilet i Khalkedon
Konsilet i Nikea
Det første konsilet i Nikea ble avholdt i 325 i Nikea i Bitynia.
Se Bitynia og Konsilet i Nikea
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Se Bitynia og Konstantin den store
Lactantius
Begynnelsen av Lactantius’ ''Divinae institutiones'' i et renessansemanuskript skrevet i Firenze ca. 1420–1430 av Guglielmino Tanaglia Lactantius eller Lucius Caelius (eller Caecilius?) Firmianus Lactantius (født ca. 240, død ca. 320) var en tidlig kristen forfatter, elev av Arnobius den eldre, først retoriker og språklærer i Bitynia og etter 317 lærer for keiser Konstantin den stores sønn Crispus.
Licinius
Licinius (latin: Gaius Valerius Licinianus Licinius Augustus;Canduci, Alexander (2010): Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors. s. 125. født ca. 263, død 325) var romersk keiser fra 308 til 324.
Macrinus
Macrinus (latin: Marcus Opellius Severus Macrinus Augustus; født ca. 165, død juni 218) var romersk keiser fra 217 til 218.
Manuel I Komnenos
Manuel I Komnenos, eller Comnenus (gresk: Μανουήλ Α' Κομνηνός, Manouēl I Komnēnos, født 28. november 1118, død 24. september 1180) var en bysantinsk keiser på 1100-tallet som var hersker av Østromerriket i et avgjørende vendepunkt for imperiet og for landene i de østlige Middelhavet.
Se Bitynia og Manuel I Komnenos
Marcus Aurelius
Marcus Aurelius (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født 26. april 121, død 17. mars 180) var romersk keiser fra 161 til 180.
Martinianus
Martinianus (latin: Sextus Marcius Martinianus, engelsk: Martinian, fransk: Martinien; død 325) var romersk keiser fra juli til 18.
Megara
Megara (gresk: Μέγαρα) er en gammel by i Attikí i Hellas.
Mikael II Komnenos Dukas
De bysantinske rikene etter Det fjerde korstog (1204) Mikael II Komnenos Dukas (gresk: Μιχαήλ Β΄ Κομνηνός Δούκας), også kjent som Mikael Angelos i enkelte kilder, var hersker («despot») i Despotatet Epirus fra 1230 til sin død i 1266 eller 1268.
Se Bitynia og Mikael II Komnenos Dukas
Mikael Psellos
Mikael Psellos eller Psellus (gresk: Μιχαήλ Ψελλός) var en bysantinsk munk, forfatter, filosof, politiker og historiker.
Mysia
Mysia (gresk: Μυσία, tyrkisk: Misya) var en region i nordvestlige delen av oldtidens Lilleasia eller Anatolia (dagens Tyrkia).
Nikaia av Makedonia
Nikaia (gresk: Nίκαια, ca. 335 f.Kr., Livius.org – ca 302-300 f.Kr.) var en gresk-makedonsk adelskvinne og datter av den mektige regenten av Makedonia, AntipatrosHeckel (2006): Who’s who in the age of Alexander the Great: prosopography of Alexander’s empire, s.175 og en navnløs mor.
Se Bitynia og Nikaia av Makedonia
Nikea
Nikea eller Nikaea/Nicæa (gresk: Νίκαια) var en hellenistisk by nordvestlige Anatolia og er først og fremst kjent for være stedet hvor første og det andre konsilet i Nikea ble holdt (det første og det sjuende økumenisk konsil (kirkemøte) i den kristne kirkens historie), og for Den nikenske trosbekjennelse (som kom fra første konsilet).
Nikomedeia
Kart med lokaliseringen av Nikomedeia. Nikomedeia (gresk: Νικομήδεια, Nikomedeia; tyrkisk: İzmit) var en antikk gresk by i Anatolia i hva som i dag er Tyrkia.
Nikomedes II
Nikomedes II var en konge av Bitynia 149 f.Kr.- 127 f.Kr.
Numerianus
Numerianus (latin: Marcus Aurelius Numerius Numerianus Augustus; engelsk og tysk: Numerian, fransk: Numérien; ukjent fødsel, død 20. november 284) var romersk keiser fra 282 til 284 sammen med sin eldre bror Carinus.
Odaenathus
Odaenathus (arameisk: ܐܕܝܢܬ / Oḏainaṯ; arabisk: أذينة / ALA-LC: Udaynath; født 220, død 267) var grunnlegger og konge (malik) av det palmyrenske riket med hovedstad i Palmyra, en by i romersk Syria.
Oldtidens anatoliere
Det hettittske rike ved dens største utstrekning (ca. 1321–1295 f.Kr.) Området på 1000-tallet f.Kr. hvor luvisk ble snakket. Anatoliske språk attestert på midten av 1000-tallet f.Kr. Oldtidens anatoliere var en særskilt gruppe innenfor de indoeuropeiske folkene som snakket anatoliske språk, og delte en felles kultur.
Se Bitynia og Oldtidens anatoliere
Paflagonia
Paflagonia (gresk: Παφλαγονία, Paphlagonía) var i antikken et område ved kysten av Svartehavet nord for sentrale Anatolia, lokalisert mellom Bitynia i vest og til Pontos i øst, og skilt fra Frygia (senere Galatia) av en forlengelse til øst av bityniske Olympos.
Pakores II av Partia
Pakores II (persisk: پاکور دوم; gresk: Πακοροσ; latin: Pacorus) var konge av Partia fra 78 til 105.
Se Bitynia og Pakores II av Partia
Parthenios av Nikaia
Parthenios av Nikaia (gresk: Παρθένιος; latin: Parthenius fra Nicaea, død etter 79 f.Kr.), eller fra Apameia Myrlea i Bitynia, var en gresk grammatiker og poet.
Se Bitynia og Parthenios av Nikaia
Peters første brev
Peters første brev eller Første Petersbrev er ett av de katolske brev og er det tjueførste brev i den kanoniske rekkefølgen i Det nye testamente.
Se Bitynia og Peters første brev
Plinius den yngre
Caius Plinius Cecilius Secundus, mer kjent som Plinius den yngre, (født 63, død omkring 113) var en romersk jurist, forfatter, naturfilosof og vitenskapsmann.
Se Bitynia og Plinius den yngre
Polyainos
Polyainos (gresk: Πoλύαινoς,«mange ordtak»"; latin: Polyaenus eller Polyenus) var en gresk-makedonsk forfatter født i Bitynia som virket på 100-tallet e.Kr.
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen.
Pontos (oldtidsrike)
Den moderne definisjonen av Pontos, området ble krevd av «republikken Pontos» etter den første verdenskrig, basert på utstrekningen av seks lokale gresk-ortodokse bispedømmer. Pontos (gresk: Πόντος, «hav») er en historisk gresk betegnelse for et landområde og skiftende administrative enheter i oldtidens Anatolia på sørkysten av Svartehavet i hva som i dag er Tyrkia.
Se Bitynia og Pontos (oldtidsrike)
Priapos
Priapos (gresk: Πρίαπος; latin: Priapus) var i henhold til gresk mytologi en mindre landsens fruktbarhetsguddom, en form for daimon (naturånd) som beskytter av buskapen, fruktplanter, hageanlegg og mannlige kjønnsorganer.
Prusias I av Bithynia
Prusias I Klorus (født ca. 243, død 182 f.Kr.) var konge av Bithynia.
Se Bitynia og Prusias I av Bithynia
Romanos I
Romanos I Lekapenos eller Lakapenos (gresk: Ρωμανός Α Λακαπηνός, armensk: Ռոմանոս Ա Լակապենոս), født ca 870, død 15.
Romersk Asia
Romerriket ca. 125 e.Kr. med provinsen Asia framhevet. Asia eller Asiana (gresk: Ἀσία eller Ἀσιανή; i bysantinsk tid kalt for Frygia) var en romersk provins i den senrepublikanske tid.
Romersk provins
Romerrikets provinser år 120 Romersk provins (latin provincia) var den største territorielle og administrative enhet i Romerriket utenfor Den italienske halvøy.
Sakarya
Sakarya (tyrkisk Sakarya Nehri, gresk Σαγγάριος, Sangarios) er den tredje lengste elva i Tyrkia.
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Tatikios
Tatikios eller Taticius (død etter 1099) var en bysantinsk general under styret til Alexios I Komnenos.
Teodoros I Laskaris
Teodoros I Laskaris eller Teodoros I Komnenos Laskaris, (Gresk: Θεόδωρος Α 'Λάσκαρις), født ca.
Se Bitynia og Teodoros I Laskaris
Trakere
Den trakiske Sveshtari-graven i Bulgaria Sveshtari-gravens interiør. Trakere eller thrakere (antikk gresk Θράκες, gresk thrakes) var en gruppe indoeuropeiske stammer som snakket et trakisk språk – et knapt dokumentert avdeling av den indoeuropeiske språkfamilien.
Uludağ
Uludağ, i antikken den mysiske eller bityniske Olympus, er et fjell i provinsen Bursa i Tyrkia, med en høyde på 2543 meter over havet.
Vestromerriket
Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.
Vetranio
Vetranio (latin: Flavius Vetranio Augustus; død ca. 356) var romersk keiser sammen med Konstantius II i kort tid, fra 1. mars til 25. desember 350.
Zenobia
Zenobia (gresk Ζηνοβία; arameisk Znwbya bat Zabbai, kjent som Xenobia eller Septimia Zenobia etter giftermålet med Septimius Odaenathus; født ca. 240, død ca. 275) var en dronning av det palmyrenske riket med hovedstad i Palmyra i nåværende Syria.
Også kjent som Bithynia.