Innholdsfortegnelse
46 relasjoner: Alv, Alveblot, Angelsaksisk mytologi, Åsatrufellesskapet Bifrost, Berserk, Eir, Fest, Forlik, Forn Siðr, Frøy, Gamle Uppsala, Germansk religion, Gode, Gud, Hellig lund, Horg (kult), Jul, Kristiansands historie, Maeshowe, Marit Vassause, Menneskeofring, Midtsommerblot, Midtvinterdagen, Midvinterblot, Mjødhall, Norrøn religion, Ofring, Ravnkjell Frøysgodes saga, Rosslandsguden, Ryvarden fyr, Seid, Sommermål, Song for Eirabu, Starkad, Stjørdals historie, Tabu, Tariq Ibn Ziyad, Thorgerd Horgabrud og Irpa, Tore Hund, Torre, Uår, Værnes, Vikar Haraldsson, Vikingtiden på Færøyene, Vinternettene, Volve.
Alv
''Älvalek'', «Alveleik», (1866), maleri av August Malmström. Alv (fra norrønt alfr) er i germansk og norrøn mytologi, i folketro og litterær diktning en form for et uklart, overnaturlig vesen som representerer erotiske følelser.
Se Blot og Alv
Alveblot
Alveblot (Álfablót) var en norrøn blottradisjon knyttet til alver og hjemmet; den er sparsomt dokumentert: den nevnes i Sigvat Tordssons («Sigvat skald») kvad «Austrfararvisur» som er gjengitt i Olav den helliges saga i Heimskringla.
Angelsaksisk mytologi
Rikt dekorert hjelm (rekonstruert) med avbildninger av drager for en høvding som ble avdekket i Sutton Hoo-graven. Angelsaksisk mytologi viser til førkristne trosforestillinger og polyteisme (flerguderi) som ble praktisert av angelsaksere i England fra 400-tallet til 600-tallet.
Se Blot og Angelsaksisk mytologi
Åsatrufellesskapet Bifrost
Åsatrufellesskapet Bifrost er et trossamfunn for moderne åsatru, i hovedsak bygget på de førkristne religiøse tradisjoner i Norden.
Se Blot og Åsatrufellesskapet Bifrost
Berserk
Berserker var ville krigere. Gerhard Munthes tegning av uværsslaget ved Hjørungavåg. Berserk var et begrep i vikingtiden for en norrøn kriger grepet av et vilt raseri der han angrep alt omkring seg, en tilstand kalt «berserkergang», «berserksgang» eller «berserkgang» (latin: furor berserkicus).
Eir
Eir (norrønt Eir, «hjelp», «nåde», «vern», «ro»)Lind, Idar: Norrøn mytologi frå A til Å, side 50 er i norrøn mytologi ei gudinne, ei åsynje, for legekunst.
Se Blot og Eir
Fest
Fest, gjestebud eller gilde er ord som brukes om feiringer og glade sammenkomster av forskjellige typer, men i særdeleshet om bryllup.
Se Blot og Fest
Forlik
Forlik eller forliksavtale brukes som juridisk betegnelse på en oppnådd enighet i en rettstvist mellom parter.
Forn Siðr
Runesten reist av trossamfunnet i 2006 Forn Siðr (Asa- og Vanetrosamfundet i Danmark) er et dansk landsdekkende trossamfunn for dyrkere av de nordiske guder og krefter i den nordiske trosforestilling og folketro.
Frøy
De norrøne guddommene Odin, Tor og Frøy framstilt på en vevnad fra Skog i Hälsingland i Sverige fra omkring år 1100. Frøy (Freyr), også kjent under navnet Yngve eller Yngve-Frøy, er en norrøn fruktbarhetsgud av vaneætt.
Se Blot og Frøy
Gamle Uppsala
'''Gamle Uppsala fornminneområde''' sett fra gravfeltet hvor de større haugene (tl venstre) ligger i nærheten av kongehaugene. Bortenfor kongehaugene skimtes kirken mellom tretoppene. Til høyre skimtes den lave, flate tinghøyden og helt i høyre billedkant museet.
Germansk religion
Nøkken som en blakk hest i sommernatta tegnet av Theodor Kittelsen 1909. Gamle historier om vannvetter som skaper seg om til en hest finnes i flere land. Romerske Tacitus vitnet om at germanerne holdt hvite hester som hellige dyr i hellige lunder. Frøya i dvergenes hule, illustrasjon fra 1800-tallet.
Gode
Gode (norrøn goði, flertall goðar) er det gamlenorske begrepet for både en prest og en høvding.
Se Blot og Gode
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Se Blot og Gud
Hellig lund
date.
Horg (kult)
Horg (norrønt hǫrgr, flertall hǫrgar) er en norrøn betegnelse på et offersted eller en form for alter i førkristen tid i Norden.
Jul
Jesu Kristi fødsel. Bildet viser Albrecht Dürers maleri «Jesu fødsel» fra 1503. Julenissen har blitt det fremste folkereligiøse og ikke-religiøse symbolet på – og personifikasjonen av – vestlig julefeiring. Tegningen er fra 1800-tallet og viser en gammeldags ''Father Christmas'' med granbar eller kristtorn i håret, julemat og et barn i armene, ridende på en julebukk i et vinterlandskap.
Se Blot og Jul
Kristiansands historie
Kristiansand ble grunnlagt i 1641, men har langt eldre bosetning og var viktig krongods og kirkested allerede i middelalderen.
Se Blot og Kristiansands historie
Maeshowe
Gravhaugen Maeshowe Inngangen til Maeshowe Haugen ligger på en landtunge like ved sjøen Maeshowe (eller Maes Howe) er en forhistorisk gravhaug med en ganggrav med på øya Mainland i den skotske øygruppen Orknøyene.
Marit Vassause
Marit Vassause, Margretemesse eller Mari(t)messe er en kirkelig minnedag, viet Margareta fra Antiokia som har 20. juli som sin merkedag.
Menneskeofring
Verkstedet til Rembrandt, 1636. Menneskeofring er en religiøs praksis der mennesker blir drept på rituelt vis, gjerne i en seremoni, som et offer til en guddom eller ånd.
Midtsommerblot
Midtsommerblot, eller midtsommerdag, er det blotet (en hedensk offerfest) som norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter sommersolverv.
Midtvinterdagen
Midtvinterdagen (også kalt juleblot, midtvinterblot, jól, torreblot og hökunótt) var opprinnelig en offerfest som fant sted ved første fullmåne etter vintersolverv, eventuelt første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv.
Midvinterblot
«Midtvintersblot» (svensk originaltittel: Midvinterblot) er et monumentalmaleri fra 1915 av den svenske maleren og tegneren Carl Larsson.
Mjødhall
langhus fra vikingtiden, 28,5 meter lang. Mjødhall eller gildehall var i oldtidens Norden en egen hall eller herresete som opprinnelig var kun en stor bygning, oftest et langhus, med et enkelt rom.
Norrøn religion
Kopi av statuett som viser den norrøne fruktbarhetsguden Frøy, avbildet med fallos. Kart viser tilnærmet regionale forskjeller dyrkelse eller religiøs praksis en gang rundt år 900, bestemt utfra stedsnavn og arkeologiske data. Blå viser til områder som hovedsakelig dyrket vanegudene, rødt til områder hvor Tor, Odin og andre æser var mest framtredende, og purpur (blårødt) viser til områder hvor tilsynelatende begge kulter sameksisterte.
Ofring
Ofring er en religiøs handling som består i å gi en gave til en gud eller overnaturlig makt, uten samtidig å (hverken implisitt eller eksplisitt) fremme noe krav om å få noe tilbake.
Ravnkjell Frøysgodes saga
Handlingen i sagaen kan deles i tre deler: Ravnkjell dreper Einar, Ravnkjell får sin straff, Ravnkjell tar hevn. Hovedpersonen Ravnkjell har blitt beskrevet som «i sin kjølige ro, selvsikker indtil det farlige, men ogsaa lærevillig, klok av skade - til syvende og sist den overlegne.» Fredrik Paasche.
Se Blot og Ravnkjell Frøysgodes saga
Rosslandsguden
Jarle Vines Rosslandguden, Sokndal kommune Rosslandsguden er et 61 cm høyt steinhode funnet på begynnelsen av 1700-tallet på Rossland i Sokndal kommune i Rogaland.
Ryvarden fyr
Ryvarden fyr ligger ved Mølstrevåg i Sveio, 12 kilometer nord for Haugesund.
Seid
kumler.»https://runer.ku.dk/VisGenstand.aspx?Titel.
Se Blot og Seid
Sommermål
Primstavens sommerside (øverst) begynner med sommerdagen 14. april. Primstavmerket forestiller som regel et løvtre eller ei grein med løv. Sommermål (av norrønt sumarmál, også kalt vårblot, sommerdag og sommernatt) refererer til det blotet (en hedensk offerfest) som norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter vårjevndøgn.
Song for Eirabu
Song for Eirabu er en fantasyserie skrevet av Kristine Tofte.
Starkad
Starkad, Olaus Magnus' ''Carta Marina'' (1540). Starkad og hans dyder. Starkad (norrønt for «den sterke») eller Sterkodder var en nordisk sagnhelt og skald med ufattelig styrke og tvilsom moral.
Stjørdals historie
Stig Roar Aftret Stjørdals historie.
Tabu
Kong Håkon den gode nektet å delta i hedenske ritualer som blot og spise hestekjøtt, som kristendommen senere forbød ved å belegge med tabu. I mange kulturer er spising av flesk fra gris betraktet som tabu. Kaptein James Cook brakte med seg ordet tabu tilbake fra Stillehavet 1777.
Se Blot og Tabu
Tariq Ibn Ziyad
En uhistorisk illustrasjon av Tariq Ibn Ziyad. Tariq ibn Ziyad eller Taric bin Zeyad (arabisk: طارق بن زياد, født ca. 670, død 720) var en berbisk-muslim og hærfører for umajjad-kalifatet.
Thorgerd Horgabrud og Irpa
En illustrasjon som viser Thorgerd Horgabrud som møter Jomsvikingenes flåte (1895) av Jenny Nyström. Thorgerd Horgabrud (Thorgerdr Holgabrudr) og Irpa er guddommelige figurer i norrøn mytologi.
Se Blot og Thorgerd Horgabrud og Irpa
Tore Hund
Tore Hund (norrønt Þórir hundr), født rundt 990 og død en gang etter 1030, var en av de betydeligste høvdingene i Hålogaland.
Torre
Bødalen i Røyken Torre (norrønt Þorri, «barfrost») er en jotne, og representerer en form for eldre naturguddom som er vagt definert i norrøn mytologi.
Uår
Ung gutt ved en uttørka åker i Etiopia i 2008. 'Bøn i tørketida' (1878-1881) av Grigorij Mjasojedov. Et uår er et år hvor en opplever svært dårlig avling eller fangstmengd.
Se Blot og Uår
Værnes
Dag Bertelsen Trondheim lufthavn, Værnes. Værnes er et sted i Stjørdal kommune i Trøndelag.
Vikar Haraldsson
Vikar ofres i Odins galge, Olaus Magnus' ''Carta Marina'' (1540). Vikar (norrønt Víkarr; latin Wicarus) var en norsk sagnkonge i Agder, omtalt i fornaldersagaene Gautreks saga og Halvs saga og halvsrekkene.
Vikingtiden på Færøyene
færøysk tiåret robåt, den tradisjonelle Havnarbáturin. Dette færøyske frimerket presenterer dagliglivet i vikingtiden på Færøyene Vikingtiden på Færøyene varte fra 825, da Grímur Kamban bosatte seg på der, og frem til 1035, da Tróndur í Gøtu, den siste vikinghøvdingen av Færøyene, døde og Leivur Øssursson fikk Færøyene i len av Norge.
Se Blot og Vikingtiden på Færøyene
Vinternettene
Primstavens vinterside (nederst) begynner med vinterdagen 14. oktober. Primstavmerket forestiller en vott. Pave og seinere helgen Callixtus 1 (Callistus I) feires i den katolske kirkekalenderen på vinterdagen 14. oktober Vinternettene (også kalt høstblot, vinterdag og vinternatt) refererer til det blotet (en hedensk offerfest) som folk i norrøn tid holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter høstjevndøgn.
Volve
Volven Veleda, som Jules Lenepveu tenkte seg henne. danmarkskrønike, 1898. En volve (alternativt vala, spákona) (norrønt: vǫlva.
Også kjent som Bloting, Offerfest.