Raskere tilgang enn browser!
117 relasjoner: Adalstein av England, Agricola (bok), Aneirin, Angelsaksisk mytologi, Antenociticus, Armorica, Ayrshire, Óengus I av pikterne, Ælle av Sussex, Bard, Batavere, Berwick-upon-Tweed, Bispham (Blackpool), Bretagnes historie, Bridei IV av pikterne, Candida Casa, Canterbury (Kent), Carrawburgh, Civitas, Claudia Rufina, De britiske øyer, De excidio et conquestu Britanniae, Deanskogen, Den katolske kirke i Skottland, Deptford, Det romerske palass i Fishbourne, Dumbarton, Dumnonia, East Anglia, Ebrauc, Edinburgh, Edmund I av England, Egbert av Wessex, Engelskmenn, England, Englands historie, Gammelsaksisk, Germanus av Auxerre, Gildas, Gododdin, Guernsey, Guernseys historie, Hengest av Kent, Hibernia, Hook Head, Horsa av Kent, Hwicce, Ikenere, Irlands historie, Irsk mytologi, ..., Jarl av Cornwall, Jernalderen i Britannia, Julius Cæsar, Kaledoniere, Keltisk kristendom, Keltisk mytologi, Kempston, Kenneth I av Skottland, Kongedømmet Essex, Kongedømmet Lindsey, Kongedømmet Strathclyde, Kongeriket Powys, Konstantin den store, Konstantin I av Skottland, Konstantin III (vestromersk keiser), Layamons Brut, Lebor Gabála Érenn, Leofric, Liste over konger av Kent, Llŷr, Londinium, Lothian, Maidenhead, Man, Mans historie, Mark av Cornwall, Métiser, Mytiske konger av britene, Nennius, Nero, Niall Noigíallach, Norfolk, Novantae og Selgovae, Pentland Firth, Piktere, Piktisk, Polidoro Virgili, Prasutagus, Publius Ostorius Scapula, Rødt hår, Rheged, Romersk Britannia, Romersk-britonsk kultur, Saint Brélade (Jersey), Saksere, Scillyøyene, Selyf ap Cynan, Serf av Culross, Skottland i høymiddelalderen, Skottlands historie, Slaget ved Brunanburh (dikt), Slaget ved Deorham, Slaget ved Fethanleag, Spa, Sub-romersk Britannia, Tuatha Dé Danann, Venta Icenorum, Vortigern, Votadiniene, Wales, Wales’ historie, Walisisk litteratur, Walisisk mytologi, Walworth (London), Wasperton, Worcester (England), Y Gododdin. Utvid indeks (67 mer) »
Adalstein av England
Æthelstan eller Adalstein (angelsaksisk: Æþelstan, Æðelstān, betydning «edel stein»; født ca. 894, død 27. oktober 939) var konge av angelsakserne fra 924 til 927, en tittel etablert av Alfred den store, og konge av englenderne fra 927 til 939.
Ny!!: Britonere og Adalstein av England · Se mer »
Agricola (bok)
General Gnaeus Julius Agricola, statue i Bath, England. Agricola (latin De vita et moribus Iulii Agricolae, «Om livet og karakteren til Julius Agricola») er en bok av den romerske historikeren Gaius Cornelius Tacitus, skrevet ca.
Ny!!: Britonere og Agricola (bok) · Se mer »
Aneirin
Aneirin eller Neirin var britonsk poet fra tidlig middelalder, og er antatt å ha vært bard (skald), det vil si hoffpoet, ved et av kumbriske kongedømmene i Det gamle nord (Hen Ogledd), antagelig ved Gododdin ved Edinburgh i dagens moderne Skottland.
Ny!!: Britonere og Aneirin · Se mer »
Angelsaksisk mytologi
Rikt dekorert hjelm (rekonstruert) med avbildninger av drager for en høvding som ble avdekket i Sutton Hoo-graven. Angelsaksisk mytologi viser til førkristne trosforestillinger og polyteisme (flerguderi) som ble praktisert av angelsaksere i England fra 400-tallet til 600-tallet.
Ny!!: Britonere og Angelsaksisk mytologi · Se mer »
Antenociticus
Fundamentet til Antenociticus' tempel i Condercum. Antenociticus, også nevnt som Anociticus, er navnet på britonsk (keltisk) og romersk fellesguddom.
Ny!!: Britonere og Antenociticus · Se mer »
Armorica
Det romersk definerte geografiske området Armorica. Seine og Loire er markert i rødt. Armorica eller Aremorica er det navnet som oldtiden ble gitt til den del av Gallia som omfattet halvøya Bretagne og området mellom elvene Seine og Loire, fra innlandet til et udefinerbart grense nedover atlanterhavskysten.
Ny!!: Britonere og Armorica · Se mer »
Ayrshire
Ayrshire i sørvestlige Skottland. Ayrshire (skotsk-gælisk: Siorrachd Inbhir Àir) er et tradisjonelt grevskap på sørvestsiden av Skottland, lokalisert på bredden av Firth of Clyde.
Ny!!: Britonere og Ayrshire · Se mer »
Óengus I av pikterne
Óengus, sønn av Fergus (hypotetisk piktisk form Onuist map Urguist; gammelirsk Óengus mac Fergusso, anglifisering Angus mac Fergus), var konge av piktere fra år 732 og hans død i 761.
Ny!!: Britonere og Óengus I av pikterne · Se mer »
Ælle av Sussex
Ælle (også skrevet Aelle eller Ella) er nedtegnet i de tidligste kildene som den første konge av sørsakserne, og styrte i det området som i dag er Sussex i England fra 477 og kanskje så sent som til 514.
Ny!!: Britonere og Ælle av Sussex · Se mer »
Bard
''Barden'', romantisk maleri fra 1817 av John Martin Bard eller barde (fra gælisk bard, «sanger») var i middelalderens gæliske og britonske kultur (Irland, Skottland, Man, Cornwall og Bretagne) en profesjonell poet, ansatt av en beskytter og patron, som konge, høvding eller adelsmann for å synge oppdragsgiverens pris, og om deres forfedre og historie.
Ny!!: Britonere og Bard · Se mer »
Batavere
Gravstele til en av keiser Neros ''Corporis Custodes'' (keiselige livvakter). Livvakten, Indus, var en bataver. Batavere, latin Batavi, var en germansk stamme i oldtiden, opprinnelig en del av chattere, og i henhold til den romerske historikeren Tacitus levde de langs elven Rhinen i det området som i dag er Nederland: «et ubebodd område i ytterpunktet av Gallias kyster, og også en naboøy omgitt av havet på forsiden og elven Rhinen i bakenden og på begge sider» (Tacitus, Historiæ iv).
Ny!!: Britonere og Batavere · Se mer »
Berwick-upon-Tweed
Berwick-upon-Tweed (skotsk: Sooth Berwick, «Sør-Berwick») er en by i grevskapet Northumberland.
Ny!!: Britonere og Berwick-upon-Tweed · Se mer »
Bispham (Blackpool)
Bispham er en landsby i byen Blackpool på kysten av Fylde-halvøya i grevskapet Lancashire i England.
Ny!!: Britonere og Bispham (Blackpool) · Se mer »
Bretagnes historie
Bretagnes historie kan referere til den samlede historien til den franske halvøya som ligger mellom Den engelske kanal og Biscayabukten, eller dannelsen og utviklingen av den særskilte bretonske kulturen og staten i tidlig middelalder og den påfølgende historien til denne staten fra kongedømme til hertugdømme og til den ble del av Frankrike.
Ny!!: Britonere og Bretagnes historie · Se mer »
Bridei IV av pikterne
Bridei IV (skotsk-gælisk: Bruide mac Der-Ilei; død 706) var konge av piktere.
Ny!!: Britonere og Bridei IV av pikterne · Se mer »
Candida Casa
Candida Casa var navnet på en kirke som ble etablert av den hellige Ninian i Whithorn i Galloway i sørlige Skottland på midten av 400-tallet.
Ny!!: Britonere og Candida Casa · Se mer »
Canterbury (Kent)
Canterbury er en by i Kent, i det sørøstlige England.
Ny!!: Britonere og Canterbury (Kent) · Se mer »
Carrawburgh
Carrawburgh er navnet på en tidligere bosetning i Northumberland i England.
Ny!!: Britonere og Carrawburgh · Se mer »
Civitas
Et militært diplom, eller sertifikat for suksessfull militær karriere, som innvilget borgerskap som pensjonert soldat og til de etterkommere som han hadde med seg på den tid. Nøkkelfrasen er «est civitas eis data» hvor ''civitas'' betyr borgerskap. Civitas, flertall civitates, er med hensyn til Romerriket vilkåret for romersk statsborgerskap.
Ny!!: Britonere og Civitas · Se mer »
Claudia Rufina
Claudia Rufina var en kvinne av britisk avstamming som levde i Roma en gang rundt år 90 e.Kr.
Ny!!: Britonere og Claudia Rufina · Se mer »
De britiske øyer
De britiske øyer er en øygruppe utenfor den vestlige kysten av Europa bestående av øyene Storbritannia, Irland og over mindre tilliggende øyer.
Ny!!: Britonere og De britiske øyer · Se mer »
De excidio et conquestu Britanniae
Sankt Gildas. De excidio et conquestu Britanniae («Om ødeleggelsen og erobringen av Britannia») er bok av den britonske presten Gildas fra 500-tallet.
Ny!!: Britonere og De excidio et conquestu Britanniae · Se mer »
Deanskogen
Utsyn nordover mot Ross-on-Wye fra Symonds Yat Rock, et populært besøkssted i skogen. Deanskogen (engelsk Forest of Dean) er et geografisk, historisk og kulturell region i den vestlige delen av det engelske fylket Gloucestershire.
Ny!!: Britonere og Deanskogen · Se mer »
Den katolske kirke i Skottland
St. Andreaskatedralen i Glasgow, setet for Glasgow erkebispedømme Mariakatedralen i Edinburgh, setet for Saint Andrews og Edinburgh erkebispedømme Den katolske kirke i Skottland (Skotsk-gælisk: An Eaglais Chaitligeach) er en del av den verdensomspennende katolske kirke i fellesskap med paven.
Ny!!: Britonere og Den katolske kirke i Skottland · Se mer »
Deptford
Deptford er et område i distriktene Greenwich og Lewisham i sørøstlige London.
Ny!!: Britonere og Deptford · Se mer »
Det romerske palass i Fishbourne
Det romerske palass i Fishbourne Det romerske palass i Fishbourne er en storstilt romersk villa i den engelske landsbyen Fishbourne i Chichester i West Sussex.
Ny!!: Britonere og Det romerske palass i Fishbourne · Se mer »
Dumbarton
Dumbarton (skotsk-gælisk: Dùn Breatann eller Dùn Breatainn, «Festningen til britonerne» er en by og burgh som er den administrative senteret for West Dunbartonshire, og tidligere for det historiske grevskapet Dunbartonshire i den vestlige og sentrale delen av det skotske lavlandet. Byen ligger på nordbredden av elven Clyde hvor elven Leven flyter ut i elvemunningen til Clyde. Per 2011 hadde byen i henhold til folketellingen en befolkning på 20 035 innbyggere, beregnet til 20 220 for 2014, og utgjør en storby med de nærliggende Alexandria, Bonhill og Renton som har en kombinert beregnet befolkning på rundt 44 690 innbyggere., General Record Office for Scotland. Dumbarton fungerte som hovedstad for det brytonske kongeriket Alt Clut, senere kalt for Strathclyde, i tidlig middelalder. Senere ble det hovedbyen for grevskapet Dunbartonshire. Festningen Dumbarton Castle står på toppen av en vulkansk plugg av basalt, den 73 meter høye Dumbarton Rock, og som dominerte området. Dumbarton var en kongelig burgh mellom 1222 og 1275. Fra 1975 til 1996 var byen kjernen i distriktet Dumbarton. I 1996 ble området delt mellom regionene West Dunbartonshire og Argyll and Bute. Dumbarton ligger i førstnevnte region, og er dens administrasjonsby. Dumbarton utviklet seg på 1800-tallet som et senter for skipsbygging, framstilling av glass, og produksjon av whisky. Imidlertid har disse industriene siden hatt tilbakegang, eller forsvunnet helt, og Dumbarton har i dag på begynnelsen av 2000-tallet i økende grad blitt en pendlerby for det større urbane senteret Glasgow som ligger kun 21 km øst-sørøst. Den lokale fotballklubben er Dumbarton FC som har en logo med elefant som bærer en festning ettersom Dumbarton Castle etter sigende skal ligne en elefant. De har sine hjemmekamper på Dumbarton Football Stadium som ligger rett ved den gamle festningen. Klubbens tilnavn er «The Sons» («sønnene»), avledet fra frasen «Sons of The Rock», et begrep som benyttes for de som er født i byen Dumbarton. I Dumbarton er også lokaliseringen av BBC Scotlands studioer for drama, kjent for innspilling av dramaserier som River City (såpeopera), Hope Springs (komediedrama) og Personal Affairs (komediedrama).
Ny!!: Britonere og Dumbarton · Se mer »
Dumnonia
Cadbury i Somerset. Dumnonia er det latiniserte navnet på et britonsk kongedømme, eller en gruppe av småkongedømmer, fra sub-romersk Britannia mellom slutten av 300-tallet og slutten av 700-tallet.
Ny!!: Britonere og Dumnonia · Se mer »
East Anglia
Kjerneområdet i East Anglia East Anglia er en region i England.
Ny!!: Britonere og East Anglia · Se mer »
Ebrauc
Kart over «det gamle nord» i England, ca 550-ca 650 e.Kr. Ebrauc er det konstruerte navnet for et brytonsk kongedømme i sub-romersk Britannia som var sentrert i byen York i nordlige England.
Ny!!: Britonere og Ebrauc · Se mer »
Edinburgh
Edinburgh (uttales IPA: ˈɛdɪnb(ə)ɹə) (skotsk-gælisk Dùn Èideann) er hovedstad og nest største by i Skottland (etter Glasgow).
Ny!!: Britonere og Edinburgh · Se mer »
Edmund I av England
Edmund I (angelsaksisk: Ēadmund; født 921, død 26. mai 946), kalt «den eldre», «den rettferdige», eller «den strålende», var konge over de engelske fra 939 og til sin død.
Ny!!: Britonere og Edmund I av England · Se mer »
Egbert av Wessex
Egbert (født 771/775, død 839), også omtalt som Ecgberht, Ecgbert, eller Ecgbriht, var konge av Wessex fra 802 og til sin død i 839.
Ny!!: Britonere og Egbert av Wessex · Se mer »
Engelskmenn
Engelskmenn eller englendere er en nasjon og etnisk gruppe som stedegne i England og som snakker engelsk språk.
Ny!!: Britonere og Engelskmenn · Se mer »
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Ny!!: Britonere og England · Se mer »
Englands historie
Englands historie begynte da de første mennesker kom til øygruppen for tusener av år siden.
Ny!!: Britonere og Englands historie · Se mer »
Gammelsaksisk
Gammelsaksisk, også kalt gammelnedertysk, er et germansk språk.
Ny!!: Britonere og Gammelsaksisk · Se mer »
Germanus av Auxerre
Germanus av Auxerre eller Germain (walisisk: Garmon; født ca. 378, død 31. juli 448) var biskop av Auxerre i Gallia (dagens Frankrike) i senantikken.
Ny!!: Britonere og Germanus av Auxerre · Se mer »
Gildas
Sankt Gildas (født ca. 500, død 570) var en britonsk prest i det som i dag er Storbritannia.
Ny!!: Britonere og Gildas · Se mer »
Gododdin
Gododdin var et brytonisk folk i nordøstlige Britannia (i dagens nordøstlige England og sørøstlige Skottland) i tiden etter den romerske tiden og tidlig middelalder, best kjent som emne for walisiske diktet Y Gododdin fra kanskje begynnelsen av 500-tallet, tilskrevet dikteren Aneirin.
Ny!!: Britonere og Gododdin · Se mer »
Guernsey
Guernsey er en britisk kronbesittelse i Den engelske kanal utenfor kysten av Normandie.
Ny!!: Britonere og Guernsey · Se mer »
Guernseys historie
Guernseys våpenskjold på en jernport i St. Peter Port. Kart over Guernsey og øyene rundt. Guernseys historie er historien om øya Guernsey i Den engelske kanal og de andre Kanaløyene som er de siste restene av Hertugdømmet Normandie fra middelalderen.
Ny!!: Britonere og Guernseys historie · Se mer »
Hengest av Kent
Hengest og broren Horsa, vignett i Edward Parrotts ''Pageant of British History'' (1909) Et noe forvitret steinmonument av Hengest og Horsa i byen Bünde, Kreis Herford, i den tyske provinsen Westfalen. Hengest eller Hengist (død ca. 488) var en legendarisk konge i Kent i det sørøstlige England.
Ny!!: Britonere og Hengest av Kent · Se mer »
Hibernia
Satellittbilde av Irland fra NASA, 4. januar 2003. Skottland, Man, Wales og deler av sørvestlige England er også synlig.. Hibernia er det klassiske navnet for øya Irland.
Ny!!: Britonere og Hibernia · Se mer »
Hook Head
Hook Head (irsk: Rinn Duáin), historisk kalt Rindowan, er et nes på sørkysten av øya Irland.
Ny!!: Britonere og Hook Head · Se mer »
Horsa av Kent
Minneplakett for Horsa i Walhalla ved Regensburg i Tyskland. Horsa, sammen med broren Hengest, var to semi-legendariske høvdinger som skal ha ledet den første invasjonen av germanske stammer (anglere, saksere og jyder) av Britannia på 400-tallet etter at romerne hadde trukket seg ut.
Ny!!: Britonere og Horsa av Kent · Se mer »
Hwicce
Kongedømmet Hwicce (med senere fylker). Skogsområdet Wychwood Forest, tidligere et område under Hwicce, hadde øyensynlig gått tapt før år 679. Hwicce (også stavet Hwicca eller Wiccia) var et angelsaksisk kongedømme bestående av en av de mange stammene i angelsaksiske England på 600- og begynnelsen av 800-tallet.
Ny!!: Britonere og Hwicce · Se mer »
Ikenere
Ikenernes område Ikenere (latin: Iceni) var en britonsk stamme eller kongerike i Britannia (dagens England) som var bosatt i et område som grovt sett tilsvarer dagens grevskap Norfolk fra kanskje 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Britonere og Ikenere · Se mer »
Irlands historie
Irlands historie begynner i forhistorisk tid, rundt 33 000 år siden, med ytterligere funn som daterer tilstedeværelsen av homo sapiens, de første menneskene, til rundt 10 500 til 7 000 f.Kr.
Ny!!: Britonere og Irlands historie · Se mer »
Irsk mytologi
Steinbyste av Ruaidrí Ua Conchobair (engelsk Rory O'Connor), enekonge av Irland, fra dørportalen i klosteret Cong Abbey. Romantisk illustrasjon av dronning Medb (eller Maeve, Maev, Maive) av Connacht i Ulster-syklusen i irsk mytologi. Fra T. W. Rolleston, ''Myths and Legends of the Celtic Race'', 1911. Irsk mytologi viser til førkristne religiøse forestillinger på Irland som ikke overlevde konverteringen til kristendommen.
Ny!!: Britonere og Irsk mytologi · Se mer »
Jarl av Cornwall
Jarl av Cornwall er en engelsk høyadelstittel som er opprettet ni ganger.
Ny!!: Britonere og Jarl av Cornwall · Se mer »
Jernalderen i Britannia
Jernalderen i Britannia (engelsk British Iron Age) er den konvensjonelle arkeologiske betegnelsen i Storbritannia på forhistoriske faser i jernalderkulturen på den største øya (England og Skottland) og de mindre øynene utenfor kysten av denne.
Ny!!: Britonere og Jernalderen i Britannia · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Britonere og Julius Cæsar · Se mer »
Kaledoniere
Kart over nordlige romerske Britannia og landområdene mellom Hadrians mur og Den antoninske mur som romerne bygde for å stanse barbarene fra nord. Kaledoniere (latin: Caledones, Caledonii; gammelgresk: Καληδώνες), eller den kaledonske konføderasjon, er det navn som historikere har gitt til en gruppe innfødte folkeslag i hva som i dag er Skottland I jernalderen og romersk tid.
Ny!!: Britonere og Kaledoniere · Se mer »
Keltisk kristendom
Keltisk høykors ved Knock nær Belfast. Irland regnes som symbolet på keltisk kristendom. Sankt Patrick, Irlands apostel. Keltisk kristendom, også kalt for den keltiske eller gæliske kirke eller øykristendom, refererer til kristendommen rundt Irskesjøen i tidlig middelalder på 400-tallet og 500-tallet blant keltiske/britonske folk.
Ny!!: Britonere og Keltisk kristendom · Se mer »
Keltisk mytologi
Den keltiske guden Sucellus. Lughs blodtørstige, magiske spyd, tegning av H. R. Millar, 1905. Keltisk mytologi er mytologien til jernalderens keltisktalende folk og keltisk kultur.
Ny!!: Britonere og Keltisk mytologi · Se mer »
Kempston
Kempston er en by i Bedfordshire, England.
Ny!!: Britonere og Kempston · Se mer »
Kenneth I av Skottland
Kenneth I mac Alpin (skotsk-gælisk: Cináed mac Ailpín; moderne gælisk: Coinneach mac Ailpein; født 810, død 13. februar 858) var konge av Dalriada fra 834 og konge av pikterne, og således i henhold til den nasjonale myte, den første konge av skottene og Skottland.
Ny!!: Britonere og Kenneth I av Skottland · Se mer »
Kongedømmet Essex
Kongeriket Essex Kongedømmet Essex (angelsaksisk: Ēast Seaxna Rīce, «kongeriket til østsakserne»; latin: Regnum Orientalium Saxonum) var ett av sju tradisjonelle kongedømmer i det såkalte angelsaksiske heptarkiet.
Ny!!: Britonere og Kongedømmet Essex · Se mer »
Kongedømmet Lindsey
Sørlige og østlige Britannia tidlig på 600-tallet. Lindsey er vist som '''Lindisfaras'''. Kongedømmet Lindsey var et av de angelsaksiske kongedømmer i tidlig middelalder.
Ny!!: Britonere og Kongedømmet Lindsey · Se mer »
Kongedømmet Strathclyde
Utsyn nordover ved Dumbarton Rock, den mest betydningsfulle festningen i Strathclyde fra 500-tallet og fram til 870. Festningen '''''Alt Clut''''' lå på høyre høyde. Strathclyde (kumbrisk: Ystrad Clud eller Alclud, Education Scotland. Sitat: «Its capital was Al Clud; the mighty fortified rock at Dumbarton. Bede called Dumbarton ‘Altcluit’ - ‘rock of the Clyde’.») var et av britonske kongerikene i Hen Ogledd, det brytonsktalende delene av hva som i dag er sørlige Skottland og nordlige England.
Ny!!: Britonere og Kongedømmet Strathclyde · Se mer »
Kongeriket Powys
Flagget til kongeriket Powys og huset Mathrafal. Landskap i Powys i nærheten av landsbyen Foel. Kongeriket Powys var en walisisk etterfølgerstat som oppsto i de såkalte mørke århundrene etter at romerne trakk seg ut fra Britannia i 410.
Ny!!: Britonere og Kongeriket Powys · Se mer »
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Ny!!: Britonere og Konstantin den store · Se mer »
Konstantin I av Skottland
Causantín mac Cináeda (moderne gælisk: Còiseam mac Choinnich; død 877) var konge av pikterne.
Ny!!: Britonere og Konstantin I av Skottland · Se mer »
Konstantin III (vestromersk keiser)
Se også Konstantin III, keiser i Østromerriket 641.
Ny!!: Britonere og Konstantin III (vestromersk keiser) · Se mer »
Layamons Brut
Layamons Brut (ca. 1190–1215), også kjent som «Britannias krønike», er et mellomengelsk dikt som ble satt sammen og omarbeidet av den engelske presten Layamon.
Ny!!: Britonere og Layamons Brut · Se mer »
Lebor Gabála Érenn
Breogáns tårn, La Coruña, Spania, ombygget på 100-tallet og 1700-tallet: I henhold til irsk og galisisk mytologisk historie var Breogán far til Ith som ble lederen av den første keltiske ekspedisjonen til Irland fra Den iberiske halvøya, fra Breogáns tårn var Ith den første som så Irland, 900 km nord La Coruña. Lebor Gabála Érenn (Boken om erobringen av Irland) er en mellomirsk tittel på en løs samling av dikt og prosafortellinger som gjenforteller mytisk opprinnelser og historien til det irske folket fra skapelsen av verden og fram til middelalderen.
Ny!!: Britonere og Lebor Gabála Érenn · Se mer »
Leofric
Leofric (født 1016, død 10. februar 1072) var den første biskop av Exeter i Devon i England og er kjent for den som overleverte Exeterboken, en enestående samling av gammelengelske dikt, til Exeter-katedralens bibliotek.
Ny!!: Britonere og Leofric · Se mer »
Liste over konger av Kent
Angelsaksiske kongedømmer, inkludert Kent (brunt). Liste over konger av Kent henviser til de eldste historiske konger av det angelsaksiske kongedømmet Kent, i dag et grevskap i England.
Ny!!: Britonere og Liste over konger av Kent · Se mer »
Llŷr
Llŷr er figur i walisisk mytologi, far til Brân, Brânwen og Manawydan av Penarddun.
Ny!!: Britonere og Llŷr · Se mer »
Londinium
Mithraeum (et tempel for Mithras-kulten), som ble oppgitt på omtrent samme tid. Identifiseringen av «guvernørens palass» har forblitt ren gjetning. Oppdagete veier har blitt tegnet som doble linjer; antatte veier er enkeltlinjer. Londinium var bosetningen som ble etablert på det nåværende stedet for City of London i tiden rundt år 43.
Ny!!: Britonere og Londinium · Se mer »
Lothian
Lothian (skotsk-gælisk: Lodainn; skotsk: Lowden) er en region av det skotske lavlandet, beliggende mellom de sørlige kystene av Firth of Forth og høydene Lammermuir Hills.
Ny!!: Britonere og Lothian · Se mer »
Maidenhead
Maidenhead er en by i Berkshire, England.
Ny!!: Britonere og Maidenhead · Se mer »
Man
Man er en øy i Irskesjøen mellom England i øst, Irland i vest og Skottland i nord.
Ny!!: Britonere og Man · Se mer »
Mans historie
Det store Laxeyhjulet, verden største vannhjul, Laxey på Man. Mans historie angår øya Man (engelsk Isle of Man) som ligger Irskesjøen mellom Irland og Storbritannia.
Ny!!: Britonere og Mans historie · Se mer »
Mark av Cornwall
«Kong Mark av Cornwall», illustrert av Howard Pyle (1905). Mark av Cornwall (latin Marcus, kornisk Margh, walisisk March, bretonsk Marc'h) var en konge av Kernow (Cornwall) tidlig på 500-tallet.
Ny!!: Britonere og Mark av Cornwall · Se mer »
Métiser
Flagget til métisene i Canada. Métiser er en av de anerkjente urfolkene i Canada ved siden av de opprinnelige stammene (kanadiske indianere) og inuitter (tidligere kalt for eskimoer).
Ny!!: Britonere og Métiser · Se mer »
Mytiske konger av britene
Brutus fra Troia, den mytiske grunnlegger av London, og den som skal ha gitt navnet til Britannia. De mytiske konger av britene var konger i det britonske Britannia.
Ny!!: Britonere og Mytiske konger av britene · Se mer »
Nennius
Nennius, eller Nemnivus, er en av to uklare personligheter som tradisjonelt er blitt knyttet til Wales' historie.
Ny!!: Britonere og Nennius · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Britonere og Nero · Se mer »
Niall Noigíallach
Niall Noigíallach (gammelirsk for «har ni gisler») eller Niall av de ni gisler (engelsk: Niall of the Nine Hostages) er en legendarisk og delvis historisk overkonge av Irland.
Ny!!: Britonere og Niall Noigíallach · Se mer »
Norfolk
Norfolk er et grevskap i England.
Ny!!: Britonere og Norfolk · Se mer »
Novantae og Selgovae
Kart over nordlige romerske Britannia og landene mellom Hadrians mur og Den antoninske mur. Rett overfor Hadrians mur ligger Galloway helt til venstre. Novantae og Selgovae er romerske betegnelser på folkestammer som på 200-tallet e.Kr.
Ny!!: Britonere og Novantae og Selgovae · Se mer »
Pentland Firth
Øya Hoy på Orknøyene sett fra Pentland Firth Pentland Firth (skotsk-gælisk: An Caol Arcach, «Orkadiske sund) er et sund mellom Orknøyene og Skottland.
Ny!!: Britonere og Pentland Firth · Se mer »
Piktere
En inngravert piktisk stein fra Skottland Ormesteinen i Aberlemno, ''piktisk stein klasse I''. Pikterne var et folkeslag som levde i det sentrale og nordlige Skottland fram til vikingtiden.
Ny!!: Britonere og Piktere · Se mer »
Piktisk
Brock, rundhus, som ved Midhowe på Orknøyene, er fortidsminner fra piktere. Piktisk språk er et begrep som er benyttet for et utdødd språk eller det språk som er antatt å ha vært talt av piktere, et folk i nordlige og sentrale Skottland i tidlig middelalder.
Ny!!: Britonere og Piktisk · Se mer »
Polidoro Virgili
Polidoro Virgili (engelsk Polydore Vergil, latin Polydorus Vergilius; født ca. 1470, død 18. april 1555) var en italiensk prest, kritisk historiker, latinsk forfatter og humanist, også kjent som PV Castellensis eller Castellensis Castellesi, som ble naturalisert engelsk.
Ny!!: Britonere og Polidoro Virgili · Se mer »
Prasutagus
Prasutagus var en konge av den britonske stammen kalt for ikenere på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Britonere og Prasutagus · Se mer »
Publius Ostorius Scapula
Publius Ostorius Scapula (fødsel ukjent, død 52) var en romersk statsmann og general som styrte romersk Britannia fra 47 og fram til sin død fem år senere.
Ny!!: Britonere og Publius Ostorius Scapula · Se mer »
Rødt hår
Kvinne med rødt hår. Mann med rødt hår. Rødt hår eller rødhåret refererer til en hårfarge på mennesker som varierer fra dyp rød-oransje til kobberfarge eller jordbærblondt.
Ny!!: Britonere og Rødt hår · Se mer »
Rheged
et nordlige Storbritannia i det 6. århundre Inngang til opplevelsessenteret ''Rheged Discovery Centre''. Rheged var en britonsk stamme og/eller kongedømme i det sub-romersk Britannia hvor innbyggerne antagelig talte kumbrisk, en dialekt av brytoniske språk.
Ny!!: Britonere og Rheged · Se mer »
Romersk Britannia
Romersk Britannia består av de deler av De britiske øyer som var okkupert og kontrollert av Romerriket i tidsrommet 43 og fram til rundt 410 e.Kr.
Ny!!: Britonere og Romersk Britannia · Se mer »
Romersk-britonsk kultur
Relativ grad av romanisert kultur basert på arkeologisk materiale. Den var størst i sørøst, strakte seg vest og nord i mindre grad. Ved for en linje ved utløpet av elven Humber og til utløpet av elven Severn, og inkludert Cornwall og Devon, var tilpassing til romersk kultur minimal eller ikke-eksisterende. Romersk-britisk kultur er den kultur som oppsto i romersk Britannia under Romerriket som følge av den romerske erobring i 43 e.Kr.
Ny!!: Britonere og Romersk-britonsk kultur · Se mer »
Saint Brélade (Jersey)
Saint Brélade er et av tolv parishes (distrikter) på Jersey.
Ny!!: Britonere og Saint Brélade (Jersey) · Se mer »
Saksere
Romerriket under Hadrian (117–138), opprinnelsesområdet til sakserne vises, i stor grad dagens Schleswig-Holstein Saksere (latin: saxones; angelsaksisk: seaxe; gammelsaksisk: sahson; nedertysk: sassen; tysk: sachsen; nederlandsk: saksen) var en gruppe av germanske stammer som først ble omtalt i skriftlige kilder for å være lokalisert i nærheten av kysten av Nordsjøen i hva som i dag er Tyskland (Gamle Sachsen) i sen romersk tid.
Ny!!: Britonere og Saksere · Se mer »
Scillyøyene
Scillyøyene, eller på norsk Syllingene, (engelsk: Isles of Scilly, kornisk: Ynysek Syllan) er en øygruppe beliggende 45 km vest av kysten til Cornwall i England.
Ny!!: Britonere og Scillyøyene · Se mer »
Selyf ap Cynan
Selyf ap Cynan eller Selyf Sarffgadau (død 616) opptrer i gammelwalisiske slektslister som en konge av kongeriket Powys tidlig på 600-tallet.
Ny!!: Britonere og Selyf ap Cynan · Se mer »
Serf av Culross
Etter sigende skal sankt Serf ha grunnlagt den skotske byen Culross. Sankt Serf av Culross (Servanus) (ca. 500 – død 583) var sannsynligvis en britonisk helgen i Skottland.
Ny!!: Britonere og Serf av Culross · Se mer »
Skottland i høymiddelalderen
Dunnottar i Mearns i Skottland er ett av de beste befestningsverker i Storbritannia. Stedet var i bruk gjennom hele høymiddelalderen, og festningen selv dateres tilbake til 1200-tallet. Skottland i høymiddelalderen omhandler Skottlands historie fra kong Domnall IIs død i år 900 til kong Alexander IIIs død i 1286, hvor sistnevnte indirekte førte til den skotske uavhengighetskrigen.
Ny!!: Britonere og Skottland i høymiddelalderen · Se mer »
Skottlands historie
Den 120 km lange Hadrians mur markerte grensen mellom Skottland i nord og Romerriket i sør med små festninger og en port for hver romersk mil. Det romerske herredømmet strakte seg likevel lengre nord enn muren i en kortere periode. Skottlands historie kan avgrenses med den siste istiden for rundt 10 000 år siden, selv om det finnes spor av menneskelige bosetning i Nord-Europa fra forrige mellomistid.
Ny!!: Britonere og Skottlands historie · Se mer »
Slaget ved Brunanburh (dikt)
«Slaget ved Brunanburh» er et gammelengelsk dikt.
Ny!!: Britonere og Slaget ved Brunanburh (dikt) · Se mer »
Slaget ved Deorham
Slaget ved Deorham eller Dyrham ble utkjempet i 577 mellom vestsaksere under Ceawlin og Cuthwine på den ene siden, og britonere fra West Country på den andre siden.
Ny!!: Britonere og Slaget ved Deorham · Se mer »
Slaget ved Fethanleag
Slaget ved Fethanleag var et slag mellom innfødte bretonske styrker og angelsaksere (vestsaksere) som ble utkjempet en gang rundt 584.
Ny!!: Britonere og Slaget ved Fethanleag · Se mer »
Spa
Et spa i Spania. Ayurvedisk spa i Goa, India. Spa, tidligere ofte kalt badested, kurbad eller badeanstalt, er tradisjonelt et sted der det finnes vann med antatt helsebringende egenskaper.
Ny!!: Britonere og Spa · Se mer »
Sub-romersk Britannia
Sub-romersk Britannia viser til perioden mellom romernes tilbaketrekning fra Britannia og inngangen til middelalderen.
Ny!!: Britonere og Sub-romersk Britannia · Se mer »
Tuatha Dé Danann
The Tuatha Dé Danann som avbildet av John Duncan (1911). Tuatha Dé Danann (vanligvis oversatt som «gudinnen Danus folk»), også kjent ved det eldre navnet Tuath Dé («gudenes folk/stamme»),Koch, John T. (2006): Celtic Culture: A Historical Encyclopedia.
Ny!!: Britonere og Tuatha Dé Danann · Se mer »
Venta Icenorum
Levninger av byens forsvarsmurer. Venta Icenorum, i betydningen «Byen til ikenerne», Venta er brytonisk for «by» eller «møtested», og er lokalisert ved dagens engelske landsby Caistor St. Edmund i Norfolk.
Ny!!: Britonere og Venta Icenorum · Se mer »
Vortigern
Vortigern Vortigern var en britonsk høvding i Kent på 400-tallet i det som er dagens England.
Ny!!: Britonere og Vortigern · Se mer »
Votadiniene
Traprain Law i East Lothian var en bygdeborg i århundrene før og etter Kristus fødsel, oppgitt rundt år 400. Votadiniene (Wotādīnī, eller Votādīnī i henhold til Klaudios Ptolemaios' Geografia, ca. 100-tallet) var et keltiskspråklig jernalderfolk i nordlige Storbritannia.
Ny!!: Britonere og Votadiniene · Se mer »
Wales
Wales (walisisk Cymru) er et land som utgjør en del av Storbritannia.
Ny!!: Britonere og Wales · Se mer »
Wales’ historie
Marloes Sands, Pembrokeshires nasjonale kystpark i Wales. Ruinene av festningen Oxwich Castle fra 1500-tallet ved halvøya Gower i Wales. Wales' historie begynner med ankomsten av mennesker til området for tusener av år siden.
Ny!!: Britonere og Wales’ historie · Se mer »
Walisisk litteratur
Walisisk litteratur refererer til den litteratur som er skrevet på walisisk, men kan tidvis også referere til nyere litteratur skrevet av forfattere fra Wales på engelsk.
Ny!!: Britonere og Walisisk litteratur · Se mer »
Walisisk mytologi
Gwys yr Ychen Bannog Gwys yr Ychen Bannog er en 2 km lang lineær jordhaug som man antar en forhistorisk grense i Mynyddoedd Cambria («Kombrifjellene») i Wales. Navnet Gwys yr Ychen Bannog betyr"«furen til de hornete oksene». Det er et par Ychen Bannog i walisisk mytologi som var voldsomt store dyr. Tradisjonen vil ha det til at de trakk med seg store stein, lagde da en lang fure i landskapet, som ble brukt til byggingen av kirken Llanddewi Brefi, rundt 8 km lengre sør. Branwen med hennes ''wren'' fra den andre gren i Mabinogion. Illustrasjon fra J. E. C. Williams i boken'Y Mabinogion' i J. M. Edwards' oversettelse, 1901). Walisisk mytologi, levningene av religiøse og mytologiske forestillinger hos førkristne, hedenske britonere, den stedegne walisisktalende befolkningen i Britannia (Wales, England, og sørlige Skottland), har blitt overlevert til ettertiden i en meget endret utgave i middelalderens walisiske manuskripter som Llyfr coch Hergest (Hergests røde bok), Llyfr Gwyn Rhydderch (Rhydderchs hvite bok), Llyfr Aneirin (Boken til Aneirin), og Llyfr Taliesin (Boken til Taliesin).
Ny!!: Britonere og Walisisk mytologi · Se mer »
Walworth (London)
Walworth er et område i distriktet Southwark i sørøstlige London.
Ny!!: Britonere og Walworth (London) · Se mer »
Wasperton
Wasperton er en landsby og et verdslig sogn i det engelske grevskapet Warwickshire.
Ny!!: Britonere og Wasperton · Se mer »
Worcester (England)
Katedralen i Worcester Worcester er en by og administrasjonssenter i det engelske grevskapet Worcestershire i regionen Vest-Midlands.
Ny!!: Britonere og Worcester (England) · Se mer »
Y Gododdin
En side (i gråtoner) fra ''Aneirins bok'' som viser den første delen av teksten som er lagt til av Skriver B. Y Gododdin (uttales //) er et middelalderdikt som består av en rekke elegier (klagedikt) til mennene fra det britonske kongedømmet Gododdin og deres allierte som, i henhold til konvensjonell fortolkning, døde i kamp mot anglere fra kongedømmene Deira og Bernicia på et sted kalt Catraeth.
Ny!!: Britonere og Y Gododdin · Se mer »
